Lørdag var vi en god gjeng på fellestrening i Hetlandskogen ved Tengs. Dette er en fin plass til å trene alt mulig vi har behov for.
Jeg ville trene litt rundering med Emma. Vi har nettopp begynt å trene litt etter å hatt lang pause fra treningen etter at Emma ble sterilisert. Så formen/kondisen er ikke på topp. Så jeg tenkte forholdsvis korte runderinger med fokus på systemet, derfor fikk hun gå rett i belønning i dag!
Første økt startet med to funn og deretter 4-5 blindslag før neste funn. Så litt funn og blindslag om hverandre.
Det vises at vi ikke har trent mye rundering på ei stund, hun tok litt av og ville helst styre opplegget selv...
Men hun fant figurantene og jobbet bra, bare en smuuule selvstendig. Det er jo noe som ofte skjer når man har trent lite rundering og mer overvær/teig/frisøk, samt at hunene er av det selvstendige slaget...
Andre økta ville jeg prøve å få litt mer kontroll, så vi startet med 3 funn på hver side. Nå var hun mye bedre. Passerte ved meg stort sett på hvert slag. Jeg stoppet henne på midtlinja innimellom, for å belønne henne.
Etter funna ble det tomslag, ca 3-4 tror jeg og deretter funn på begge sider. Det kom litt folk oppi skogen, så vi avsluttet der.
Vi har også vært på Orrestranden og trent overværssøk i sanddynene! Det var en nydelig onsdagskveld. Emma liker veldig godt å løpe her ute i sanden, så hun stakk avgårde ved første anledning. Jeg så lyset forsvinne i det fjerne. Så kom det melding om funn, lengst borte i teigen.
Etter det funnet gikk vi en liten stund til før hun igjen forsvant og da var figurant nr 2 funnet.
Figurantbilde:
Forrige lørdag var det A prøver i et forrykende vær med mye og sterk vind, regn og haglbyger. Det ble en kald affære. Men etter prøvene fikk vi alle trent litt. Jeg ville ha fokus på meldingen, det å holde fast bittet helt til jeg får koblet på lina, og sagt vis.
Her er Gry og Silja igjang med sin 1.re rundering, som de bestod med glans!
Det skjedde litt av hvert helt på tampen av året. Litt travelt på jobb, men litt trening ble det. Har bare ikke hatt tid til å blogge om det.
Vi hadde en lørdag med strandsøk. Da var vi først på Tungenes og deretter ved moloen ved Mekjarvik. Kjekt å få trent andre steder enn i skogen. Her må hundene takle både "uvant" terreng og forstyrrelser.
Så var vi med på en øvelse arrangert av Sola røde kors. Det var artig. Vi søkte langs strand/sjø i mørket en tirsdagskveld og etterhvert som tiden gikk, fikk vi mer info om observasjoner osv. Det endte med at Emma og jeg fant den "savna"! Vi hadde da forflyttet oss for tredje gang. Pga at tiden var iferd med å renne ut... (det var jo en helt vanlig tirsdag) og klokka nærmet seg 21.00, dermed flyttet figuranten litt på seg slik at vi fikk funn litt tidligere enn vi ellers ville gjort...Det ville nok gått 30 minutt til ellers. Men fornøyd med Emmas jobbing i mørket, i sanddyner, på glatte steinblokker/svaberg og til slutt på et "hullete" utmarksbeite, der vi også møtte sau. Emma løp litt mot dem og bjeffet, men kom da jeg ropte. Hun er heldigvis ikke veldig opptatt av dem.
Midt i desember ble Emma plutselig halt... Hun stod på 3 bein da jeg kom hjem fra jobb en dag, trødde bare bitte litt på den. Hun viste tydelige smerter i ei tå, så jeg tenkte den kanskje var brukket. Dagen etter ble det dyrlegebesøk, røntgen og full sjekk av beinet.
Uff ikke noe gøy dette:
Heldigvis var det "bare" en neglerotbetendelse. Og det ble smertestillende og pencillin og ro i to uker. Da tok vi en tidlig juleferie!
Tur lillejulaften, det er fremdeles litt futt i Isi, som blir 14 år om 2 måneder:
Torsdag ble vi kalt ut til vår tredje leteaksjon, men denne gangen kom vi i søk også. Det ble dessverre ikke gjort noe funn denne dagen.
Det ble frisøk/patrulje langs sjøkanten, fra Røde kors sin båt og frittsøk på noen øyer. Der traff vi først en flokk ungdyr (kyr), som nok ble noe overasket over at Emma bjeffa på dem. Så de trakk seg unna og Emma var ikke mer interessert i dem. Litt senere på samme øya så jeg noen sauer fra der vinden kom, men det brydde Emma seg ikke om. Geitene på ei anna øy var hun mer interessert i, hun har ikke truffen geiter tidligere.
Er fornøyd med jobben Emma gjorde. Hun løp godt ut og jeg kunne styre henne/sende henne på runderingsslag dit jeg ønsket.
Emma jobbet bra i båten også, hun stod som en påle fremst, og visste godt hva hun skulle gjøre! Dette har vi heldigvis trent på på to samlinger på ResQ, i 2014 og i 2015.
Her startet vi søket langs sjøkanten, masse store steiner og ganske ufremkommelig til tider:
Flott fokus opp mot vinden hele tiden:
Emma har nesen på, mens vi venter på Røde kors sin båt som skulle plukke oss opp:
Når første mål er nådd, Emma er blitt en A godkjent redningshund, så begynner en "ny" epoke!
Ny, i anførselstegn, for det er ikke nytt for meg. Men det er nytt for Emma. Og det er nytt for meg sammen med Emma. Hun er min tredje redningshund og det er ikke fritt for at minnene om de andre to, nå plutselig gjør seg mer gjeldene.
Pia var min andre flat, men den første som ble trent og godkjent i NRH. Hun var over 2 år da vi startet treningen og ble godkjent i 1999. Hun ble pensjonist, etter å ha fått slag, i november 2003. Pia var min "prøveklut" ift brukstrening, vi prøvde "mye rart" og jeg lærte utrolig mye! Vi deltok på mange leteaksjoner og gjorde mange erfaringer sammen.Les mer om Pia her (under minner).
Så var det Isi, som nå er over 13 år. Hun ble godkjent i 2007 og gikk av med pensjon fra 1.1.2014. Med Isi gjorde jeg mitt første funn, i 2008, en utrolig opplevelse. Og noen år etterpå (i 2012) gjorde hun et funn til. Det er en utrolig følelse, som nesten ikke kan beskrives.
Yea... Emma er klar for nye eventyr!
Nå skal Emma ut i virkeligheten! Jeg har jo trent endel praktisk med henne allerede. Det er kanskje lettere å tenke på og trene på dette, når man har deltatt på leteaksjoner med hunder tidligere. Men nå kan jeg konsentrere meg om å gi Emma mer erfaringer i det vi kan oppleve på leteaksjoner. Det gjelder å se andre muligheter i de terrengene vi bruker og samtidig få erfaringer/få trent på helt nye steder.
Jeg tenker det er viktig å:
* Vedlikeholde meldingen, også bruke "rare" figuranter, på "rare" steder.
* Kunne sende henne opp/ned/hit/dit... Funn på "rare" steder og steder vi vanligvis ikke har funn/trener søk
* Urbane søk
* Trene mer på vannsøk og båtsøk
* Få mer erfaring i lange oppsøk, gamle spor, få gått flere lange spor, samt spor med forstyrrelser
Første onsdagstreningen etter godkjenningen, var lag 2 på Sviland. Jeg ville trene på å sende Emma opp på hauger/steder det kan være greit å få søkt med hund. Vi var i sandtaket, og først var Cecilie figurant nede ved den gjødseltanken. Jeg skulle sende Emma oppover grusveien som går der, og vi passet på at vinden ikke kom derfra. Nå var det ikke overvær hun skulle få erfaring i, men det å gå ut og søke der jeg sier/viser, og så gjøre funn. Grusveier er jo noe vi vanligvis ikke sender hundene opp langs.
Men Emma ville det annerledes. Hun ble sluppet nede ved marka og jeg skulle gå en liten runde før jeg kom til grusveien og tanken. Emma løp lengre enn jeg trodde, og plutselig var hun på egenhånd på vei opp grusveien mot gjødseltanken. Jeg var ennå nede på marka. Etterhvert så hun Cecilie inni skogen, hun var stående/filmende figurant og Emma meldte ikke med en gang, ble stående litt å se på henne, som oppførte seg litt annerledes enn figuranter flest (noe som også er greit å få trent på). Hun tok bittet etter at hun hadde snudd for å finne meg. Godt hun husker at hun skal ha med melding til meg når hun har funnet noen, selv om hun ble litt "satt ut" ved selve funnet... Flink jente som kom til meg med melding og full fart på påvisning!
Så gikk jeg en ny runde opp i høye skogen, mens Cecilie gikk til avtalt sted. Hun gikk slik at Emma ikke kunne få sporet hennes.
Etter at jeg var ferdig med å søke i skogen, startet jeg å gå mot der Cecilie nå var. Hun skulle heller ikke nå få ferten av henne, men bli sendt opp en bratt skråning av sand og rullestein, like ved bilene våre.
Jeg tok faktisk line på henne nå, slik at hun ikke skulle få løpt på eget iniativ. Hun ble så sendt opp den bratte skråningen, noe som gikk fint. Fant Cecilie, tittet ned mot meg, som stod like nedenfor, så tok hun bittet og kom ned. Veldig kjekt å trene på slike små, men veldig nyttige momenter!
Lørdag 9 april var vi på sportrening ved Holmavann. Jeg var ikke helt i form, så det ble kun noen korte oppsøk for min del, samt et slags "urbant" søk (midt på Høgjæren...).
Alexandra la ut to oppsøk til meg på markene langs veien inn mot parkeringen. Det var kommet opp noen nye gjerder, så det ble ikke riktig så lange oppsøk som jeg hadde tenkt meg.
Mens spora lå og godgjorde seg, ville jeg sjekke om det var mulig å søke inne på området til Holmavann ungdoms- og misjonssenter.
Tanken var å søke med Emma i line og håpe at det ville være folk ute, samt at vi fant et gjemmested i nærheten av de folka. Jeg ville trene på forstyrrelser som Emma ser/hører, men at hun allikevel må ha nesa på og få med seg om det er en annen fert i nærheten.
Vi så det var folk på senteret, det stod en buss på parkeringen. Og vi var heldige, det satt folk ute ved et bord, og like i nærheten var et gjemmested. Alexandra gjemte seg der, etter at vi hadde fortalt folka hva vi dreiv på med...
Emma søkte i line, og jeg glemte å ta på selen, så hun dro kratig i båndet/bringkobbelet, hun harket og hostet fordi det strammet rundt halsen... Hun så folka ved bordet og vi gikk forbi dem og akuratt da, fikk hun ferten inn fra venstrsiden. Alexandra lå bare 1 m fra gangstien jeg gikk på, hun lå bak en slags rutsjebane. Emma fant henne, jeg bare slapp påvisningslina. Da hun prøvde å melde så jeg at bringkobbelet lå med bittdelen oppe på nakken...Arg... Det var nok fordi påvisningslina var festet i den, enda en god grunn til å bruke sele i situasjoner der vi søker i line. Jeg bare ropte på henne, fikset bittet på plass og da løp hun bort igjen og meldte, selv om jeg bare stod 1 m fra henne. Veldig fornøyd med den!
Her belønner Alexandra. Gangstien vi gikk på ses rett ved siden av denne "renna".. :
En liten videosnutt fra søket:
Neste funn. Figuranten hadde flyttet seg bort på en terrasse. Her var det ingen folk som vi kunne se. Emma søkte i line og da jeg så hun fikk ferten av noe, slapp jeg henne løs:
Etter ca 3 timer gikk vi sporoppsøkene. På det første, kom sporet etter ca 100 m. Emma fant greit sporet og durte avgårde i kjent stil. Jeg hadde med meg sporleggeren, for hun hadde nemlig plumpa uti et sted her, og jeg ville helst unngå det... Emma fant første gjenstand etter kort tid, 15 m fra der hun fant sporet. Greit å få belønning raskt når hun finner sporet og velger rett vei. Videre bar det og etter andre gjenstand nærmet vi oss hullet... Ved andre gjenstand tok jeg derfor Emma av sporet, tok en bue rundt hullet, og på sporleggers anvisning, gikk vi mot sporet igjen. Emma fant det greit og etter få meter kom slutten!
Tok neste oppsøk med en gang. Først litt oppover asfaltveien, og da gjerdet tok slutt, startet jeg oppsøket paralellt med veien/i grøfta/kanten av marka liksom. Her hadde jeg sagt at jeg gjerne ville ha så langt oppsøk som mulig, før vi traff på sporet. Visste at vi dermed kunne gå helt til der skogen begynte og marka tok slutt, ca 3-400 m. Så jeg regnet med et langt oppsøk. Etter kun 100 - 150 m slo imidlertid Emma på et spor... Hæææ... her...? Hadde jeg forklart meg dårlig mtp langt oppsøk, eller var det et annet spor??
Vel, jeg måtte bare følge på, Emma hadde ivertfall spor, så fikk jeg se hvilket det var. Og plutselig fant hun en gjenstand. Og selv da tenkte jeg at hun kunne ha funnet andre gjenstand og at hun hadde fått ferten av sporet fra veien... Men nei, litt etterpå fant hun andre gjenstand og vi gikk videre rett på slutten! Stol på hunden har jeg alltid sagt og gjort, og her var det virkelig på sin plass! Takk og pris at jeg gjorde det. Alexandra hadde nemlig gått akuratt der Emma fant sporet, det var nemlig en bekk/vått område som hun ikke ville ha kommet forbi hvis hun gjorde slik jeg beskrev. Heldigvis hadde hun ikke sagt noe til meg, og dermed fikk jeg en flott bekreftelse på at det er riktig å stole på Emma!!
Lørdag 16 april var det praktisk trening (OL trening, som det står på terminlista vår). Strandsøk stod på programmet denne gangen og vi møttes på Tungenes. Det var 6 godkjente ekvipasjer som møttes.
3 figuranter ble lagt ut og 3 hundeførere gikk i ene enden, lengst fra bilene, for å søke mot bilene. Det var ca 600 m å søke, langs svaberget. I det flotte været var det en fornøyelse å søke langs stranda slik, selv om det blåste en kald nordavind.
Herman starter først:
Vi venter på tur og tar en liten fotosession imens:
Kjedelig...
Morten, Snusken, Emma og jeg venter:
Området er markert med svart og ca der funna var er røde kryss:
Flott område og et nydelig vårvær. Det var endel folk ute og gikk tur i området, og det er jo veldig reelt og greit å få trent på. Akuratt da Emma søkte traff vi ingen... Men det var folk i nærheten av siste figurant, jeg både så og hørte folk oppe ved bilene/husene, men vindretningen var fra sjøen og mot oss:
Vi var andre hund ut, og da vi startet var Emma raskt oppe for å sjekke spora der førstemann var gått ut. Hun kom tilbake etterhvert, jeg valgte å gå litt nedenfor, nettopp for at Emma ikke bare skulle løpe etter spora til Herman.
Etter å ha gått etpar hundre meter ser jeg at Emma, som løper ganske langt foran meg, får ferten av noe nede ved vannkanten lengre borte. Så forsvinner hun, men etter etpar minutt dukker hun opp med melding. Hun viser meg så hvor Ronny gjemte seg:
Vi søker videre og finner etter nye etpar hundremeter Ghita, som lå i en sprekk:
Fortsetter mot bilene og da vi nærmer oss dem, finner Emma Gry som ligger ytterst ute på en liten brygge, midt blandt noen store steiner:
Helt til slutt finner hun også fotograf Herman, som lå på ei brygge for å ta bilder da hundene fant Gry. Fin melding også på ham. Et kjekt strandsøk, veldig fornøyd med hvordan Emma, på selvstendig vis, løser alle oppgavene (finner figurantene). Hun er en drøm å trene med!!!
Så spiser vi lunsj i sola, og kjører deretter til Mekjarvik. Der er et område langs en sti, med litt svaberg og en lang molo vi kan søke oppå.
Det røde området er søkeområdet vårt og de røde kryssa er der figurantene lå. Emma jobba knallbra:
Første funn, her belønnes hun av Ghita:
Hun lå i starten på moloen, litt "trikky" vindforhold, men Emma løste oppgaven med glans:
Titt tei, Ghita:
Neste funn var utpå selve moloen, Gry lå bak noen store steiner:
Sistemann Ronny lå helt ytterst og vinden var slik at hun ikke kunne få den på land, det blåste fra Ronny og ut på sjøen. Men Emma løp helt ut til tuppen på moloen og deretter dreide hun mot høyre og da så hun Ronny. Hun fikk nok ikke ferten av ham:
