søndag 26. oktober 2008

lørdag 25. oktober 2008

Bilbulking...og praktiske oppgaver


I dag var lag 2 oppe ved Bjerkreimsenderen for å trene praktisk. Værmeldingen var dårlig, selv om været var greit da vi startet. Det blåste friskt, ca 5-6 grader ( 1-2 effektive..) men det var oppholdsvær stort sett hele dagen.

Men så var det veien opp da... etter porten er det en liten bakke. Jeg kjørte i god fart oppover, må nemlig ha litt fart opp slike bratte grusbakker...
Plutselig ser jeg at regnet har laget en skikkelig fure/grøft i veien... Jeg legger bilen mer mot venstre i håp om å snike meg forbi. Men det høyre hjulet går nedi fura.. Jeg er redd for å bli sittende fast og gir gass.... Det skulle jeg vel ikke gjort, for da hiver bilen seg i autovernet på venstre side... Ja, ja, jeg kjører nå videre og da vi kommer opp dit vi skal parkere ser jeg at det er blitt en "fin" bulk i skjermen foran. Ikke så farlig med den gamle bilen. Lakken var ikke skrapet vekk engang, bare en bulk.

Vi startet så med å sette opp lavvoen. Alle hjalp til og det gikk raskt. Etterpå startet vi oppleggene. Kristin, Gro Elin og Ritva var første hundeførere i ilden. Fikk figurantene på plass og hundeførerne kom seg avgårde i bra stil :-)

Her er Kristin T og Gro Elin på vei opp mot senderen:



Casen til Kristin og Gro Elin var at et helikopter var styrtet i senderen på toppen. Primær søketeig var i en 200 m omkrets rundt senderen. De fleste ombord i helikopteret var funnet, men det var savnet 3 personer.

Casen til Ritva var at en fisker var forsvunnet. Primær søketeig var ved vannet, og 100 m i omkrets rundt vannet.
Ritva og Bizzo er klare:



En stor takk til de to eksterne figurantene Gro og Ivar som stilte opp atter en gang :-) Dere skal få deres "lønn i himmelen"... :-)

Jeg tok ut Isi og gikk oppover veien mot senderen. Prøvde å komme opp i høyden for å få kontakt med de som søkte. Da fikk jeg melding fra første figurant Gro, som lå litt fra veien et stykke oppover. Hundeførerne hadde gått forbi henne. Hun lå ikke i primær søketeig, men på vei opp mot primærområdet.
Jeg ba henne bli værende og ville se om Isi kunne finne henne. Jeg visste ikke hvor hun var. Isi var jo egentlig bare på luftetur og hadde hverken trekant eller bringkobbel på, men hun fikk gå rett i lek, og trekant er hun vant til å søke uten.
Etter en liten stund ser jeg at hun trekker utover på høyresiden. Hun løper et godt stykke, ca 150 m, leter litt frem og tilbake oppå en haug. Har tydeligvis mistet ferten, og Gro sa at vinden var variabel der ute pga en haug like bak. Så plutselig løper hun nedover og så ser jeg at hun har funnet Gro og får spise godbitene (brødbiter) som egentlig var til Storm hvis han fant henne.

Etterhvert gjør alle funn i sine områder. Veldig bra jobba av alle sammen!
Det blir funnet mange (5) gjenstander, som er spredd utover (langs veien) etter "helikopterstyrten".
Hugo blir funnet (dessverre "omkommet") av Kristin T etter at Clara har fulgt spor fra "helikoptervraket" (som var Hugo`s bil...sorry Hugo). Gro Elin finner Ivar med en blanding av spor og overvær.
Ritva stoler på Bizzo og finner fiskeren (Kai Erik) etter bra jobbing av Bizzo. De fant også de to gjenstandene som lå i vannkanten - veldig bra!

Da alle var vel nede trakk vi inn i lavvoen og tente bål og grillet pølser. Det smakte deilig :-)



Vi merket at vinden økte og fant ut at det var best å ta ned lavvoen etter pausen, før vi gikk ut for å ta de neste oppgavene.
På neste oppgave var det Hugo og meg som skulle søke. Kristin T hadde planen klar.
Det var en 3 stk fra, hva var det.., "Foreningen for de uten stedsans"... eller noe slikt, som var savnet. Gro meldte seg sporendeks inn i foreningen, he..he..
Kai Erik fikk et opplegg jeg hadde laget, der en fisker (igjen....dårlig fantasi?) var savnet. Han skulle søke langs elven mellom 3 vann + rundt de tre vannene.

Figurantene kom seg på plass og vi startet ca kl 15.00.
Jeg og Hugo hadde en forholdsvis stor teig, nesten 1 kvadratkilometer. Men det løste vi bra, eller hva Hugo? Vi delte området mellom oss og etter ca 35 minutter var alle de tre savnede funnet i god behold, men fremdeles med dårlig stedsans. Hugo fant to i sin del av teigen og jeg fant en.

Det var Ritva som lå i Isi sin teig og hun lå godt gjemt inni en "hule" blant flere store kampesteiner. Isi slo faktisk veldig bra på toppen av denne skråningen. Det var veldig bratt ned så hun måtte en god bue rundt. Skikkelig bra jobba. Vi var oppe på en høyde og det blåste slik at jeg hadde problemer med å stå, for ikke snakke om å gå, oppreist... Hadde mer enn nok med å se hvor jeg gikk og prøve å holde meg på beina. Plutselig ser jeg at Isi løper ut mot kanten ca 100 m fra meg. Hun svinger så nedover mot høyre og forsvinner. Jeg blir stående en god stund, men da hun ikke kommer tilbake begynner jeg å gå frem mot kanten. Venter...lenge...hvor er hun?
Så kommer hun inn med melding :-)
Påvisningen skjer i snegletempo. Det er skikkelig bratt og hullete å gå. Vi bruker sikkert 5 minutt. Isi fører meg fram til de store steinene, går litt rundt, ser på meg... prøver å komme opp på en bratt stein. Jeg tar henne litt vekk og klatrer oppå steinen og kikker nedi hula og roper: "Hallo er det noen her"?
"Ja", hører jeg litt nedi der. "jeg er litt baki her". Jeg ser ingenting og Isi prøver å finne en vei inn. Så ser jeg Ritva og får kastet ned en leke. Isi har funnet en vei inn fra baksiden.
Dette var veldig bra jobba av Isi. Både det å få ferten på toppen i den sterke vinden, vi var ca 200 m oppfor Ritva, samt det å lokalisere henne blandt disse steinene. For da vi kom ned stod fremdeles vinden rett oppover mot toppen. Det var nok derfor hun brukte så lang tid med å komme tilbake.
Ser at all treningen vi har gjort på overvær, både over lange avstander og i kupert terreng, virkelig begynner vise igjen ift at hun raskere og bedre finner. Synes hun er blitt veldig mye flinkere til dette in løpet av det siste året.

Her er steinblokkene hvor Ritva lå gjemt.
Vi kom inn fra toppen, litt til venstre og et godt stykke bakover:



Prøvde å kontakte KO men det gikk ikke. Heller ikke dekning på mobilen. Fikk tak i Hugo og han hadde da funnet de to andre, så da var det bare å snu. Og da vi var nesten ved bilene så startet uværet, flaks!!!
Vel nede ved bilene var det bare å komme seg ned fra fjellet så raskt som mulig. Vi fikk hentet Kai Erik, som hadde gjort funn, samt figurant Gro.
Det blåste sikkert stiv kuling og det "bøttet" ned. Vi får ta debriefen en annen gang, eller i bloggene ;-)

Flere bilder her.

mandag 20. oktober 2008

Sporloggen fra lørdagens spor!

Her er sporloggen. Det viser at Isi gikk et bra spor, og var kjemeuheldig som gikk over slutten. Da gikk jeg tilbake og litt på kryss og tvers...og det vises nederst i bildet.
Ser også tydelig der oppe på marka der vi gikk til høyre for sporet (øverst oppe i bildet). Det var der jeg "kastet" Isi over gjerdet og tilbake igjen...

Det gule er der Paul gikk. Isi og mitt er lilla:

lørdag 18. oktober 2008

Utfordrende "Paul-spor" i drittvær...

Vi var 6 stk som ville gå spor i Gravdal i dag. Paul la ut et 3 km langt spor til meg og Isi.
Vi ventet ca 2.5 time, da var vi så kalde at vi gikk sporet for å få opp varmen. Det pøset ned i bøtter og spann...og blåste friskt. Heldigvis hadde Helen med seg presenning så vi satt ivertfall tørt i pausen. Det var deilig :-)

Sporet kunne gå begge veier i starten. Jeg mistet litt oversikten i oppsøket. Vi kom over en haug og der var det steinet og vanskelig å gå, så jeg slapp lina. Isi gjorde jobben sin og fant sporet, det var bare jeg som ikke så hvor... Hun durte avgårde med lina hengende etter mens jeg prøvde å finne et sted å komme over første bekken (det skulle bli flere bekker osv utover i sporet). Så fant hun første gjenstand som var ballen min. Den skulle ligge rett etter oppsøket, ca 20-30 m fra den "tenkte linje". Da fikk hun en fin belønning for å ha valgt rett vei :-)

Vi fortsatte langs et gjerde og plutselig kom vi til ei stoooor elv... Isi heiv seg uti og gikk opp på venstre siden, bak gjerdet, i det som var "vår" side av veien. Jeg måtte litt tilbake for å¨krype under gjerdet. Isi var allerede i søk på andre siden så jeg tenkte bare å stå stille til hun fant sporet. Hun gikk sirkel etter sirkel... Hæ.. hvor var sporet. Det var litt vått i terrenget men sporet var jo ikke gammelt. Mens jeg står der og "klør meg i hodet" hopper Isi uti elva igjen og vips er hun på andre siden av gjerdet igjen. Hun hopper over en mindre bekk og begynner å balansere i ura over/langs bekken på andre siden, mot veien.
Ja,ja.. jeg stoler på at hun vet hva hun gjør, og kryper under gjerdet igjen. Hun setter lina fast i steinene over bekken og jeg tar lina av og lar henne søke fritt. Hun fortsetter over steinene og kommer så til slutt "i land" på andre siden. Jeg følger etter. Over et nytt gjerde. Hun durer avgårde og jeg ser det er spor, roper på henne og tar på sporlina igjen.

Vi fortsetter og finner etterhvert en gjenstand. Fortsetter videre i god driv, over elver og i våte myrer. Etterhvert kommer vi til et jorde og høye gjerder. Vi gikk litt forbi egentlig, men Isi snudde og gikk mot gjerdet/jordet. Jeg strevde med å komme over. Det var høyt og med piggtråd på toppen. På andre siden var en stor steinvoll og marka/jordet nedenfor. Jeg balanserte på steinene bortover, mens Isi løp nede på marka. Tok også her av henne sporlina slik at hun ikke skulle sette seg fast i steinene. Da jeg var kommet bort til slutten på steinvollen, ropte jeg på Isi som fremdeles var på marka nedfor meg. Jeg ville ha henne til å sjekke terrenget i enden her. Hun strevde litt for å komme opp til meg, for det var høyt,med store steinblokker, men til slutt kom hun opp.
Jeg sendte henne uten line ut i terrenget. Hun fant ingenting... Og ville ned mot marka igjen... Har han gått der...???
Jeg fulgte etter. Joda utpå marka gikk Isi tydelig spor oppover. Så strevde hun litt, sirklet. Det var snaut gress her og god vind så det var nok vanskelige forhold. Hun dreide litt mot høyre og "vaste" litt bortover mot gjerdet. Det var bøyd litt ned, og jeg tenkte "aha..her har Paul gått over". Prøvde å få tak i Isi for å løfte henne over gjerdet, for hun kom ikke under og det var for hoyt til å hoppe over. Hun var meget uvillig og til slutt tok jeg et godt tak i sporselen og løftet, fikk tak under buken og nærmest kastet henne over. Jeg kom omsider over selv også, men det så ikke ut til at Isi fant spor her. Grr... jeg måtte så "kaste" henne over gjerdet igjen og gikk ut på marka der vi hadde spor. Hun fortsatte å sirkle, det så ut som om hun fikk litt fert her og der men hun sleit skikkelig (jeg også, begynte å lure på om vi var gått av..). Så viser hun igjen litt mer sporadferd og jeg følger på oppover mot en port. Fint med port ivertfall. Plutselig kommer hun mot meg og jeg ser at hun har funnet en gjenstand!!!!!
Noen ganger er det bare HELT TOPP når de finner gjenstander, YES!!! Vi er fremdeles på rett vei. Så bærer det ut av porten og litt nedover en traktorvei, litt uti ei mye som er j... blaut, opp mot traktorveien igjen. Hun sliter der hvor det er snaugress, men vi kommer oss videre. Finner flere gjenstander og på toppen av en kolle, skremmer vi opp en ørn - stilig syn!
Paul hadde også sett ørn da han var der oppe. Vi kommer oss nedover og finner siste gjenstand. Paul hadde lagt ut 5 og vi fant alle. Nærmer oss gjerdet og veien og plutselig står vi ved et strømgjerde... Jeg tør ikke kjenne på om det er strøm i det. Isi går litt videre men jeg merker at hun ikke er på spor. Har vi gått forbi slutten? Tar etpar sveip i ulike retninger og går sågar over gjerdet lengre oppe og søker på andre siden av strømgjerdet. Finner ingenting.
Det pøser ned og blåser og etter å ha lett bakover og på begge sider, tenker jeg at nå ringer jeg Paul!
Han fortalte at slutten lå rett ved strømgjerdet... Vi hadde gått forbi den med kun 1-2 m.. GRRrr.. Isi hadde fortjent å finne den direkte, men i det jeg står og snakker med Paul, finner Isi slutten :-) Flink jente!!!

Er veldig fornøyd med Isi som på tross av at jeg står el går en annen retning, står hun på sitt og følger sporet et stykke slik at jeg blir overbevist.
Er faktisk godt fornøyd med meg selv også, som stolte på Isi selv når sporet tok "uvanlige veier". Det var et kjekt spor, vi trenger slike utfordringer. Vi må stole på hundene, og her måtte jeg til fulle la Isi styre "showet" ;-)

fredag 17. oktober 2008

Høsttur på en fredag


Jeg og Gro + hundene Isi og Maja, hadde oss en fin 2 timers tur i dag. Det var fint vær, litt sol og lite vind, ca 11 grader. Vi reiste til Gramstad og Kubbetjønnområdet. En delig tur som start på helga. Får nyte dagen i dag, for det er meldt regn og vind resten av helga... Vi fikk en liten skur mot slutten av turen og i bilen på vei hjem regnet det mer.


Flere bilder her.

Her er Maja og vi ser Sandnes i bakgrunnen:




Isi i røret:

torsdag 16. oktober 2008

Søk i Vigreskogen

Vi var 5 stk i Vigreskogen onsdag kveld.
Jeg ville rundere (hva annet kan man gjøre der...) og for forandringens skyld, startet jeg i motsatt ende!
Startet fra bilene med frittsøk og gikk innover i skogen der vi vanligvis ikke runderer. Da vi kom til krysset, startet jeg rundering frem mot enden/dvs vanligvis starten på løypa, ca 500 m.
Det var lagt ut 3 figuranter og jeg visste ikke hvor de var. Isi gikk "Rett i belønning". Hun snappet ikke bittet i dag heller. Jeg tror det har noe å si med hundens forventninger og dermed også stressnivå før øvelsen. Nå var vi også gått et godt stykke (god oppvarming), hun hadde vært i frisøk og vi startet å rundere på "ny" plass. Har sett det tidligere også, i nye runderingsløyper, på leteaksjoner ol, at hun ikke snapper bittet i starten.

Hun startet ut som "et skudd i natten"... Hun var lenge borte. Jeg tror hun kanskje fikk ferten av rådyr? Hun pleier ikke være så lenge borte.
Og i dette området gikk vi over Ritva. Hun mente hun lå litt langt ute, ikke så greit å se hvor man er i mørket. Det var i tillegg vindstille og det er jo en utfordring for hundene i denne tette skogen.
Isi runderte bra nedover og etter ca 200 m med blindslag fant hun Frode i den tette skogen bak "rådyrplassen". Vi fortsatte og etter ca 200 m til fant hun Kai Erik. Stoppet der.
Det var en bra økt i "mørknå".

tirsdag 14. oktober 2008

Trist nyhet


Fikk i dag den triste nyheten om at redningshunden Faxi er gått bort, bare 6,5 år gammel.
Faxi og Sven Magnus var totalt med på 22 leiteaksjoner fra Snåsa i nord til Andabeløy i sør. Ca 70 timer i søk på to år, både på ettersøkning og lavine.
Etter det ble konstatert kreftsvulst i leveren, var det kun en vei.

Vi føler med Sven Magnus og Hilde, det er en trist dag for oss alle.

søndag 12. oktober 2008

Koselig søndagstrening og gammelt spor igjen



I dag møtte jeg Gro og Eirik på Sviland. Jeg skulle se litt på Majas spor og hjelpe Gro med at Maja "vingler" i sporet.

Jeg startet med å gå et 450 m langt spor som jeg la ut i går kl 16.00, på vei hjem fra prøvene. Sporet hadde nå ligget ca 21 timer, samme som det sporet jeg gikk i går, men med den forskjell at det ikke hadde regnet særlig siden det ble lagt ut.
Det gikk knallbra!!! Det er skikkelig stor forskjell på ferten (sporgåingen) når det ikke har regnet kontra vått og regnvær.
Isi fulgte sporet veldig nøye og med mye mer drag i lina enn jeg hadde forventet på et så gammelt spor. Den eneste plassen hu sleit litt var der jeg hadde gått ut på grusveien og oppetter den før jeg gikk ut i terrenget på andre siden. Det var ingen sporing på grusveien. Hun bare føyk rett over og lette etter spor der. Der var det (heldigvis) ikke spor og hu kom da tilbake. Vi startet et systematisk søk langs sidene for å finne igjen sporet og det gikk bra. Etter ca 20 m fant hun der jeg gikk inn i terrenget. Hun fant alle 7 gjenstandene og slutten.
Tror ikke hu merka Gro som satt like bak slutten.... he..he... Vinden kom bakfra. Slutten lå ganske nært der bilene er parkert. Da Gro og Eirik kom visste de ikke hvor jeg/sporet var. Hun hadde bare fått beskjed om å ikke slippe løs Maja. Så skulle de vente på meg og imens man venter så gjør man litt av hvert og bl.a er det naturlige "behov" som man bare må.... Jeg ser bare et hode rett bak slutten... Isi merker ingenting, hun bare heiv seg over slutten..he..he..

Så la vi ut 4 spor for Maja.

Mens vi ventet på at sporene skulle få litt liggetid, ville jeg at Gro og Eirik skulle gjemme seg for Isi og meg. De skulle gjemme seg så godt som mulig og hvis jeg ikke hadde funnet dem innen 30 minutt, vant dem :-)
Vi ble enige om en teig på ca 250 x 250 m.
På vei bort til der jeg tenkte å starte fant vi to soppplukkere. Isi meldte fint. Jeg hadde ikke med belønning... så det ble bare ros og klapp.
Fra vi startet til Gro og Eirik var funnet brukte vi 13 minutt!
Isi gikk en blanding av rundering og frittsøk og søkte bra. Jeg runderte noen slag langs en sti og gikk så over til frittsøk. Utpå ei myr forsvant hun og var lenge borte.
Hun kom inn med melding og da var de funnet. Hun hadde heller ikke tatt bittet på avstand :-)
Hun fikk en godbit av Gro før hun meldte, og hun stod og ventet litt på mer... før hun tok bittet og forsvant. Det var ganske vindstille der inni skogen så det var bra jobba å få ferten av dem på over 200 m avstand og med den store haugen immellom :-)

Her er godbitene ferdig slukt...og da har Isi tid til å leke litt med "kongen":


Etterpå gikk Maja sporene sine og det gikk veldig bra!

Så bar det hjem i full fart for vi skulle i familieselskap på Hestnes. Det var faktisk ikke mindre enn 3 bursdager som skulle feires i dag (litt sånn oppsamling av bursdager i løpet av høsten) :-)

lørdag 11. oktober 2008

Gratulere Paul og Dino


Paul og Dino bestod 4.RE i dag!!! Bra jobba av Dino`n som snart er 11 år :-)

Gratulere også til Kristin M som bestod sporet (1RE). Neste gang er nok også runderingen i boks!
Takker prøveleder Kaare, samt figurantene Aud, Kristin T. og Krissi for super innsats!

Ny runderingsløype ved Røyslandsvatnet (Bue) skulle testes ut. Den "fant" jeg litt tidligere i høst da vi var ute på turorientering der. Fin skog med varierte utfordringer. Selve terrenget er ikke så stort (bredt), men løypa er opp mot 1 km lang.
Det er også et stykke å gå fra bilene før man kommer til løypa. Men når det ikke er for vått/kaldt kan vi "stalle opp" hundene inne i skogen. Hvis vi er mange nok går jo også ann å ha hundene i bilene og at en er nede og henter neste hund.
Men fordi det hadde regnet sånn i hele går + i natt kom vi ikke over til terrenget....
Det er nemlig laget en "sti"/platting (?) ca midt over vannet og inn til, først en dyrka mark, så kommer skogen. Men denne "stien" stod omtrent helt under vann, og vannet gikk over støvlene til Sylvelin.

Her er bilde av parkeringen og terrenget. Se hvor godt stien over vannet viser. Denne stod helt og delvis under vann i dag. Krysset er ca der hundene kan stalles opp og løypa går videre innover i skogen:

Bildene fant jeg på en kjekk side med 3D kart, en virtuelle globus. Se siden her.

Ja,ja, da måtte vi kjøre til Tjørn for å ta runderingsprøven.
Sporene var allerede lagt ut, i terrenget ved Bjerkreimsenderen, så de fikk vi kjøre tilbake og ta senere.

Flere bilder her.

22 timers spor i "våtmarka"

I dag, etter at A prøvene var ferdig dømt, fikk vi prøve oss på et 21-22 t gammelt spor. Dette var oppe i terrenget ved Bjerkreimsenderen.
Kaare og Aud hadde vært så greie å legge ut noen korte spor (ca 150 m) til oss (dommere og figuranter) i går da de inspiserte terrenget. Tusen takk - det var snilt gjort :-)

Det hadde regnet i "bøtter og spann" hele gårdsdagen og natta, så jeg regnet med at det ville være svært lite fert igjen i terrenget, men det er nå gøy å prøve :-)
I starten var det veldig bløtt så der var det ikke noe tegn til at Isi fant sporfert, men litt lengre (ca 30 m) oppi lia var det litt tørrere og der slo hun og fulgte veldig fint sporet en 30-40 m. Så sleit hu igjen, ved vinklingen. Kaare hadde fortalt hvor sporet gikk, sånn ca, og etter å ha prøvd en stund med å komme videre, tok jeg henne med litt nedover i terrenget. Gikk nå i sikksakk mot veien for å se om hun kunne finne noe fert.
Til slutt slo hun på sporet igjen. Hun fulgte det ca 20 - 30 m før hun fant slutten :-)
Hun kom kry inn med den og fikk belønning!

onsdag 8. oktober 2008

Ryggproblemer og utkalling til leteaksjon

For meg, "heldigvis", ikke Isi...
Fikk en kink i ryggen tirsdag. Ryggen liksom "låste" seg. Ble skikkelig stiv og det er vondt å gå oppreist. Ser ut som ei stiv "gammel kjerring" med lut rygg når jeg går... Håper det gir seg snart. Har jo hatt dette tidligere og det går som regel over etter etpar dager.

Heldigvis har jeg familie som kan gå tur med Isi, så hun har fått to fine lange turer både tirsdag og onsdag, mens jeg har vært mer eller mindre "invalidisert".

Og selvfølgelig ringte alarmtelefonen tirsdag kveld. En mann på 66 år var savnet ved Lyngsvatnet i Strand kommune.
Det sitter langt inne å trykke på "nei kan ikke møte" tasten, og jeg trykket først ja, fordi jeg trykket på feil knapp.
Det er skikkelig surt å ikke kunne være med å gjøre en innsats. Det er jo derfor man tilbringer alle disse timene ute i skog og mark. Selv om jeg et lite minutt vurderte å prøve, så fant jeg raskt ut at det ville jo aldri gå bra, med sekk OG vond rygg, der oppe i fjellet . Kunne jo risikert at det var meg man også måtte lete etter... ;-)




Kanskje jeg kunne være i ko ivertfall, tenkte jeg, dagen etterpå, hvis den savna ikke var kommet tilrette i løpet av natta.
Men heldigvis ble han funnet i god behold i ei hytte ca 1 time etter at utkallingen vår kom og mens noen av våre andre hundeførere ventet på ferja fra Stavanger til Tau.
Han hadde vrikket foten og dermed ikke villet gå videre i mørket. Stavanger aftenblad skriver dette.

lørdag 4. oktober 2008

A-hundeførersamling på Tjørn



Denne helga var det samling på Tjørn for de godkjente ekvipasjene. 7 stk var vi.
Instruktør Einar Karlsen fra Harstad (dio 12 Nordre Nordland og søndre Troms) var invitert hit.

Lørdag var det fint vær. Sol og overskyet, litt kald vind. Litt utpå ettermiddagen kom ei skikkelig "haggelbøye", ellers stort sett opphold.

Jeg og Isi hadde tre små økter.
Første økta var med en figurant oppi kanoen. Kanoen lå på vannet, og var bundet i land med en tau slik at den ikke seilte sin vei.
Vi gikk først bortover den øvre stien, opp mot Trollarinda. Deretter nedover mot enden på Merstadvatnet. Isi slår først på de som står oppi lia og venter på tur/ser på. Hun løper litt den retningen. Så ser jeg at hun "hiver" hodet oppover mot dem og så tar hun bittet. Jeg tar det bare ut og går videre mot vannet. Der nede slår hun helt ved vannkanten og det må være figuranten i kanoen. Hun følger fint opp. Mister ferten men jobber hele tiden for å finne den igjen, noe hun gjør like etter. Da løper hun målbevisst langs vannet mot kanoen. Det vi ikke ser, fordi vi er for langt borte er at hun ca 100 m fra figuranten tar bittet. Men hun fortsetter å løpe helt bort til kanoen/figuranten, før hun returnerer til meg.
Dette er jo noe jeg har sett noen ganger før.
Einar var enig at det er riktig å la henne gå "rett i lek" for å få henne helt inntil figuranten.
Han nevnte også at hun, hvis hun tar bittet på avstand og så løper bort til figuranten, at fig allikevel leker/gir henne godbiter. Det vil kanskje føles litt ubehagelig å ha bittet i munnen når hun belønnes? Vil hun da lære at det er dumt å ta bittet på avstand? Kanskje - kanskje ikke...??

Men det går an å prøve, selv om dette ikke føles som noe stort problem for meg så lenge hun løper helt bort til figuranten etterpå.
Det viktigste er å forebygge at dette utvikler seg mer og at hun derfor oftefår gå rett i lek, og at det kombineres med melding innimellom. Det er slik jeg har trent siden jeg oppdaget at hun av og til tar bittet på avstand på sin vei bort til figuranten.



Neste økt, da var kanoen på land der borte ved de andre kanoene. Nå lå figuranten helt under kanoen. Isi skulle rett i lek ev også om hun hadde tatt bittet før figuranten. Men det gjorde hun ikke nå. Selv om det var mer ulendt terreng og hun slo på god avstand så løp hun nå helt bort og også rundt kanoen en gang før hun kom i lek. Bra det da :-)

Tredje økt fikk jeg oppå fjellet bak / til venstre for hytta. Isi slo på god avstand og også denne gangen måtte hun jobbe en stund for å finne veien ned til figuranten. Hun tok ikke bittet på avstand og jobbet seg fint inntil Kristin T og fikk belønning.

Søndag våknet jeg med en vond hals og litt feber... så det ble ikke trening på oss i dag :-(

Bilder her.

onsdag 1. oktober 2008

I kveld ble det "pottelyst"...

...eller lyttepost, om du vil :-)

Vi var i Hålandskogen utenfor Ålgård. Det var mørkt da det var Isi sin tur. Jeg ville først ha en figurant inni lavvoen på haugen. Ritva gikk opp dit. Planen var å gå inn i terrenget der skogen åpnes opp litt og gå opp mot lavvoen. Det var ikke vind i dag, men et drag i lufta er det jo nesten alltid. Veldig greit å få trent litt overvær når det er vindstille også.
Isi slo på Ritva allerede da vi var på asfaltveien på vei opp. Så selv om det ikke er vind får hundene tak i fert. Hun fòr inn i mørke skogen og forsvant. Der oppe hadde hun først tatt seg en runde rundt lavvoen for å prøve å finne en vei inn. Veldig fornøyd med at hun ikke tar bittet der på utsiden, for hun kjenner nok tydelig at det er folk i lavvoen.
Hun fant åpningen og stakk så vidt inn. Der så/merket hun Ritva som satt i andre enden på lavvoen. Det var tydeligvis nærme nok for da tok hun bittet og løp inn til meg.

Så fortsatte vi videre innover stien ca 1-200 m. Gikk ned på en liten åpen haug. Gro Elin var allerede på plass i skogen etpar hundremeter borte. Det kom ikke vind fra den retningen. I dag er det kun lyd/rop om hjelp jeg ville hun skulle registrere, for så å søke i rett retning.
Jeg skulle blåse i en fløyte og etter ca 20 sekund skulle Gro Elin rope om hjelp.
Som tenkt så gjort. Isi var ikke veldig rolig... hun satte seg ned og reiste seg igjen. Da jeg blåste i fløyta reiste hun seg. Jeg satte henne ned og da kom ropet. Hun hørte lyden, og løp litt "stresset" nedover... men kom raskt tilbake, liksom litt spørrende..."Hva er dette"???

Satte meg ned på ny, blåste i fløyta og etter litt kom et nytt rop om hjelp. Nå var Isi mer "med". Hun var mer konsentrert og markerte lyden bra. Hun løp fint i rett retning, da jeg slapp henne løs og fant Gro Elin og meldte fint.

På vei tilbake mot lavvoen tok vi en "pottelyst" til. Ritva gikk nedover stien mens jeg og Isi, samt Gro Elin gikk opp til lavvoen. Der oppe gjorde jeg samme prosedyre. Men her var mer bakgrunnstøy, bl.a.hunder som bjeffet både her og der. Isi var urolig, pistret og peip og var ukonsentrert. Jeg burde latt henne sitte en god stund og "fordøyet" de naturlige lydene, men det kom jeg ikke på....

Hun hørte ikke de første ropene fra Ritva. Sendte henne avgårde en gang jeg mente hun reagerte men hun fant ikke Ritva da.
Etterhvert roet hun seg noe ned og da neste rop kom, da reagerte hun spontant og løp nedover. Brukte litt tid på å lokalisere Ritva, løp først rett forbi henne, på feil side ift vinden. Men til slutt fant hun Ritva og meldte fint.

Dette her har jeg lyst å trene mer på, for vi har et forbedringspotensiale her, kan man trygt si....
Fikk gode råd av Hugo, så det blir nok "pottelyst" på noen treninger fremover, ivertfall innimellom :-)

Kan jo dele de gode rådene jeg fikk, i tilfelle andre kan dra nytte av noe av dette?
Fløyta ser jeg Isi blir litt "urolig" av. Jeg bør bruke denne på tur, og plystre i den med jevne mellomrom der ingenting skjer...fløyta skal bare etterhvert miste sin "betydning". Den er jo ikke et tegn el noe for Isi, kun tenkt brukt ved aksjoner (og trening) der den savnede, hvis h*n hører fløyta, da sannsynligvis vil rope om hjelp. Man orker jo ikke å rope kontinuerlig hvis man er savnet og er langt fra folk. Man roper når man hører noen.

Det andre jeg skal gjøre er å sitte lengre i ro før noe skjer.For eksempel reise opp til treningsområdet tidlig og sitte en times tid før en avtalt treningskompis roper/går el lign. i området vi sitter i. Da vil nok Isi bli roligere enn hun var i dag og vil sannsynligvis få bedre og sikrere markeringer på lydene/ropene.