mandag 30. mai 2016

Spor i ulike varianter og med ulike vanskeligheter

Vi trener spor for tiden! Det er gøy å utvikle sporet, og vi må utvikle oss som ekvipasje. Vi trenger begge å lære nye ting ellers blir det kjedelig...

Lørag var vi ved Flassavannet for å legge spor. Jeg hadde to ønsker/mål med dagen. Det ene var å ta oppsøk fra bil, noe vi har gjort lite av... og det andre var å trene krysninger.
Først la jeg ut et spor, og jeg la selve sporet selv og fikk en til å krysse det samtidig som jeg la det ut. Vi la 2 krysninger først, som ble merket med sløyfe. Ved den andre krysningen gikk figuranten med oss et stykke, ca 2 -3 meter fra selve sporet.
Senere, rett før sporet skulle gås, gikk en annen figurant to nye krysninger, som da ville bli ferskere enn selve sporet. Ferske krysninger kan være spennende for hunden å følge, men man ser da ofte en tempoendring/eller at hunden reagerer veldig der krysset kommer, og slik kan man kanskje få en indikasjon på at noe forstyrrer hunden i sporet.
Siden jeg gikk ut sporet selv, ville jeg lage enda flere utfordringer for Emma. Etter krysningene gikk jeg opppå traktorveien og fulgte den litt før jeg gikk ut på andre siden. Så la jeg en slik "fram og tilbake" utfordring, dvs jeg hang opp ei sløyfe og gikk så bakover noen meter og vinklet ut til siden (obs - ikke mot vinden). Hundene kommer fram til der det ikke er mer spor og så får man se hva som skjer ved sportap.
Deretter gikk jeg ned på traktorveien igjen, like i nærheten av der sauene beitet, jeg så mange sauespor her. Vinklet deretter ut og opp mot der jeg så det var sau. Gikk rolig for ikke å skremme dem, ville gjerne ha dem der da jeg kommer med Emma.

Så mens dette sporet lå og godgjorde seg i 3,5 time, fikk jeg Morten til å kjøre bilen litt oppover grusveien og gå fra bilen og et lite stykke. Etter ca 20 minutt kom jeg og Emma. Jeg tok på lina og slapp henne bort til bilen. Hun snuste litt, gikk litt oppover, så rundt bilen, så litt oppover igjen, over på andre siden. Hun surret litt rett og slett. Jeg tenkte at jeg kanskje måtte være mer tydelig på at det var spor vi skulle gå, hun er ikke nok trent ift til søk fra biler, til å koble dette selv, tydeligvis. Mulig en sti rett ved bilen, som folk kan ha gått på tidligere, gjorde henne forvirret??
Da jeg tok hånda ned og sa søk spor fikk hun farten opp, men i feil retning... Hun var i oppsøksmodus, og gikk den veien jeg stod/pekte, og det er jo slik jeg gjør når vi skal ta oppsøk. Morten ringte meg og forklarte hvor sporet gikk og da jeg fikk satt henne på rett sted, gikk hun bra. Det var faktisk der hun aller først hadde gått litt oppover, men da gikk hun så mye roligere enn jeg er vant med, og hun snudde selv og gikk rundt bilen, så jeg tolket det ikke som en sporutgang. Egentlig rart siden sporet var så fersk, at hun ikke reagerte med å dra avgårde, slik hun pleier, men det var nok en annerledes setting enn hva vi har gjort mest... Hun trenger mer erfaring i dette, slik at hun blir sikrere på hva hun skal gjøre ved denne typen oppsøk, kjekt å ha noe "nytt" å trene på!

Etterhvert skulle det 1 km lange sporet med ulike forstyrrelser gås. Vi startet med oppsøk som gikk flott, og ved første krysning var Emma veldig interessert i å sjekke den ut... Da hadde vi sporet i ca 30 m, kanskje for lite til å sette seg ordentlig på sporet, selv om dette er en treningssak. Jeg står bare rolig og holder igjen og hun snur da og finner raskt sporet igjen. Finner så en gjenstand og jeg får belønnet at hun går på rett spor.

En liten filmsnutt fra første krysning: 

Nå er jeg spent på neste krysning der figuranten i tillegg har gått få meter ved siden av sporet et godt stykke...
Men nå reagerer hun ikke engang!! Hun er oppe med nesen litte grann der sporet forsetter parallelt med vårt, men dette gikk over all forventning, veldig bra! Læring pågår!

En liten filmsnutt fra andre krysning:



Vi fortsetter sporet og etter ca 100 m nærmer vi oss tredje krysning, som er fersk. Her reagere Emma tydelig, så tydelig at jeg hadde sett at her var det noe annet enn det sporet hun var på. Holder igjen også her og hun kommer tilbake og finner sporet igjen. Hva vil nå skje ved neste krysning...?

Men, som sist, den andre krysningen med denne figuranten går veldig bra, såvidt hun er oppe med nesen når hun får ferten av krysningen. Læring pågår...? Jeg vil jo helst tro det. Vi får fokusere på dette også videre framover!

En liten filmsnutt fra fjerde og siste krysning: 


Vi fortsetter opp på traktorveien og videre opp på andre siden. Etter noen hundre meter kommer vi til der  jeg har gått fram og så tilbake. Emma kommer til sløyfa og fortsetter litt før hun begynner å sirkle. Først på andre siden, der sporet ikke går, så kommer hun inn bak meg og fortsetter bakover på rett side. Når hun finner sporet igjen, reagere hun momentant og drar på, i nedoverbakke...
Så kommer vi ned på grusen der sauene har gått, jeg så dem her da vi la opp til de to siste kryssene. Her klarer hun ikke å følge presist i sporet, det er nok forsvunnet i sauelukt, hun veksler med å gå på høyre og venstre side av grusen. Jeg lar henne gjøre det, og vil se om hun allikevel klarer  finne utgangen. Og det gjør hun. Nå beveger vi oss mot der sauene nå står. Det går sakte framover her, ser ut som om hun får tak i litt spor her og der og kommer seg framover og i rett retning. Hun ser plutselig sauen og bjeffer litt. Deretter opptar hun sporingen. Jeg roser henne en gang der jeg ser hun er rett i sporet, og om hun blir forstyrret av rosingen vet jeg ikke, men hun bjeffer mer mot sauene, før hun igjen leter etter sporet. Jeg holdt munn resten av sporet, og lar hun jobbe i fred. Roste bare ved gjenstanden.
Det er tydelig at det er vanskelig, hun blir litt forstyrret av sauene som står like ved og en liten flokk løper også rett over sporet, kun få meter foran oss... Men hun jobber videre og finner en gjenstand!
Deretter går det mye bedre ned mot slutten, tydelig at der vi nå går, er det ikke like mye sauelukt i bakken, og hun finner greit slutten!
Og da jeg kom hjem lørdag, merket jeg at Emma hadde fått løpetid.... 

En liten filmsnutt fra sporingen med saueforstyrrelser:



Sporloggen: 


Emma har i det siste fått mer erfaring med eldre spor, og da vi var ferdige med sporet, benyttet jeg sjansen og la ut et spor jeg tenkte kunne ligge til søndag. Det ble lagt i myra på venstre side av traktorveien, der jeg ikke regner med at det ville gå sau ivertfall. Sporet ble ca 300 m, det var med 5 gjenstander. Jeg la det ut kl 14.30.

Søndag var Gro og jeg der oppe for å gå tur. Først gikk jeg sporet, klokka var 12.30 og sporet hadde ligget i 22 timer.

Litt video fra starten av det gamle sporet og ca 150 m utover, med to gjenstander og en vinkel, 
Synes hun klarer seg veldig bra!

Sporlogg: 

Dette gikk mye bedre enn jeg forventet faktisk. Emma virket ha full kontroll og fant alle gjenstandene, unntatt sluttgjenstanden... Hun gikk rett ved siden av den (plastbriller),  men hun fortsatte opp mot traktorveien så jeg hev grisen og belønte der! Terrenget og værforholdene var ideelle for døgngamle spor (nesten døgngammelt ivertfall):  "tørr" myr, men fuktig nok. Ikke hadde det regnet mye, heller ikke veldig mye sol, lettskyet og litt sol var det. 

lørdag 21. mai 2016

Sportrening og di....

Det har blitt noen sporøkter i det siste. Har jo som mål nå etter godkjenningen, å la Emma få mer erfaringer ift gamle spor! Prøver å utnytte de muligheter som man har, selv om jeg innimellom da må gå egne spor!

I pinsen var vi på hytta og jeg la ut et overnattaspor selv. Det lå i ca 16 timer (sover lenge om morgenen...).
Gikk bra, jeg hadde ikke med hverken gjenstander eller gps, kom på at det kunne gås her dagen etter, da jeg var på en liten kveldsrunde. Gjør alltid noen vanskelige momenter når jeg legger egne spor. Denne gang hadde jeg gått rett fram til et steingjerde, så gått tilbake i egne spor etpar meter og vinklet. Emma gikk også rett fram til gjerdet, deretter snudde hun og gikk tilbake og fant utgangen. Det var tette stikkebusker her så hun sirklet ikke slik hun pleier. Det gikk fort til å være så gammelt spor... Slutten ble funnet like ved sjøen!

Onsdag 18 mai var vi på Sviland 2. Der var det imidlertid orienteringsløp med 500 løpere rundt omkring i skogene på Sviland... Det løp folk på kryss og tvers.
Noen av oss reiste til andre terreng, noen til Forus for asfaltspor, noen reiste hjem osv. Og noen ble igjen.... (de gale...?)
 Bjørn fikk en feltsøksprøve på haugen der ingen løp, og de bestod prøven med glans, gratulerer!

Morten og jeg, som begge har A godkjente hunder, ville utfordre skjebnen og ville gi hundene en skikkelig vanskelig oppgave... Vi gikk spor i terrenget her, våre egne vel og merke. Da har vi en sjanse til å se hva hundene gjør, hvordan de reagerer der vi har gått kontra kryssende spor. Og vi har en sjanse til å "lede dem" inn på rett spor igjen og dermed gi hundene verdifull erfaring, forhåpentligvis.
Jeg pleier være veldig striks når jeg går egne spor, lar henne heller gå av enn å stoppe og vise vei... Men dette ble litt vel ekstremt, så egne spor var nok best denne kvelden! Vi hadde ikke kommet i mål hvis jeg ikke hadde merket sporet med sløyfer underveis...Sporet var ca 500 m og lå i ca 1 time før vi gikk det. 

Sporet startet ved min gamle fjellsko, den lå ca 10 m fra grusveien. Emma fikk ferten av den da vi gikk patrulje (i line) langs grusveien, mens o-løpere løp forbi oss. Jeg bare slapp lina da hun slo på den og hun løp ut og meldte på skoen! Veldig fornøyd med det.

Gikk ut på påvisning, belønte litt på avstand, og tok deretter på sporlina. Hun undersøkte først bakspora som gikk rett fram (nok et eksempel på en vanskelighet jeg legger inn når jeg går egne spor), snudde etter 5 meter og dro rett vei/vinkel oppover mot venstre, så bar det avgårde i full fart.
Fant første gjenstand etter 20 m. Etter ca 100 m merket jeg at hun stoppet/gikk litt til begge sider og undersøkte noe, som sannsynligvis var en krysning. Videre bare det rett vei. Merket flere ganger at hun reagerte på "noe", sannsynligvis kryssende spor, jeg så jo folk rundt meg på alle kanter da sporet ble lagt ut.
Etter ca 2-300 m kom en vinkel og her fortsatte hun rett fram, hun dro godt på også, så her var det nok mange andre spor.

Jeg fulgte etter en stund, til slutt stoppet jeg henne og vi gikk tilbake der vinkelen var, den hadde jeg merket. Da slo hun på rett spor og nå kom vi bortover mot en orienteringspost. Det løp akuratt en mann rett forbi oss og bort til posten, så her var både helt ferske- og litt eldre spor... Hun dro forbi posten bedre enn jeg forventet, for her måtte det ha vært mye tråkk.
Like etterpå hadde jeg lagt inn nok en vinkel. Da jeg la ut sporet var da en dame rett bak meg, og hun fortsatte rett fram der. Emma fortsatte på hennes spor, som jo var like gammelt som mitt. Tror det er enklere for hundene når det er en viss tidsforskjell på spor og krysning. (enten ferskere eller eldre). Nå begynte hun nok å bli sliten i hodet. Det tar på å holde kontroll på rett fert i et virrvar av spor...
Men vi kom på rett vei igjen og vi fikk igjen en løper rett foran oss. Det gikk greit, Emma jobbet på, mistet sporet men jobbet og fant rett spor selv. Slutten fant hun like etterpå!!!

Jeg husket at vi "i gamle dager" innimellom møttes for å legge ut overnattaspor, og hadde tipset Herman om han kunne sette opp sportrening i et område ikke så langt vekk, slik at de som ønsket kunne møtes og legge ut spor fredag kveld og så gå dem lørdag morgen. 
Lørdag 21 mai var det lagt opp til dette, veldig gøy! Vi møttes i Melsheia kl 19.00, Morten, Cecilie og jeg.
Cecilie la et spor til Emma og meg som skulle være mellom 2-300 m og det skulle ha en startgjenstand og mange små gjenstander i selve sporet (6 stk), så la jeg også et til meg selv, som skulle være lengre.

Lørdag morgen møttes vi kl 09.00. Da var sporene blitt 14 timer. Jeg startet med å gå det Cecilie hadde lagt ut til oss. Hun hadde lagt startgjenstanden et stykke fra stien, så jeg tok på bringkobbel og gikk innover i den retningen. Men vinden var slik at Emma ikke fikk ferten av gjenstanden, men hun fant sporet til Cecilie før hun hadde lagt fra seg startgjenstanden. Hun fulgte sporet til denne og apporterte den, det var en liten "pose". Kanskje hun hadde meldt hvis hun fikk ferten av den først? Nå var den liksom bare en stor gjenstand i sporet og de pleier hun å apportere. 
Men jeg gjorde noe jeg ikke har gjort før, jeg belønte ikke, tok bare imot og sa "vis"... Og da løp hun ut og viste meg hvor hun hadde funnet den... kult og veldig nyttig! Da belønte jeg, før jeg tok på sporlina og vi startet sporet!
Hun fulgte sporet i god fart til å være gammelt. Og ørste gjenstand, en liten del av noe plast/metallgreier var det jeg som fant/gikk rett på, men alle de andre 5 gjenstandene apporterte Emma fint!

Et sted løftet hun plutselig nesen og ville i den retningen... jeg tenkte at du får ikke ferten av et 14 timers spor på den måten, men jeg gikk etter henne og hun gikk til en fuglekasse, tittet opp i treet. Mulig det var ferskere spor her eller kanskje det var noe helt annet...? Jeg lot henne søke litt i området, men det ble ikke noe utav det, så vi gikk tilbake. Da fant hun sporet igjen og fulgte det i godt tempo, jeg var aldri i tvil om at hun var på spor, vi hadde ikke flere sportap. Etter ca 250 m fant hun slutten innunder ei nedfelt gran, jubel, jubel!!! Begynner å bli en bra sporhund Emma!!!

Sporloggen:
En liten snutt fra starten:





Så ventet jeg en time og gikk så det sporet jeg la ut selv. Det hadde nå ligget i ca 15 timer. Dette gikk i et terreng med mye små stier og det var i tillegg mer åpent og "utsatt" for mer vær og vind. Mulig det var årsaken, for på dette sporet sleit hun mer med. Dvs hun fant fulgte sporet, men hun hadde mange flere sportap/sirklinger, der jeg bare måtte stå og vente. Sporet var 650 m og hun fant alle unntatt en gjenstand, den fant jeg. Slutten gikk hun rett på etter å ha sirklet litt rett før. Tydelig at her var det vanskeligere, men en god erfaring for henne det var det!

Sporloggen! 
Jeg står jo i ro når hun sirkler, så man ser ikke her at hun brukte lang tid. 
Jeg gikk ut sporet på 13 minutt, men vi brukte 30 minutt når Emma gikk foran:


Filmet litt innimellom og her er fra et sted hun sirklet ganske lenge før hun fant rett utgang. Jeg hadde lagt en gjenstand i en vinkel og fulgt en liten sti til venstre gjennom en åpning i et steingjerde. Så da vi kom dit, visste jeg hvor sporet gikk, men jeg lot som om jeg ikke visste det... Da Emma dro oppover en bakke, gjorde jeg som jeg pleier å gjøre når jeg vil sjekke om hun har funnet rett spor eller om hun bare leiter (selv om jeg nå visste at hun ikke hadde funnet sporet..). Greit å få teste dette når jeg vet... Da ropte jeg henne inn, og hvis hun går ut samme sted, er det større sjanse for at det er rett spor. Her gjorde hun ikke det, og det stemte jo bra siden sporet ikke gikk der. Like etterpå dro hun på i en annen retning. Jeg visste at ddette også var feil retning, men gjorde som jeg pleier på ukjente spor hvis jeg ønsker å dobbeltsjekke... Ropte og hun kom etterhvert inn, og heller ikke denne gangen løp hun ut igjen. Så den tredje retningen hun dto på, der var sporet. Jeg ville teste på nytt hva hun nå gjorde, og ropte. Og denne gangen dro hun tilbake dit! det er jo en god dobbeltsjekk om at sporet går der, og det visste jeg jo denne gang, men greit å se at dette faktisk fungerer hvis man har fått sportap og ønsker å dobbeltsjekke/finne rett spor! Artig!

Filmsnutt fra dette: 

Vi kom oss videre og Emma jobbet på, sirklet og gikk spor om hverandre, men vi kom i mål uten de store problemer og hun fant slutten!

torsdag 5. mai 2016

3 km spor

Lørdag var vi ved Flassavann for å gå spor. Planen var å få et langt spor og Trude tok utfordringen og la et 2.7 km spor til oss. Jeg ba om å få mange gjenstander, ønsket både at Emma skulle få mange belønninger ila sporet, spesielt mot slutten, samtidig er det greit for meg å få bekreftelse på at vi er på rett spor, spesielt mot slutten, da vi nok begge er trøttere og kan slurve mer, enn i starten. Og slik terrenget/utfordringene ble uti sporet, er jeg glad jeg ba om mange gjenstander.

En annen ting med gjenstander er at jeg har sett at Emma noen ganger slurver litt når hun blir satt på sporet igjen, etter belønning av gjenstander. Nå ville jeg få mange repetisjoner ila kort tid! Og jeg merket faktisk at hun ble bedre og bedre utover i sporet med tanke på dette!
En annen ting jeg ville øve på når vi nå fikk et langt spor, var det å ta pauser. Det har vi ikke gjort ofte i sporet. Hunden må lære å slappe av, ikke lage lyd, hente seg inn osv. Det kan være lurt å ta pause feks rett før et vanskelig "parti"/ulike utfordringer. Da får hunden hentet seg inn og kan kanskje klare utfordringene bedre enn hvis den var mer sliten. Dette er spesielt viktig på lange spor.

Sporet til Emma skulle ikke være så gammelt, det var lengden som var målet med økta, ikke liggetiden.
Så da det hadde ligget i litt over to timer startet vi. Hun dro fint avgårde i oppsøket og da vi traff sporet reagerte hun umiddelbart og dro avgårde i rett retning. Det bar i god fart oppover, oppover og oppover! Godt å ha en hund som drar da ja!

 Godt med drahjelp i oppoverbakkene:
 
 
Men ikke like kjekt at hun drar i nedoverbakker også da... Noen steder var det så bratt og steinet at jeg bare måtte slippe lina. Da er det godt at vi har trent "innkalling i sporet".
Det fikk jeg også brukt for noen steder der hun mister sporet litt, da slipper jeg lina og lar hun jobbe på egenhånd. Når det ser ut til at hun har funnet det igjen, roper jeg henne inn. Belønner alltid dette, og lar henne gå igjen. Hvis hun nå går rett til samme sted der jeg ropte henne inn fra, har jeg fått en bekreftelse, fårtt dobbeltsjekka, at det faktisk var sporet!
Dette har jeg testa ut flere ganger og hvis jeg med vilje, roper henne inn når hun ikke har funnet sporet (legger egne spor innimellom, der slikt prøves ut), så går hun ikke tilbake, da fortsetter hun letingen etter det.

Etterhvert kom vi nedover mot beitegress, langs en traktorvei og bort til en gjerdeklyver. Her var en turgåer akkuratt gått over, så jeg visste at her kunne det bli litt vanskelig for Emma å holde seg på sporet. Men hun tok fint opp sporet igjen etter gjerdeklyveren, og like etterpå fant hun en gjenstand! Trude hadde heller ikke gått rett på stien/traktorveien. Hun hadde også lagt mange gjenstander strategisk bra, dvs rett etter at det hadde vært en utfordring, som denne gjerdeklyveren (og 4 til som vi passerte), når vi hadde gått langs sti/krysset over sti/traktorvei ol. Da får hunden belønning for å jobbe bra/følge rett spor og jeg får bekreftelse og lærer å stole på henne. Så tusen takk for veldig bra gjenstandsplassering Trude!

Vi fortsatte i beitelandskap med kort gress og sporet gikk langs traktorveien/parallelt med denne og langs en asfalt/grusvei et lite stykke. Her så jeg sau da vi kom gående, men de var vekk da vi kom dit. Siden jeg så sau foran oss, tok vi en pause da Emma fant en gjenstand. Jeg regnet med at det ville bli litt vanskelig der med sauen, så greit med en pause nå. Dette var den andre pausen. Den første tok vi oppå heia like før vi kom ned mot traktorveien. Da var emma mer urolig, hun peip litt og ville bare videre. Pause nr to gikk mye bedre. Hun roet seg, slappet av og jeg fikk drikke litt vann. Pausen varte ca 3-4 minutt.

Pause:


Her som sauen hadde vært, vinglet Emma litt fram og tilbake, den ferske sauelukta skapte nok litt vanskeligheter. Vi gikk nede på selve "veien", mens Trude hadde gått litt uti kanten ovenfor vein hvis jeg forstod det rett. Jeg så hun ikke hadde spor her, men tenkte det skyldes sauen. Men der Trude hadde krysset veien og gått ut i terrenget igjen, fant hun sporet. Det gikk like til en ny gjerdeklyver, ny gjenstand like etterpå, fortsatte langs beitemark med grusveien like ovenfor oss/i kanten på denne. Over en ny gjerdekklyver, over grusveien og opp i terrenget. Rett før neste gjerdeklyver fant Emma en gjenstand og hun etter å ha passert denne gjerdeklyveren gikk hun mot neste.
Da ble jeg litt bekymret for nå var vi på vei over i det området der jeg hadde lagt spor til Trude...

Derfor ringte jeg for å høre, og joda, Emma hadde helt rett, Trude hadde gått her... Da vi tidligere snakket sammen om hvor vi skulle gå, også på tlf underveis, hadde vi klart å misforstå hverandre. Dermed var noe av sporet til Emma på den siden jeg hadde gått spor til Essa og Trude... Vi fikk se hvordan det gikk, tenkte jeg, måtte jo bare gå videre.
Nedover langs en sti, ut i terrenget igjen og nå nærmet vi oss ei myr jeg hadde gått i kanten av tidligere.
Men heldigvis hadde ikke Trude gått helt ned til myra, så vi fortsatte. Det var nå bare ca 10 m mellom de to spora, men vinden var gunstig, så Emma fikk ikke ferten av mitt spor!

Like før slutten kom vi imidlertid rett inn på mitt spor, Emma fant sågar en av de gjenstandene jeg hadde lagt til Trude. Trude satt like nedenfor oss nå, og ventet på at jeg skulle vise henne hvor hun skulle gå. Så hun ropte til meg at jeg måtte gå litt tilbake. Og ikke mange metrene derfra fant Emma igjen Trudes spor og etter få meter kom slutten! I tillegg fant hun 11 små gjenstander. Trude husket ikke helt hvor mange gjenstander hun la ut, men tippet ca hver 200 meter. Så det var vel ca 12-13 gjenstander totalt!

Veldig fornøyd med Emma, som hadde godt drag i lina, selv etter neste 3 km spor!

Sporloggen viser at Emma  har jobbet veldig bra!
Den gule loggen er meg og Emma. 
Den grønne er Trude da hun la ut sporet til oss, og den rosa er der jeg la ut spor for Trude og Essa:

Høydekurven: