lørdag 29. mai 2010

En kjekk rundering ved Røyslandsvatnet

Etter at prøvene i dag var ferdige, var vi 4 stk som ville trene litt (en sen lørdagsettermiddag).... Vi er nok litt "gale" (ville mange si), for klokka var over fem, og Frode D, Aud og Kaare hadde vært her siden kl 08.00.... Jeg kom ca 11, så de andre tre er virkelig utholdende.
Men været var strålende og selv om vi var trøtte, så hadde vi en slik iboende NRHtrang til å få trene litt ;-) Bjørn (som bestod runderingen) stilte også som figurant - knallbra - tusen takk!

Jeg må, som sagt, gi Isi mer tid til å bli helt frisk/stabil over tid. Hun må få mange kjekke runderinger, slik at det negative hun opplevde ifm prøver under sykdommen i fjor, blir erstattet med masse gøy!
Håpet er at hun skal bli så bra som hun var tidligere. Så derfor har jeg bestemt meg for å "gå litt tilbake" og bruke litt påvirkning og virkelig gire henne opp. Jeg håper bare at hun pga dette ikke begynner å feilmelde (ta bittet på første slaget) pga stress og forventning...
Jeg må også prøve å la treningene bli mest mulig lik en prøvesituasjon. Derfor vil jeg helst ha mange folk på midtlinja, det er vel det nærmeste jeg kommer prøver akkuratt nå ;-))

Vi venter på at det blir vår tur:

Isi startet flott og fortsatte flott, hun jobbet virkelig bra i dag. Først 6 blindslag der hun dro langt ut og frem, spesielt på den siden det ikke var vind. Ingen stopp eller annet tøys. Fant så Aud og meldte fint på henne.

Isi koser seg hos Aud:

Og hun stjal grisen til Bandit ut av lommen til Aud.
Å "stjele" leker er faktisk kjekkere enn å få den "servert":

Så fikk hun 3 klapp på hver side, funn på siste klapp. Deretter 4 blindslag, der kun et var litt halvdårlig (måtte sende på nytt). Bjørn løp ut mens Isi var i farten på andre siden og hun fanbt ham og meldte fint. Så avsluttet vi med 2 funn til uten påvirkning. Da var vi kommet godt over 500 m, men ca 100 m "gikk vekk" i klapperekkesekvensen.

Godt fornøyd med dagen og treningen!

Gratulasjoner


I dag bestod Bjørn og Krimp A runderingen, Frode S m Helle og Bente (Langhelle) m Uxi bestod A sporet - GRATULERER!!!

torsdag 27. mai 2010

Tur og sporonsdag på Dale

Utsikten fra Lifjellsenderen


Nina og jeg møttes tidlig (14.45) på onsdag, for å gå en lang tur før treningen. Været var litt "ymse", så det ble endel ekstra klær (med goretex) i sekken, noe vi heldigvis ikke fikk bruk for. Det var en flott ettermiddag og kveld.

Vi la ut spor til hverandre på vei nedover mot stranden, og etterpå gikk vi langs sjøen mot Bymarka, så opp skaret (kortveien) mot Lifjellsenderen. Oppover og oppover bar det og varmt ble det. Men oppe ved senderen er det en helt fantastisk utsikt og verdt de lange og bratte oppoverbakkene. Vi satt og hvilte oss litt og hundene løp rundt og lette etter "noe"... vi møtte 4 stk som hadde vært oppe ved senderen og jeg tror de har spist nista si her oppe. For Isi løp og løp rundt og rundt og snuste og lette...etter noen smuler.

Vi gikk nedover mot Dalevann, som hundene badet i, og deretter ned til parkeringsplassen. Da var klokka ti på seks - godt beregnet. De andre var allerede kommet og Nina og jeg gikk sporene med en gang, siden de lå i runderingsløypa.
Isi slo fint på sporet men vinglet endel. Bina hadde vært med Nina og vi har kun gått et spor siden i fjor høst (+ prøvesporet...), så hun virket litt "rusten". Vi fant kun en gjenstand og da vi kom ned mot stranda ble det mer virring og leting. Jeg ville ikke bruke noe ekstra tid på å finne slutten siden de andre stod klare til å starte runderingen.
Nina og jeg jeg derfor ned for å finne den og det viste seg at jeg (og Isi) var kun 1-2 m fra den...men gikk altså hårfint forbi den. Jeg var vel ikke helt våken, for jeg så heller ikke sløyfa som Nina hadde hengt like over... :-0

onsdag 26. mai 2010

Gratulerer til Bjørn og Krimp

I kveld bestod de feltsøket og er nå klar for A prøver - bra jobba gutter!
Fotograf: Krissi


tirsdag 25. mai 2010

Oppturer og nedturer.....og mange tanker

I "nattens mulm og mørke"... nei, det var da lyst, men tidlig, kl 07.15, 2 pinsedag, kjørte vi oppover mot Bergen.
Hadde meldt Isi på til re prøver der for en stund siden. Følte at runderingen hadde løsnet noe og at vi kanskje var klare for å prøve på nytt etter Isi`s sykdomsperiode.

Men det var nok for tidlig... vi strøk på runderingen og det er de samme problemene som hun har hatt helt siden i fjor - hun stopper opp på mange av slaga, vil ikke gå ut skikkelig, jeg må presse, sende på nytt osv.

Noen sa det til meg, allerede før prøven, og andre sa det etter prøven - at hundene vanligvis trenger lengre tid på å "hente seg inn igjen" etter denne typen sykdom.
Den ene av dommerne i Bergen, Harald Rougne, fortalte at også hans hund hadde hatt tyroksinmangel og at det tok nesten et år før den var i slaget igjen for fullt. Han regnet med at han pga dette "mistet" ca 2 år av hundens "tjenestetid".
Isi har gått på medisin siden midten av januar i år og i påsken ble dosen økt, og det er bare 2 mnd siden. Så hun har kanskje ikke hatt nok tid på seg? Jeg vet jo heller ikke hvor lenge hun har vært syk, men så helt klare tegn på at ikke alt var som det skulle, i mars i fjor. Helt tydelig ivertfall, at det "presset" som er på prøver, det takler hun ikke lenger. Kanskje sykdommen har gjort mer "skade" enn jeg har trodd på hennes "mentale tilstand". Læring pågår, ikke minst når ting (les prøverunderingen) blir så ubehagelig og stressende, som det tydeligvis har blitt for Isi.

Hun starter i bra tempo (fotograf Hildur):

Funn (fotograf Hildur):

Påvisning:

Såååå.... hva gjør jeg nå?? Tanken om førtidspensjonering og ny valp har slått meg mer enn en gang i det siste.
Isi er 7 år nå og innimellom går runderingen knallbra og innimellom (oftest på prøver) skikkelig dårlig = hun er for ustabil til å klare prøver/stå på tjenestelista nå.
Når det går dårlig (spesielt på prøver) er hun helt "satt ut" og det er tydelig at dette ikke er noe gøy lenger - vil jeg utsette henne for flere slike opplevelser/prøver?
Skal jeg gi henne mer tid og se hva som skjer til høsten?

Mange spørsmål og flere "utveier"... Kanskje jeg først tar en god, lang sommerferie (fra alt "prøvestyret"), bare koser oss på trening og så ser an hva som skjer til høsten?

Forresten, vi bestod sporet. Oppsøket gikk veldig bra! Slo flott på sporet og durte i vei.
Vi fant 2 gjenstander og slutten, men det var vel det dårligste sporet Isi har gått NOENGANG..... noe som også sier litt om "tilstanden" hennes nå, kontra hvordan hun var tidligere. Så jeg føler egentlig ingen glede ved å ha bestått sporet - er bare trist, fordi jeg vet hvordan hun har vært, også på spor tidligere :-(
Heldigvis har ikke sykdommen gått ut over henne i dagliglivet. Hun er fremdeles matglad, logrende og vil hilse på alt og alle av både store og små (dyr og mennesker). Hun er verdens herligste hund hjemme og på tur, sosial, uredd og GLAD! Får ta det også med i betraktningen/helhetsbildet.

fredag 21. mai 2010

Onsdagsrundering med fart og futt

Onsdag kveld var lag to på Sviland i et nydelig vårvær! Det er så herlig med de lange lyse kveldene, og sola skinte fremdeles da vi kjørte hjemover litt over kl 21.00.

Vi var 4 som ville rundere og to ville "annet" (spor og melding på gjenstander).
Isi var i skikkelig storform denne kvelden. Jeg startet med tre funn, deretter 6-7 blindslag før 2 el var det tre funn på slutten.

Kort fortalt gikk alt knallbra og hun suste over midtlinja slik jeg husker fra tidligere tider -
(før sykdommen). Selv når hun passerer langt fra meg, og løper litt på egenhånd, bare står jeg og gliiiiiser, for dette er så mye kjekkere enn slik hun gikk i en periode. Får håpe at det nå "løsner" og at formen er stabil, ser ivertfall lovende ut akkuratt nå ;-)))


Det er fremdeles noen få "Isikosehunder" igjen, gi lyd hvis du ønsker en slik søt "valp":

onsdag 19. mai 2010

Gratulerer med C godkjenninger!!!


En stor gratulasjon til Morten og Castro med C-godkjenning ettersøkning og Gro og Zack med C-godkjenning ettersøkning, samt innstilling til klasse B i år! Begge tok godkjenningen på Etnesamlinga i helga!
Keep up the good work!

mandag 17. mai 2010

SARDA samling 2010

Så var det igjen klart for en ny samling med instruktører fra SARDA Lakes ( Search and Rescue Dog Association). De holder til i et distrikt litt nord i england, Lake district.

Det er tre store forskjeller på hvordan de og vi i NRH driver/trener i organisasjonen.

1.
De er, i tillegg til å være hundeførere, også medlemmer av et større redningsteam ( mountain rescue team recognised by the Lake District Search and Mountain Rescue Association (LDSMRA)).
Det betyr at de er med på alle slags redningsoperasjoner (også uten at hunden søker) som feks å frakte folk ut av fjellet, å klatre etter folk som sitter fast på fjellhyller, osv - som en blanding av det arbeidet røde kors og NRH gjør. De er også derfor gode førstehjelpere og har kurs/kompetanse til feks å sette medisin via sprøyter ol, samt det å holde seg "i live" i fjellområder i all slags vær/årstider. Hundene trenes på både barmark og i snøskred.

2.
De har egne figuranter som ikke trener hund. Alle som vil starte å trene opp hunden sin til redningshund, må først være figurant over en tid. Tiden kan variere fra ca 3 måneder til opp mot to år. Noen er figuranter hele tiden, for de liker å være ute og har ikke planer om å starte med hund selv. Dette sparer hundeførerne for mye tid og det er enklere å planlegge. Dette er spesielt effektivt fordi de ofte sender figurantene sine opp langt til fjells. Da blir figurantene der oppe hele dagen og en etter en av hundene kommer for å finne dem. Uten disse frivillige figurantene, ville mye tid gått vekk hvis de i tillegg skulle gått opp/ned fjellsidene for å hente/føre egen hund/figurere for de andre.

3.
Leteaksjonene foregår mest i store fjellområder der det er mange som går seg vill eller setter seg "fast" pga mørke og/eller terrenget. Den søkemetoden de bruker er likt vårt "Fritt søk". Store og bratte teiger dekkes av raske border collier som er trent til kun å løpe langt fra føreren.
Ca 90% av hundene er bordercollier. De hundene er raske og er avlet for å løpe langt vekk (på leting etter sau).
De trener verken rundering eller spor. Men i teigsøket styrer de hundene med kroppen og andre tegn (armer/stemme). De bruker kun halsmelding, der hunden pendler mellom figurant/funn og fører og halser hos begge.


Så over til langhelga vår med disse instruktørene på besøk.

Vi hadde leid hytta på Tjørn også denne gangen. Da instruktører fra SARDA Lakes var her i 2008 sa de at terrenget var ganske likt i noen av de stedene de trente. De liker de bratte fjellsidene og de store steinene/steinblokkene.

Jeg startet hjemmefra tidlig onsdag og var fremme ca kl 14.00. Været var flott med sol og værmeldingen lovet oss sol nesten hele resten av uka!!!
Slapp heldigvis unna all langhelgskøen. Da jeg kom, var allerede Line på plass. Der hadde hun vært siden kl 9 om morgenen. Hun trodde vi skulle starte kl 10 onsdag - og hadde tatt feil dag. Bedre å være for tidlig enn for sein Line :-)
Etter litt utpakking osv gikk vi en liten times tur og etterhvert kom flere og flere deltakere.
Instruktørene kom "standsmessig" i hver sin bil.... (vi har jo bare tosetere hele gjengen...) i 19 tiden.
Instruktørene var Kaz Frith (som også var her sist), Mick Guy (deres training officer) og Olly Benson (en av deres nyeste hundeførere, som skulle fungere som observatør og instruktør "under oppsyn" av en av de andre).

Mick (fotograf Alena):
Mick forteller(fotograf Alena):

Kaz og Olly(fotograf Alena):

Etter middag holdt instruktørene et flott foredrag om sin organisasjon og sitt trenings/godkjenningsopplegg, med lysbildeshow og videoer.

Samlingens yngste, lille søte Diesel, den nye jaktlabradoren til Kent og Jannice.
Den fikk masse super sosialisering og miljøtrening:

Torsdag våknet vi opp til lettskyet fint vær og en liten bris. Nydelig treningsvær, selv om vi kunne ønsket oss litt mer vind, men det økte på litt utover dagen.

Jeg og Isi deltok på A laget, sammen med Sylvelin, Bjørn, Kristin M, Helen (torsdagen) og John. Instruktøren vår var Mick, en kunnspsrik og hyggelig mann som villig delte sin kunnskap med oss.
Vi stallet opp hundene ute, så sekken oppover mot Trollarinda var temmelig tung... men når vi er mange som trener samme moment, er det utrolig effektivt å kunne stalle opp hundene våre i nærheten av søkeområdet. Spesielt når det er 15 minutt ned til bilene/hytta.

Vi er på vei oppover:

Helen og Mick:

Første søk var i haugene litt nedenfor "Trollarindaskråningen". Vi visste ca hvor figurantene lå og fikk utdelt søkeområde. Mick spurte hvor lang tid jeg trodde det ville ta å søke dette området. Jeg tok i betraktning at det var lite vind og at den kunne veksle litt, så jeg sa ca 30 minutt. Vi brukte 14 minutt...
Isi fikk ferten av første figurant etter kun få minutt og jobbet seg flott fram mot denne.
Det var Helen og hun lå vel ca 200 m fra der vi startet. Neste fig var Kristin og hun lå lavere og på et mer lunefullt sted, ift vind. Men Isi slo fint på henne, men var noe nærmere enn første figurant.
Ser at Isi, som jo omtrent bare har trent rundering siden i fjor høst..., går mye nærere meg enn hun gjorde tidligere. Hun stopper også ofte og ser på meg og kommer også ofte inn til meg, før hun løper ut igjen.
Tror nok at all runderingen er grunnen til dette, for hun var mer selvstendig tidligere. Det som er positivt er at hun jobber hele tiden og på den minste lille fertslukt så tar hun avgårde, gjerne flere hundre meter, og da hverken snur hun seg eller annet - veldig bra!

Mist halser på meg:


Lunsj i finværet for "The A team":

Funn:

Isi har funnet Mick og jakter på et pipedyr:

Det blir for omfattende å beskrive hver dag/økt...men vi fikk utrolig mange kjekke overværsøk, de fleste i bratte og steinete områder. Blant annet var vi en hel dag i fjellsiden mot toppen på Trollarinda. Alle som har vært der vet at den skrånigen er BRATT!
Vi hadde også søk i fjellsiden opp mot Nonsfjellet, det var utfordrende, men hundene jobbet bra oppover.
Mick forteller om en demo John og Odin skal gjøre for alle:

Søketeigen vår på lørdagen....

Her er det ring rundt der Odin har funnet Olly.
Like nedenfor et kryss og der var John for meg etterpå:

Funn av John langt oppunder Nonsfjellet:

Isi har ferten av Mick på ei fjellhylle, like til venstre for der hun løper nå. Hun brukte laaang tid på å lokalisere ham, løp rundt og rundt knausen/fjellhylla han lå på:
Her er det en rød ring rundt der Mick ligger:

Isi fant Mick på ei lita fjellhylle, høyt oppe i Nonsfjellet.
Hun kom ikke opp til ham, så jeg dyttet henne opp:

Mick utfordret oss også på å la oss fortelle om hvilken strategi vi ville bruke, og hvis vi forandret på den underveis, måtte vi kontakte ham og fortelle hvorfor. Veldig nyttig - og litt vanskelig å gjøre på engelsk...

Mick (og de andre to instruktørene), var veldig flinke til å se hunden/førers sterke sider og gi positive tilbakemeldinger. Men de var også ærlige ift svakere sider og de ting vi burde jobbe mer med.

Line var med oss en økt som figurant. Hun fikk raskt stempelet som "super-body" :
(superfigurant)

Jeg fikk feks tilbakemeldinger på at min strategi var veldig god, jeg og Isi var et bra team, vi dekket terrenget bra, hun hadde gode markeringer og gode meldinger.
Der Isi går seinest og mest nær meg, er i steinurer eller i bratte opp/nedoverbakker med mange hull/steiner under lyngen. I lettere partier løper hun mer og lengre fra meg, også opp/nedoverbakker) men jeg kan alltid stole på at hvis hun kjenner fert så løper hun og gir seg ikke før figuranten er funnet ;-). Jeg kan jobbe mer med å få henne til å løpe/søke lengre fra meg ("extend the invisible lead").

Noen koser seg i sola:

Om kveldene hadde vi det også morsomt. God mat og mye humor blandt deltakerne og ikke minst blant instruktørene, bidro til en veldig god stemning.

Kaz deler ut gaver til oss:

Vi fikk pins, klistremerke, nøkkelhalsbånd:

Og litt morsomheter måtte vi finne på, på instruktørenes "bekostning"..he..he.. Blandt annet fikk Kaz besøk av "sin egen" politimann på fredagen. Hun hadde vært litt "stor i kjeften" kvelden før og fortalt hvor mye hun likte politimenn osv... Hun har jo selv vært i politiet, så det er vel grunnen??
Godt med gode kontakter, så vi fikk faktisk en politimann til å komme innom oss og Kaz fikk gjette på hvem det var som var "på besøk":


Og på lørdagskvelden fikk Olly sin første runderingsprøve (som hund), med Kaz som hundefører. Vi gjemte sekker med små "presanger" inni, samt en skadet person (takk Alena - glimrende jobb). Han fant alle sekkene og bestod runderingen.

Kaz og Olly har fått på utstyret og får nå en kjapp innføring i rundering:

Litt tørrtrening på melding før prøven:

Vi er snart igang (fotograf Kjetil):

"Runderingsprøven" er igang:

Olly kommer med melding - funn:

Påvisning:

Funn:
Den skadde personen er funnet:
Den skadede bæres opp av "hunden Olly":
Prøven ble bestått:
Tror aldri jeg har ledd så godt som da Olly spratt rundt i lyngen, med trekanter og bringkobbel på...

Søndag, siste dagen, våknet vi til regn og tåke. Det var en liten nedtur etter alle de flotte dagene.
Vi skulle ha en liten øvelse denne dagen og Mick gikk for å gjemme seg i et gitt område av Øykjarfjellet.
Vi delte området inn i 4 mindre deler og hver ekvipasje fikk sitt litte område. Etter 50 minutt i søk gjør Isi funn av Mick, som lå under en stor stein i ei lita steinur. Vi måtte ganske nær ham, for han hadde lagt seg et sted med lite/ingen vind - noe som var planen hans... Det var en liten "dal" mellom to høye topper og jeg skjønte at jeg måtte inn i dalen for å få dekket den skikkelig. Jeg stod akkuratt og snakket med Sylvelin på radioen da jeg ser at Isi står ved meg med melding i munnen... Hun løper ikke mer enn 10 m og der var han ;-). Alle fikk etterpå komme opp og gjøre funn. Vi avsluttet dagen der og det var helt ok, for både hundene og vi var trøtte etter 4 dager med hard trening og "løping" opp og ned fjellsider.

Tusen takk alle sammen, for en SUPER helg med masse god trening, sosiale og gøyale kvelder og ikke minst var det kjekt å bli kjent med "de nye" fra vest Agder.

John og Kristin på vei tilbake etter øvelsen:

Her er spologgen, John er lilla (helt til venstre), så er jeg blå, Sylvelin grønn og Kristin rosa nede ved vannet (fikk ikke inn hennes sporlogg).
Hovedvindretning fra vest/opp dalen fra vannet - se pil):

Flere bilder her.


søndag 9. mai 2010

"Trygg hverdag"!

NRH deltok på arrangemanget "Trygg hverdag", som ble avholdt i Sandvedparken søndag.
Helen hadde gjort mesteparten av jobbet, skaffet oss telt og NRH standen.
På dette arr. deltok mange ulike bedrifter/organisasjoner.

Appollo og Trond ankom plassen standsmessig - med 330 skvadronen sin seaking!

Her er NRH standen vår, der vi solgte "kose-redningshunder":



Feltsøk: Isi leter etter ballen som ei jente gjemte.
Det var populært blandt barna som gikk forbi, å få gjemme ballen:
Det var litt gøy å søke felt, og også da noen gikk for å gjemme seg, med så mye forstyrrelser rundt. Det kom og gikk folk lang grusveien hele tiden og jeg hadde veeeldig lang hals og øyne på stilker for å se om jeg så barn med mat i hånda... Men det gikk flott. En gang stod en liten gutt rett bak meg, med en vaffel i hånda... (jeg så ham ikke). Isi kom inn og avleverte ballen, uten å legge merke til vaffelen :-)

Vi hadde også to demonstrasjoner der barn fikk gå og gjemme seg. Det var spennende for dem og for foreldre som stod og så på.

Trond og Appollo skal søke etter noen barn, som sammen med Nina gikk for å gjemme seg:

Isi sin tur. Gro Elin og 3 barn gikk opp i skråningen for å gjemme seg:

Isi kommer med melding:

Trond og Appollo:

Godt å hvile litt mellom "slaga":
På vei tilbake etter søket:

Trond forteller om NRH og hundesøk:

All ære til Helen som virkelig har stått på for å få dette i stand for oss, det var veldig god reklame for NRH og for "hundesaken" generellt.

Flere bilder her.