Onsdag kveld var lag 2 og 3 på Dale. Vi ble etterhvert 8 stk. Det var 5 som ville rundere og vi fikk faktisk første hunden gjennom økta i dagslys, vel nesten ivertfall... Det går mot vår, herlig!
Isi og jeg fikk ukjent oppgave noe senere, på grusveien gjennom skogen, nedover mot stranda. Bortsett fra første funn/slag, så ville jeg ikke vite hvor de andre gjemte seg. På første funn skulle hun melde. På de andre figurantene gikk hun rett i belønning.
Det var lite vind, men Isi søkte bra på begge sider. Det kom inn en trekk fra høyresiden og da ser jeg at hun "utnytter" den og trekker litt mer på skrå framover og ikke fullt så langt ut.
Etter første funn og lek med Dan, var det vel ca 3 tomslag før hun fant Stig. Figurantene gir meg beskjed på radioen om funn (eller leker så høylytt at vi hører helt inn på midtlinja...). Jeg blir bare stående på midtlinja til de er ferdige å leke, så kommer Isi innover og vi fortsetter. Noen blindslag til så var Ronny funnet, ute på ca 20-30 m. Greit å vite at nesa er på, både på vei ut og inn :-)
Det ble så noen blindslag til før Oddvar ble funnet på sjøsiden. Etter siste funn gikk vi videre med 3 tomslag før jeg belønnet på midlinja og avsluttet.
Jeg er godt fornøyd med økta. Isi hadde god fart og motivasjon. Flotte slag og passeringer. Det er kjekt å rundere i mørket i dette forholdsvis åpene terrenget. Da ser jeg lyset på Isi og kan rose henne når hun f.eks er langt ute og trekker framover. Det ble gjort flere ganger denne kvelden.
Hun er vant til det og tolker det ikke som å komme inn, ol. Hun bare fortsetter.
Dette trente jeg bevisst på under innlæringen av rundering, når jeg så hun var på vei mot eller hadde ferten av figuranten. Det er viktig at vår stemme ikke avbryter søket, spesielt ikke når hunden har fått ferten av figurant. Da JUBLER jeg hvis hunden driter i førers "kom hit" kommando, og bare løper ivei mot figuranten - "Slike hunder, det vil gamle Norge ha"...!!! (Eller noe i den duren...? :-)
Da vi var ferdige stod vi å drøste litt og i 21.30 tiden kjørte de fleste hjemover. Ola, Bjørn og Steffen hadde noe spor igjen, så de dro litt senere.
Like etterpå skjer dette.... Er glad vi alle var kommet oss vel avgårde, uten å se noe til tragedien som utspant seg her, like i nærheten av der vi trener....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar