I pinsen var vi på hytta og jeg la ut et overnattaspor selv. Det lå i ca 16 timer (sover lenge om morgenen...).
Gikk bra, jeg hadde ikke med hverken gjenstander eller gps, kom på at det kunne gås her dagen etter, da jeg var på en liten kveldsrunde. Gjør alltid noen vanskelige momenter når jeg legger egne spor. Denne gang hadde jeg gått rett fram til et steingjerde, så gått tilbake i egne spor etpar meter og vinklet. Emma gikk også rett fram til gjerdet, deretter snudde hun og gikk tilbake og fant utgangen. Det var tette stikkebusker her så hun sirklet ikke slik hun pleier. Det gikk fort til å være så gammelt spor... Slutten ble funnet like ved sjøen!
Onsdag 18 mai var vi på Sviland 2. Der var det imidlertid orienteringsløp med 500 løpere rundt omkring i skogene på Sviland... Det løp folk på kryss og tvers.
Noen av oss reiste til andre terreng, noen til Forus for asfaltspor, noen reiste hjem osv. Og noen ble igjen.... (de gale...?)
Bjørn fikk en feltsøksprøve på haugen der ingen løp, og de bestod prøven med glans, gratulerer!
Morten og jeg, som begge har A godkjente hunder, ville utfordre skjebnen og ville gi hundene en skikkelig vanskelig oppgave... Vi gikk spor i terrenget her, våre egne vel og merke. Da har vi en sjanse til å se hva hundene gjør, hvordan de reagerer der vi har gått kontra kryssende spor. Og vi har en sjanse til å "lede dem" inn på rett spor igjen og dermed gi hundene verdifull erfaring, forhåpentligvis.
Jeg pleier være veldig striks når jeg går egne spor, lar henne heller gå av enn å stoppe og vise vei... Men dette ble litt vel ekstremt, så egne spor var nok best denne kvelden! Vi hadde ikke kommet i mål hvis jeg ikke hadde merket sporet med sløyfer underveis...Sporet var ca 500 m og lå i ca 1 time før vi gikk det.
Sporet startet ved min gamle fjellsko, den lå ca 10 m fra grusveien. Emma fikk ferten av den da vi gikk patrulje (i line) langs grusveien, mens o-løpere løp forbi oss. Jeg bare slapp lina da hun slo på den og hun løp ut og meldte på skoen! Veldig fornøyd med det.
Gikk ut på påvisning, belønte litt på avstand, og tok deretter på sporlina. Hun undersøkte først bakspora som gikk rett fram (nok et eksempel på en vanskelighet jeg legger inn når jeg går egne spor), snudde etter 5 meter og dro rett vei/vinkel oppover mot venstre, så bar det avgårde i full fart.
Fant første gjenstand etter 20 m. Etter ca 100 m merket jeg at hun stoppet/gikk litt til begge sider og undersøkte noe, som sannsynligvis var en krysning. Videre bare det rett vei. Merket flere ganger at hun reagerte på "noe", sannsynligvis kryssende spor, jeg så jo folk rundt meg på alle kanter da sporet ble lagt ut.
Etter ca 2-300 m kom en vinkel og her fortsatte hun rett fram, hun dro godt på også, så her var det nok mange andre spor.
Jeg fulgte etter en stund, til slutt stoppet jeg henne og vi gikk tilbake der vinkelen var, den hadde jeg merket. Da slo hun på rett spor og nå kom vi bortover mot en orienteringspost. Det løp akuratt en mann rett forbi oss og bort til posten, så her var både helt ferske- og litt eldre spor... Hun dro forbi posten bedre enn jeg forventet, for her måtte det ha vært mye tråkk.
Like etterpå hadde jeg lagt inn nok en vinkel. Da jeg la ut sporet var da en dame rett bak meg, og hun fortsatte rett fram der. Emma fortsatte på hennes spor, som jo var like gammelt som mitt. Tror det er enklere for hundene når det er en viss tidsforskjell på spor og krysning. (enten ferskere eller eldre). Nå begynte hun nok å bli sliten i hodet. Det tar på å holde kontroll på rett fert i et virrvar av spor...
Men vi kom på rett vei igjen og vi fikk igjen en løper rett foran oss. Det gikk greit, Emma jobbet på, mistet sporet men jobbet og fant rett spor selv. Slutten fant hun like etterpå!!!
Jeg husket at vi "i gamle dager" innimellom møttes for å legge ut overnattaspor, og hadde tipset Herman om han kunne sette opp sportrening i et område ikke så langt vekk, slik at de som ønsket kunne møtes og legge ut spor fredag kveld og så gå dem lørdag morgen.
Lørdag 21 mai var det lagt opp til dette, veldig gøy! Vi møttes i Melsheia kl 19.00, Morten, Cecilie og jeg.
Cecilie la et spor til Emma og meg som skulle være mellom 2-300 m og det skulle ha en startgjenstand og mange små gjenstander i selve sporet (6 stk), så la jeg også et til meg selv, som skulle være lengre.
Lørdag morgen møttes vi kl 09.00. Da var sporene blitt 14 timer. Jeg startet med å gå det Cecilie hadde lagt ut til oss. Hun hadde lagt startgjenstanden et stykke fra stien, så jeg tok på bringkobbel og gikk innover i den retningen. Men vinden var slik at Emma ikke fikk ferten av gjenstanden, men hun fant sporet til Cecilie før hun hadde lagt fra seg startgjenstanden. Hun fulgte sporet til denne og apporterte den, det var en liten "pose". Kanskje hun hadde meldt hvis hun fikk ferten av den først? Nå var den liksom bare en stor gjenstand i sporet og de pleier hun å apportere.
Men jeg gjorde noe jeg ikke har gjort før, jeg belønte ikke, tok bare imot og sa "vis"... Og da løp hun ut og viste meg hvor hun hadde funnet den... kult og veldig nyttig! Da belønte jeg, før jeg tok på sporlina og vi startet sporet!
Hun fulgte sporet i god fart til å være gammelt. Og ørste gjenstand, en liten del av noe plast/metallgreier var det jeg som fant/gikk rett på, men alle de andre 5 gjenstandene apporterte Emma fint!
Et sted løftet hun plutselig nesen og ville i den retningen... jeg tenkte at du får ikke ferten av et 14 timers spor på den måten, men jeg gikk etter henne og hun gikk til en fuglekasse, tittet opp i treet. Mulig det var ferskere spor her eller kanskje det var noe helt annet...? Jeg lot henne søke litt i området, men det ble ikke noe utav det, så vi gikk tilbake. Da fant hun sporet igjen og fulgte det i godt tempo, jeg var aldri i tvil om at hun var på spor, vi hadde ikke flere sportap. Etter ca 250 m fant hun slutten innunder ei nedfelt gran, jubel, jubel!!! Begynner å bli en bra sporhund Emma!!!
Sporloggen:
En liten snutt fra starten:
Sporloggen!
Jeg står jo i ro når hun sirkler, så man ser ikke her at hun brukte lang tid.
Jeg gikk ut sporet på 13 minutt, men vi brukte 30 minutt når Emma gikk foran:
Filmet litt innimellom og her er fra et sted hun sirklet ganske lenge før hun fant rett utgang. Jeg hadde lagt en gjenstand i en vinkel og fulgt en liten sti til venstre gjennom en åpning i et steingjerde. Så da vi kom dit, visste jeg hvor sporet gikk, men jeg lot som om jeg ikke visste det... Da Emma dro oppover en bakke, gjorde jeg som jeg pleier å gjøre når jeg vil sjekke om hun har funnet rett spor eller om hun bare leiter (selv om jeg nå visste at hun ikke hadde funnet sporet..). Greit å få teste dette når jeg vet... Da ropte jeg henne inn, og hvis hun går ut samme sted, er det større sjanse for at det er rett spor. Her gjorde hun ikke det, og det stemte jo bra siden sporet ikke gikk der. Like etterpå dro hun på i en annen retning. Jeg visste at ddette også var feil retning, men gjorde som jeg pleier på ukjente spor hvis jeg ønsker å dobbeltsjekke... Ropte og hun kom etterhvert inn, og heller ikke denne gangen løp hun ut igjen. Så den tredje retningen hun dto på, der var sporet. Jeg ville teste på nytt hva hun nå gjorde, og ropte. Og denne gangen dro hun tilbake dit! det er jo en god dobbeltsjekk om at sporet går der, og det visste jeg jo denne gang, men greit å se at dette faktisk fungerer hvis man har fått sportap og ønsker å dobbeltsjekke/finne rett spor! Artig!
Filmsnutt fra dette:
Vi kom oss videre og Emma jobbet på, sirklet og gikk spor om hverandre, men vi kom i mål uten de store problemer og hun fant slutten!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar