mandag 28. januar 2008

Instruktørsamling 2007


26 november, 2007 at 21:11

I helga var jeg på NRH instruktørsamling på Starum sammen med Sylvelin og Paul.

Det var en veldig bra helg med mye, godt faglig stoff.

Lørdagen startet med et svenskt foredrag med en av grunnleggerne av “Hundcampus”, Lennart Wetterholm.

Dette var helgas store “happening” . Veldig veldig bra!

lennart.jpg

Lennart og Hundcampus driver med hundetrening i stor skala. Og ikke hvilken som helst hundetrening. Spesialsøk er vel det de er mest kjent for. Spesialsøk er trening av hunder til å markere på alt mulig, fra narkotika til kantareller.

De trener mye på dette med fert og hunders utrolige luktesans og deler av treningen er forskning samt at de deltar på “alt” som skjer ute i den store verden innen innlæring og søkstrening.

F.eks. hvor lenge kan trente hunder kjenne menneskefert (molekyler) fra en gjenstand, som en person har tatt i ???

Ja, gjett nå….

Gjenstanden gir fra seg fert som hunden kjenner i 13 ÅR!!!!

Et annet viktig prinsipp fra deres filosofi er “HUNDEN GJØR ALDRI FEIL”!!!

Hvis hunden gjør feil er det ene og alene trener som har gjort en for dårlig jobb! Da straffer man, ikke hunden…, men seg selv ved å dunke hodet i et tre…

Sportrening : Lennart snakket også mye om sportrening og mikrosøk.
De starter sportreningen på snø eller sand ol. Da ser man fotsporet og belønner når hunden putter snuten i første fotavtrykk. I starten brukes klikker + godbit for å få frem rett adferd. Så går man etterhvert over til ros. Ikke mange fotavtrykk, men gradvis økning.

Ikke påvirkning. Tror heller ikke det var belønning i slutten av sporet (i starten). Belønningen var det å gå sporet, dvs få belønning for rett adferd = nesen nedi avtrykket.

Viktig med rett timing og rett belønningsteknikk.

Hva lukter et spor? ( molekyler fra personen, kjemikalier (deodoranter osv), knust vegetasjon, mm.

Hunder velger seg ut en duft og følger den. Hvilken…? - Hvem vet…? (ikke vi..)

Har vi optimale metoder?

Utvilking av treningsmetoder, dvs slik at vi utnytter mer enn 5% av hundens potensiale (husk 13 år…).

Det er naturlig for en hund å velge ferske spor (jakt - mat). Vi må lære den ar vi ønsker den skal følge gamle spor.

Ved/rett før sporoppsøk trene et lite mikrosøk, spesiellt når sporet er fryst eller vått og det da krever mer konsentrasjon. Dette for å sette hunden i rett finsøkmodus.

Man belønner der hunden gjør riktige valg, dvs ros/klikk akuratt når den har nesen i rett fotspor ved en vinkel eller ved en kryssning. Vi må gå tett inntil hundene i kontrollerte spor. (husk de som er trent slik er ikke like “ivrige” og “stressa” som våre, mer tradisjonellt trente hunder, er).

Ved vinkling kan man gå rett mot en vegg, man kan “henge opp” forstyrrelser på vindsiden og belønne når hunden velger rett fotavtrykk/spor. Ved overgangen mellom f.eks grus og gress, belønn akuratt i overgangen.

Kunnskap: 93,9% (tror jeg det var) av verdens befolkning snakker ikke svensk… (eller norsk for den del). Det betyr at hvis vi bare holder oss “i landet” og ikke ser hva verden forøvrig har av kunnskap, så går man glipp av utrolig mye kunnskap om læring og hundetrening!

Ute i den store verden finnes MANGE med mye kunnskap om effektive innlæringsmetoder. Bl.a Bob Bailey, som Lennart kjenner og har besøkt. Trening i å bli en bedre trener (dvs rett timing og belønningsteknikk) trener man seg på ved å trene høner. Der må man være utrolig kjapp med å belønne.

Lennart var der og fikk “utdelt” en høne. Skulle lære den å pikke på en pappbit. Han brukte 1,5 dag… For ei dum høne, tenkte han. Endelig den andre dagen fikk han et gjennombrudd - høna gjorde rett adferd! Så var neste oppgave å aldri mer pikke på pappbiten… Det gikk på 1,5 minutt.

Plutselig, over natten, var den dumme høna blitt veldig klok…? Eller..??

Mikrosøk er å søke etter små ting på liten plass.

Nysgjerrighetstrening : Grunnlag for all trening. Hvordan få eier til å bli mer interessant enn forstyrrelser?

Bruk fantasi og “fiskessuppe”…

Innlæring er å gjøre adferden mange, mange ganger med mange ulike forstyrrelser på ulike steder. Mange repetisjoner, raskt = bedre læring!

Hundcampus sin hjemmeside : http://www.hundcampus.se/


Gjett om det frister å reise til Hundcampus på sporkurs i sommer



TEMA PÅ INSTRUKTØRSAMLINGEN - FORING

Jeg har tidligere skrevet litt om hva Lennart Wetterholm fra Hundcampus i Sverige snakket om på NRH`s instruktørseminar i november.

Et annet interessant foredrag den helgen var med hundekjører Snorre Næss.

Her kommer en kort oppsummering på noe av det jeg syntes var interessant.

Snorre snakket først litt om foring. Vi vet jo at trekkhunder yter mye, og ganske mye mer enn våre hunder. Men prinsippene er jo de samme og i endel krevende situasjoner, f.eks. på leteaksjoner, så kan det å vite litt om ernæring være greit. Men det nytter ikke å gi hunden “noe ekstra” på leteaksjoner, hvis den ikke er vant med dette fra før. Det tar ca 6 uker å venne hunden til, og kunne utnytte, f.eks et for med mer proteiner og fett.

Ingen seriøse hundekjørere forer kun på tørrfor. Mange bruker en blanding av tørrfor og annet for med mer fett og proteiner.

Da får man utnytte begge typer for sitt potensiale. I tørrforet er dette at det er riktig sammensatt ift vitaminer og mineraler. Men tørrfor inneholder lite/feil type fett og proteiner for hunder som arbeider hardt, samt for mye karbohydrater.

Våtfor og slakteavfall inneholder mye riktig fett og riktige proteiner og balanserer derfor med det tørrforet mangler.

Forsøk gjort på løpshunder viser at hunder yter best på et for som består av mye proteiner og fett (kronfeld og Dunlap (?) 1973)

Det idelle foret for arbeidshunder består av 35% protein, 30% fett og 10% karbohydrater.

Den gamle myten om at hunder ikke tåler for mye proteiner er ikke riktig.

Omega fettsyrer (3 og 6) er viktige i foret.

Balansen bør være 5 : 1 (5/omega6 : 1/omega 3).

En riktig balanse mellom disse fettstoffene er kritisk for aktive hunder. Din hunds diett er riktig balansert når fettkildene i fôret innholder mellom 80-90 % Omega-6 og 10-20 % Omega-3. Kun et fåtall tørrfôr tilfredstiller disse kravene da fettkildene i tørrfôr i hovedsak kommer fra storfe eller gris. Riktige balanserte og gode Omega-3 fettkilder virker dempende på alt fra allergisymptomer, betennelsesreaksjoner og hudproblemer, samt hjelper til ved regulering av blodtrykk og riktig nyrefunksjon. Omega-3 finnes i fiskeoljer, en del nøtte-frøoljer som f.eks. linfrø og valnøttolje, samt solsikke, raps og soyaolje. Det siste av forskning viser i imidlertidig at de to mest virksomme EPA og DHA Omega-3 fettsyrene finnes nesten utelukkende i fiskeolje. Vegetabilske oljer som nevnt over inneholder riktignok en del Omega-3, men svært lite eller ingenting av de mest virksomme DHA og EPA Omega-3 fettsyrene.

Forbrenning :

Karbohydraterforbrenning gir energi, men også melkesyre..

Riktige karbohydrater gir god tarmfunksjon. Karbohydrater er viktige i små mengder for hjernen.

Hvis hunden er mye plaget med diare kan det være at tørrforet inneholder dårlig kokte karbohydrater eller billige/dårlige råvarer.

Vann:

Vedlikehold: 0,7 l pr døgn

Moderat trening: 2 l pr døgn

Løpskjøring : 3-6 l pr døgn

Hvis hunden blir kun 2% dehydrert, så senkes ytelsen med ca 20%.

Vannbehovet øker ved kulde. Man gir da hunden “suppe”/vann m. “noe” i. For å få i den nok væske.

Foring og luktesans:

Forskning på 42 pointere i Ohio.

Eukanuba vs Diamond. Eukanuba foret hadde 30% protein og 20% fett. Diamond hadde 26% protein og 17% fett.

Ved foring med Eukanuba (mest fett og protein) gjorde hundene 55% flere fuglefunn!

Mer fett og proteiner øker hundens ytelse/kondisjon/luktesans. En hun i bedre form puster “bedre”.

Riktig fettsyresammensetning i hundenes kost påvirker cellemembraene i lukteorganene slik at disse blir fuktigere og mer mottakelige for lukter.

Fett :

Aktive hunder som går over på mer fettrike dietter, vil utvikle muskelceller til mer effektiv forbrenning og øke sitt oksygenopptak på bare få uker. For jakt og trekkhunder betyr dette bedre utholdenhet, mindre stivhet ved belastning og bedret ytelse i alle konkurranser.

Balto prosjektet:

Et samarbeidsprosjekt mellom Tine meieri og hundekjører Snorre Næss. I dette foret brukes myse som proteinkilde. Myse er det råvarestoffet som gir best proteiner. BALTO COMPETITION innholder 40 % myseproteinpulver, et uovertruffent protein med svært høy fordøyelighet og særdeles høy biologisk verdi. Opptaket på proteinkildene i BALTO, er målt til 94,8 %.

Dette foret er ikke et fullfor, men et tillegsfor. Man gir tørrfor eller annet ferdig vitaminisert for i tillegg til Balto.

Balto er et tørt våtfor. Kun 11% vann. Man sparer vekt, lite bakterieutvikling og er mindre “sølete” enn f.eks vom og hundemat eller slakteavfall. Man bruker lite pr dag, avhengig av aktivitetsnivå og vekt. ca 100 - 150 gr pr dag til en hund på 25 kg. Dette koster kr 75 pr kg. Pris pr kcal er rett måte å regne på og da kommer det ikke så ille ut, sammenlignet med andre typer våtfor.

Dette foret trenger kroppen å venne seg til før man ser at ytelsene øker. Kroppen må venne seg til øket mengde protein og fett for å nyttegjøre seg dette.

Jeg spurte om vi som forer på “vom og hundemat” (som det jo er mer protein og fett i enn tørrfor), om vi kunne bruke Balto, uten “tillvenning”, som “snacks”/oppkvikker på f.eks leteaksjoner og i andre situasjoner der hunden skal yte ekstra og over lengre tid. Det kunne vi fint gjøre sa han. Alle deltakerne på foredraget fikk hvert sitt kg med Balto pølse med oss. Den er skåret opp og lagt i fryseren i mange små porsjonsbiter. Så dette skal prøves ut!

Jeg kommer, ved behov, til å blande Balto med vann for å sikre væskebalansen, samt energien Balto gir.

Les mer om Balto på denne hjemmesiden.

Ingen kommentarer: