Vannsøksamling juni

 Helga 15-17 juni hadde vi i NRH Rogaland distrikt invitert bort Anders Skarra for en videreføring av søk i vann-helga vi hadde i fjor. 

Vi er et fylke med mye vann, både langs vår lange kyst, men vi har også en del tjern og elver. Hvert år har vi alltid en del leteaksjoner, som enten er direkte knyttet til vann, for eksempel savnet fra båt, savnet laksefisker fra elv, men vi treffer også stadig på «vann» i en eller annen form, i våre teiger på land. Vi tror at ved å lære hundene at også vann er et aktuelt søkeområde, så vil vi ha større sjanse til å finne den savnede, også hvis den har vært så uheldig å havne i vann. I tillegg så lærer hundene å søke etter små fertsbilder (i vannet) og det er jo aldri feil å «finslipe instrumentet» vårt (hundens nese). Og som et siste tillegg, så synes både hundene og vi at denne formen for søk er veldig gøy! 

Det forutsetter at hundene synes det er ok å svømme og siden å være i båt. For noen hunder vil dette måtte øves på/læres før man begynner med selve søket i vann.

Bildene er tatt av Kaare, Herman og meg. Klarer ikke skille på hvem som tok hvilket bilde.

 På samlingen vår var det stort sett de samme deltakerne som var med i fjor, etpar nye A ekvipasjer fikk også være med. Så vi var 8 forventningsfulle deltakere med hunder (5 av dem er A godkjent) som var klare for en spennende helg.

De som hadde anledning startet allerede fredag ettermiddag med en kjapp oppfrisking. De fleste av oss hadde fått søkt litt i vannet tidligere i år. Og vi så at hundene slettes ikke hadde glemt det de lærte tidligere. Hundene skal lære at det fins fert (= belønning) også under vann, ikke bare i lufta, som de har lært tidligere.

Vi la ut «svette klær» i vannet og gikk selv med hundene uti. Selv om det er forholdsvis varmt i vannet på denne årstiden, bruker vi høye vadere og/eller tørrdrakter. Klærne vi søker etter senkes (og heves ved behov) av et system med flytedobber, tau og dregg. Slik kan en person på land styre søksobjektet opp/ned i vannet etter behov/hvor langt hunden er kommet ift innlæringen. Hundene lærer etter hvert å markere, ved å svømme i ring der de så/luktet objektet. I innlæringen får de ofte fange objektet, når de finner det, men etter hvert belønner vi også selv, ved å kaste en belønning til hunden når den markerer/svømmer i ring.

Målet med dette er at hundene skal bli så interessert i dette som er uti vannet, at den vil anse vann som en del av teigsøket, og at den også vil vise tydelige tegn på fert under vann, når man søker fra båt. Her er noen bilder fra fredag og lørdag:

 Frigg

Linus

 Scott

 Ty

 Joker

 Silja

 Snusken

Det er jo noe vi også gjør på leteaksjon. I båt kan ikke hunden svømme i ring, og hunden bør ikke få hoppe uti vannet fra båten, så da er det hundens interesse og iverhet, i båten, mot vannet, som kan fortelle oss at det kan være noe i området. Noen vil kanskje bjeffe eller krafse, vi må lære hvordan vår hund reagerer.

Fredag kveld møttes vi alle for å gå igjennom, i teorien, mer utfyllende omkring søk i vann, sett fra leteaksjons perspektiv, bla søk fra båt. Utgangspunkt var heftene Anders Skarra har skrevet. Her er mye nyttig info som er viktig å vite, både ift innlæring, men også ift IRL (In real life, altså leteaksjoner). 

Lørdag møttes vi ved Hafrsfjord. Vi startet med at det ble lagt ut igjen svette sokker/klær, så fikk hundene søke utfra det nivået de var på. Mange gode søk og det ble en fin økt for alle. 

Utpå dagen lørdag, kom båten vi hadde leid inn for helga. Den leide vi av Speidernes beredskapsgruppe, og det fulgte med båtførere. Denne gang var det to båtførere fra speiderne, som akkurat hadde begynt å trene med oss i NRH, som hjalp oss, tusen takk til dem!

Båtførerne Thomas og Even

 Det var 3 hunder som i første omgang fikk teste ut søk fra båten. Vi hadde litt tekninske problemer med utleggene, så objektene ble synlige for hundene. Her må nemlig helst objektene senkes ned uten tau til land. Men det ble da noen fine søk og jeg så for min del at Emma husket godt da vi søkte fra båt i fjor. Hun lå langflat over rekka og hadde godt fokus ned mot vannflata. Etter hvert fikk alle hundene teste ut båtsøket, både for å se om de taklet det å være i båt, samt å få finne et synlig objekt i vannet. Det gikk veldig fint med alle, men det viktigste er å ta grunninnlæringen nøye, så for noen gikk de tilbake og trente mer på søk svømmende i vannet. Heldigvis er anntemperaturen hos oss, om sommeren, slik at hundene kan svømme i vannet en stund uten å bli for kalde.

Linus og Herman

Silja og Gry

Emma og meg

 

Der var den!

Morten poserer villig

Slik kan utleggene se ut

Anders klargjør

Morten og meg lager utlegg for båtsøk

Søte valper i pausen er alltid et pluss

Mat må man også ha...

Kastearmen får øvd seg ila helga

Noen har sin egen strategi for mulig raske funn

Lørdag kveld samlet noen av oss seg til en koselig grillkveld hos Aud og Kaare Finbak. Alltid hyggelig å møtes.

Søndag skiftet vi sted. Nå skulle vi søke i ferskvann ved Hogstadvika camping. Fordelen med ferskvann er at vannet er mørkere slik at objektene ikke er like synlige for hundene. Ellers merker vi ikke noe forskjell på selve søket til hundene, ift sjøvann/ferskvann.

Her var langgrunt...Morten kjørte bil og båt helt uti

"leiren" vår med partytelt for koarbeid

Silja og Gry

Nam, nam... en labrador`s favorittbelønning

Vi delte oss opp slik at 3 hunder søkte fra båt og de resterende 5 søkte med svømmende hunder. Det gikk veldig fint og alle fikk gode økter med hundene.  Utpå dagen skulle vi ha et praktisk og ukjent opplegg. Da kom også en av våre OL og skulle være i ko. Det ble laget en søketeig som hundene i båten skulle søke etter. Det viste seg at objektene ikke var helt skjulte, de beveget seg opp mot vannoverflaten pga for dårlige «festelåser» og litt andre omstendigheter, så det ble ikke helt ukjent for hundeførerne. Men hundene så ikke objektene før de var ganske nært. 

Vi laget etterpå en ny oppgave, der vi klarte å skjule objektet bedre. Det var ukjent for meg, kun en avgrensing av "teigen". Objektet var et stykke ned i vannet, så ingenting kunne ses. Det var spennende å gå med båten og vente på at Emma skulle reagere. Ville hun reagere? Ville jeg tolke det rett? Osv, osv, mange spørsmål…

Vi hadde søkt fram og tilbake mot vinden ei stund da plutselig Emma reagerte med å kaste seg lengre ned mot vannet. Det var ingenting rett under, som jeg kunne se, men merket punktet på gpsèn og ift "ting" på land, så jeg skulle huske hvor det var. Fortsatte søket og etter en stund kom det en markering til. Merket på ny på gpsèn og i hodet. 

Da så jeg på gpsèn at mellom de to punktene og land, samt yttergrensen på teigen og vindforholdene, så var det et område som jeg mente var aktuelt å avgrense søket til. Vi beveget oss med båten, mot vinden, inn i dette avgrensede området og etter en liten stund, fikk Emma en ny markering og denne gang så jeg objektet like under oss. Belønning i båten og jeg fikk tak i objektet så fikk hun dra litt i den også. Kjempenyttig erfaring og nå er jeg tryggere på hvordan vi kan jobbe i båten. 

Sporlogg fra min ukjente oppgave søndag

Da var helga plutselig over og vi var enige om at det hadde vært en veldig nyttig helg. Nå har vi 5 godkjente hunder som på leteaksjoner vil være noe mer erfarne i forhold til søk i vann enn de var før helga, og det kan jo ikke være annet enn veldig bra! Og jeg håper at flere ekvipasjer under utdanning også vil delta på vanntreningene framover, slik at når de godkjenner har de allerede denne erfaringen med seg!

Trening og 3 leteaksjoner på ei uke

Sist onsdag var vi på Dale for å trene. Emma hadde en økt med ukjent rundering på ca 300 m. Vi var akkuratt ferdige da vi ble utkalt til en leteaksjon i Stavanger. da var det bare å hive seg i bilen og kjøre. Aksjonen ble avblåst før vi kom fram.

Så på lørdag var det A hundeførertrening. Tema var gamle spor, så vi møttes fredag kveld og gikk ut spor. Lørdag morgen var vi på plass på Alsvik. Første gikk vi alle et ukjent spor. Det hadde falt litt snø ila natta. Sporet hadde ligget i 14 timer. Emma startet bra men fikk litt problemer etter ca hundre meter. Jeg gikk fram og tilbake og rundt en stor haug, og etter ei stund fant Emma plutselig sporet igjen. Det er ivertfall enkelt å se/merke at hun har funnetsporet igjen. Da drar hun mer og holder en fast retning.
Hun gikk rett forbi slutten, men jeg fikk kastet den til henne etter at jeg fant den. Sporet var ca 700 m og Emma fant bare 1 gjenstand.

Sporlogg. Gul er meg og Emma, grønn er Gry på fredag:

Så gikk jeg det sporet jeg la ut selv. Det var 1,1 km og lå i 15 timer:

Her gikk det bra helt til ca 100 m før slutten. Da sleit Emma med å følge det. Jeg vil ikke hjelpe henne når jeg har lagt det selv, så jeg later som om jeg ikke vet hvor det går (og jeg husker svært sjelden akkuratt hvor jeg gikk... i dette terrenget der mye er likt...) Jeg gikk litt fram og tilbake i et sikksakkmønster framover og plutselig slår hun på sporet igjen og fører oss rett til slutten! 

Så var det lunsj og jeg var like etterpå på vei til å kjøre hjem. Da blir vi utkalt til en ny leteaksjon. Det var NRH Agder distrikt som ba om bistand til et pågående leteaksjon i Farsund.

Jeg hadde jo Isi med meg og fikk avtalt med Gro at hun skulle passe på henne. Så var det bare å kjøre. Var kommet et stykke utenfor Ålgård da det kom enda en uttkalling. Denne gang til en leteaksjon på Finnøy. En båt var funnet med motoren i gang, uten folk ombord. 

Emma og jeg har jo trent endel søk fra båt og i vann, så jeg dro til Finnøy, sammen med Morten. Operativ leder, Ronny, kom også. Vi ble bedt om å ta strandsøk fra båt. Og Stavanger Røde kors stilte med båt og 3 mannskaper!

Bilder fra Stavanger Aftenblad:

Vi har ikke trent på søk fra båt der den "savna" er under vann, det er det jeg satser på å få trent mer på, etterhvert når vi får til en "Søk i vann samling"! I fjor sommer/høst begynte vi på første trinn på dette, da går vi i vannet sammen med hundene, som svømmer foran/ut fra oss. Vi senker ned  klesplagg med menneskefert i vannet. 

Målet er å søke fra båt,også med fokus ned i vannet, men først må vi få mer trening på små fertsbilder fra under vann.

Vi søkte fra Judaberg og nordover på østsiden av Finnøy, opp mot der båten til den savna ble funnet. Det var denne dagen vanskelige forhold for Emma ift søk/fert fra strandlinja. Vinden varierte og kom langs land/forfra og der foran oss var flere båter/private søk, folk som Emma fikk ferten av. 

På land gikk det mannskaper i strandsøk... NRH ble kalt ut en stund etter de andre organisasjonene, som allerede var i søk langs strendene da vi kom. Det var endel hytter/hus med folk i, som hun nok også fikk fert fra. Vi fikk dekket noe utover fra sjøsiden og det var forsåvidt greit nok da den savna kunne være i vannet/i vannskorpa. Gikk på land også en periode, da vinden var veldig ugunstig ift båten. Da dekket vi stranda bedre, selv om Emma fikk ferten av spora som var der etter letemannskapene. 

Så utifra forholda gjorde vi så godt vi kunne, men merket at hunden var mer urolig i båten enn hun pleier, noe jeg tenker kom av all fert hun fikk, som hun ikke fikk "undersøke opp". Da vi gikk på land søkte hun bra og med gunstig vind mot land. Hun løp også inn i hvert et åpent sjøhus/bod. 

Vi fikk etterhvert et annet område/strandlinje/ei anna øy (Helgøy, like ved Helgøysund/Nord Talgje), der ingen hadde vært på land, og med ingen forstyrrelser. Der jobbet hun mye bedre (rolig og konsentrert) og vi var heldigere med vindretningen som kom fra land. På Helgøy har vi jo hytte, og det var rart å være der i denne sammenhengen. Vi sjekket faktisk begge hyttene i Sandvika for å utelukke at noen kunne ha tatt seg inn. Vi søkte fram til ca 19.15, da ble det mørkt. Vi var heldigvis akkuratt ferdige med vårt søkeområde langs Helgøy, så da returnerte vi til Judaberg.

Her søk langs Helgøy, ved slakteriet:

Det ble skrevet mye om aksjonen i Stavanger aftenblad. 

Gleder meg til å få trent mer båtsøk der ferten kommer fra under vann også, det trenger å trenes på, for det kunne fort vært aktuelt på denne aksjonen. Den savna er ennå ikke funnet og politiet har nå avslutta letingen Dette var årets første aksjon ift vann/båt/strand, men helt sikkert ikke den siste.