fredag 31. juli 2009

Utkalling til leteaksjon

Torsdag kveld, klokka var 23.55, hadde akkuratt sovnet... da ringte alarmtelefonen.
Telemeny er en grei ting. OL legger inn melding som man lytter på. Så svarer man at man kommer, eller ei, og så ferdig med det.
Jeg var halveis i ørska men fikk beina på golvet og summet meg litt. Koking av vann og smøring av mat osv. Siden Paul var borte, skulle jeg ha oppgaven som "leder" for hundeekvipasjene, ivertfall denne natta.
Jeg begynte i bilen utover å "planlegge" søket. Hva ville være lurt å gjøre i mørket og uværet som herjet...?
Sporoppsøk rundt bilen og hvis sporutgang, la minst to ekvipasjer gå sammen. Søk langs stier i området og ev lytteposter på flere aktuelle topper/høyder. Neste morgen stod flere ekvipassjer klare hvis vi måtte utvide søket.

Da jeg ankom oppmøteplassen snakket jeg med politiet og det var da kommet nye opplysninger i saken. Dette gjorde at det ikke ble et vanlig hundesøk, men en runde med bilen for å se om man kunne observere den savnedes bil. Det var John, Sylvelin og jeg som møtte fra NRH.

Etter en liten time med "spaning" og utkikk etter mannens bil, og siden det nå tydeligvis ikke ville bli behov for hundesøk, ble vi avløst av røde kors folk og dimmitert. Jeg var hjemme igjen litt før 02.30.

Bilen, med mannen inni (i live), ble senere funnet av noen røde kors mannskaper.

torsdag 30. juli 2009

Gammelt spor igjen

Onsdag kveld var det trening, på Sviland. Den første NRH treningen min etter ferien. Kjekt å treffe igjen NRH gjengen, faktisk var 15 stk på trening i går - ikke verst!!!

Jeg var på Sviland tirsdag (min siste feriedag...) og la da ut to spor som skulle få ligge til onsdag. De ble gått ut ca kl 12.00.

Jeg var på Sviland tidlig onsdag, kl 15.00, for å legge sporoppsøk for Trond. Da jeg var ferdig med det i 16. tiden, fant jeg ut at det var liten vits i å dra hjem, som var planen, for så å være på Sviland igjen kl 18.00. Det er mye trafikk på veiene i rushtiden og været var jo mye bedre enn tidligere, så jeg ble værende på Sviland, og var ikke hjemme før ca 21.30 :-)

Fant ut at jeg kunne gå det ene sporet jeg la ut tirsdagen, mens jeg ventet på at resten skulle komme. Det andre sporet skulle ligge til Sylvelin kom.

Jeg var veldig i tvil om dette ville gå bra... Det var 28 timer siden jeg la det ut, og det hadde pøsregnet i strie strømmer hele tirsdagskvelden og natta/morgentimene onsdag. Siden jeg hadde lagt sporet selv var jeg i tvil om jeg burde ta GPSèn med...men fant ut at jeg la den nederst i lommen, bare i tilfelle Isi ville gå seg helt på ville veier, og det trodde jeg jo at hun ville gjøre, siden det var gammelt og det hadde regnet veldig mye.

Starten var ikke akkuratt "rett på spor". Siden jeg ikke hadde lagt ned noen gjenstand, hadde jeg trampet litt rundt startpunktet. Men det virket ikke som om hun fant noe fert der. Jeg stod da litt i ro og etter at hun hadde surret rundt litt, satte hun nesen ned og gikk spor!! - Yes!

Hun sirklet litt innimellom, men jeg må si jeg ble imponert over draget i lina når hun var på, da var det ikke tvil!
Og selv om man går ut spor selv, så har man jammen glemt akkuratt hvor man gikk... Jeg stod stille et sted der Isi sirklet og jobbet for å finne sporet igjen, et stykke til høyre for meg.
Jeg var sikker på at jeg hadde gått rett frem der jeg stod, så sikker at jeg overhode ikke følte trang til å ta opp GPSèn...
Plutselig kommer Isi inn fra høyre, med en gjenstand...!!! En søkkvåt gjenstand (papir) som såvidt hang sammen "i sømmene"...
Isi hadde rett og jeg feil (igjen...). Jeg hadde ikke gått rett frem der jeg trodde, hmm... Fra da av var det omtrent bare å henge på lina. Hun blei sikrere og sikrere jo lengre i sporet vi kom. Vi krysset en elv og en sti. Ved stien sirklet hun litt før hun fant sporet igjen.

Sporet var ca 500 m langt, 6 gjenstander og slutten - en boks kattemat, og Isi fant alle gjenstandene og slutten - flinka jentå mi :-)

Her er sporloggen, ikke verst dette
(grønn farge er sporleggerTone, og rød farge er sporgåerTone + Isi):

Det hadde vært kjekt å følge opp og å trene jevnlig på gamle spor fremover. Kanskje vi en gang eller to pr måned burde ha lagt opp til slike gamle spor?
Vi deler oss jo inn i bl.a sporlag, og de som ønsker det kan jo f.eks møte på fredagen kl 18.00 (når vi trener i "nærområder") og legge ut spor for hverandre, som vi går i løpet av lørdagen. Noen som har lyst til dette tro?

søndag 26. juli 2009

Siste del av ferien - som nå nærmer seg slutten...

Fredag - en dag med mye og allslags vær... Etter kun 30 minutt ute startet det å pøsregne OG tordne.... Vi søkte ly bak og mellom noen steiner. Ville tordenværet fortsette og ville vi kunne fortsette turen...?


Vi koser oss allikevel, i ly for mesteparten av regnet, tåka og vinden. Gro og Isi:



Tåka kom også sigende...


Her er vårt "lune" krypinn:

Men været (uværet) gav seg etter ca 30 minutt og vi fortsatte mot en topp vi ikke hadde vært på før, Skytafjellet. Vi hadde videre tenkt oss mot Trælafjellet. Disse toppene ligger ovenfor og innenfor hyttene på Lauperak.
Her nådde vi Skytafjellet:

Vi gikk videre mot Trælafjellet. Helt ute på "kanten" så vi ned til det store Ørsdalsvatnet. Men tåka kom og gikk og plutselig begynte det å tordne igjen. Uff, ikke kjekt å være oppå høydene her da. Vi tok raskt noen utsiktsbilder og bestemte oss for å snu og satte kursen mot bilen. Det kom også en skikelig hagelbyge... og vi gikk raskt nedover.


Isi titter nedover mot Ørsdalsvatnet:

Da vi var nesten nede, holdt det opp å regne. Tordenen var borte og sola tittet såvidt frem...
Vi tok en pause i lyngen og diskuterte hva vi nå skulle gjøre:


Det vi gjorde var å ta en ekstra tur op til en topp i nærheten. Den ligger like over hyttene på Lauperak og det var fin utsikt her også. Så da ble det en lengre tur allikevel, enn det vi fryktet da de første tordenskrallene satte inn

Her er hyttene på Lauperak:

Søndag var det tid for hjemreise etter en sen frokost, utvasking og en liten tur med hundene. Det har vært 14 herlige dager, selv om været ikke har vært det beste alle dagene. Vi har hatt mange flotte turer i fjellet, en handledag i Egersund, sene morgener og sene kvelder... Har fått lest ut 2 tykke krimbøker (kjempespennende) og jaggu fått trent Isi litt også :-)

Onsdag er det jobb igjen og jeg må nå bruke noen dager til å prøve å snu døgnet igjen... Dvs å legge seg tidlig og stå opp "tidlig" (før kl 11 ivertfall...).

lørdag 25. juli 2009

Gratulere Krissi og Snuppa


I dag bestod de A runderinga!!!
Forrige lørdag var sporet i boks og dermed er begge søksøvelsene bestått, knallbra - HURRA!!!
Lykke til med ukas arbeid på hovedkurset i Nord Norge :-)

fredag 24. juli 2009

Overværsøk etter 2 "bortkomne" padlere og et gammelt spor

Isi og jeg går spor fredag morgen:


Torsdags kveld, ca kl 19.00 var Eirik (13 år) og Anders (15 år) så sporty at de ville gå å gjemme seg for Isi og meg. De ville gå opp til Merstadvatnet og ta utpå kanoen og padle til andre enden og gjemme seg der et sted.

Jeg gikk med Isi oppover mot de hyttene bak Merstadtoppen og videre innover heia mot øst. var ikke 100% sikker på hvor de ville være, men tenkte først å ta et overværsøk i haugene øst/sør-øst for Merstadvatnet og hvis ikke det førte frem, finne kanoen og ta spor derfra.

Det var endel sau i området men selv om Isi var løs, løp hun ikke mot sauene. Vi startet og gikk fra en haug og over på neste. Den var bratt og jeg klatret oppover. Etter hvert ser jeg at Isi ikke er foran meg... Har hun allerede fått ferten av dem?
Det hadde hun for hun kom inn etter en stund med melding :-)
Påvisning i line, for jeg hadde med belønningen. Isi dro meg med over den ene haugen/toppen etter den andre og etter ca 300 m hopper hun ned en liten skrent og der sitter de to "bortkomne" og gliser.

Her er teigen:

Vi går tilbake mot Merstadvatnet og guttene henter kanoen og padler tilbake. Hele seansen tok ca 1 time.
Her kommer de to sporty figurantene med kanoen:


Fikk tatt noen bilder av dem her ivertfall,
jeg glemte det helt ut da vi gjorde funnet oppi fjellet:



Fredag
Gro la ut et spor til Isi og meg torsdag ca kl 13.00. Nå, ca 21 t etterpå skulle vi gå det.
Det hadde vært mest oppholdsvær. Noen regnbyger i natt eller i morges muligens fordi bilene var våte...
Jeg gikk inn mot sløyfa og Isi går først litt forbi før hun slår på sporet og går tilbake og velger rett vei. Det går skikkelig bra oppover bakkene. I går så vi at det var mye sau i området før haugen, men kunne ikke se at det skapte noen problemer her.

Her er vi godt igang med sporet:


Da vi kom til toppen og dreide nedover mot vannet var det vanskelig å gå. Isi dro slik i lina at jeg snublet og datt....heldigvis uten å verken brekke eller vrenge beina...
Jeg lot henne deretter gå med lina løs nedover de hullete bakkene her. 2 ganger sirklet hun før hun fant sporet igjen og fortsatte.
Da vi kom ned til vannet og myrene gikk det fint et langt stykke. Det var skikkelig bløtt her men syntes allikevel det gikk rimelig greit selv om hun sirklet litt. Foran oss stod også mange sau og de løp når vi kom. Her fikk hun et sportap. Hun sirklet rundt og gikk så langt tilbake der vi kom fra. Der fant hun sporet igjen. Ganske utrolig at hun klarer å plukke ut det gamle sporet her som vi nettopp har gått og hvor det må være masse ferske spor også...
Etter dette gikk det strake veien mot veien. Da vi nærmet oss bekken, slapp jeg lina igjen slik at jeg både skulle la isi jobbe i fred over den og at mine bein skulle komme helskinnet over... Like etter bekken, ca 100 m finner hun slutten!!! Kjempebra spor. 1.2 km. Vi fant 3 av 5 gjenstander.

Her er slutten funnet:



Sporloggen, Gro er blå og jeg er gul. Det ser bra ut på et 21 t gammelt spor
Isi er jammen flink!!! :



onsdag 22. juli 2009

18 t gammelt spor og lang tur til Store Skykula


Tirsdagen startet med at jeg og Isi gikk et spor Gro la ut mandag ettermiddag. Det hadde ligget i 18 timer da jeg gikk det. Jeg var ørlite mer skeptisk til hvordan dette ville gå. Det var fordi det pøsregnet rett etter sporet ble lagt ut og utover kvelden kom det mer regn og noe tåke kom også sigende...
Men vi fikk da prøve.

Gikk mot startpunktet, to stolper ikke så langt fra veien. Isi slo med en gang på sporet og tok riktig vei :-)
Yes!... dette startet da lovende, håpet jeg. Hadde ikke noen andre holdepunkt, enn startsløyfa.

Isi fant sporet og går i fint driv oppover lia:

Da hun hadde gått ca 100 m fant hun en gjenstand. Etter gjenstanden brukte hun litt tid på å finne igjen sporet.
Isi har funnet en gjenstand:


Hun gikk på, men flere ganger underveis mistet hun sporet og sirklet litt før hun fant det igjen. Tydelig at dette sporet var vanskeligere å følge enn det sporet vi gikk mandagen. Ikke så rart, for det hadde som sagt regnet masse.
Men vi kom oss veldig fint igjennom sporet og til tider gikk hun utrolig bra, uten sirkling. Vi fant alle 5 gjenstandene og slutten - kjempefornøyd med Isi, spesielt fordi jeg hadde litt "bange anelser" før vi gikk.
Sporet var ikke langt, ca 400 m. Her er sporloggen, Gro er blå, Isi og jeg rosa. Ser her at hun går nøyaktig oppover fra starten. Her er vi i le av vinden.
Etter at vi runder toppen, får vi vinden inn først rett mot oss, så fra vest og da går hun noe sekundært:


Så var det inn i hytta og spise frokost før vi kjørte til parkeringsplassen ved Skineldvannet og startet oppstigningen mot Skykula.
Det startet å regne da vi startet turen og vi kikket håpefullt mot himmelen, for YR.no hadde jo lovet oss halvskyet fint vær...

Lave skyer oppå fjellet:


Utsikten mot Skineldvannet og parkeringen, langt borte ses toppen på Navarsheia,
der vi var på fredag:

På vei oppover den første kneika:

Heldigvis ble det lettere og litt oppi bakkene forsvant både regnjakker og bukser... Sola tittet litt frem og da ble det riktig godt og varmt.

Eirik, Isi og Maja:

Oppe ved varden blåste det godt, ca 900 m.o.h. , men vi fant en lun plass for lunsj. Etterpå gikk vi samme vei nedover igjen.

Lunsj, bak Isi ses radaren:


Det er en lang tur, ca 15 km. I dag var det Gro, Eirik og jeg (+ hundene) som tok turen. Eirik (13 år) var den sprekeste av oss... han formelig "fløy" oppover de bratte bakkene :-)

mandag 20. juli 2009

Sportrening, ferske og gamle spor, samt litt tur


Søndag
Vi hadde bestemt oss for å trene spor, samt ta en litt mindre tur. Vi startet med å gå ut spor for hverandre (hundene var med) for så å møtes oppe ved et vann, for der å fortsette turen.
Jeg og Isi la ut et ca 700 m langt spor til Gro og Maja og de to la ut et 1.3 km langt spor til meg og Isi.
Da sporene var utlagt og vi møttes oppe ved vannet, så gikk vi en tur innover heia for så gå opp på kammen og mot Trollarinda. Det ble en fin tur. Vi så etter ørnen, men så ingenting.

Isi kom plutselig løpende med en ball-leke hun hadde funnet. Det var oppe på Trollarinda.


Det er sikkert en sluttgjenstand fra et spor tidligere?
Noen som kjenner igjen ballen?



Vi kom så tilbake til hytta etter noen timer og da gikk Gro ut et spor til, som Isi skulle få prøve seg på dagen etter.

Da klokka var blitt 18.30 hadde sporene lagt i 4 timer. Vi ville egentlig bli ferdige med dagens "økt" så vi gikk sporene da, selv om vi hadde tenkt at de skulle bli litt eldre.

Sporet gikk veldig bra. Isi fant 3 av 4 gjenstander og slutt. Vi fikk nok av saueforstyrrelser, men Isi takler det veldig greit. Et sted durte hun bare rett over der de lå og hvilte seg da vi kom. De løp rett foran oss men Isi lot seg ikke vippe av pinnen - veldig bra!

Sporloggen, Gro og Maja er grønne, Isi og jeg gule:


Her er vi på vei på det 4 t gamle sporet, sauene titter nysgjerrig på oss:



Sporet gikk mellom de to store steinene:


Isi koser seg med slutten:




Mandag - gamle spor:
Stod opp ca 9.30 og tenkte at jeg ville gå "overnattasporet" før frokosten. Vet ikke hvordan været var i natt, men i går kveld og i morges var det regnbyger. Det var også noe sol i morges. Været kan ha mye å si for hvordan slike gamle spor vil gå, og jeg tror forholdene hadde vært forholdsvis gode. Det hadde ikke pøsregnet ivertfall, slik som lørdag...

Vi startet ved en sløyfe og kom greit i gang. Syntes det gikk veldig fint oppover. Sporet var nå 16,5 time gammelt. Kort sagt så gikk det veldig, veldig bra. Det var ca 500 m lant og Isi fant alle 6 gjenstandene + slutten. Ser at når sporet er gammelt så finner hun ofte flere gjenstander enn når sporet er ferskere... Det har nok mest med å gjøre at det ikke er så mye fert av sporet.
Da blir gjenstandsferten kanskje tydeligere, samt at hundene må gå mer nøyaktig for å komme i mål på gamle spor, og dermed er det også enklere å finne gjenstandene.
Jeg var så fornøyd med sporet og syntes Isi jobbet knallbra, så jeg tilgav henne alle "rampestrekene" denne uka... bl.a. så stjal hun ca en halv pizza (rå..) som stod på benken klar til å puttes i ovnen... Hva betyr vel det...når hun kan gå 17 timers gamle spor..he..he.

Sporloggen, Gro er rosa, Isi og jeg gule:



Så spiste jeg frokost og etterhvert gikk vi en liten tur opp på Øykjafjellet. Vi måtte være nede igjen ca 14.00 pga en avtale med mitt søskenbarn, så det ble en 1.5 timers tur på oss i dag bare.

Eirik og Isi på vei opp Øykjafjellet:


Eirik bruker gpsèn og finner veien til et vann og til toppen av Øykjafjellet.
Bra gjort til å være første gangen:


Jeg hadde enda et spor liggende som jeg selv la ut i går, da vi var på vei tilbake etter sporgåingen da.
Det var ikke så langt, ca 200 m. Men da det hadde ligget ca 21 timer ville jeg prøve. Gikk nedover veien og opp langs bekken. Et stykke oppe gikk sporet på tvers. Hun slo ikke markant på dette gamle ( i motsetning til det som var 16,5 t). Men da jeg stoppet og sa "søk spor" gikk det fint. Hun valgte rett vei og gikk godt avgårde. Hadde et par ganger der hun sikkert mistet det, og sirklet rundt men fant det greit igjen. Jeg stod bare i ro og lot henne jobbe med løs line. Hun gikk faktisk i ganske god fart og fant 2 gjenstander og slutten - kjempefornøyd igjen med den lille "pizzastjeleren" min :-))) - hun er absolutt tilgitt!!!


fredag 17. juli 2009

Topptur i flott vær

Pause på Navarsheia, 725 m.o.h.

Fredag, flott vær. Varmt og sol/lettskyet. Vi hadde bestemt oss for å gå opp på en topp vi ikke hadde vært på tidligere. Været var så bra at vi kunne gå i shorts hele veien :-)

Først gikk vi opp til en topp ikke så langt fra hytta. Toppen ligger på 703 m.o.h. Her ses første toppen og varden:



Der har jeg vært flere ganger og alltid hatt lyst til å gå videre til en topp ganske mye lengre borte, Navarsheia. I dag skulle vi dit.

Første vardestopp:


Her ses andre toppen og varden på Navarsheia i det fjerne. Dit skal vi:



Vi gikk videre etter en liten pause, der vi studerte kart og terreng ift hvor det var lurest å gå opp på Navarsheia. Det er mye bratte skrenter og mange stup, spesielt på vestsiden av toppen. Vi måtte på "baksiden", dvs komme oss opp fra øst.
Så fortsatte ferden ned mot Heiingvannet. Nede ved dette vannet var det vanskelig å gå. Det var mye og høy lyng og mange huller under. Men det gikk sakte fremover og vi nådde foten av Navarsheia. Nå var det bare å komme seg oppover, og her var det bratt.

Men da vi kom opp og så varden og den flotte utsikten var det verdt alle svettedråpene som samlet seg i ulltrøya....

Hundene var først til varden. Det var en stor og flott varde med ei skrytebok der vi kunne skrive navnene våre i. Sven Magnus og Faxi var der i 2005, så vi da vi leste i boka:


Vardebokskriving på Navarsheia:



Dette er en lite beferdet topp, merkelig nok. Det er en flott varde som ses i mils omkrets og utsikten er utrolig flott i alle retninger. I tillegg var det mange fine steder på vei opp hit. I år hadde kun 8 "grupper" ( fra en mann til flere sammen) vært her oppe.

Utsikten mot Skykula og Gaupelemfjellet i øst:


Flott utsikt mot vest, bl.a. mot Stemmeheia:

Gro foreviger den flotte utsikten. Det er mye stein her ja...:


Vi tok matpausen der oppe i ly av varden. Etterpå gikk vi nedover igjen, nesten samme vei som vi kom opp. Noe annet var omtrent umulig pga det bratte fjellet.

Vi var ute i 5.5 time og gikk litt over ei mil. Det var en herlig tur, selv om det var litt vanskelig å gå oppe ved Heiingvannet. Vi merker at formen er blitt bedre kun etter de 4 dagene vi har vært på turer her oppe. Men så er terrenget ganske krevende og ulendt med mye opp og nedoverbakker, så vi får "kjørt oss", selv om ikke turene er milelange....
Det viser profilen på sporloggen fra dagens tur, vi har gått noen høydemeter i dag ja:

Flere bilder i webalbumet.


torsdag 16. juli 2009

Fjellferie - første uka


Mandag (13/7) reiste vi til Tjørn (Bjerkreimsheiene) for 2 uker :-) Værmeldingen var ikke den beste, men det har blitt mye bedre enn ventet. Gro og jeg + hundene reiste opp mandag, Roald og Anders kom tirsdag. Eirik ble igjen på Helgøy og kommer om ei ukes tid.

Vi var sene opp mandag, var vel fremme i 21.30 tiden. Etter å ha båret inn masse bagasje (skulle vi være der i en hel måned....??) og deretter mangfoldige poser med mat..., måtte vi sope/rydde plassen foran døra. Sauene hadde klart å komme innenfor gjerdet og det var bokstavelig talt en masse dritt der... Hundene ventet på terassen så lenge, og også der var det litt sauedritt... de må ha hoppet over et litt lavt gjerde ved terassen for der var begge portene igjen. Omsider ble vi ferdige og ca kl 23.00 spiste vi middag.
Været var meldt bra til tirsdag og vi planla turen til dagen etter. Så litt tv og prat og plutselig var klokka 01.15.... og køya ventet :-)

Tirsdag
Vi hadde bestemt å starte litt forsiktig ang lengde på turene. Etter lange, late dager på Helgøy, uten særlig tur, samt at på hovedkurset fikk jeg heller ikke gått så veldig mye ( i motsetning til deltakerne...), så jeg følte vel at formen min (og Isi sin) hadde vært bedre. Isi hadde vært på Helgøy i 20 dager og der ble ikke turene særlig lange.
Vi ville derfor ta litt rolige turer de første dagene. Tirsdag gikk vi først opp på Trollarinda og så videre innover heia mot Bakketonane. Vi var ute i ca 3-4 timer og gikk vel bare 5-6 km. Været var bra, lettskyet og sola tittet frem. Regnet holdt seg helt borte, en deilig dag :-)

Stemmetjørna lengst borte:


En kjempestor stein:



Lunsj, Isi har visst lyst på Gro`s skive (surprise...):



Onsdag
I dag regnet det. Og blåste ganske så friskt. Derfor ble det ikke noen topptur. Vi gikk opp til Merstadvatnet og forbi det og videre innover mot Skineldvatnet.

Dagen startet ganske bra:


Tok en runde oppover og vi gikk oss gode og varme. Vi gikk mellom 4.5 og 5 km og i en periode regnet det skikkelig kraftig:


Også hundene syntes det var i våteste laget:


Helt på slutten, på vei ned en bratt skråning, ble vi også overrasket av tordenvær.... Skulle vi gå "i skjul" eller komme oss til hytta...?
Isi reagerer ikke på torden, men Maja liker det ikke og så noe forskremt ut. Gro tok henne i bånd for sikkerhets skyld.
Det styrtregnet og tordenbygene var et par km vekke, så vi tok sjansen på å komme oss nedover mot hytta. Vi var inne i enden av Merstadvatnet. Vi gikk fort nedover og like før hytta begynte det også å hagle... og ikke før hadde vi rundet hyttehjørnet så begynte det å tordne igjen... Puhh - godt å være "i hus". Hundene var søkkvåte og det var sekkene og alt innholdet også. Alt måtte tørkes og både badet og stua ble benyttet til tørking.

Torsdag
Finere vær i dag. Det var litt skyet, men også sol. Noen av skyene så litt mørke ut og vi tok dermed med oss gore-tex klærne. De fikk vi heldigvis ikke bruk for. Oppi første bakken måtte både buksa brettes opp og singleten på. Det var godt og varmt.
Vi gikk først inn til Stemmetjørna og så videre til en topp oppe på Stemmeheia, samt en runde rundt der oppe og så tilbake igjen en annen vei. Det ble en flott dag selv om sola ikke var fremme hele tiden.


Maja og Isi på Stemmeheia:


Det er så stille og fredelig oppi heia her. Lite sau og enda mindre folk. Godt at ikke flere vet om de perlene som finnes her oppi... det er fint å føle seg litt "alene" på fjellet.
På vei ned fra Trollarinda så jeg plutselig en bevegelse til venstre for meg. Og der fløy en stoooor fugl, en ørn!!, det var vi sikre på. Vi så tydelig vingene og de sprikende " fingrene" (fjærene) ytterst på vingene. Den gled raskt ut av syne og vi fikk ikke tatt bilde. Satt litt og ventet men den kom ikke tilbake. Vi begynte så å gå nedover og vi kikket stadig etter ørnen. Plutselig synes jeg at jeg ser en fugl sittende på en stein helt oppe på kammen. Kunne det være ørnen?
Fikk fram kikkerten og syntes det lignet. Men den satt helt stille så det var vrient å se hva det var. Gro har fått nytt kamera og det har 10x zoom. Hun tok et bilde og da så vi tydelig at det var ørnen.
Fotograf Gro:


Her er ørnen tatt med mitt kamera, den er langt vekk,
men allikevel ses den godt også med det blotte øye:


Det var ganske spennende å se noe sjeldent (er det sjeldent...?). Har ivertfall ikke sett ørn her oppe tidligere. Var det en havørn eller en kongeørn tro? Det var ikke mulig å se på den lange avstanden.
Vi var ute i ca 4 timer og gikk ca 8 km.