søndag 20. august 2017

Leteaksjon i Bjerkreimselva

Mandag kveld ble vi utkalt til en leteaksjon i/ved Bjerkreimselva. En dansk fisker var savnet.
Vi var på plass i 21 tiden og søkte fram til kl 23.00 fra båt. Dette var et stykke lengre ned enn der den savna var sist sett. Kl 23 ble alle dimmitert for natta siden mørket gjorde videre leting vanskelig/umulig.

NRK skriver dette  og dette.

Vi fikk ny uykalling dagen etter, da en SEAO (søk etter antatt omkommet). Jeg måtte noen timer på jobb, så etter 4-5 timers søvn, var det jobb fram til 12.30. var på plass i Bjerkreim kl 14.00 og i søk fra kl 14.30 til 18.30. Da hadde vi søkt fra broene på Kleivane og nedover ca 4-5 km til broen ved Tangane. Deretter opp igjen på andre siden. Det var til tider vanskelig å ta seg fram. Jeg gikk ikke helt ned til vannet der hvor det var glatt/store steiner og ufremkommelig. Flere av disse stedene kom Emma seg ned, og fikk søkt litt, i lang/sporlina. Men etpar plasser kom heller ikke hun seg ned, men vi hadde en trekk opp mot der vi gikk, så vi fikk nok dekket noe der allikevel. Sikring er viktig og jeg hadde redningsvest og hjelm på meg. Etterhver som det ble flatere og marker langs elva, som heller ikke var så stri her, tok jeg hjelmen av. Emma fikk seg en ufrivillig tur nedover elva. Det var ikke så mye strøm der og helt inntil land var det omtrent stille. Dermed slapp jeg lina og lot Emma gå helt ned til elva. Jeg ville ikke gå nærmere selv pga glatt/store steiner. Da hun stod der nede ved bredden, hoppet det plutselig opp en laks... Emma kastet seg uti og ca midt i elva ble hun tatt av strømmen og klarte ikke svømme opp til dit jeg stod. Det var ingen dramatikk, jeg så jo at det var stille litt lengre ned, ca 100 m, det var derfor jeg turde å slippe lina her. Men jeg måtte forbi en skrent, opp på veien og så ned mot elva igjen, men først måtte jeg klatre over et gjerde. Jeg løp oppover og ropte hele tiden å Emma, slik at hun hørte hvor jeg var og at jeg kom mot henne. Da jeg kom over gjerdet var hun allerede på land og på vei mot meg. Men det var en viktig påminning, og jeg holdt godt i lina etterpå, for flere steder hoppet laksen...





Emma velger noen ganger selv å svømme uti elva.

Andre steder sender jeg henne uti, hvis mulig, spesielt i nærheten av trær oa som ligger uti vannet:



Den savna mannen er ennå ikke funnet.


onsdag 16. august 2017

Dyranutsamlingen 2017

Så var det endelig klart for årets Dyranutsamling! Det er en "høydare" hvert år!

Fantastisk terreng for trening og turer!

Først ble det en lang og god tur på ca 15 km. Tok endel bilder, og vel er utsikten fantastisk over hele vidda, men hvis man lar blikket gli mot bakken også, oppdager man masse flotte blomster og vekster.











Nam, nam tenkte Emma og prøvde å dra avgårde med horna...


Aldri sett så mye gule smørblomster på et sted, her på Hardangervidda...
Bjoreiddalen, i en god og varm solbakke




Øvde på kart og kompass og gikk på kurs, fra vann til vann:

Deilig når toppen ble nådd. Toppen het Håsteinreet og lå på 1375 m.o.h.


Fredagens trening var for oss overvær. Vi delte oss inn to og to og jeg var med Aud og Frigg. 
 Først fikk Emma et overvær over vannet. Hun slo på ferten flere steder, men det blåste kraftig så hun måtte jobbe seg litt nærmere for å få helt sikker informasjon. Hun løp ned mot vannet og fikk der vinden rett mot seg. Så skjønte hun at hun måtte velge å forlate fertsbildet og løpe rundt vannet. Flinke jenta mi, men hun har jo gjort dette flere andre ganger her oppe, og tydelig at hun husker.

På økt to var Aud nede blandt noen hauger. Jeg gikk opp på Larsbunuten og Emma løp langt foran meg. Måtte se på gpsèn hvor hun var, og så da at hun var på vei ned fra fjellet. Hun fikk tydeligvis ferten av Aud et annet sted enn der jeg trodde. Men hun jobbet og jobbet i haugene og hun fant Aud. Da var hun rimelig sliten og det tok litt tid før hun meldte. Hun måtte også oppover bakken for å komme til meg, selv om jeg gikk henne i møte. De siste metrene inn mot meg gikk seint... Men i nedoverbakke mot påvisning, det gikk raskt :-P 

Rosa strek er mitt spor, den grønne er Emma:

Skjermdump fra en film. Vanskelig med filming, for hunden vises bare kort tid,  
så forsvinner hun i terrenget. 
Figuranten er på andre siden av vannet og her har Emma fått ferten av Aud 
og er på vei ned mot vannet:

På økt tre var planen at hun fikk ferten av Aud etter forholdsvis kort tid. Det stemte bra. 

Her er hun på vei mot åsen, like etterpå får hun ferten av Aud ca 300 m vekk: 

Belønning


Bilder av frigg:



Lørdag var det igjen overvær, denne gang med Gro Elin og Scott. Emma fikk på første økt en lengre runde. Vi gikk en time før hun fikk funn. Hun begynte å vise at hun hadde figuranten i nesen allerede 1 km fra der Gro Elin lå, da toppet hun snuten opp mot vinden og løp på kryss og tvers, inn og ut, langt fra meg.  Men vinden skiftet litt og vi måtte gå i en litt annen retning da vinden snudde. Plutselig fikk hun tak i ferten igjen og da var den stabil nok og vi nærme nok (ca 400 m) til at hun fulgte den raskt og rett på Gro Elin. Veldig bra! 

Økt to fikk hun et raskt funn. Rett etter at hun var ute av bilen, fikk hun ferten av Gro Elin og løp opp i skråningen og fant henne!

Økt tre var et patruljesøk i line. Vi gikk ca 5-600 m langs grusveien med biler, folk og en annen hund som forstyrrelse. Emma jobbet greit i lina, hun fikk ferten av noen langt borte, sannsynligvis fra Paul og Herman som holdt på i et område langt utenfor vårt. Jeg bare roste henne og gikk videre. Hun fikk ferten av Gro Elin litt bakfra men det var ingen tvil, her var det folk. Gro Elin var ca 100 m ut i terrenget, et stykke bak oss. 

Økt fire var også lagt opp til rimelig raskt funn. Gikk fra bilen og etter 5 minutt forsvinner Emma. Jeg ser på gpsèn at hun er langt til siden for meg, og så ser jeg hun endrer retning og drar mot ei lita hytte/bu. Det er der figuranten er. En veldig kjekk dag med mange repetisjoner og effektive og gode søk. Variasjon er viktig og tror vi traff blink med den, når første økt var søk i en time før funn og andre økt var søk i et minutt før funn!

Bilder av Scott:





Søndagens trening var spor. Jeg la ut et spor til Emma lørdag ettermiddag i 16 tiden. Og vi startet med dette søndag. Da var sporet blitt 18 timer gammelt. Det gikk veldig bra, til tross for kortere vegetasjn enn hun pleier å spore i og det blåste godt. Hun dro godt i lina og fant alle gjenstandene og slutten. Sporet var 650 m. Herlig terreng å gå spor i!!!

Kort sporvideo, hun har god kontroll på 18 timer gammel sporlukt i vinden:


Senere gikk hun et ukjent spor på ca 2 km, som Paul la ut. Det ble liggende i ca 2,5 time. Hun gikk veldig bra også her. Ingen problemer underveis. Et sted, der Paul hadde vinklet og krysset en elv/bekk, mistet hun sporet litt, men fant det greit igjen når hun begynte å sirkle bakover. Hun fant 4 av 5 gjenstander og slutten. Ingen sporlogg fra figuranten, da han hadde slettet den...

Emma er fornøyd med å ha funnet slutten:

Kl 14 var vi tilbake på Fjellstova for å spise en varm lunsj før vi kjørte hjemover, nok en hyggelig Dyranutsamling er over...


Vi venter på middagen, lørdag fikk vi komle:


Hyggelig snarvisitt av Jim Olav (NRH, daglig leder) under middagen. 
Han var på vei til hovedkurs på Voss:

Mmmm, en fryd for øyet og for gane:

Sosialt samvær på rom 4:



tirsdag 25. juli 2017

Sommeren 2017

Nesten 3 uker på hyttå, på Helgøy/Sjernarøyane, og første sommerferien uten Isi... Rart at hun ikke er her, rusler rundt, bader og tar seg en hvil i skyggen av de store trærne. Savner og tenker på henne hver dag!

Det er også andre som savnes på hytta. Det er første sommeren etter at min svoger døde i oktober i fjor. Samt tredje sommeren uten far...  Savnet er stort, så det har vært en litt rar sommer, igjen.

Men vi som er her, har også hatt mange fine dager, faktisk ganske mange soldager, bare man finner ly for nordavinden, og det gjør vi. Det har også vært 2-3 skikkelig varme dager.
Dette er jo også et riktig hundeparadis, med stor inngjerdet tomt, strand og svaberg og ei stor mark å boltre seg på. Hundene, og vi har virkelig kost oss. Hytta ble bygget i 1953, av morfar og mormor og har vært i familien siden den gang. Det er enkle kår, ikke innlagt vann (kun brønnvann i pumpe) og cinderellatoalett, ikke dusj, så vi improviserer. Men enkelheten har absolutt sin sjarm, og man setter kanskje mer pris på komforten man har hjemme, etter noen uker her!

 Mor steikte vafler den dagen vi kom:

Frokost på marka noen dager:

Eirik setter opp den nye antennen. Jippi, nå får vi inn tv2 igjen:

Fins ikke flottere sted:

Hyttå i solskinn:

En dag blåste det skikkelog fra sør-øst og da kommer vinden rett inn på vika:

Turer på øynå og i båten, mye fint å ta bilder av:









 Emma får litt aktivitet.
Her henger en ball... Emma løper rundt og leter etter den





 Emma og jeg kjører boss til "Kaien" og vi henter vann i kanner:


Gro sin tur å kjøre bosset:






Jeg har fått trent litt med Emma også. Vi har blandt annet gått 4 spor, mellom 7 - 24 timer. 
Vi har også trent vannsøk, 2 ganger. Vi var i vika vår og Gro hjalp meg.







Jeg har prøvd å padle i kajakk for første gang.
Emma svømte med meg, fin måte å trimme henne på:




Mange gode måltider på grillen og i grua ved sjøen:



Gro spiser taco






Emma, supertyven, prøver å stjele mors frokost, som står på toppen av kjøleskapet: