mandag 18. desember 2017

Rundering på Eikeland

En stund siden vi var der, lørdag 2 desember. Det var en forholdsvis fin dag, opphold store deler og passe vind. Litt utpå dagen kom tåka...
Emma runderte første økta ca 500 m. Hadde fokus på systemet, så hun gikk rett i belønning og vi fikk trent mange gode passeringer. Hadde figurant ute på den åpne myra i starten og deretter fikk hun 2eller 3 funn til oppover i løypa.

Andre økt delte vi oss opp og trente moment.Tom Christian ble med meg og vi gikk opp til ca 600 m i løypa. Tom Christian gikk inni skogen som ligger på ca 40 m. Emma gikk inn i skogen, men ikke langt nok fram, og så prøvde hun et sted det var gjerde... Og hun prøvde å løpe framover og da var jeg redd hun ville finne sporet, så jeg ropte henne inn. Fikk en lyd og da fant hun et hull i gjerdet og løp inn i skogen. Direkte belønning her. Så på vei nedover fikk hun 2-3 funn der hun skulle melde.

Belønning og på vei tilbake etter endt økt. Emma er fornøyd og det er jeg også


Venter på Baloo




Trine og Baloo


mandag 27. november 2017

Rundering, strandsøk og litt anna

Lørdag var vi en god gjeng på fellestrening i Hetlandskogen ved Tengs. Dette er en fin plass til å trene alt mulig vi har behov for.
Jeg ville trene litt rundering med Emma. Vi har nettopp begynt å trene litt etter å hatt lang pause fra treningen etter at Emma ble sterilisert. Så formen/kondisen er ikke på topp. Så jeg tenkte forholdsvis korte runderinger med fokus på systemet, derfor fikk hun gå rett i belønning i dag!
Første økt startet med to funn og deretter 4-5 blindslag før neste funn. Så litt funn og blindslag om hverandre.
Det vises at vi ikke har trent mye rundering på ei stund, hun tok litt av og ville helst styre opplegget selv...
Men hun fant figurantene og jobbet bra, bare en smuuule selvstendig. Det er jo noe som ofte skjer når man har trent lite rundering og mer overvær/teig/frisøk, samt at hunene er av det selvstendige slaget...

Andre økta ville jeg prøve å få litt mer kontroll, så vi startet med 3 funn på hver side. Nå var hun mye bedre. Passerte ved meg stort sett på hvert slag. Jeg stoppet henne på midtlinja innimellom, for å belønne henne.
Etter funna ble det tomslag, ca 3-4 tror jeg og deretter funn på begge sider. Det kom litt folk oppi skogen, så vi avsluttet der.

Vi har også vært på Orrestranden og trent overværssøk i sanddynene! Det var en nydelig onsdagskveld. Emma liker veldig godt å løpe her ute i sanden, så hun stakk avgårde ved første anledning. Jeg så lyset forsvinne i det fjerne. Så kom det melding om funn, lengst borte i teigen.
Etter det funnet gikk vi en liten stund til før hun igjen forsvant og da var figurant nr 2 funnet.

Figurantbilde:


Forrige lørdag var det A prøver i et forrykende vær med mye og sterk vind, regn og haglbyger. Det ble en kald affære. Men etter prøvene fikk vi alle trent litt. Jeg ville ha fokus på meldingen, det å holde fast bittet helt til jeg får koblet på lina, og sagt vis.

Her er Gry og Silja igjang med sin 1.re rundering, som de bestod med glans!


lørdag 18. november 2017

Kameratstøtten i NRH er gull verdt!!!

I disse dager er det omtrent et år siden Emma og jeg gjorde funn på en leteaksjon. Og da kommer det igjen noen tanker om hvor viktig kameratstøtteordningen til NRH er!

Da vi gjorde funn i fjor, ble det raskt igangsatt "kameratstøtte". Like etter at vi var kommet tilbake til ko, snakket en politimann med meg om mulige reaksjoner, noe vi har kurset oss i, men som allikevel er veldig godt å få påminnelser om.

Deretter, samme kveld, tok vår egen kameratstøtte-person, Aud Gulaker Finbak, kontakt med meg for å høre hvordan det gikk. Hun tok også kontakt flere ganger i dagene/ukene som fulgte!
Det føltes den gang, og nå, veldig trygt å vite at noen ville ta kontakt uoppfordret og at jeg også kunne ta kontakt hvis jeg følte behov for det. Og nå, et år etterpå, fikk jeg igjen et spørsmål om hvordan det gikk nå.

Det har jo gått veldig greit med meg, men det å bli tatt kontakt med, og det å vite at noen er klar til å ta den viktige praten, det er virkelig gull verdt. Så tusen takk, alle dere som har tatt på dere den viktige rollen å være kameratstøtte i Norske redningshunder!


Slik var det ikke tidligere. Da Isi og jeg fant en savnet person i 2008, og en i 2012, måtte jeg selv ta kontakt med folk jeg hadde behov for å snakke med, selv om disse to ble funnet i live.

Så da NRH noe senere lanserte kameratstøtteordningen, syntes jeg det var veldig bra!

Dette er hva NRH skriver om kameratstøtten på sine nettsider:
"Norske Redningshunder har en egen kameratstøtteordning for organisasjonens operative personell ved redningsaksjoner. Ordningen skal sikre mulighet for bearbeiding og refleksjoner etter hendelser."

torsdag 16. november 2017

Øvelse i Njå skogen

Søndag 12 november arrangerte NRH Sør Rogaland distrikt en øvelse. Det var vår BA (beredskapsansvarlig) som stod for arrangementet. Med på laget var også Kverneland røde kors.

Casen var at en mann var savnet i Njåskogen. Vi fikk beskrivelse av ham og bilen han kjørte, den var ikke funnet.
I tillegg var flere familiemedlemmer ute for å lete og de var heller ikke "gjort rede for".
Operativ leder, Stig, tok kommandoen i ko, og søket startet med at 2-3 ekvipasjer tok et hurtigsøk langs noen ledelinjer/grusveier i den vestre delen av skogen.Vi andre ventet på å få teiger inn på gpsène.

Da alt var på plass, startet jeg min transportetappe mot den sørlige enden på min teig. Det var en litt vind fra nord, så jeg ville begynne sørfra.
På vei mot teigen min, så jeg plutselig en lik bil som den savnede skulle disponere. Jeg meldte fra til ko og etter å ha oppgitt kartreferanse, startet jeg å ta et sporoppsøk rundt bilen. Dvs førte Emma til førerdøren. Hun fant raskt en utgang og dro i vei mot høyre innover i skogen. Jeg måtte bare følge på og håpe at det var rett spor... Veldig spennende dette, og her finner vi ingen gjenstander som forteller oss at vi er på rett vei, slik man ofte gjør på andre spor.

Etterhvert kom vi inn på endel stier og traktorveier og Emma sleit litt med å holde seg på sporet så det ut som. Jeg mistet også gpsèn og måtte snu for å prøve å finne den... Vi brukte litt tid på det, for inni skogen er alt likt...

Fant den heldigvis og gikk for å finne igjen stedet der jeg måtte snu.Hadde heldigvis hengt opp en sløyfe, for gpsèn var jo borte... Vi fortsatte nordover.
 Vi var jo inne i Herman sin teig og jeg foreslo at han kunne gå ned og søke i min egentlige teig.
 Han hadde søkt i nordenden av sin teig og da sporet førte meg bortover dit, så jeg at det ble vanskelig for Emma å holde seg på rett spor, hun vimset hit og dit. Jeg gikk noe tilbake og tok et oppsøk på tvers gjennom teigen litt unna, enn der jeg trodde Herman hadde vært. Emma fant et spor og jeg så samme fotspor der som jeg hadde gjort tidligere. Nå var vi kommet helt øst og dreide etterhvert sørover. 

Så får vi beskjed på sambandet at Herman hadde gjort funn av den "savnede".

Jeg var jo veldig spent på om det var rett spor vi hadde gått, og da jeg etterpå snakket med BA sa han at figuranten hadde gått nordover slik vi gjorde og deretter dreid sør/østover og gått helt opp/øst i teigen, der vi også var. Veldig greit å vite at Emma sannsynligvis var på rett spor fra bilen. Og etterhvert fikk jeg vite hvor figuranten ble funnet og at vi var ca 3-400 m fra figuranten på det tidspunktet.


Emma og jeg skulle etterpå fortsette å søke i teigen, siden det fremdeles var to familiemedlemmer til den opprinnelig "savna mannen", som ikke var funnet. Så vi startet vanlig teigsøk opp mot vinden. Tok de stedene i skogen, vi ikke fikk vært i når vi var på sporet.
Måtte søke endel i bånd, fordi veien lå kloss i teigen, og der kjørte biler i 70 km... Så sporlina ble brukt også her! Etter to timer i søk var alle savnede funnet og vi returnerte til ko. Bra jobba av alle sammen.


Kjekt at både A - og B godkjente, samt nybegynnere fikk erfare hva det vil si å delta på en forhldsvis stor øvelse. Alle fikk søkt litt. Det var gøy og lærerikt, så takk til BA, Trond, for godt opplegg!

mandag 23. oktober 2017

Emma ble sterilisert

Onsdag 18 oktober ble Emma sterilisert. Dette fordi hun fikk større og større utfordringer når hun hadde innbilt svangerskap. Eneste gangene jeg ikke merket noe til hverken løpetid eller innbilt, var når hun var på trening! Da ville hun bare jobbe. Men det der jo flest hverdager... så selv om jeg hadde tenkt tanken tidligere også, så ble avgjørelsen tatt etter den siste innbilte nå i høst. Da fikk hun enda større utfordringer, den glade hunden "forsvant", på tur ville hun bare hjem til "valpen", et pipedyr (det var også nytt i år), hun jagde vekk/bjeffet på alle hunder som kom for nært og hun gravde og gravde ute og inne.

Alt har gått bra og den største utfordringen nå, fram til hun har vært jos kontroll 10-14 dager etter operasjonen, er nok å holde henne rolig. Hun er i god form og vil gjerne... men må gå små turer i bånd. Ikke leke med andre hunder, ikke bevege seg mye. Det er de indre stinga som er viktigst her. De kan også ryke og det er ikke bra. Det er ingen sting som skal tas ut, det ble brukt tråd som løser seg opp selv. Og under inngrepet fikk hun gassanestesi og selve inngrepet gjøres slik at det kun er et 5-6 cm langt sår. Mesteparten sys innvendig altså. Jeg tok fri både torsdag og fredag og mandagen etterpå var også min fridag (greit å kunne planlegge en operasjon). Så jeg har kunnet passe godt på at hun ikke slikker på såret. Hun har på seg en body inne, ja ute også, hvis det ikke er vått. Man bare bretter den opp bak/tar ut bakbeina, slik at hun kan tisse/bæsje.

Men noe må hun få gjøre så da får hun frokosten (tørrfor) servert ute i gresset i hagen. Godbitsøk gjør henne litt sliten i hodet. Det samme gjør det å søke etter bitte små "kongbiter" på murveggen i hagen. Er veldig glad for den veggen akkuratt nå. Nesearbeid blir man trøtt av. Har også frosset ned konger/baller fyllt med leverpostei eller vom og hundemat. Hun får også godbiter pakket inn i flere lag med esker. Alt for å gi henne noe å gjøre.
Balanseballen kan hun også stå på. Da må muskler jobbe, mens hun egentlig står i ro. Veldig greit med den også.

Nettopp kommet hjem fra klinikken, noen timer etter operasjonen. 
Litt fortumlet ennå, klynket litt innimellom:

En av mine gamle tskjorter på når vi gikk ut:

Slik så det ut første dagen. Plasterlapp over såret:

Bedre form dagen etter, her får hun godbiter i esker:

Klar for fryseboksen:

Sover endel også heldigvis: 



Frokost i det grønne...

Finsøk på murveggen på en nydelig søndag



 Fryst ball med v.o.h. inni





Fint vær mandag også:

søndag 15. oktober 2017

Søk i bygg

Onsdag var lag 2 så heldige å få trene på søk i bygg! Tom Christian som jobber i forsvaret, hadde fått ordnet med ulike bygg inne på forsvarets område på Ulsnes, Hundvåg.

Det er veldig fint å la hundene få ulike erfaringer ift søk etter menneskefert. Variasjon er viktig. Og inne i bygg "går" ferten veldig mye annerledes enn ute, så her blir mange "små grå" satt på prøve, både de firbeintes og ikke minst hos de tobeinte. Det vil også komme til nytte under ettersøknings-søk ute, det at hunden kan jobbe med "vanskelig fert"!

Vi hadde to økter hver, en økt i første etasje med to funn og en økt i andre etasje + loft.
Startet med å bruke løsbitt i første etasjen.
Fastbitt ift søk i bygg kan være en "risikosport" med tanke på å melde der figuranten ikke er... Nettopp fordi lukta går så rare veier, feks hvis figuranten står bak en dør, går ofte ferten opp til taket og så ned igjen på motsatt vegg. Da kan hunden ofte stå der, midt på veggen,kjenne lukten av figuranten og pipe og være urolig, for det er jo ingen figurant der. Da kan hunden ta fastbittet, og det er jo ikke feil, for det er kun der lukta er. Men ift søk ute, så blir det litt dumt hvis hunden ofte erfarer at den kan ta bittet uten at den har funnet en figurant. Spesielt hvis hunden har hatt problemer med feilmelding ute.
Emma ble sluppet inn i rommet, og det er et avgrensa område med flere om og en gang. Jeg lar hun ta et grovsøk, før jeg ev går inn og styrer/finsøker/sender inn i rom etter rom.
Det tok ikke lang tid før første funn var gjort. Hun viser det tydelig på kroppen, og hoppet oppi sofa/stoler inntil en vegg og deretter finsøker hun seg fram til figuranten og kommer med løsbittet.



Neste funn gikk også raskt å lokalisere. Der husker jeg faktisk ikke hvor figuranten var... det gikk så fort og jeg så ikke hvor hun lette for hun smatt inn og var raskt ute igjen med melding.

Neste økt var i andre etasje. Her var en lang gang med ca 6-8 dører på hver side. Her ville jeg teste ut fastbittmelding. Emma har jo ikke hatt problemer med feilmeldinger ute, så jeg tok sjansen...
Vi startet i ene enden av gangen og her styrte jeg henne endel, slapp henne inn i rom etter rom. Hun for raskt inn og ut igjen i de tomme romma, her var heller ingenting inventar å gjemme seg bak.Intensiteten/stresset økte når jeg styrte henne fra rom til rom og plutselig, ved et vindu, tok hun fastbittet uten at det var en figurant i rommet. Om det var stress eller hva, vet jeg ikke, men det er akkuratt dette som kan skje, så jeg treget litt på at hun hadde det på seg, akkuratt da...
Så ble hun sendt inn i et tomt rom og jeg fikk spørsmål om jeg hadde belønning med meg. Jeg hadde det og Emma kom ut med fastbittet i munnen. Hun hadde funnet en gjenstand, vesten til Tom Christian.
Så gikk vi videre og hun fant en figurant bak en dusj, her jobbet hun fint og lokaliserte Ritva før hun tok fastbittet.



Vi fortsatte nedover og jeg tok alle romma i gangen, bortsett fra det som førte til loftet. Ville ta den til slutt. Slapp Emma inn i rommet før trappa, her sveipet hun raskt over og også bakrommet, et toalett tror jeg det var. Så åpnet jeg døra opp til trappa og hun for opp. Her er det mye lyd av et ventilasjonsannlegg og vi kan ta av lyset så det blir helt mørkt.
Jeg så hun kjente lukt der hvor figuranter hadde vært tidligere, men hun fant ingen der. Hmm... Da var det ikke flere rom igjen. Jeg tenkte at hun hadde vært litt rask i de to romma før trappa opp, så gikk ned dit. Sendte inn på doen igjen og plutselig ser jeg at hun jobber med noe rett på en tom vegg... Hun tar ikke bittet heldigvis, men jeg kikker bak døra, men der er ingen. Rommet vegg i vegg, der vi alle nå står har noen skap og jeg hun komme ut her og hun starter med å søke langs skapene, jeg ser hun finner figuranten bak en lukket dør og siden jeg står rett bak henne sier jeg til figuranten at hun kan belønne når jeg åpner døra! Veldig bra!

Alle de andre hundene jobbet også godt og både de og eierne har fått en nyttig erfaring ift søk i bygg og ift søk generelt. Hundene har godt av å bli utfordret litt og få nye og artige oppgaver å løse.

Og det gjør jo ingenting at det pøsregner ute...


Her er et knippe andre bilder:
Fiona finner Prinsessen på erten

Chilli finner en under bordene

Og oppi senga

Yukon kjenner fert her. Det står en figurant bak gardene i hjørnet

Under senga var det en

Baloo har kjent at det er noen bak her et sted

Der var hun jo

Lang gang i andre etasje

Yukon finner en oppå loftet


 Baloo fant en på do (ups det rimte jo)

søndag 8. oktober 2017

Søk fra båt

Søndag 1 oktober var det tid for siste vannsøkstrening for i år. Vi møttes på Hestnes, i Hafrsfjord. Roverne kom med båt og mannskap, tusen takk for hjelpen! Fint med samarbeid på tvers av organisasjonene. Håper vi kan bestille dere igjen til våren!

Det blåste veldig mye, så vi droppet tanken om å søke etter gjenstander senket ned i vannet. Derfor ble alle med på to runder med søk etter figurant på land. Da kunne vi kjøre båten et stykke, slik at vi kom inn i et område med mindre bølger.

Det var veldig artig å få trent på dette igjen. Emma søkte for første gang fra båt på ResQ i 2014, da var hun 1,5 år. Vi deltok også året etterpå.
Det siste halvåret har vi trent med gjenstander under vann. De første trinna der svømmer hunden uti vannet og skal finne gjenstand, markere og så belønnes. På Agdersamlingen i år, fikk vi prøve søk fra båt etter gjenstander under vann, for første gang.

Bilde fra Agdersamlingen:




Video fra Agdersamlingen, her letes etter gjenstand under vann: 



Jeg erfarte at Emma nå også er mer opptatt av at fert kan komme fra under vann. Fert som kommer fra land fyker langs vannoverflaten ganske langt borte fra selve funnet. Emma klynket og kastet seg ned mot vannflaten. Slik har hun ikke gjort før og jeg mistolket først signalene og trodde hun bare ville uti vannet og svømme for å finne gjenstander, slik vi har trent mye på det siste halvåret. Da jeg sjekket området før vi startet og hang opp ei sløyfe, så jeg at sløyfa viste retning fra land og rett utover sjøen. Når vinden dreide litt kom ferten mer oppover langs land og det var der Emma og noen av de andre hundene begynte å vise at de fikk fert av figuranten. Ikke alltid så lurt å vite dette på forhånd, det legger føringer fpr hvor jeg trodde hun skulle få ferten av figuranten...
Men da jeg så filmene jeg tok skjønte jeg at hun faktisk hadde fert av figuranten, og hun både klynket og viste med hele seg at her er det noe...

Se her, hun kunne jo ikke vært mer tydelig:

Endelig skjønner jeg at jeg må sette henne på land: 
Alle hundene løste oppgavene veldig bra. Nyttig erfaring dette og veldig reelt, da vi innimellom blir bedt om å søke fra båt på reelle leteaksjoner.

Andre runden, nå vet jeg ikke helt hvor figuranten er, det er mye bedre, og jeg gjør en bedre jobb:


lørdag 30. september 2017

Onsdags - og torsdagstrening

Onsdag var lag 2 i Melsheia. Det var en fin dag, så det var endel folk ute på tur. Litt forstyrrelser på midtlinja er bare fint å trene på, man bare legger opp treningen deretter.
Jeg ville derfor trene på melding, og ha funn på hvert slag. Da vet jeg sånn ca hvor Emma er, og jeg får flere repetisjoner på at hun skal holde fast fastbittet helt til jeg får koblet påvisningslina.

Det har jeg terpet på i ca 6 mnd. I innlæringen lærte jeg henne å holde fast til jeg sa "vis", men hun er så kjapp, mye kjappere enn meg... så hun testet ofte ut om hun kunne ta snarveien tilbake til figurantene. Jeg så på noen gamle videoer, at jeg sa "vis" nesten med en gang hun hadde satt seg. Så hun fikk etterhvert uvanen å innimellom prøve å stikke til figuranten/spytte ut bittet før kommandoen kom...

Så tidligere i år (februar/mars var det vel), så bestemte jeg meg for å øke kriteriet, hun skulle holde fast i fastbittet også mens jeg fant fram påvisningslina og tok den på, deretter kom "vis" eller at jeg noen ganger tar ut bittet/sier "takk, vis".
Det tok litt tid å lære henne dette, gammel læring kan være vond å vende... Så jeg anbefaler alle å ha is i magen og ikke være så raske med å si "vis" eller "takk" i starten av innlæringen av meldingen. Mye verre å gjøre noe med dette senere. Jeg ble litt tatt på senga, fordi mine to tidligere redningshunder, Pia og Isi, var roligere ved innkomsten. Emma er en kjapp og superivrig liten frøken som vil mye og helst så raskt som mulig...og jeg var ikke oppmerksom nok i starten på at dette kunne bli en utfordring senere. Men bedre seint enn aldri, og nå er hun blitt kjempeflink!

Onsdagen startet med melding på sykkel. Hun løp først litt for langt ut og lette etter figuranter, før hun fikk ferten av sykkelen, som lå litt nærmere midtlinja. Så kom hun inn med melding.Deretter hadde vi ca 6-7 funn og hun holdt fast helt til lina var på og jeg sier "vis". Veldig fornøyd med at dette nå sitter bra!

Torsdag var vi en liten gjeng samlet ved Bråsteinsvannet for å trene kombinert sti- og vannsøk. Det begynner jo å bli kaldere i vannet nå, så vi ønsket ikke at hundene skulle svømme så lenge. Og det er veldig aktuelt å trene på at det kan komme fert (her fra gjenstander) som ligger i vannkanten/litt uti vannet.
Startet med en jumper som lå i vannet like i strandkanten, ved en stein. Først ville Emma bare uti vannet, det er her vi har trent endel vannsøk. Etter å ha kallet henne tilbake til land og tatt på langlina, fikk hun ferten av gjenstanden. Hun prøvde først å dra den inn, men tok så bittet og kom til meg. Flott hun gjorde det, for jeg var jo veldig nært henne. Jeg hadde ikke påvisningsline, for hun hadde jo sporlina på seg, så her sa jeg "vis" når hun hadde ventet ved meg i 5 sekunder.

Vi fortsatte langs stien som går langs vannet. Emma slo på fert nedover mot vannkanten (vi hadde jo også gått ned dit og lagt ut dregg/gjenstander). Der fant hun først den rullen vi brukte til å feste hyssingen i, den som vi legger på land og som er med å senke/løfte opp gjenstandene.
Ahhh... kom faktisk ikke på at den også avgir fert/lukt som hundene reagerer på. Vi kan ikke ha de liggende på land hvis vi skal gjøre noe lignende senere. Læring pågår, ikke bare hos de firbeinte... Og hun apporterte røret med hyssingen og dro i land tråden, og da forsvant gjenstanden til bunns og hun dro dreggen innover mot land... Vi gikk bare videre for å finne neste gjenstand. Gry skulle ordne slik at vi kunne ta denne på tilbakeveien.
På neste funn skjedde akkuratt det samme, Emma fant først den lille gjenstanden/rullen med hyssing... men nå var jeg føre var, og var raskt nede og fikk tatt den fra henne før hun senket denne gjenstanden også. Og da la hun  svøm og fant den som lå i vannet.
På vi tilbake stoppet jeg helt nede ved vannet og ba Emma svømme utover. Men hun svømte først for langt ut, men på vei tilbake fikk hun funn!

Første funn: 

Gry og Silja:





søndag 24. september 2017

Rundering i Hetlandskogen

Lenge siden jeg har hatt en "vanlig" skogstrening! Det var en nydelig dag, sola kom også etterhvert.


Etter å ha dømt en B rundering ville jeg også rundere. Jeg hadde vondt i halsen og var slakk i kroppen, så da passer det fint å gå på midtlinja og la Emma speedrundere, dvs gå i direkte belønning og så komme inn selv og sendes direkte over på andre siden.

Rett før jeg skulle starte ble en sporfigurant gående innover på ene siden. Paul ville ha et spor i runderingsløypa. Jeg tenkte det ville gå bra, siden Emma skulle få endel funn i starten...

Men hun fant dette ene ferske sporet før hun fant figuranten, og jeg kunne bare se på gpsèn at hun løp lengre og lengre fra meg, på andre siden enn der jeg sendte henne... Etter nesten 400 m stoppet hun og så så jeg at hun kom nærmere og nærmere meg igjen, kjekt med hundepeiler i slike tilfeller.
Og hun kom med melding, hun hadde meldt på sporfiguranten!
Da hun var nesten inne hos meg fikk hun ferten av sporet der ene figuranten hennes hadde gått ut, og da ble hun veldig opptatt av dette sporet også... Og hun spyttet ut bittet og ville ta avgårde. Jeg fikk tak i henne før det skjedde... Tydeligvis lenge siden vi har hatt en vanlig rundering, ikke siden april faktisk. Så det å finne figurant og bruke det man har ferten av, overstyrte totalt runderingssystemet i starten denne gang. Så hun fikk seg en ekstratur på ca 800 m før runderingen i det hele tatt startet.

Hun fikk ikke påvise, (jeg orket ikke løpe og hun spyttet ut bittet før hun fikk lov) så hun fikk heller et klapp fra ene figuranten vi hadde ute og da var hun igang, med rundering. Hun fant figurantene på begge sider, og jeg lot henne få endel funn her (5 funn) pga det ferske sporet...  Så noen blindslag og da vi nærmet oss 400 m fikk hun 4-5 funn igjen. Runderte ca 500 m. God motivasjon og de fleste slag var gode, når vi bare kom oss igang. Men på noen av blindslagene var hun fremdeles litt opptatt av det ferske sporet som gikk framover på ene siden, så jeg sendte på nytt etpar ganger. Skal huske at det ikke er lurt å tillate at noen legger et spor i løypa rett før vi skal rundere. Tråkking av terreng er noe helt annet, også spor etter figuranter inn/ut har ikke gitt slike uttslag tidligere.

Emma løp i 2.6 km og jeg gikk 500 m

Slik så sporloggen til Emma ut:



torsdag 21. september 2017

Variert trening denne uken

Søndag 17 september hadde vi en fin økt med søk i vann. Det var Aud, Kaare og jeg som møttes ved Bråsteinvatnet. Nydelig vær, varmt og lite vind. Vi kunne nok tenkt oss litt mer vind, men tror også at noen av gjenstandene hadde litt lite fert igjen i seg. det var "rester" etter vannsøk kurset i Agder. Men hundene søkte og lette og det er bra! Vi tok 2 økter hver, med to funn hver økt.


 En nydelig dag

Kaare og Ty, de var de eneste jeg fikk bilde av i dag:

På kjente stier. Her likte Isi seg så godt, spesielt på sine gamle dager. 
Rart og trist å gå her uten henne

Treningsfeltet vårt


Mandag 18 september var det søk i bygg. Tom Christian hadde fått tilgang til bygg på Ulsnes, der forsvaret holder til. Dette er vel første gang Emma søker innendørs. Jeg har gjort dette med både Isi og Pia. Det er alltid artig å se hvordan ferten oppfører seg innendørs. lukten følger ofte tak, ventiler og oppfører seg annerledes enn ute.
Hun vet godt hva hun skal gjøre, selv om miljøet var helt nytt, hun begynner å bli rutinert, litla tutlå! Det så ut som om hun likte dette veldig godt, det er nok artig for hundene (og oss) å søke i ulike settinger/miljøer. 

De to første funna var det direkte belønning:



Så melding med løsbitt, dette er en etasje opp og her var det glatt på golvet:


Onsdag 20 september var lag 2 først i Ølbergskogen. Men der var det så masse folk og biler, at vi flyttet oss til Ølberg kai. Der er et område med båthus, kaiannlegg, molo, en bunkers og et område med utfordrende terreng/spisse svaberg/steiner, der vi omtrent ikke kunne gå. Hundene hadde det nok litt lettere enn oss, men det var utfordrende for dem også lengst ned mot sjøen. Det hadde regnet så det var glatt, det var mye derfor det ble vanskelig for oss. Jeg tok på hjelm... 

Artig sted å trene på




 Figurantutsikt

Der kom Baloo


God halsmelding:
 

Her var neste gjemmested:

Emma venter på at det skal bli klart:

Startet med å søke rundt sjøhusa. Slapp Emma løs og hun for avgårde, og vekk var hun... Så hørte jeg hun romsterte og hun hadde funnet figuranten i et trangt "smug" bak noen kasser, hun trakk seg ut og meldte rett utenfor, og kom til meg. 

Så skulle vi søke av sjøsiden. Kameraet er festet under hjelmen, så det vingler litt...
(obs litt lang film, ca 4,5 minutt)