lørdag 2. mai 2009

Fin trening ved Bjerkreimsenderen!

Det var kontrastenes dag, iværtfall værmessig. Da jeg kom kjørende mot gården så jeg ikke noe til selve senderen. Den lå innhyllet i tett tåke... Det var også ganske kaldt, ca 7-8 grader.


Slik ble været mot slutten av treningen (i 16.00 tiden):



Bonden ønsket oss (med et smil) lykke til i "tåkehavet" og jeg kjørte oppover den bratte veien. Husker godt sist jeg kjørte her... Da bulka jeg gamlebilen :-( Gjett om jeg kjørte forsiktig nå med ny bil... Men veien var mye bedre. Den gang var det regnvann som hadde laget dype furer i veien som hjulet kom nedi, før den "hoppet" inn i autovernet. Nå var det ingen furer i veien og jeg pustet lettet ut.

Bratte bakker:

Vel oppe var Gro Elin også på plass og like etterpå kom Hugo. Slik var utsikten opp mot senderen:



Vi startet med å kle godt på oss før vi tok en kopp med ulike varme drikker... Drøsen gikk og plutselig var klokka 10.30...

Marshall er en skikkelig glad gutt. Her får Gro Elin en suss:


Drøsen går:


Vi startet så med å legge ut spor for hverandre. Jeg la ut til Hugo og Marshall, ca 1 km. Gro Elin la et ganske langt til meg, ca 2 km.

Så mer te og drøs... før Gro Elin og jeg sendte Hugo til topps.

'Hugo Gjør seg klar:

Vi ville begge ha litt overværstrening. Hugo er en spreking og tok bratteste veien oppover for å komme i posisjon.

Hugo på vei oppover:



Her er Gro Elin og Storm på vei oppover:



Etterpå var det min og Isi sin tur. Hugo hadde nå flyttet seg enda lengre opp til en annen stein på den høyeste toppen, dvs den lengst bak her, midt i bildet, med en liten stein oppå:




Vi ventet til Gro Elin var ute av området, men Isi fikk allikevel ferten av sporet hennes og satte avgårde. jeg håpet ikke det var Gro Elin hun hadde ferten av, for da ville det bli en laaaang påvisning... Men heldigvis, Isi kom tilbake igjen og vi fortsatte mot toppen. Det tok sin tid å komme oppover. Isi løp lettbeint oppover bakkene, jeg tok det mer med ro..puhh.. det var tungt :-)


Da vi var kommet opp gikk jeg bakover/innover for å komme inn i fertsonen til Hugo. Etter flere bratte oppoverbakker så jeg det jeg trodde var steinen, men det var en helt annen stein. Ting forandrer seg når man nærmer seg og den steinen Hugo var ved kunne jeg ikke se engang fra her jeg kom. Men Isi løp opp på en liten kolle og ble borte:



Hun var vekk i omtrent 4 minutter og kom så inn med melding:



Hugo var funnet:


Så var det å komme seg nedover de bratte bakkene, og vel fremme ved bilene var det tid for lunsj.
Etterpå var det feltsøk for vGro Elin og spor for Hugo. Her er jeg i slutten på sporet til Hugo:


Da jeg gikk Isi sitt spor hadde det ligget i nesten 5 timer. Vi gikk inn i terenget og etter ca 50 m slo hun på sporet og tok rett vei. Sola var nå kommet frem og jeg skjønte fort at dette ville bli en varm affære... Goretexjakken ble raskt tatt av, værre var det med buksa... Da tregte jeg på at jeg ikke skiftet til ei anna bukse før jeg gikk... Vi gikk og vi gikk og det ble varmere og varmere.

Her må Isi (dvs jeg..) ha en pause:

Nå er været helt flott med skikkelig solsteik...:



Da sporet etter ca 1 km begynte å gå innover mot veien, var det nesten som jeg håpet at det bare var en km... men jeg hadde bedt om to kilometer og like før veien, vinklet sporet rett OPPOVER... Puhh... godt jeg hadde med vann i rompetaska. Vurderte en stund å bare gå i superundertøyet, men kavet nå på oppover mot senderen. Etter 1.8 km fant vi slutten :-) :



Et bad i myra var nok deilig:


Isi fant 3 gjenstander. Hun gikk over 4... det var små plastdingser, allà melkekorker, så det er ok. Vi brukte kun 37 minutter fra oppsøket startet til slutten var funnet og da er det inkludert litt "pustepauser", "avmedklærnepauser", drikkepauser og en liten "hvilepause"...

Sporloggen viser at hun har gått svært nøyaktig. Gro Elin sitt er grønt og Isi sitt rødt:



Mer bilder her.

Ingen kommentarer: