21 timer gammelt og ukjent spor

Tirsdag 22 juni kl 18.00, la Gry ut et spor i Hålandskogen og annonserte det i "Sporkarusellen" vår. Sporkarusellen er en gruppe på facebook og fungerer slik:  en går ut et spor, annonserer sted, tid, lengde, antall gjenstander/slutt og annen relevante opplysninger. Førstemann som skriver "Tar det", får ta sporet når det måtte passe ift hvor langt man er kommet. Da må man også selv legge ut et nytt spor til noen andre i sporkarusellen.
Jeg ønsket sporet til Gry og det var lagt der vi skulle trene dagen etter, onsdagen. Så da tenkte jeg å gi Emma og meg selv en utfordring. Et 24 timer gammelt og ukjent spor er gøy å prøve! Gry hadde også med seg hunden sin, Silja, da hun gikk ut sporet. Emma er vant med å ha hundelukt i spor, jeg har jo titt og ofte lagt ut spor, mens jeg lufter Isi eller begge.

Jeg var litt tidlig ute, og fikk tatt sporet da det var 21 timer gammelt. Det var sol og 22 grader, samt vind. Det hadde ikke regnet siden sporet ble lagt ut. Kun sol og vind, noe som kan gjøre et spor vanskeligere... Noe også MYE vann/regn kan gjøre... Jeg var veldig spent før vi startet. Ville hun i det hele tatt finne sporet som hadde ligget så lenge i solsteiken?

Jeg fant greit sløyfa og slapp Emma mot den. Hun sirklet litt rundt omkring og jeg prøvde å la være å tenke hvilken vei Gry kunne ha gått...
Etter ca 1/2 minutt så det ut som om hun hadde funnet et spor/en retning hun fulgte. Og jeg antok det var gammelt for tempoet var rolig. So far so good... tenkte jeg og fulgte på. Emma dro rimelig greit på oppover, litt sirkling innimellom, men hun holdt en "stø kurs"! Jeg ante jo virkelig ikke om det var riktig, måtte bare følge etter Emma. Det er en rar følelse, å ikke vite, men en viktig følelse å kjenne på, teste ut. Den følelsen må trenes på... Vi må bare følge på, vi må lære å stole på hunden. Tar hunden feil, kan vi alltid gå tilbake og prøve på nytt. Det er veldig spennende med slike spor, jeg liker godt slike utfordringer!

Videosnutt av starten: 

Det var mye gress i starten men etterhvert kom vi til en sti og Emma gikk rett over. Så kom vi inn i et barnålskogområde på ca 100 x 100 m. Like etter krysningen av stien fant hun første gjenstand! Det er en deilig følelse!!! Men terrenget foran oss var utfordrende, det visste jeg. tørr barnålbunn er ikke det letteste når sporet er så gammelt som 21 timer. Jeg hadde også en tanke om at hvis vi ikke fant/klarte å følge sporet inni her, skulle jeg gå på utsiden av området, og satse på at sporet fortsatte. Jeg så grønn skog/gress omtrent rundt hele barnålområdet. Emma jobbet og jobbet, sirklet og sirklet. Hun kom lengre og lengre mot høyre og etterhvert så det ut til at hun hadde litt fert. Plutselig satte hun opp farten og holdt en retning. Vi brukte over 5 minutt fra vi startet etter gjenstanden, til hun hadde en fast retning. Det var helt i utkanten av barnålområdet og nå bar det inni gress og lyng igjen. Da gikk det unna, her er det spor, det var jeg sikker på. Om tempoet var fremdeles rolig, det lovet bra med tanke på at det var et såpass gammelt spor.

Sporet forsatte vel ca 200 m til, over falne trær og mye kvist og kvast. Men nå holdt Emma seg godt på sporet og det var faktisk veldig behagelig å gå bak. Plutselig kom hun imot meg med slutten, en tennisball, i munnen.!!! Da var jeg imponert, dette var et veldig bra spor, og Emma hadde jobbet kjempebra! Jeg var så glad, og det hører man  på videoen under....

På videoen under er det like før hun drar avgårde i skogsterrenget, etter å ha jobbet seg gjennom ca 100 m barnålterreng, noe hun brukte 5,5 minutt på. Det viser at det var vanskelig, og da er det fantastisk å ha en hund som ikke gir opp! Jeg hadde egentlig filmet hele tiden mens hun jobbet i barnålskogen, men 5,5 minutt med sirkling ville blitt litt langt, så jeg klippet videoen slik at bare 30 sekund av hele 5,5 minutters jobben vises her, samt videre sporing fram til slutten:

Gpsèn viste at sporet var 450 m. Vi fant en av to gjenstander samt slutten. Jeg er imponert over hvordan Emma jobbet! Slike spor er gull verdt og veldig viktig å få testet hunden og ikke minst seg selv, på denne typen (ukjent/gammelt) spor. Det gir trygghet for fremtidige oppdrag og fremtidige gamle spor. Ser ut til at Emma vil bli minst like god som Isi var på spor! Hun trenger ennå mer erfaring, men hun er bare 3 år... Dette lover bra for framtiden!

Oppdrag fullført, Emma er varm, og det er jeg også:

 Her er hva vi fant!

Vi har trent litt mer ila juni, Emma har hatt løpetid, men noe trening er det blitt. Lørdag 11 dømte jeg A prøver og Emma fikk seg både en rundering i det "nye" terrenget på Bue, ved Røyslandsvatnet , samt det ene A prøvesporet/ekstrasporet som lå oppe ved Bjerkreimsenderen. Her fant hun 3 gjenstander, et kart som sporlegger hadde mistet og slutten som var en fjellstøvel.

Så var det en uke uten trening, før vi tok dette gamle sporet onsdag 22 juni. I går, lørdag 25 juni, var jeg ikke på oppsatt trening. Jeg hadde endel ting å gjøre lørdag, bl.a. å kjøre rundt og levere de nye koseredningshundene. Emma er det denne gang. Vi selger disse for kr 150,- så hvis du vil støtte oss er det bare å ta kontakt! 

Men Emma fikk en liten oppgave ute i Vigreskogen, som vi kjørte forbi på vei til Bue og bytte av koseredningshunder. 

Da jeg luftet begge, tok jeg med en jakke, noen gjenstander og en slutt. Gikk ca 300 m nedover runderingsløypa, gikk ut ved bekken og hang opp jakken. Så gikk jeg en km spor derfra mot bilen. 

Så ble Isi satt i bilen og Emma skulle få rundere til jakken. Det er rart å se forskjellen på henne når vi er på trening (masse folk, biler, hunder osv). Da er hun i treningsmodus og drar meg oppover mot runderingsløypa. Nå gjorde hun ikke det. Etter en litt treig start, måtte sende henne noen ganger før hun koblet at det var rundering. Da satte hun inn giret og gikk bra tomslag nedover. Belønte på midtlinja noen ganger med både grisen og godbiter. 

Så fant hun jakken (tror hun kom på at den hang der da vi nærmet oss - det er jo bakdelen med å ha henne med når den legges ut). Hun ville nemlig ikke ut på andre siden der, hun stakk bare over på den siden jakken var... Ok, greit nok, hun er jo ikke dum, hun visste at den var der. Kom inn med melding og påviste jakken. 

Etter litt lek, tok jeg fram sporline osv. Emma fant da sporet på egenhånd, uten line osv på. Hun kom inn raskt med første gjenstand. Egeniniativ liker jeg. Så satte jeg på selen og lina og fortsatte på sporet. 

Her kommer emma med første gjenstand:

 Så fortsetter vi:

 

Emma fant alle 4 gjenstandene og slutten. Hun sporet også i et veldig greit tempo, godt drag i lina, men ikke sånn superfort som hun kan gjøre på så ferske spor. Kanskje hun rett og slett bare har "modnet" eller så var det at hun hadde rundert 300 m først, eller en kombinasjon??

Så kjørte vi til Bue og traff runderingsgjengen. Der fikk hundene bade og avkjøle seg! Det var nok deilig for det var en varm og solrik dag!

Isi bader

Isi blir alltid litt pigg av å bade, så her er hun med på pinneleken:

Deilig i vannet en varm dag:

Emmas første leteaksjon

Torsdag ble vi kalt ut til vår tredje leteaksjon, men denne gangen kom vi i søk også. Det ble dessverre ikke gjort noe funn denne dagen.

Det ble frisøk/patrulje langs sjøkanten, fra Røde kors sin båt og frittsøk på noen øyer. Der traff vi først en flokk ungdyr (kyr), som nok ble noe overasket over at Emma bjeffa på dem. Så de trakk seg unna og Emma var ikke mer interessert i dem. Litt senere på samme øya så jeg noen sauer fra der vinden kom, men det brydde Emma seg ikke om. Geitene på ei anna øy var hun mer interessert i, hun har ikke truffen geiter tidligere.
Er fornøyd med jobben Emma gjorde. Hun løp godt ut og jeg kunne styre henne/sende henne på runderingsslag dit jeg ønsket.
Emma jobbet bra i båten også, hun stod som en påle fremst, og visste godt hva hun skulle gjøre! Dette har vi heldigvis trent på på to samlinger på ResQ, i 2014 og i 2015. 

Her startet vi søket langs sjøkanten, masse store steiner og ganske ufremkommelig til tider:

Flott fokus opp mot vinden hele tiden:

Emma har nesen på, mens vi venter på Røde kors sin båt som skulle plukke oss opp:

Båtbildet er fra ResQ:

Sportrening på Dale

Onsdag var lag 2 på Dale. Jeg og Cecilie møttes noe tidligere, vi ville ha noen oppgaver nede ved de fraflytta husene ved sjøen. Tenkte det var der det var minst sjanse for å møte andre hunder, dvs hannhunder... Emma er veeeeldig villig for tiden, for å si det mildt. Løpetid er noe herk...

Emma skulle først få finne en sekk, og derfra skulle det gå et spor... Det gikk fint å finne sekken. Hun løp så langt fra meg at jeg så ikke akkuratt hvor hun slo på sekken, jeg var midt mellom de to øverste langhusa. Gjorde klar videoapparatet på hodet, og plutselig så kom hun inn mot meg, med melding, fra en litt annen retning enn der hun løp ut, så jeg rakk ikke å filme henne da. Men fikk satt på filmen på påvisningen. Var jo ikke sikker på om det var sekken eller Cecilie som var funnet...

Slik var påvisningen, full fart, måtte virkelig holde igjen ellers hadde jeg skadet meg....:

Der sekken lå var det smalt og kronglete og jeg tror det var dumt å leke så nært sekken, for plutselig oppdager Emma hva som er oppi sekken, masse hundeleker. Hun blir skikkelig gira og prøver å åpne den. 

Jeg stopper henne og tar på sporutstyr, så kommer min tabbe nr 2, jeg tar ikke vekk sekken (burde gjort det denne gang siden hun var så interessert i den), så da jeg sa søk spor, tok hun bare fastbittet i munnen, hun var ikke ferdig med sekken nei...

Så da pekte jeg i en retning (av to mulige figuranten kunne ha gått her. Emma gikk den veien, det var litt steinet og kronglete, så hun dro ikke akkuratt som hun pleier, så jeg ropte henne tilbake og viste henne andre retningen. Der fant hun spor gitt, bakspor på gressplenen.... Cecilie hadde laget en liten felle for oss der og vi gikk 5 på... Rette veien gikk nemlig rett uti det krattete og steinete der Emma først var, men hun kom jo tilbake da jeg ropte for det så ikke ut som om det var et ferskt spor der... Vi var på baksporet  ca 10 - 20 m, så plutselig dro hun meg rett gjennom en hekk og ned mot en vei. Så videre ned mot en haug (der fikk jeg vite etterpå at Cecilie hadde gått. Ser altså ut som om hun faktisk skjønte at det gikk feil vei, og at hun derfor prøvde å finne sporet igjen. For det enkleste hadde vært å følge baksporet videre bortover gresset/plenen.  Ja,ja, nå var hun på sporet og hun fulgte sporet helt til en skråning ned mot sjøen, der stoppet Emma. Jeg måtte fram for å se hva dette var, og her er det som møtte meg da: 

 

Siden det ennå var tidlig, så fikk jeg to til sekker med spor lagt ut i skogen på Dale. Det første gikk vi etter ca 1 time. Vi møtte en mann med to hannhunder rett før starten.... Vel, vel, nå fikk vi se om Emma klarte å konsentrere seg midt i løpetiden. Vi gikk patrulje/i line langs grusveien. Hun slo fint på sekken og jeg tok sjansen og slapp henne, selv om hannhunden var i nærheten (han gikk faktisk parallelt med oss). Ingen fare, Emma bryr seg ikke om annet enn å jobbe når hun har sjansen til det! Hun for ut og meldte på sekken. Dette var den samme kjekke sekken som sist, men nå lekte vi et stykke fra den, og da var hun ikke interessert i den. Hun tok også sporet rett vei og fulgte det og fant slutten, med hannhunden like foran oss på grusveien!! Veldig bra at hun jobber, hadde kanskje vært verre hvis hannhunden var løs og var av den påståelige typen...

Neste sekk/pose m kamuflasje inni, tok vi noe senere. Det sporet hadde Tom Christian gått ut!

Også her startet vi med patrulje i line og hun slår momentant når hun får ferten av den: 

Kommer med melding:

 

Flott oppsøk ved posen, undersøkte baksporet etpar meter men snudde og gikk andre veien. Dette sporet var noe lengre, 3-400 m tror jeg. 

Fant slutten uten problemer: 

 

Sportrening, hyttetur og løpetid

Emma har fått løpetid og vi fortsetter å trene spor og spormomenter!

Sist onsdag, 1 juni, var lag 2 på Sviland. Jeg fikk et sporoppsøk fra bil. Cecilie kjørte nedover mot asfaltveien og satte fra seg bilen der. Hun skulle gå ut på samme side som førerdøra, slik at Emma ville koble bil med spor. Så får vi gjøre det vanskeligere etterhvert.
Sporet lå vel i en times tid. Vi fant bilen og satte på sele og line og gikk rundt bilen fra baksiden. Emma slo momentant på sporet allerede før hun var borte ved døra! Det var noe annet enn sist lørdag, da hun vimset rundt bilen til Morten uten å dra avgårde på sporet hans. Kanskje det var noe spesielt som gjorde det vanskelig akkuratt der, sauer/turfolk som hadde brukt stien - ikke vet jeg...
Nå var hun ivertfall veldig klar over hva hun skulle og dro meg gjennom sporet, over/langs bekker, stein og kvister, det gikk styggfort. Emma fant alle gjenstandene og i slutten lå Cecilie! Det var gøy! Vi vil fortsette å trene oppsøk fra bil der det lar seg gjøre!

I helga reiste vi på hytta (på Helgøy i Sjernarøyane) og slappet godt av i varmen, ingen trening, ingen travelhet, ingen bildur... Bare ro og fred, ja og litt fuglekvitter, måkeskrik og båtdur. Gikk turer, badet (hundene altså...) og slappet av i sola/skyggen! En fantastisk plass for både de på to - og fire bein og denne helga var det jo et fantastisk vær også! Veldig glad for at Isi får oppleve enda en sommer her. I fjor sommer lurte jeg jo på om det var hennes sin siste sommer på Helgøy...

Fredag ved ankomst hytta var det 28 grader... Godt med reker i skyggen

Flotte Emma oppå steinen

Bading, Emma vasser i taren

Isi svømmer mindre enn før, men hun vasser rundt og legger seg ned for å kjøle hele seg

Isi vasser rundt

På tur til Kongehaugen en sein kveld i 22.30 tiden. 

Sola hadde akkuratt gått ned. Emma hopper alltid opp på noe, og her satt hun å speidet i laaaang tid:

Isi inntar en lavere posisjon..

Flott i Sandviga, stor inngjerdet tomt med egen strand :-)

Her ses brygga

På tur til Klubben

Isi på Klubben, eller "Mågaberget" som vi også sier! 

Før var her masse måker som hekket og som barn fant vi alltid måkereir med egg i. Det er det lenge siden vi har sett. Minken tok mange egg, og måkene må ha funnet seg andre steder å hekke:

Emma:

Stranda vår:

Sitter på marka og ser mot sjøen, ro for sjelen:

Hyttå

Bilde tatt fra brygga opp mot marka vi sitter på og hytta:

Fikk bunnstoffet den lille båten også: 

Måtte ha hundegrinder rundt så ikke Emma skulle hoppe oppå, som her, dagen før: