søndag 28. september 2008

Utmarsj på Høgjæren


Vi arrangerte utmarsj i helga for grunnkursdeltakerne våre.
Startet fra parkeringsplassen ved Holmavatnet. Det var to lag. Kai Erik og jeg var lagledere.
Deltakerne skulle orientere fra punkt til punkt på to ulike ruter. De fikk også øvd seg på sambandsbruk. Rutene var ca 5 km lange.
Vi hadde en felles lavvoplass, der vi koste oss utover ettermiddagen og kvelden.
Søndag var det felles/gruppeorientering og samarbeid som stod på programmet. Nå gikk vi en annen rute (ca 7-8 km) innover heia på Høgjæren før vi vente mot bilene igjen.
Rett før bilene fant deltakerne plutselig en "livløs" person. Kristin T og hennes venn "Anne Dokka" hadde igjen vært på tur og rotet seg bort...
Kristin var kald/nedkjølt og "Anne" ble prøvd gjennopplivet i ca 10 minutt, uten hell.

En kjekk tur, som også medførte at det ble dannet en "turkomite". Gro Elin, Nina og Ritva har lyst å arrangere fellestur en gang i året. Flott intiativ :-)

Her er noen flere bilder fra turen.

torsdag 25. september 2008

Ukjent oppgave

Onsdag kveld var det både ordentlige soppplukkere og "bortkomne" soppplukkere i Vigreskogen.
De ordentlige lot vi være i fred fordi de 3 første hundene runderte i den lille, åpne skogen. De eneste vi så der var to turgåere på stien.
De tre siste hundene runderte i den stoooore skogen ;-) og da var nok mulige "ekstrafiguranter" også kalt soppplukkere borte for det var begynt å bli mørkt da Kai Erik startet.

Da det var min og Isi sin tur hadde mørket senket seg... Jeg hadde lykta på hodet og lys på Isi. Oppe i skogen møtte jeg en "fortvilet soppplukker" ved navn Kristin T., som savnet 3 soppplukkevenner.
De hadde ikke lys (helt sant) og var kommet fra hverandre i mørket. Jeg skulle rundere fra starten og ned til krysset, nesten 500 m og prøve å finne dem.
Isi startet med et kjempeslag på den åpne venstresiden. Da hang vi litt etter kan du si....på den tettere høyresiden.
Tok 2 slag på kun høyresiden før vi igjen var ajour med dekkingen av venstresiden. Isi runderte veldig bra. Tok gode slag og var lengre borte. Etter ca 300 m fant hun Ritva i mørket. Hun skulle "rett i penalene"...og dermed ble hun værende hos figuranten mens jeg basket meg fram i det tette for å hjelpe Ritva inn, siden bare jeg hadde lykt.
Vi runderte videre og fant greit både Dagmar og Gro Elin. Isi runderte veldig bra og med god motivasjon.
Gro Elin lå helt på slutten på nesten 500 m. Vi brukte vel ca 20 minutter fra vi startet til alle var funnet. Gøy med ukjente opplegg der man ikke vet hvor figurantene er :-)

mandag 22. september 2008

En super historie

NRH på landsbasis har gjort mange funn så langt i år.

Det er ekstra gøy å lese om når det er små barn (3 år) som blir funnet i god behold av en redningshund!!! (I Hallingdal)

Les historien om Tonje og hovawarten Chanko:

http://hovawarten.blogspot.com/

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/09/21/547605.html

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/09/21/547613.html

Her er et møte mellom Mia (3år) og Chanko/Tonje.

Blir skikkelig stolt av å være en del av en organisasjon med så mange dyktige hunder og hundeførere, som alltid stiller opp og leter etter savnede folk til alle døgnets tider :-)

søndag 21. september 2008

Kjekk orienteringstur i ukjent terreng


I dag kjørte jeg og Gro til Røyslandsvatnet i Bjerkreim kommune. Maja måtte være hjemme fordi hun er syk, sannsynligvis noe med analkjertlene.
Det ble en fin orienteringstur i deilig og varmt vær. Vi var ute i ca 4,5 time og gikk mellom 8-9 km. Inni Røyslandsskogen var det fint, men enda finere ble det da vi kom opp på heia.

Isi koser seg i et av myrhullene:


Det var en god stigning fra skogen og opp på heia, ikke så langt fra Bjerkreimsenderen, og en enda brattere stigning nedover igjen:


Her er noen flere bilder fra turen.

fredag 12. september 2008

Samling med Sørlandsgjengen


Denne helga har jeg vært instruktør for noen av sørlandsmedlemmene "våre"!
Samlingen var på Tjørn.

Det var veldig kjekt å bli kjent med dem. En trivelig gjeng, både hunder og folk.
Cecilie og blandingshunden Karo på hele 14 år, som runderte i meget rolig tempo, naturlig nok, men han fant figurantene og halset noen "gammelmannsbjeff" før han fikk kose seg med figuranten. Riktig flink var han, selv om han var stivbeint og nok sleit litt med terrenget der oppe (hvem gjør ikke det...??) Han fikk prøvd seg på både rundering, spor og teigsøk.
Eva og bullterrieren Nelly som, på tross av hva "mor" trodde, kunne lære både "hold fast" og "vise" . Det gikk bare bedre og bedre og Nelly tok dette utrolig kjapt :-) Stå på videre- dette klarer dere!
Shiba med fører Kent og "mor" Jannicke (eller var det Vibeke...? Jeg rota litt med navnet he..he..), som runderte til 10èr på lørdagen og som imponerte i sporet søndag! Dere gav virkelig alt og stod på. Trening, trening, trening, så er nok B godkjenningen i mål!
Og ikke minst så var alle veldig gode figuranter for hverandre. Veldig viktig, og et must for å få det beste utav hundene!!!

Bilder her.

------------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg ankom fredag ettermiddag i flott vær, men det blåste "stikker og strå"...
Jeg var ute på en times tur før deltakerne ankom. Det blåste hvitt på Merstadvatnet, kuling fra øst...Brrr.. kaldt, selv om sola skinte :


Det er begynt å komme høstfarger i fjellet nå, riktig fint var det.
Isi poserer:

Flere bilder her.

Lørdag morgen. Det var overskyet og god vind, men mindre enn i går heldigvis. Sola kom også mer og mer frem utover dagen.

Etter at deltakerne hadde gjort unna første økta med rundering + melding/aporteringstrening fikk Isi også søke litt.
Første økta hadde hun en figurant som lå i enden av et vann. Jeg håpet at hun skulle få overvær på lang avstand og at vannet skulle være en hindring/ utfordring fordi hun ikke kunne følge ferten helt frem til figuranten, men at hun måtte løpe ut av fertsbildet i den retningen ferten kom fra.
Vi gikk opp fra veien og innover i terrenget i frisøk. Da vi var kommet opp i enden av vann nr 2 og hadde gått litt bortover stien der, fikk Isi en skikkelig markering. Hun vrengte seg ut til høyre og løp ut og oppover. Dette var mellom 5 - 600 m fra figuranten. Vi fulgte på. Hun mistet ferten og fant den igjen og jobbet bra på begge sider av vannet. Så dro hun ut av fertsonen og gikk på høyre siden av vannet. Hun løp helt i vannkanten og på andre siden fikk hun tak i ferten igjen og da var det bare 30 m opp til figuranten (Cecilie). Vellykka økt og kjempebra jobba av Isi!
Hun gikk også "rett i penalene" i dag ;-)

Økt 2 ville jeg ha figurantene oppe på to topper. Fikk første figurant (Eva) oppe på første topp som ligger langs veien. Isi slo på figuranten da hun var på vei opp skråningen mot vannet.
Etter å ha spist og kost seg fortsatte vi mot en topp like under Trollarinda. Her håpet jeg Isi skulle løpe opp på en høyde og der oppe få ferten av figuranten. Hun løp opp mot toppen av høyden og der mistet jeg henne ut av syne.
Da jeg kom opp dit ser jeg henne langt foran på vei opp mot figuranten på neste topp. Så hun har sannsynligvis fått ferten av Kent i det hun kom opp på den første toppen, perfekt!!!

Søndag. Atter en dag uten regn og goretexklærne ligger ubrukt i bagen, IGJEN!!! :-)

Jeg ønsket to figuranter som skulle gå sporet ut sammen. Kent og Jannicke gikk ut på andre siden av veien ift hytta, også kalt "sauhelvete"... Sporet var ca 1.5 km langt og det var ca 5.5 time gammelt da vi startet, og fullt av sau på alle kanter. Dette er utfordrende og vanskelig for både hund og fører (å lese hunden rett).

Oppsøket kunne gå begge veier og Isi sjekket ut i begge retninger før hun valgte en. Jeg fulgte på og sa at jeg så det var spor, men om det kunne være bakspor...??? Jeg hadde (selvsagt) en formening om at sporet gikk andre veien :-P
Men Isi hadde rett så det var godt jeg fulgte på. Nedover lyng og ur bar det. Rart at ikke beina brekker (mine altså...). Nede i "saueland" fikk hun noen sportap men hun jobber og jobber og finner sporet igjen. Da vi var kommet nesten ned til det lille saueskuret stod det plutselig en hel flokk sauer like foran oss i den retningen sporet gikk. Jeg antok at vi ville drive sauene foran
oss i sporet og valgte å gå i en bue rundt sauene og komme inn foran dem og der søke etter sporet igjen.
Det gikk greit. Sauene stod i ro og Isi fant sporet igjen på andre siden. Hun jobbet seg sakte videre. Det er utrolig mye sau der nede, så det tar tid.

Der hun sirklet mye for å finne sporet igjen, slapp jeg lina slik at hun fikk jobbe i fred. Hun sirkler og søker bra og ofte i ring rundt meg. Sauene stod ganske nært noen ganger da jeg "måtte" slippe lina, men hun er så konsentrert om å finne igjen sporet eller å følge sporet at hun enser hverken sauen eller deres "herlige" etterlatenskaper....
Når det ser ut som om hun igjen er på spor, kaller jeg henne inn. Slipper henne så avgårde igjen, mens jeg holder i lina. Hvis hun igjen velger samme retning er jeg rimelig sikker på at hun går spor. Dette føler jeg sikrer litt ift om hun er på sporet eller ei.

Jannicke og Kent hadde ikke hele tiden gått ved/bak hverandre og de sa det så ut som om Isi flest ganger, der de skilte lag eller lagde "feller", der fulgte Isi Jannicke sitt spor. Syntes også hun dro veldig hardt i lina selv om sporet var over 5 timer. Mulig at det var pga at det var dobbelt tråkk/spor = mer fert enn hvis bare en person har gått sporet?
Ute på myra gikk det lettere fordi det går mindre sau her og hun hadde nå god driv og fant greit slutten :-)
Vi brukte 45 minutt fra start til mål.

Til å ha hatt endel sportap pga masse kryssning av sauespor, så synes jeg sporloggen ser veldig bra ut. Men jeg står ofte i ro når Isi har mistet sporet og mens hun søker etter det. Hadde GPSèn hengt på henne, eller hvis jeg hadde fulgt etter henne hele tiden mens hun leter etter sporet, så ville nok sporloggen sett annerledes ut... ;-)
Fordelen med å stå i ro når hun mister sporet, er at da er sporet "rett i nærheten" fra der jeg er. Begynner jeg å "vandere" rundt etter Isi kan vi jo faktisk fjerne oss mer og mer fra sporet og det kan være vanskeligere å finne igjen.
Nå er heldigvis Isi lett å lese (det har vi trent ganske mye på) når hun er gått av sporet og hun kommer når jeg roper på henne (må også trenes på), selv om hun da har funnet igjen sporet, og det hjelper jo :-)

Sporlegger lilla, Mitt spor er rødt:

onsdag 10. september 2008

Rundering i Hålandskogen

I kveld var vi i Hålandskogen utenfor Ålgård for å trene. Jeg ville rundere opp ei ganske utfordrende løype (for figuranter er dette en "helvetesløype"). Jeg plasserte figurantene på litt vanskelige steder.
Stort sett hele løypa er full av utfordringer, for både hunder, hundeførere og figuranter. Det er både bratt skråning med masse nedfallstrær, tett, tett skog, skikkelig ugjennomtrengelig, myrhull, steinete skråninger og ganske jæ... ;-)
Men fint å trene i litt vanskelige løyper også. Merker at det skjærper min konsentrasjon.

Isi skulle rett i lek og hun har begynt på "skolen" og fått seg 3 fine penal... til godbitene :-)
Hun hadde heller ikke på seg trekant i dag. Jeg gjør dette av og til fordi hun må kunne søke også uten trekant og i slikt tett terreng er det jo lett å miste den.

Det ble faktisk mørkt...veldig plutselig, før jeg startet og jeg hadde ikke lykt med opp midtlinja. Den ligger fint i beredskapssekken...
Det var derfor litt vanskelig å finne greie plasser for passering i mørket fordi det er så bratt og mye stein, myrhull osv et stykke langs midtlinja. På noen slag turde jeg ikke sende henne direkte over, men stoppet henne slik at farten gikk ned. Ikke kjekt med skader.
Startet med tomt terreng og etter 6-7 blindslag, som gikk veldig bra, fant hun først Kristin T og så Ritva på andre siden. Kristin satt på en høyde på ca 60 - 70 m, men med god vind derfra ned mot midtlinja, trodde jeg... Men Isi måtte rundt haugen, muligens hun fant sporet der bak?
Ritva lå i noe skikkelig tett kratt/skog, men hadde gått ut fra en sti så det gikk rimelig greit å komme seg dit. Jeg gikk ikke på påvisninger i dag..he..he.. Isi løp veldig motivert opp og ned og inn i tett skog.
Så ble det vel en 4-5 blindslag til før hun fant Dagmar i noe tett igjen på høyresiden. På andre siden var det også tett, tett granskog med greiner langt ned til bakken. Her løp hun ikke mer enn 10 - 20 m noen steder tipper jeg. Vi så jo ingenting men hun var rimelig raskt nede på midtlinja igjen. Her er omtrent ugjenomtrengelig... Noen få steder var det åpent og lettløpt og der var hun laaaangt ute.
Til slutt fikk hun en figurant, Ritva, i det tetteste. Ritva gikk opp en grus/traktorvei og inn i terrenget. Isi kom fra andre siden der Dagmar nå var ferdig med belønningen og hun passerte fint og inn i den tette "veggen". Etter litt hørte jeg at hun dro mot veien. Fikk nok fert av sporet, men hun løp lengre opp og inn i det tette igjen. Jobbet godt og fant til slutt Ritva.
Godt fornøyd med innsatsen til Isi i kveld :-)

lørdag 6. september 2008

Gratulerer Kristin T og Clara


I dag bestod Kristin og Clara runderingen og ble dermed en
A godkjent ettersøkningsekvipasje
!!!!!

HURRA - HURRA - HURRA OG GRATULERE!!!!

Noen bilder

Spor

I dag morges la jeg ut et spor på Bråstein mens jeg luftet Isi.
Etter dømmingen var det et prøvespor som ikke var gått mer enn ca halveis. Jeg skulle prøve å finne det sporet. Hadde fått sånn ca anvisninger på hvor langt ekvipasjen kom og skulle finne sporet et sted etter det. Det gikk greit og vi gikk vel kanskje 500 m. Fant en gjenstand og slutten.
Jeg hadde imidlertid et gjørmebad til opptil lårene.... Måtte ordentlig kave for å komme meg opp igjen. Måtte slippe lina og Isi forsvant, men kom tilbake da jeg ropte. Jeg ble skikkelig blaut, av svart gørrete sorpe som stinka.... :-(
Ja, ja vi måtte videre og fjellskoene "slurpet" skikkelig da jeg fortsatte. Heldigvis for ullsokker...da blir man ivertfall ikke kald selv om man er våt :-)
Sporet var forresten ca 6 timer gammelt da jeg gikk det.

Etterpå kjørte jeg til Bråstein og tok det andre sporet. Det hadde ligget i ca 5 timer og var ca 700 m. Her regnet jeg med at mange ville ha krysset, for Bråstein er et mye brukt turområde og nå om høsten er soppplukkerne overalt... Isi valgte rett vei på sporet i oppsøket og fant 6 av 7 gjenstander + slutten. Det var endel vingling og sjekking av andre spor og ferter, men jeg står stort sett i ro mens hun undersøker (løper i ring) og så fortsatte vi når hun er ferdig med å undersøke. Tydelig at her var det mye forstyrrelser og i tillegg var sporet mest på barnålbunn noe som også er vanskeligere enn der det er mer vegetasjon. Jeg hadde også lagt inn noen små feller...Må jo det når jeg går ut spor selv, ellers blir det for lett. Jeg hadde gått over en stor stein og lagt en gjenstand oppå - den fant hun. Hadde gått i ring og krysset mitt eget spor, her fulgte hun ringen rundt men sleit litt med å finne videre utgang. Jeg stod i ro og til slutt fant hun rett vei videre. Hadde også etpar skikkelig spisse vinkler med gjenstand rett i vinkelen. Det gikk greit.

torsdag 4. september 2008

Leteaksjon i Lyseheiene

Alarmtelefonen ringte onsdag kveld kl 22.15. Seakingen skulle innover heia og ønsket hundefører(e) med. Jeg hadde en viktig avtale på jobb torsdag fra 9-12 og kunne dermed ikke stille før etter kl 12.00 torsdag.

Sven Magnus ble med seakingen opp i natt, men pga dårlig vær ble han ikke satt ned.
Mannen, en sauesanker med en hund, ble heldigvis funnet i god behold torsdag formiddag på ei hytte der han hadde overnattet. Det var ikke mobildekning i området.
Stavanger aftenblad skriver.

Jeg kom dermed ikke i søk denne gangen.
Da ble det en 2.5 timers sopptur i skogen istedenfor. Her er fangsten, nesten 1 kg kantarell :



onsdag 3. september 2008

Høstvær i skogen

Treningen for lag 2 var i kveld i Vigreskogen. Det var høst i lufta. 12-13 grader. Det regnet endel før treningen startet men det stoppet opp da vi startet. Det kom imidlertid en skikkelig kraftig byge + torden rett før vi kjørte hjem...
Vi var 3 stk på trening, og alle fikk gjort det vi skulle (og vel så det ;-)
Marshall (eller "Lillegutt"), schæferen til Hugo fikk to polske soppplukkere inn i løypa da han runderte og meldte flott på de to gående personene. De så litt overasket ut og Hugo prøvde å forklare hva vi gjorde der osv. Vet ikke hvor mye de forstod. Marshall var ivertfall kjemeflink til å være så ung :-)

Isi runderte ca 300 m i den tette løypa. Og her var det virkelig tett og vått nå. En stund siden jeg har rundert her og både gress og trær var mye tettere nå enn forrige gang...eller kanskje det bare virket slik pga at alt var vått...???

Isi gikk "rett i lek", med nye "godbitpenal" som hun fikk stjele godbiter fra - HELT TOPP!!!
Takk for tipset Ghita!
Det ble mest funn men også 3 blindslag. Isi løp og løp og var skikkelig "på hogget" - en kjekk rundering :-)
Gro Elin og Hugo var flinke figuranter som nok ble litt våte i den tette og våte vegetasjonen.