onsdag 27. februar 2008

Snublespor i mørket

I dag sluttet jeg tidlig på jobben, reiste til Sviland og la ut spor til Sylvelin og meg selv.
Sporene fikk ligge til i kveld, da er det trening på Sviland.

Da jeg gikk sporet mitt hadde det ligget fra kl 14.00, dvs ca 4,5 time. Solen har faktisk tittet fram i dag og det var en fin kveld også, helt til skyene kom og det høljet ned... Etterhvert trakk skyene vekk og det ble kjøligere, stjerneklart og fint.

På vei opp til sporoppsøket gikk Isi løs langs grusveien. Plutselig ser jeg hun står og nikker med hodet.. Hva i alle dager er dette for en rar oppførsel...?
Så ser jeg sekken som står der. Hun prøvde å melde, men hadde ikke fastbittet på seg. Det var sekken som Bjørn hadde satt ut til Clara og Kristin T. Jeg fikk nå ivertfall rost henne, for at hun forsøkte.

Isi burde vel egentlig gått med bringkobbel på seg uansett om det er spor eller overvær, slik at det blir mest mulig likt et reelt søk. Får prøve å huske det neste gang jeg går spor, for det kan jo alltid dukke opp situasjoner der det ville vært greit med bringkobbelet på.


Sporet startet oppe ved den høye skogen. Tok oppsøk fra grusveien og gikk mot gjerdet. Hun slo fint på sporet, tok først feil vei, men snudde etter ca 4-5 meter. Hadde lagt endel gjenstander i starten, fordi hun avogtil har gått over de. I dag apporterte hun fint alle de tre som lå fra 20 m - 100m.
Vi fortsatte oppover i den "høye" skogen. Nå var det mørkt, så jeg klarte ikke se om hun gikk der jeg hadde gått, men hun fant gjenstandene så det var nok rett her. Gikk etterhvert ut på oppsiden av skogen, og ut på beitemarka ovenfor. Fulgte en traktorvei her. Det gikk fint, men her et sted gikk hun over en plastgjenstand.
Vinklet så ned i skogen og før gjerdet her sleit hu litt. Plutselig slo hun på sporet og vi kom oss videre, under gjerdet og rett inn i noe tett hel...kratt.
Jeg visste jo at jeg hadde vært inni noe tett kratt/trær, men nå i mørket var det helt grusomt...
Snublet og måtte slippe lina. Isi for avgårde og forsvant...
Der stod jeg i mørket og hørte ikke noe, så ingenting, hverken hund eller annet. Ropte på Isi.
Det gikk litt tid og så kom hun tilbake igjen, ganske pest.. Hadde sikkert løpt etter noen dyr som ofte er her, både harer og rådyr bor her oppi skogen.
Fikk en liten pause før vi prøvde å finne sporet ned igjennom det tette. Hun dro nå avgårde, om det var spor eller ei aner jeg ikke, men det var ivertfall drag i lina, så da var det bare å følge på i mørket.
Vi gikk på kryss og tvers og jeg mistenker at hun var av sporet innimellom, men vi kom allikevel ned til kjerreveien inni skogen akuratt der jeg hadde gått. Jeg hadde hengt en sløyfe der jeg kom ut på veien og den passerte vi rett under. Fulgte så veien et stykke før hun dro nedovover igjen. Jeg hang på. Til slutt over steingjerdet, og her hang lina seg fast i en stein og det var et svare strev med å få den løs. Like etterpå fant hun slutten!

lørdag 23. februar 2008

Teig og spor på Egeland

I dag var lag 2 på Egeland...
Jeg sender som avtalt melding til bonden vi låner terrenget av, og han svarte da at terrenget vi bruker heter Egeland :-)
Gravdal, navnet som vi har brukt til nå, er litt lengre inn i dalen.
Greit, da vet vi ivertfall hvor vi er....

Dagen startet med oppholdsvær, 6 grader og ganske god vind. I 12 tiden kom regnet også selvsagt, og det regnet bare mer og mer utover dagen.

Etter at jeg hadde lagt ut et langt spor (3 km) for Sven Magnus, fikk jeg Johannes og Sven Magnus til å gjemme seg i en teig på sørsiden av grusveien.
Vinden kom fra vest, så vi gikk bortover grusveien og begynte søket i den østlige enden.
Det gikk veldig fint og vi fant Sven Magnus etter ca 30 minutters søk og Johannes etter ca 1 time.
Begge lå under to skrenter. Det første funnet fikk Isi ferten av ca 200 -300 m ifra der han lå. Jeg så hun jobbet med noe og løp litt sikksakk før hun forsvant. Når figurantene ligger slik godt gjemt, feks under skrenter eller ved steinurer/blokker, oppfører ferten seg ofte litt annerledes og hundene må jobbe mer med lokalisering av figuranten. Kjekt å trene på litt "vanskelig funn" også.

Hun meldte like oppfor der han lå, var ikke helt inne. Det er ok, når han lå litt vrient til. Hun påviste ham direkte, med meg hengende etter i lina.

Funn to, Johannes, lå under en mye større skrent, og Isi fikk ferten av ham på oppsiden, ca 50 - 100 m fra der han lå. Hun løp nedover og stoppet og meldte der hvor det var brattest ned... Jeg ble med på påvisningen og rett under det bratteste lå han. Nå fant Isi en annen vei ned heldigvis, men det var bratt der også så jeg slapp lina for å unngå uhell...

Her er sporloggen over hvor jeg gikk. Klikk på bildet og det blir større:



Da vi kom til bilene hadde sporet Johannes la ut til oss tidligere, lagt i ca 3,5 time. Jeg gikk sporet nesten umiddelbart etter teigsøket. Isi var klissvåt og jeg ønsket ikke å sette henne inn i bilen så våt..
Så vi gikk mot sporstarten. Isi tok sporet rett i veikanten og fortsatte inn på "grusen" og forbi den blå sløyfa som indikerte starten.
Det var et ulendt terreng, for å si det mildt. Hullet og vått.. Måtte flere ganger slippe lina for ikke å gå på trynet. Godt at Isi kommer tilbake (om ikke helt med en gang..) når jeg roper.
Bortsett fra det gikk sporet veldig bra. Merket ikke at Isi hadde noen problemer. Sporloggen viser også at Isi var på sporet hele tiden.
Vi fant 8 gjenstander og slutten, hvor mange var det totalt Johannes?
Sporet var på nøyaktig 1,3 km.

Sporloggene. Gult spor sporlegger og rødt- Isi og jeg. Klikk på bildet og det blir større:
























onsdag 20. februar 2008

Overværs søk på Orrestranden

Det var fint treningsvær på Orrestranden i dag.
Kom litt tidlig for å lufte Isi og tok med kamera for å ta noen bilder før mørket kom sigende..



Det var ca 5 grader og en god vind fra sør-vest. Det begynner å bli endel folk her ute nå som kveldene er lysere. Det stod mange biler her da jeg kom ca 17.30. Og det var folk som kom og gikk helt til kl ble 19/19.30. Det er nok ikke så mange ganger til vi kan trene her ute.
Nå som lyset er på vei tilbake igjen, da kommer også turgåerne, og det er et populært turområde dette.

Kristin (ene) la seg ut for Isi, mens Johannes og Kai Erik skiftet hjul på bilen til Kristin M. Den hadde punktert på vei til Orre...

Da jeg startet visste vi at det var turfolk ute et sted. Isi løp raskt oppover mot toppene som ligger like ved selve stranden. Jeg ser hun melder og kommer inn. "Påvisning" sier jeg på sambandet.
"Ehh..hun har ikke vært her.." kommer det fra begge figurantene..??
Ja, ja jeg ser hun løper oppover mot der hun meldte. Jeg løper etter, for det kan jo være andre folk her.
Og det er det...det står en mann nede på stranden, ca 50-60 m fra oss der vi står på toppen. Isi har nok sett ham, men ikke sprunget ned den bratte bakken og helt bort til ham.

Vi fortsetter. Og med den gode vinden så har hun funnet begge figurantene i løpet av 10 minutt!

lørdag 16. februar 2008

16 timer gammelt spor

Helen var så grei at hun la ut 3 spor fredag kveld ca kl 17.30, på Tjessheim.
Kristin T, Kai Erik og jeg skulle gå de lørdag morgen. Det var 3-4 grader og oppholdsvær. Lite vind. Det var gode sporforhold og det hadde heller ikke, merkelig nok..., regnet noe i løpet av kvelden/natta.


Sporene hadde ligget mellom 16-17 timer da vi startet med friskt mot.
Mitt spor lå innerst og jeg gikk inn til der hvor Helen hadde beskrevet starten.
Isi slo veldig bra på sporet. Ble faktisk litt overasket over at hun fant det så lett. Etter ca 5 meter en gjenstand - perfekt!!!
Så videre nedover med god driv, ned til traktorveien. Her sjekket hun litt på selve traktorveien og også over på andre siden. Fant ikke noe spor her... Dro så mot grinda og gikk ut på det neste jordet og litt nedover. Der lå gjenstand nr 2!

Etter dette rotet vi endel.
Hun dro ut på traktorveien som her er gressbelagt. Over denne og så oppover heia litt til siden for "stien" som går oppover der.
Det så ut som om hun var på spor, så jeg fulgte på.
Det var kanskje spor der også, men ikke Helen sitt...Jeg fulgte på videre og hun dro ganske så målbevisst, så jeg mistenker andre spor her.
Etterhvert kom vi til en ny "vei" og når hun så begynte å følge denne, tenke jeg at det kunne være feil. Men sikker var jeg ikke. Men da retningen vi gikk, gikk mot gjerdet og gjerdeklyveren på motsatt side, fant jeg ut at vi sannsynligvis var "på villspor". Jeg merket stedet på gpsèn i tilfelle vi måtte tilbake hit.

Så begynte vi å gå tilbake igjen mot der vi var tidligere. Med det samme vi var der oppe så søkte vi av hele haugen. Det var i tilfelle Helen sitt spor var oppå der. Var nesten helt inne ved vannet uten at hun hadde funnet sporet. Da var det bare å gå helt tilbake mot der vi fant gjenstand nr 2.
Søkte i sirkel rundt stedet og plutselig slo hun på sporet eller på en gjenstand. Hun kom ivertfall med en gjenstand - nr 3! Etter dette satt hun skikkelig "fast" i sporet. Hun ville nok ikke ha flere sportap... :-P

Fant etterhvert alle 6 gjenstandene og slutten :-)
Da var jeg veldig godt fornøyd, for å si det mildt!!!

Sporet var vel ca 300 - 400 m og vi hadde søkt i over en time....men mesteparten av tia gikk jo med der oppe på haugen, der Helen sitt spor ikke gikk..he..he.. :-)

Ser at, i starten ivertfall, etter at Isi har funnet gjenstander, så er hun så ivrig på å komme seg avgårde, at hun "slurver" litt. Det var etter funn av gjenstand nr 2 at hun i dag først "sporet helt av"... I forbindelse med de siste 4 gjenstandene gikk det mye bedre, sikkert fordi hun da var mer sliten, og ikke så oppgira.

Også Clara og Umi gikk de gamle sporene sine, knallbra!!!

Så kjørte vi til Sviland der vi hadde avtalt at Helen skulle komme. Thomas var hjemme hos pappa.

Da det ble min tur på slutten av dagen, plasserte jeg ut alle 3 figurantene. Helen lå nede i sandtaket i et tett kratt, ca 50 m fra grusveien på yttersiden. Kai Erik lå langs steingjerdet oppe ved den høye skogen og Kristin T lå slik at jeg kunne sende på henne når jeg gikk på stien mot schæferhundklubbens område.

Jeg gikk en blanding av fritt søk og runderingsslag. Startet nesten helt nede ved asfaltveien og runderte noen slag oppover mot bilene. Sendte henne ut på høyre siden like bak parkeringen. Der ute fikk hun ferten av Helen som lå i santaket. Dro laaaangt frem og fant henne. Kom opp steinskråningen og fikk påvise.
Så fortsatte jeg videre langs den ytterste grusveien. Sendte henne på enkelte runderingsslag der jeg ønsket å dekke terrenget, f.eks i tett kratt, på små hauger ol.
På toppen fant hun Kai Erik. Hun slo på ham da hun var på vei inn etter et runderingslag på samme side.
Fortsatte så ned til krysset og på nedsiden av haugen. Sendte ut på runderingsslag innimellom. Gikk så innover stien mot schæferklubbens område. Hun løp raskt innover stien og etter et par hundre meter innover her kom hun med melding. Kristin T var funnet på haugens høyeste punkt, høyre side. På påvisningen løp hun oppover haugen igjen og fikk så leke og spise godbiter. Da hadde vi søkt i ca 30 minutt. En grei, kort økt!

torsdag 14. februar 2008

Torsdagsspor og rullesteinsfelt

Trente ikke i går. Men i dag hadde jeg tidligvakt og slutter da kl 13.30!!!
Jeg skulle på møte på jobben igjen fra kl 16.00 - 18.00, så planen var en tur og legge ut spor mellom 14 - 16 og så gå sporet etter møtet, ca 18.30.
Kjørte umiddelbart opp til sviland etter jobb. La først ut et spor på ca 1 km, mest på barnålbunn.

Tok så med meg noen gjenstander og ville legge feltsøk et sted vi aldri har søkt felt før, og som kunne være en utfordring...
Gikk langs den ytterste grusveien og heiv to litt store gjenstander ned i steinura/sandtaket til høyre for der den lille stikkveien går ned til sandtaket. Tok litt store gjenstander slik at de ikke ville forsvinne helt hvis de datt mellom to steiner.

Isi søker felt nedover rullesteinskråningen:


Isi forstod kommandoen "søk" og hun nesten raste nedover "ura". Mange småsteiner rullet nedover med henne. Tror ikke nesen var helt på der hun skled nedover rullesteinene... Vel nede begynte hun å søke og fant den ene gjenstanden og kavet seg oppover med den.

Jeg fant jeg fant...


Så bar det nedover igjen. Hun tok det litt roligere denne gangen. Neste gjenstand fant hun litt lengre ned. Kom fint inn og avleverte til meg som stod på toppen og ventet. Bra jobba i et litt annerledes felt, som verken var tråkket eller særlig lett å ta seg fram i!
Flere bilder her.

Gikk så en tur en times tid før jeg kjørte på jobb igjen.

Tilbake igjen på Sviland ca 18.30. Gikk sporet med en gang. Det hadde ligget i 4,5 time.
Tok sporoppsøk mot sporet og gikk vel ca 60 m før hun fant det.
Skulle ønske hun kunne ta det litt mer med ro i oppsøket. Hun gir gass og det er vanskelig å holde igjen og få et rolig konsentrert oppsøk. Hun finner som regel sporet da..., men jeg kunne allikevel ønsket meg et litt roligere oppsøk. Vi får se om vi får gjort noe med det utover våren.
Hun undersøkte baksporet noen meter før hun snudde. Sporet vinklet litt der hun fant det og dermed misste hun sporet da hun snudde og gikk rett frem. Jeg så raskt at hun ikke hadde spor og slapp lina og lot henne jobbe til hun fant det igjen. Så gikk det mot elva, over og langs den på andre siden. Gjennom skogen, oppover haugen, litt frem og tilbake og litt spisse vinkler. Prøver å legge noen feller når jeg går ut spor selv, slik at hun ivertfall får den utfordringen :-)
Vi kom oss fint gjennom sporet i mørket. Isi fant 4 gjenstander og jeg husker faktisk ikke om jeg la ut 4 eller 5... he ..he.. den "alzheimeren" altså.... Slutten lå like ved bilene. Den la jeg ut da jeg kom tilbake og hun var veldig opptatt av de ferske sporene som gikk ned til slutten. Hun gikk faktisk litt forbi slutten fordi ferten av de ferske sporene kom drivende mot oss.. hun slo imidlertid tilbake da hun nok fikk ferten av kongen eller godbitboksen - og da glemte hun de ferske sporene :-)
En fin liten kveldsøkt!

Et 4 -5 timers spor er jo forholdsvis fersk, selv på barnålbunn, så det skal bli spennende å igjen prøve et gammelt spor på lørdag.
Helen er så grei og har tilbudt seg å gå ut spor på fredag som vi skal gå lørdag. Det vil vel ligge ca 15 - 17 timer tror jeg....(vet ikke helt når på fredag Helen går de ut).
Det blir nok hakket verre enn 5 timers spor ja... det blir spennende å se om vi klarer det!!!

onsdag 13. februar 2008

Nå ER det vår!!!

Fant disse tusenfrydene ute på tur i dag!
Våren ER her :-)




Litt lydighetstrening en kveldstund. Har ikke trent "berøring med labben på musematta" på over 1 år - men Isi husket hva hun skulle gjøre.
Opplever stadig dette, at det som er lært inn uten hjelp, med klikkerprinsippene, sitter utrolig godt.

Pia var mer tradisjonelt trent, og med henne måtte jeg stadig "holde vedlike" og repetere øvelser slik at hun ikke skulle glemme dem...

Tunga/sleiken er på plass...

Isi sin vei mot godkjenning

Veien mot en godkjent redningshund ettersøkning er forholdsvis lang og her er kortversjonen av Isi sin vei mot godkjenningen, samt noen betraktninger jeg har gjort meg underveis:

Velge rase: Mange raser kan brukes som redningshund, men det er også endel raser som generellt sett er mindre egnet. Man bør sette seg grundig inn i rasens egenskaper og sjekke hvordan dette kan passe med den jobben hundene skal kunne utføre på en leteaksjon. Snakk med erfarne folk som har holdt på med redningshunder en stund og som vet hva som kreves.

Hunder som er enkle å belønne (godbiter, lek, ol) er også generellt sett enklere å trene enn hunder som ikke er så lette å belønne.

Velge oppdretter: Når rase er valgt, så må man gjøre et valg i forhold til hvilken oppdretter man velger. Jeg legger vekt på sunne, friske linjer, foreldre (og bakover) som er arbeidsomme og vennlige. Oppdretteren bør ha valpene inni huset, samt at resten av sosialiseringen og miljøtreningen tidlig må være god. Viktig at oppdretter la valpene få oppleve ulike ting i løpet av de viktige første 8 ukene. Det kan feks være å la dem møte andre mennesker av ulik alder og kjønn, være i mange ulike rom og utendørs, oppleve ulike lyder som støvsuger, oppvaskmaskin ol, være i bil, være alene også - ikke alltid sammen med resten av gjengen, få tilgang til leker, løpe etter ball ol, se/hilse på andre dyr og andre snille hunder, bli vant til å bli tatt på/undersøkt.

Dette får man vite ved å spørre, spørre andre som har kjøpt valp der, besøke dem osv. Se hva foreldre og andre valper fra dette oppdrettet har utrettet og om de virker trygge, nysgjerrige og stabile.

Valpen i hus:

Ro og bli kjent er første bud i starten. Så kommer den viktige miljøtreningen. Valpen bør, i korte økter, oppleve det meste av det den vil møte som voksen.

Det er også veldig viktig å finne ut hva den liker å leke med. Liker den godbiter? Det å ha en god forsterker (belønning) er veldig, veldig viktig for en hund som skal bli redningshund. Mye av dette grunnlaget legges før valpen er 12 uker. La valpen få treffe og gjerne bli belønnet av mange ulike folk.

Overvær og finne figuranter kan startes tidlig ( 8 - 11 ukers alder). Også spor og holde fast små gjenstander kan man begynne med i denne perioden før valpen blir 12 uker.

Her er Isi sin vei mot godkjenning:

Jeg hentet henne 8 uker gammel og det var en lang kjøretur fra Sverige. Men det gikk fint, både kjøringen (hun lå i fanget mitt) og på båten over fra Strømstad til Sandefjord.


Miljøtrening:

Det viktigste man gjør med en valp er å være grundig i miljøtrening og sosialisering. Det var viktig å venne henne til mange ulike aktiviteter, miljøer, lyder, støy, alle slags folk, dyr og hunder. Jeg gikk rundt med Isi, i passe doser for en valp selvsagt, i nærmiljøet her på Forus og i Stavanger. Utenfor butikken, på lekeplasser, ved barnehagen, langs veien, på byggeplasser, på flytebrygger, på bussen, i byen (stavanger), ved sauer, kyr og hester, osv osv.

Lot henne hilse på alle slags folk vi møtte, de som ville hilse da, og hvem vil ikke det med en så søøøøt valp…? Lot henne hilse på mange snille hunder. Var jeg usikker så spurte jeg om de var ok med valper.

De første månedene brukte jeg mest til slikt. Men vi trente også litt. Jeg hadde ferie og god tid til det meste.

Vi trente overvær i mange ulike miljøer, samt at Isi fikk gå oppå, klatre over/inni masse rare ting. Hun var uredd, nysgjerrig og veldig motivert for å søke uansett miljø. Hun hadde allerede besøkt endel “rare” miljøer og viste ingen redsel eller usikkerhet, så vi trente endel på Østraadt rør samt i skogen, på fjellet og på stranden.

Vi var på hovedkurs Midt Norge da hun var nesten 4 måneder. Der fikk hun møte MASSE kjekke folk og hunder, nytt miljø og nye folk. Kjempekjekt. Hun sov fint i bilen sammen med Pia. Jeg hadde henne med rundt om kveldene, slik at hun ikke var i bilen mer enn når hun allikevel skulle sove.

Det som også er viktig å trene på, er RO!
Hun må også kunne være rolig når hun ser andre hunder, andre dyr, folk, aktiviteter osv. Så etter en intensiv periode med å oppsøke og få hilse på “alt og alle” måtte jeg lære henne å også være rolig. Vi satte oss i utkanten av andre hunder som trente lydighet, av hester som trente, av folk som jogget osv. Satte oss nærmere og nærmere etterhvert som hun taklet å være i ro. Det gjelder å være obs på hva man forsterker og hva man ignorerer.

Dette gikk fint. Isi har en “innebygd” “av og på knapp”. Hun er rolig når hun skal, og aktiv når hun skal være det. Jeg kan f.eks fint binde henne i bilen og sette meg et stykke unna med de andre uten at hun bjeffer eller piper. Hun er veldig fredelig innendørs og takler fint å stå i “bingen” (valpegård) når hun må være der.

Søkstreningen begynte :

9 uker gammel gikk hun sitt første spor. Først prøvde jeg å la henne krysse over et spor for å se om hun fattet interesse. Hun gjorde ikke det, for alt annet i skogen var interessant..Så la jeg noen godbiter i et ca 5 m langt spor. Da ble det interessant og hun fulgte dette til hun fant en haug med godbiter. Gikk forholdsvis raskt vekk fra godbitene i selve sporet, men hadde godbiter inni en sokk i slutten. Men en dag slukte hun hele slutten, dvs sokk med godbiter inni…. Da var hun vel ca 7 mnd. Heldigvis kastet hun alt opp igjen etter kun 1 minutt. Fra da av ble det leker i slutten, men også godbiter inni en boks.

Trente masse hold fast. La ikke gjenstander i sporet før hun kunne apportere de ordentlig utenfor sporet.

Overvær: 11 uker gammel fant hun sin første figurant på overvær, i terrenget på Tjørn :

Overvær ble trent i mange ulike typer terreng og med ulike avstander til figuranten. Innimellom, når hun var ca 4 mnd, trente jeg også noen få runderings slag med synlig/nesten synlig figurant.

Lydighetstrening : Vi startet treningen i Siddis hundeskole og begynnte med klikkertrening da Isi var 3 måneder. Det ble litt trening også utenom den ene faste kvelden, men søkstrening var det nok mest av. Men fikk da lært henne noen grunnferdigheter og etterhvert også de ferdige øvelsene til appellprøven i NRH.

Jobbet mye med apporteringen og sakte, men veldig sikkert, ble den ene grunnferdigheten etter den andre innlært. Raskt gikk det ikke, men det skyldes ene og alene at jeg ikke trente lydighet ofte nok…

6 måneder: Da kunne hun holde fast mange ulike gjenstander uten å tygge. Satt foran meg, kunne gå ved siden og holde fast, kunne plukke opp en gjenstand og komme til meg og holde fast.

11 måneder : Komme i korrekt utgangstilling.

1 år : Apportere og holde fast alle slags gjenstander og komme i utgangstilling. Holde fast til jeg klikket eller sa ”bra” – så belønning.

Delmomenter bestått :

Egnethetstest: Ble tatt da Isi var 11 måneder og hun ble anbefalt videre trening.

Appellprøven : Bestått da Isi var ca 2 år

Feltsøk prøven : Bestått da Isi var 3 år

Mørkerunderingsprøven : Bestått da Isi var 3 år

Pga at jeg er tidligere hundefører i NRH trengte ikke Isi gå opp til B prøver. Derfor ble feltsøk og mørkerunderingen tatt så pass sent som rett før vi skulle opp til A godkjenning.

Runderingstrening :

Begynte med systematisk runderingstrening da hun var ca 6 -7 måneder. Hun fikk da direkte belønning når hun fant figurantene, dvs leke og/eller godbiter.

Varierte terreng og figuranter, men stort sett funn rett ut. Hun var lett å be…Ut for å leke eller for å spise godbiter, det ville hun veldig gjerne. Fordelen er stor ved å ha en hund (rase) som ELSKER folk, godbiter og leking. Brukte ikke noe særlig påvirkning, kun noen få ganger med syn og noen med lyd for å lære henne retningen (50 m rett ut). Gav henne så masse erfaring på at der ute var det noen kjekke folk selv om hun verken så, hørte eller luktet dem.

Passeringer startet jeg med en stund etterpå. Likeså fremdrift, spesiellt hvis vinden gjorde at det ble en naturlig fremdrift hvis vi la figuranten ut i forkant. Varierte om figurantene var liggende, gående, i trær, under pressenninger, flere sammen ol.

Startet med planlagt økning av blindslag etter en lang stund med (nesten) bare funn, i alle mulige slags terreng osv. Hun gikk fremdeles “rett i lek” når hun fant figurantene. Hun kunne rundere ca 4 - 500 meter med blindslag og “det hele” før løsbittmeldingen ble satt inn i søket.

Løsbitt starte jeg med da hun var ca 1 år og 9 måneder. Vanlig apportering av ulike gjenstander var da 100%, samt innkalling og det å komme i utgangstilling. Løsbittmeldingen ble innlært moment for moment og til slutt ble momentene baklengskjedet sammen til ferdig øvelse. Brukte løsbittmelding på alle slags “rare” figuranter. Gående, stående, sittende og spisende.., liggende, skjulte, lang avstand, osv osv. Etter å ha trent med løsbitt i minst 6 mnd ble fastbittet trent inn.

Overgangen til fastbitt gikk fint. Brukte en uke av ferien og trente litt hver dag. Generaliserte på mange ulike typer figuranter, når hun var trøtt, melding der figuranten var langt vekke (overvær), når hun hadde løpt lenge osv. Til slutt også melding på gjenstander. Når alt dette var i boks var hun blitt ca 2.5 år, så vi har ikke akuratt hatt hastverk…

Så var det “bare” å trene lengde på runderingen. Sakte bygge opp blindslag, for blindslag, til hun enkelt kunne rundere 8 - 900 meter.

Praktisk trening:

Helt fra hun var liten har jeg også trent mye praktisk. Bl.a det å få figuranter på overvær på lang avstand og der ferten “kommer og går”. Viktig å gi hundene erfaringer og selvtillit på at en mistet “fert” eller et mistet spor, kan finnes igjen. ;-)

Også å finne folk i mange ulike miljøer inngår i den praktiske treningen.

søndag 10. februar 2008

DRITT -TUR

I dag var jeg og Isi med Gro og Maja på tur på Bråstein. Det var litt tåkete i starten men den lettet etterhvert og det ble riktig fint vær.
Vi var ute i to timer så hundene fikk strekt godt på beina. Gikk på stier og utenom stier inni skogen. Ser at hundene der løper mer og trimmer mer/bedre, og det gjør sannelig vi også :-)

Men, selvsagt, Isi fant drit, "manndrit" og rulla seg godt inn i det. Det stinka noe så.....at jeg har aldri kjent maken :-(
Heldigvis var vi rett ved Figgjoelva, så Isi hoppa uti 3 ganger, slik at det synlige forsvant. Men ennå stinka det...Det er ikke ofte jeg hiver pinner til henne, men nå gjorde jeg det slik at hun stupte/hoppet uti og fikk vekk mye av driten.

Turen blir liksom ikke fullt så kjekk med en "stinkbombe" løpende rundt. Vi gikk opp til et lite Tjern og der bada Isi et par ganger, men det lukta ennå.


Nå er hun akuratt kommet ut av badekaret etter 3 runder med såpe, så endelig lukter hun godt igjen.

lørdag 9. februar 2008

Teigsøk i Gravdal, tåke og ørn...

I dag var 8 stk fra lag 2 på plass i Gravdal.
Tåka lå tett fra morgenen av men den lettet utover dagen, for så å sige nedover igjen mot slutten av dagen. Det var lite vind og ca 7 grader, og OPPHOLDSVÆR!!!

Det var egentlig veldig bra vær, ingen sau..., ingen kyr..., ikke snø... og et veldig kjekt og utfordrende treningsterreng!

Jeg og Kristin T ville søke i teiger. Vi la omhyggelig inn koordinatene på gpsèn og fikk fram "ruta" slik at vi ser om vi holder oss innenfor teigen.
Jeg og Isi søkte først. Vi hadde en forholdsvis stor og kupert teig på nordsiden av veien, nedover mellom tette skogen og gårdene.
Vi startet søket oppe ved vannet og gikk inn i den tette skogen. Teigen min startet på andre siden av skogen og gikk i åpent, men veldig kupert terreng. Mange topper og skrenter som måtte avsøkes. Her og der var vinden litt ustabil, spesielt i forbindelse med skrentene, så her brukte vi litt tid på å få dekket terrenget skikkelig.

Her er Isi ute og søker. Ser henne såvidt ca midt i bildet:



Vi gikk og vi gikk. Isi søkte godt og vi hadde vel søkt ca halve teigen (1 time) da jeg så hun slo på noe. Hun løp nedover mot vinden og forsvant. Jeg kom meg opp i terrenget og fikk oversikt. Så at hun jobbet med noe en ca 300 m borte, ved noen store steiner.

Så kom hun løpende inn med melding og påviste Kristin som lå i en "hule".

Her kommer Isi med melding:



Da Isi var der første gangen og meldte, var hun ikke helt inne hos Kristin, som lå inni en slags "hule" mellom noen steiner med åpning foran og en liten åpning i toppen der Isi prøvde å komme inn. Hun tok bittet da hun ikke kom inntil ( det var vel 1-2 meter fra) . Vinden førte ferten ut denne lille åpningen bak Kristin. På påvisningen prøvde hun også å komme inn der igjen, og klynket litt da det ikke gikk..men fant så en vei rundt.
I slike tilfeller synes jeg det er helt ok å melde "på avstand".


Belønning. Isi er en smule ivrig på godbitene, så det gjelder å holde plastposen borte fra "flat-kjæften", ellers så forsvinner den i gapet... :




På vei tilbake til bilene fikk vi se en stor fugl langt borte. Den ble større og større jo nærmere den kom. Kristin T mente det var en ørn, var det havørn Kristin?
Den var flott, men vanskelig å få tatt bilder av den. Men fikk noen, se i webalbum.


2 økta var kort. Kristin T gikk opp på toppen på sørsiden av veien. Jeg og Isi gikk langs veien og så opp i terrenget. I god avstand fra toppen begynte Isi å jobbe med ferten. Det så ut som om den kom og gikk litt og hun løp litt frem og tilbake før hun satte kursen mer målbevisst mot toppen. Denne gangen kom hun helt inntil Kristin og fikk en godbit før hun meldte.

fredag 8. februar 2008

Brukt Bonzobur til salgs

Brukt Bonzobur til salgs
D/B/H 80/60/70 (skrår både foran og bak) passer best til mellomstor hund, ring Gro på telefon 415 62 335

Borte bra men hjemme best..

Vi har bodd noen dager i mine foreldres hus. De har vært på ferie og jeg har passet Safi, boxeren deres, fra mandag til fredag. Det har ikke blitt trening denne uka, men turer og lek med Safi er også ganske gøy!
Noen flere bilder i webalbumet.

Safi og Isi er gode venner og leker masse sammen:




Heftig drakamp:




søndag 3. februar 2008

Gratulere Aud og Odin

Heldigvis, snøen som falt natt til i går var forsvunnet...(som vanlig....), og vi kunne arrangere A/RE prøver i ettersøkning. Det er første året vi har kunnet arrangere prøver så tidlig på året.

Tipper det er årets første ettersøkningsprøve i hele landet, så noe bra er det da med disse klimaforandringene!!!

3 februar : Aud og Odin har bestått 1 RE godkjenning ettersøkning!!!

Veldig bra jobba og velkommen tilbake på beredskapslista

Vil også gratulere Sylvelin med Sibbe og Johannes med Lucky for bestått A rundering. Knallbra!!!

Nå gjenstår bare et "lite" spor, så er dere i mål.

Flere bilder i mitt webalbum.

lørdag 2. februar 2008

Avlyste prøver og spor i snøen

I dag skulle jeg dømme A prøver, men selvsagt hadde det SNØDD i natt.... Vi har ikke hatt snø her på maaaange måneder...Arrrg - typisk at det da skulle være snø akuratt i dag!!!!

Men kanskje det går som det pleier her vest, det regner vekk i løpet av et døgn. Da har vi prøver i morgen istedenfor.
Jeg fant da ut, at hvis det blir prøver i morgen må jeg bruke litt av dagen i dag på, ja gjett...vasking...!!!
En stund siden sist, og det måtte gjøres i løpet av helga! Dermed ble jeg hjemme og vasket gulv...gjesp....kjedelig, men deilig når det er gjort!



Reiste opp til Sviland ca kl 13.30, der resten av laget var. Ville la Isi gå litt spor.
Været var egentlig bra, litt kald vind, ca 0 grader og litt sol og ei snøbyge.

De andre runderte inni den høye skogen, så jeg tok Isi med på en liten kombinert luftetur og sporlegging. La noen gjenstander + slutt i rompetaska og gikk i terrenget mellom de to grusveiene og så opp på grusveien og over på andre siden. Det er første gangen jeg har Isi med på sporleggingen i sitt eget spor....Derfor kaller jeg det "latmannssporlegging". Jeg kombinerte lufteturen og sporlegging. Gjorde dette endel med Pia og hun lot seg ikke bry nevneverdig av at hun hadde vært i terrenget selv litt tidligere.

Litt senere, da de andre var ferdige å rundere, la jeg et spor til inni (den lille) runderingsløypa. Ville trene på kryss og tildels mange kryssninger som da var eldre en sporet hun skulle følge.

Gikk først det andre sporet. Det var ca 1,5 km og lå i to timer. Pga snøen kunne jeg følge med og se hvordan hun fulgte sporene. Det er litt interessant det :-)
Startet bra. Hun slo fint på sporet og tok rett vei. Etter 2 m var det en gjenstand. Apporterte den fint. Jeg hadde med vilje lagt en gjenstand rett etter oppsøket, da hun innimellom har det litt for travelt i starten og dermed misse gjenstander helt i starten. Men i dag gikk det strålende.
Fortsatte så videre ut mot grusveien og her var hun ute på veien og sjekket. Det hadde nettopp gått en mann her. Han gikk der da jeg startet sporet, så det var ferske spor i snøen her.
Men hun dro raskt inn på sporet mitt igjen. Fant så en gjenstand og da jeg satte henne på sporet igjen, fant hun etter få meter en gjenstand til.
Også dette gjorde jeg med "vitende og vilje".... fordi det ser ut som om hun etter å ha blitt satt på sporet igjen, vimser litt før hun setter seg skikkelig på igjen.
Men hun fant fint den andre gjenstanden rett etter at hun var på sporet igjen, og det er bra!
Kanskje bare jeg som tror hun vimser??
Så forsatte vi et stykke. Hun fulgte sporene ganske så nøyaktig, gøy å se det "svart på hvitt" i snøen...
Oppover mot grusveien på oppsiden. Der hadde jeg gått ut på grusveien og fulgt denne et par hundre meter. Isi kom ut på grusen/dvs snøen akuratt der jeg hadde gått ut på den. Men så fikk hun problemer. Her visste jeg at flere hadde gått, bla han som gikk oppover akuratt da jeg startet sporet. Så dette ble vanskelig for henne. Ferten fra mitt spor så ut til å være som blåst vekk... Hun klarte bare å finne bittelitt fert fra mitt spor innimellom, men var mest ute og lette etter spor i terrenget. Så ikke ut som om hun brydde seg om det ferske etter turgåeren, det var nok mitt spor hun lette etter.
Da gjorde jeg som jeg ville ha gjort hvis jeg ikke visste hvor det gikk, jeg lot Isi søke i kanten bortover grusen. Hvis "vedkommende" har gått ut i terrenget igjen (og det hadde jeg..) så ville hun sannsynligvis finne sporet. Etter et par hundre meter markerte hun fint på sporet mitt igjen, der jeg hadde gått inn i terrenget igjen. Bort til elva og langs den et stykke før vi dro over elva og på baksiden av "400 m haugen". Her hadde jeg innimellom krysset mitt eget spor, gått fram og tilbake, ut og inn osv. Alt dette gikk kjempefint. Gøy å se hvordan hun jobbet, når jeg så tydelig så sporene mine. Fant en gjenstand til før vi dreide opp mot haugen og fulgte denne på toppen. Hun fant fint slutten like før grusveien.
Her har Isi spist opp godbitene i boksen, og er klar for mer lek med "kongen" :



Spor nr 2, som lå i runderingsterrenget, var ca 1 time da vi gikk det. Det var omtrent med det samme vi kom tilbake til bilen igjen.
Startet sporet i "reint" terreng og traff på første kryssning etter ca 200m. Dette gikk strålende. Så ikke at hun sjekket det kryssende sporet. Etter noen flere kryss fant hun en gjenstand.
Forsatte så ut i mer åpent terreng. Her sjekket hun ut etpar av kryssene, men dro målbevisst videre på rett spor. Hadde lagt flere gjenstander her, rett etter kryss eller "lekeplasser" (der figuranter tidligere hadde lekt med runderingshundene). Fint å la henne få belønning (gjenstand) raskt (1-2 m) etter en kryssning. Det er også fint med litt snø, for da ses tydelig spor, kryssende spor og "lekeplasser" i skogen.

Vi fortsatte og jeg så at det kom to turgåere med hund, inni skogen. Jeg så at de krysset sporet mitt. Det ville bli gøy å se hvordan hun nå taklet en helt fersk sporkryssning. Før vi kom ned dit de to krysset, fant hun en gjenstand til.
Så kom vi til de ferske kryssningene, og det gikk aldeles strålende!!! Så ikke at hun reagerte overhode :-)
Flinke, flinke Isi!!!

Og så var jeg heldig for hun fant en gjenstand like etterpå (15 m). Da fikk jeg belønnet henne skikkelig!
Fortsatte så mot elva. Her mistet hun sporet mitt littegrann i en vinkel. Gøy å se at hun søkte og fant de kryssende sporene, men brydde seg ikke om de, bare lette videre etter det rette.
Hun fant det igjen og fortsatte mot elva, forbi flere kryssende spor og "lekeplasser" og til slutt fant hun slutten!!!
Veldig fornøyd med dette sporet :-)