Lørag var vi ved Flassavannet for å legge spor. Jeg hadde to ønsker/mål med dagen. Det ene var å ta oppsøk fra bil, noe vi har gjort lite av... og det andre var å trene krysninger.
Først la jeg ut et spor, og jeg la selve sporet selv og fikk en til å krysse det samtidig som jeg la det ut. Vi la 2 krysninger først, som ble merket med sløyfe. Ved den andre krysningen gikk figuranten med oss et stykke, ca 2 -3 meter fra selve sporet.
Senere, rett før sporet skulle gås, gikk en annen figurant to nye krysninger, som da ville bli ferskere enn selve sporet. Ferske krysninger kan være spennende for hunden å følge, men man ser da ofte en tempoendring/eller at hunden reagerer veldig der krysset kommer, og slik kan man kanskje få en indikasjon på at noe forstyrrer hunden i sporet.
Siden jeg gikk ut sporet selv, ville jeg lage enda flere utfordringer for Emma. Etter krysningene gikk jeg opppå traktorveien og fulgte den litt før jeg gikk ut på andre siden. Så la jeg en slik "fram og tilbake" utfordring, dvs jeg hang opp ei sløyfe og gikk så bakover noen meter og vinklet ut til siden (obs - ikke mot vinden). Hundene kommer fram til der det ikke er mer spor og så får man se hva som skjer ved sportap.
Deretter gikk jeg ned på traktorveien igjen, like i nærheten av der sauene beitet, jeg så mange sauespor her. Vinklet deretter ut og opp mot der jeg så det var sau. Gikk rolig for ikke å skremme dem, ville gjerne ha dem der da jeg kommer med Emma.
Så mens dette sporet lå og godgjorde seg i 3,5 time, fikk jeg Morten til å kjøre bilen litt oppover grusveien og gå fra bilen og et lite stykke. Etter ca 20 minutt kom jeg og Emma. Jeg tok på lina og slapp henne bort til bilen. Hun snuste litt, gikk litt oppover, så rundt bilen, så litt oppover igjen, over på andre siden. Hun surret litt rett og slett. Jeg tenkte at jeg kanskje måtte være mer tydelig på at det var spor vi skulle gå, hun er ikke nok trent ift til søk fra biler, til å koble dette selv, tydeligvis. Mulig en sti rett ved bilen, som folk kan ha gått på tidligere, gjorde henne forvirret??
Da jeg tok hånda ned og sa søk spor fikk hun farten opp, men i feil retning... Hun var i oppsøksmodus, og gikk den veien jeg stod/pekte, og det er jo slik jeg gjør når vi skal ta oppsøk. Morten ringte meg og forklarte hvor sporet gikk og da jeg fikk satt henne på rett sted, gikk hun bra. Det var faktisk der hun aller først hadde gått litt oppover, men da gikk hun så mye roligere enn jeg er vant med, og hun snudde selv og gikk rundt bilen, så jeg tolket det ikke som en sporutgang. Egentlig rart siden sporet var så fersk, at hun ikke reagerte med å dra avgårde, slik hun pleier, men det var nok en annerledes setting enn hva vi har gjort mest... Hun trenger mer erfaring i dette, slik at hun blir sikrere på hva hun skal gjøre ved denne typen oppsøk, kjekt å ha noe "nytt" å trene på!
Etterhvert skulle det 1 km lange sporet med ulike forstyrrelser gås. Vi startet med oppsøk som gikk flott, og ved første krysning var Emma veldig interessert i å sjekke den ut... Da hadde vi sporet i ca 30 m, kanskje for lite til å sette seg ordentlig på sporet, selv om dette er en treningssak. Jeg står bare rolig og holder igjen og hun snur da og finner raskt sporet igjen. Finner så en gjenstand og jeg får belønnet at hun går på rett spor.
En liten filmsnutt fra første krysning:
Nå er jeg spent på neste krysning der figuranten i tillegg har gått få meter ved siden av sporet et godt stykke...
Men nå reagerer hun ikke engang!! Hun er oppe med nesen litte grann der sporet forsetter parallelt med vårt, men dette gikk over all forventning, veldig bra! Læring pågår!
En liten filmsnutt fra andre krysning:
Men, som sist, den andre krysningen med denne figuranten går veldig bra, såvidt hun er oppe med nesen når hun får ferten av krysningen. Læring pågår...? Jeg vil jo helst tro det. Vi får fokusere på dette også videre framover!
En liten filmsnutt fra fjerde og siste krysning:
Vi fortsetter opp på traktorveien og videre opp på andre siden. Etter noen hundre meter kommer vi til der jeg har gått fram og så tilbake. Emma kommer til sløyfa og fortsetter litt før hun begynner å sirkle. Først på andre siden, der sporet ikke går, så kommer hun inn bak meg og fortsetter bakover på rett side. Når hun finner sporet igjen, reagere hun momentant og drar på, i nedoverbakke...
Så kommer vi ned på grusen der sauene har gått, jeg så dem her da vi la opp til de to siste kryssene. Her klarer hun ikke å følge presist i sporet, det er nok forsvunnet i sauelukt, hun veksler med å gå på høyre og venstre side av grusen. Jeg lar henne gjøre det, og vil se om hun allikevel klarer finne utgangen. Og det gjør hun. Nå beveger vi oss mot der sauene nå står. Det går sakte framover her, ser ut som om hun får tak i litt spor her og der og kommer seg framover og i rett retning. Hun ser plutselig sauen og bjeffer litt. Deretter opptar hun sporingen. Jeg roser henne en gang der jeg ser hun er rett i sporet, og om hun blir forstyrret av rosingen vet jeg ikke, men hun bjeffer mer mot sauene, før hun igjen leter etter sporet. Jeg holdt munn resten av sporet, og lar hun jobbe i fred. Roste bare ved gjenstanden.
Det er tydelig at det er vanskelig, hun blir litt forstyrret av sauene som står like ved og en liten flokk løper også rett over sporet, kun få meter foran oss... Men hun jobber videre og finner en gjenstand!
Deretter går det mye bedre ned mot slutten, tydelig at der vi nå går, er det ikke like mye sauelukt i bakken, og hun finner greit slutten!
Og da jeg kom hjem lørdag, merket jeg at Emma hadde fått løpetid....
Og da jeg kom hjem lørdag, merket jeg at Emma hadde fått løpetid....
En liten filmsnutt fra sporingen med saueforstyrrelser:
Sporloggen:
Emma har i det siste fått mer erfaring med eldre spor, og da vi var ferdige med sporet, benyttet jeg sjansen og la ut et spor jeg tenkte kunne ligge til søndag. Det ble lagt i myra på venstre side av traktorveien, der jeg ikke regner med at det ville gå sau ivertfall. Sporet ble ca 300 m, det var med 5 gjenstander. Jeg la det ut kl 14.30.
Søndag var Gro og jeg der oppe for å gå tur. Først gikk jeg sporet, klokka var 12.30 og sporet hadde ligget i 22 timer.
Litt video fra starten av det gamle sporet og ca 150 m utover, med to gjenstander og en vinkel,
Synes hun klarer seg veldig bra!
Sporlogg:
Dette gikk mye bedre enn jeg forventet faktisk. Emma virket ha full kontroll og fant alle gjenstandene, unntatt sluttgjenstanden... Hun gikk rett ved siden av den (plastbriller), men hun fortsatte opp mot traktorveien så jeg hev grisen og belønte der! Terrenget og værforholdene var ideelle for døgngamle spor (nesten døgngammelt ivertfall): "tørr" myr, men fuktig nok. Ikke hadde det regnet mye, heller ikke veldig mye sol, lettskyet og litt sol var det.