mandag 28. januar 2008

Diverse treningssamlinger


A HUNDEFØRERSAMLING

12 november, 2007 at 18:51

I helga var 7 av våre 8 godkjente ettersøkningsekvipasjer på samling.

Instruktør Olav Østborg fra Trøndelag var invitert.

Jeg var framme ved hytta fredag ettermiddag. Etter en liten stund begynte det å snø…noe som var ekstra ergerlig fordi vi hadde planlagt A prøver for Paul og Dino (3.RE). Det ble ganske mye snø utover fredagen og det endte med at vi ikke kunne arrangere prøvene som planlagt.

Etterhvert ankom den ene etter den andre. Vi koste oss mest inne, bare litt lufting på hundene. Lammegryte til middag og praten gikk løst utover kvelden.

Lørdag morgen våknet vi til et nydelig vær! Sol og blå himmel men en kald vind fra nord. Men mye bedre enn regn, vått og tåke som vi jo er vant til der oppe.


Lørdagen startet med at 3 spreke damer fra retrieverklubben ankom. Søstera mi og to hun trener bruks sammen med skulle være figuranter for oss på lørdagen. Det er sprekt gjort å “ofre” egen hund og egen trening for å hjelpe oss en hel lørdag :-) Det er veldig viktig for oss å få trene på fremmede figuranter som ikke hundene kjenner, så dette satte vi alle veldig stor pris på!

Figurantene fikk sine instrukser av Olav og vi HF ère ble delt i to grupper.

Jeg og Isi skulle søke i første pulje. Vi delte teiger mellom meg, Sven Magnus og Paul, og vi startet søket.

Jeg gikk opp mot de to vanna vest for hytta. Etter å ha gått ca 100 m opp skråningen løper Isi mot haugen på høyre side av meg. Hun er vel ca 100 m fra meg men jeg ser at hun setter nesen nedi - aha.. spor.., tenker jeg. Hun melder også (pga ferskt spor), og forsetter litt oppover med nesen nedi, før hun løper nedover mot veien og ute av syne. Hun kommer jo inn med melding etter en stund. Jeg så jo at hun meldte på spor, men er usikker på om det kan være mer, siden hun plutselig løp nedover. Tar ut bittet og lar henne løpe ut på ny. Nå er sporet uinteressant og hun løper nedover. Kommer inn med melding på ny. Nå er jeg sikker - her er det mer enn bare spor! Og det stemmer det. Her ligger den ene figuranten godt innpakket i en jervenduk. Første funn var gjort :-)

Dette var “mora til den savna jenta”. Hun hadde forstuet ankelen når hun var gått ut for å lete etter dattera si.”

Etter å ha hjulpet “den skadde” ned til veien der hun ble “hentet av en rødekorsbil” så fortsatte jeg oppover til der jeg så Isi først fant sporene. Visste jo ikke hvilken retning figuranten var gått inn i terrenget fra. Isi slo igjen på spor og forsatte mot vann nr 2.

Jeg valgte å la Isi gå fri i sporet (dvs uten sele og line). Hadde lyst å få melding, siden dette også var en ukjent figurant. Så Isi løp foran og jeg småløp bak. Hun forsvant bak en haug og kom etter litt inn med melding. Tok på lina da og løp på påvisning. Da hadde vi funnet den “savnede jenta” i god behold.
Da hadde jo Isi funnet begge figurantene i denne teigen, så jeg kalte opp Sven Magnus på radioen slik at han også kunne komme denne veien og få et funn her.

Vi gikk tilbake til ko og ble satt i søk i en annen teig etter “en savna”. Jeg gikk nedover mot hyttene på østsiden av Merstadtoppen og regnet med å se bilen figuranten hadde kjørt ut i. Men der var den ikke..Hmm..Hadde figuranten tatt feil og var kjørt til parkeringsplassen ved bommen/Skykula? Det er i så fall ikke første gangen at figuranter har misforstått hvor de skal være ;-)

Vi fikk etterhvert tak i vedkommende på radioen og ganske riktig, hun var i feil teig, og ganske langt fra der hvor Paul hadde søkt og også vi skulle søke.

Ja, ja, figuranten kom seg ivertfall i hus etterhvert.

Etter lunsj fikk Isi på nytt et funn på nedsiden av veien. Dette var egentlig en kjapp økt mens vi ventet på at gruppe 2 skulle søke ferdig.

Gro la seg ut ca 250 m fra veien helt nede ved svingen. Jeg gikk med Isi løs langs veien. Trodde hun skulle få ferten av henne mens vi gikk på veien, men vinden kom fykende rett opp veien. Jeg sendte da Isi ut på noen runderingsslag utover i terrenget på høyre side. Hun løp raskt opp på de to toppene som er der hvor sandtaket er. Bak der et sted fikk hun fert av Gro og fortsatte å løpe utover i myra. Fikk gå “rett i belønningen” denne gangen.

Etterhvert kom alle i hus, både figuranter og hundeførere. Det ble delt ut en liten oppmerksomhet til de sporty figurantene før de kjørte hjem.

Men vi var ikke ferdige. Nå var mørket kommet, klokka var ca 17.00 og det var ikke middag før kl 20.00. Altså hadde vi enda noen timer å søke på… ;-)

Olav la opp til at vi skulle gå en “transportetappe” med hundene. Dvs utstyret skulle være på hundene, men vi skulle ikke sette de i søk med kommando ol. Vi skulle gå raskt nedover veien, slik vi ofte gjør før vi egentlig begynner å søke.

Han hadde lagt ut figuranter ute i terrenget på høyre side et eller annet sted.

På med hodelykt og lys på Isi, så slapp jeg Isi løs og gikk nedover. Snakket litt med Olav og prøvde å “ikke være i søkemodus” selv også og la Isi være i fred. Hun løp foran meg og plutselig ser vi at hun begynner å jobbe. Så løper hun raskt utover i terrenget og kommer inn med melding. Sven Magnus er funnet.

Så forsetter vi nedover veien. Isi er ganske langt foran nå og vi ser bare det grønne lyset som henger på henne. Plutselig ser vi at lyset forsvinner utover. Opp på en topp og så ned, der mister hun nok ferten, men hun fortsetter opp neste topp og forsvinner bak den. Kommer inn med melding. Frode D var også funnet :-)

Når alle var ferdige var også middagen klar. En deilig kyllinggryte laget av Aud og Kaare.

Søndagen kom med like flott vær!

I dag var planen å bruke de to gruppene fra i går og gjemme oss for hverandre. Ikke bare skulle vi gjemme oss, vi skulle gjøre alt i “vår makt” for ikke å bli funnet…

Forutsetningen var at figurantene skulle være innenfor en sirkel på 500 m fra hytta. Olav lærte oss hvordan vi fikk laget en sirkel på gps`en som var på 500 m med hytta i midten. Det peip når vi kom utenfor sirkelen. Det var en nyttig ting :-)

De som søkte hadde en time på å finne de som hadde gjemt seg.

Før lunsj var jeg, Sven Magnus og Paul figuranter og jeg gjemte meg skikkelig godt i en fjellskråning ca 250 m fra hytta. Der visste jeg vinden kunne være “lunefull”, jeg hadde vært der før.

Og jeg var godt gjemt. Jørn og Kazan passerte like nedfor meg bare 20 m fra der jeg lå… Og jeg ble ikke funnet :-)

Det er viktig informasjon dette. Hvor er det vanskelig å søke? Hvor er vinden ustabil? Og hva gjør vi da?

Etter lunsj var det vår tur til å søke. Jeg skulle søke i samme teig som jeg selv lå i, dvs en veldig kupert og vanskelig teig med topper og skrenter, i tillegg skulle jeg ta nærområdet rundt hytta først. Dvs se inni bilene, inni røret under veien, i hula bak hytta og i skråningene bak hytta. Ingen der så vi startet med friskt mot i den kuperte teigen. Isi jobbet kjempebra. Hun løp opp og opp og fulgte nok endel spor etter de andre som søkte der før lunsj. Jeg sendte henne både oppover og nedover bakker og hun løp og løp. Tror fokuseringen på å finne noen på topper, slik jeg har gjort i det siste begynner å vise igjen. Hun var skikkelig fokusert oppover.

Men fant vi noen i løpet av den timen…? NEI :-(

Men til trøst så var det heller ingen som gjemte seg der.

Synd for jeg tror faktisk at Isi ville ha funnet dem, for jeg følte vi var veldig grundige *kremt…kremt* ;-)

Vi fikk et funn der oppe på en av toppene allikevel, litt senere. De som ikke hadde gjort funn tidligere på dagen fikk nå med seg en figurant slik at alle fikk funn. Olav gikk opp på en av toppene bak hytta og Isi slo på ham med en gang hun kom over første bakken.


Hun løp langt og fint avgårde og kom inn med melding etter en stund.

Her er hun helt borte ved stolpene:

Full belønning med rester fra lammegryta :-)

Olav er en kjekk figurant:


Da var det bare oppsummering og rydding av hytta igjen.

Takk til Olav som tok turen hit til oss, det satte vi stor pris på :-)

Vi var alle enige om at dette hadde vært en flott helg med mye bra og praktisk trening.

Se bilder i mitt webalbum.



SØK I TÅKEHAV....

15 oktober, 2007 at 18:49

…Og musefest om natten :-)

Denne helga var vi på treningsamling på Tjørn med eksterne instruktører. Instruktørene var Gina og Olav Lie samt Tommy Johnsen. De gjorde en kjempeinnsats etter først å ha kjørt langt og lengre enn langt.

Her er hytta:

Treningen startet lørdag morgen. Jeg var på det praktiske laget og vi hadde fått tilgang til terrenget oppe ved Skykula, på 900 m.o.h. Der oppe var det tåket, veldig tåket. Ikke så mye nedbør, litt yr fra tåka, men ganske kaldt. Men vi er jo noen hardhauser og litt tåke og kulde stopper ikke oss fra å trene :-)


Dagen startet med at instruktøren vår, Tommy, samt hunden hans, gikk ut et langt spor fra bilen sin. Sporet var ca 5 km. Etter ca 45 min startet vi oppsøket. Vi skulle alle sammen gå sporet, en hund om gangen og de andre bak. Ved funn av gjenstand byttet vi.

Flere hadde lyst å ta oppsøket fra bilen, så vi trakk lodd om rekkefølgen.

Sibbe og Sylvelin startet oppsøk rundt bilen. Sibbe var veldig interessert i gresset på venstre siden av bilen, men det så ikke ut som sporutgang. Dermed satte jeg Kristin T i søk på andre siden fra der bilen stod. Clara fikk raskt sporutgang og vi fulgte etter alle mann.

De gangene hun gikk først følte jeg hun jobbet bra, og selv når hun ikke gikk først, så apporterte hun flere gjenstander som “lederhunden” (som gikk sporet) ikke fant. Det viser at de jobber selv om de går bak. Hun fulgte også sporet riktig noen ganger når “lederhunden” gikk av.

Spor i tåka:

Et sted gikk imidlertid Sibbe av sporet og fulgte sannsynligvis et jegerspor. Både jeg og Kristin var rett bak og fulgte etter. Sven Magnus og Faxi jobbet med “noe” litt lengre bak/til siden. Vi hadde observert 3 jegere lengre oppe i terrenget tidligere. Etterhvert skjønte vi at vi var på feil spor, når både Clara, Sibbe og Isi gikk hvert sitt paralelle spor. De dro på, alle tre, så vi var overbevist om at det var spor, men sannsynligvis etter jegerne som ofte går parallelt med 30-40 m mellom seg. Vi var også da nesten der oppe de var observert tidligere. Vi stoppet opp, ventet på Sven Magnus og fikk bekreftet av Tommy at det var feil spor så vi beveget oss lengre nedover i terrenget og tok sporoppsøk parallelt alle 4. Omtrent samtidig slo alle hundene på sporet. Da var slutten (en gjenstand) like ved. Godt fornøyd med jobben hundene gjorde, men jeg lærte ivertfall noe :

1. Alle har sin egen sporline, istedefor å dele på samme. Jeg og Kristin delte på samme line. Greit, spesiellt hvis man senere skal ta oppsøk alle på likt. Også lettere å ha litt lengde på lina selv om man går bak, spesiellt i slikt ulendt terreng.

2. Merke på gps èn hvor gjenstandene ble funnet. Lettere å ta seg tilbake ved sportap. Da hadde vi raskere funnet igjen sporet.

Etter dette trente vi teigsøk. En teig på 500 x 500 m skulle gjennomsøkes. Jeg og Isi startet søket i et meget kupert terreng. Og det var fremdeles mye og tett tåke. Godt med Gps med kart på da :-)

Isi jobbet bra, selv om hun innimellom var på musejakt. De fleste gangene kommer hun igang i søk av seg selv når jeg roper. Det virker også bra å sette seg litt ned og ta startprosedyrene på ny, ev bare ny søkskommando. Det var jo et kupert terreng og vekslende trekk. Vinden kom fra “alle” kanter til tider. Små vann, stup, høyder var terrenget “peppret” med.

Men vi jobbet oss rundt nesten hele teigen, og fikk også dekket deler innover i teigen der vi hadde riktig trekk. Planen var så å gå innover i teigen og ta del for del. Pga vekslende og varirende vind var det enklere å dele teigen opp i flere små deler, og nærmest ta for seg topp for topp.

Da jeg nærmet meg ko ble jeg imidlertid kalt tilbake. Pga at terrenget var så kupert ble det satt inn flere hunder. Vi fordelte terrenget på nytt. Så fortsatte vi. Jeg gikk slik jeg hadde tenkt før jeg ble oppkalt og etter kun 5 min i søk gjorde Isi funn. Kristin T ble funnet godt innpakket i en jervenduk. Da hadde vi søkt ca 1,5 time.

På søndagen var været enda dårligere. Mer vind, nedbør og det var også tåke nede ved hytta. Etter litt fram og tilbake ville de fleste allikevel dra opp til Skykula.

Men før vi kom så langt, oppdaget jeg at musene hadde hatt fest bak og oppi sekken min…

Vi så nemlig mus inne på golvet om kvelden. Den pilte fra oppvaskmaskinen til under kjøleskapet. I sekken min lå det en pose med nøtteblanding. Et lite hull hadde jeg i sekken og der hadde musa kommet seg inn.

Bente Fjellestad (med Dennis!), som jeg trente sammen med for maaange år siden, var også med oss på samlingen. Hun bor på sørlandet nå. Søndag skulle hun være observatør på det praktiske laget. Hun har fått ny hund, en flattispe fra Marianne Svendsen sitt kull, og skal begynne å trene igjen.

Men hunden hadde dessverre fått kennelhoste, og fikk ikke bli med. Men kjempekjekt at Bente kom allikevel :-)

Vi kom oss etterhvert ( kl var 09.00) avgårde til fjells. Tåka var om mulig enda tettere og det regnet tett. Det blåste mye mer enn dagen før og var skikkelig surt og kaldt. Men vi blir da varme når vi beveger oss ;-)

Jeg ville trene på motivasjonen til Isi ift å selvstendig søke opp på, og bak topper/høyder, uten hjelp av vinden eller meg.

Først fikk hun påvirkning fra vinden. Det har vi trent mye på, så dette kan hun. Jeg ønsket heller å prøve lyd i medvind. Neste økt fikk hun lyd fra toppene og ingen hjelp fra vinden. Hun løp selvsagt direkte opp dit og gikk “rett i lek”. Planen er at hun med mer trening på dette vil selvstendig søke av topper i fritt søk. Greit nok at jeg kan be henne søke (”runder”), men fint å få litt motivasjon på dette også.

Hun har nok fått for lite funn på slike steder, samt at mye mus til tider i dette terrenget, distraherer henne innimellom. Hun virket giret etter øktene nå.

Til slutt øvde jeg på lyttepost. Jeg gikk litt, stoppet opp og holdt Isi i båndet, blåste i fløyta, og vi lyttet. Isi skulle raskt få rop etter at jeg hadde blåst. Det funket veldig bra. Etter en slik økt, så jeg hun konsentrerte seg fremover, når jeg på nytt blåste - og så kom det et til rop. Viktig nå, at man ikke har hjelp av vinden. På alle disse små øktene lot jeg henne gå “rett i lek”. Når jeg bruker påvirkning slik, med lyd, så blir hun så giret at hun tar bittet på vei ut. Viktig at jeg raskt går over til å variere når ropet kommer. Alt fra rett etter fløytinga, til etter ca 4-5 min. Det er omtrent så lenge jeg sitter “på post” etter en fløyting, før jeg går videre.

Bilder i mitt webalbum.

Vi avsluttet dagen med en liten oppsummering og alle var veldig fornøyde med helga. Stor takk til Tommy som alltid gir oss gode utfordringer samt ideèr til videre trening.

Takk også til både Gina og Olav som tar turen bort hit. Det er utrolig lærerikte samlinger, og vi trenger alle sammen påfylling av nye ideèr og måter å gjøre ting på.

Ingen kommentarer: