torsdag 31. januar 2013

Rundering og rar pust...

Lørdag var vi i Vigreskogen og runderte. Det var et skikkelig uvær... blåste og sluddet/regnet. Iskaldt.. Men i bevegelse holder vi oss gode og varme.

Isi startet med 4 funn, (rett i lek) deretter tomslag, ca 20 stk, før hun fant Ghita. Hun gikk først forbi Ghita, men hun trakk fram og da ble det funn.

Det som var litt spesielt denne økta, var at Isi begynte å puste på en rar måte da hun løp... Men hun virket ikke dårlig, bare fortsatte å løpe, men hun pustet liksom litt tungt. Rart, ikke hørt den lyden tidligere. Da hun fikk to minutters pause etter alle blindslaga, mens vi ventet på at Ghita skulle trekke fram, roet hun seg og den rare lyden stoppet. Hun virket ikke trøtt etter økta, enda hun runderte ca 500 m, det var bare den pustinga som bekymret meg litt. Men på vei tilbake pustet hun helt fint og sprang glad og lykkelig med ballen.

Neste økt ville jeg starte med blindslag. Hun blir jo ikke like gira da, som når hun har 4 funn på "speedrundering". Og hun pustet ikke like rart nå, men jeg hørte litt tendenser til litt "hes" pusting. Tok en kort økt bare, men hun virket heller ikke nå slakk eller syk.
Har heller ikke hørt den lyden hjemme el på tur. Runderte jo litt forrige lørdag også, og da var hun helt fin.

Søndag på tur, testet litt og hun ble holdt og løp til meg, men da kom det ikke noen rar lyd.Rart. Var det bare et engangstilfelle lørdag? Hadde hun fått noe i halsen..?


Rotveltet på Sviland:

Så var jeg på Sviland på tirsdag for å gå tur. Etterpå lekte jeg litt med kongen (og med Isi da...), og da giret hun seg opp og da hørte jeg den lyden igjen. Den kom ikke fordi hun ble anpusten, men fordi hun ble gira!

Da bestilte jeg tid hos dyrlegen torsdag og der var vi altså i dag.
Hun lyttet på både hjerte, lunger og i halsregionen. Alt var bare bra. Hun skrøt av at hun var så flott til å være 10 år, sterkt og godt hjerte og bra lungelyd, fin pels og i god kondisjon :-)

Hun fortalte at hunder har en slags "flapp" som er i halsen og den blir ofte litt slakkere når de blir eldre. Det er bla denne og at den blir slakkere, som kan gjøre at hunder snorker mer. Den kunne også gi rare pustelyder. Hun lyttet på halsen og hørte en slags "klikkelyd" som fortalte henne at denne flappen ikke er helt stram lengre... Den kunne også bli påvirket av vått og "varmt" vær. Kulde og kaldt vær gjorde at den holdt seg strammere. Også ytre ting kunne påvirke som allergener, støv ol.

Jeg får følge med og jeg skal ta pulsen hennes ved hvile og ved aktivitet og se om det endrer seg framover.
Er glad det ikke var noe verre, selv om jeg ikke var så veldig bekymret... Hun virket så frisk og rask, spiser godt osv at jeg trodde ikke noe var alvorlig galt, men godt å få det bekreftet.

søndag 20. januar 2013

Litt rundering på Dale og valpeplaner

Lørdag 19 januar. Har vært syk med influensa ei heil uke. Men i dag følte jeg meg mye bedre og ønsket en liten treningsøkt, der jeg ikke trengte å anstrenge meg noe særlig.

Været var nydelig. Kaldt, 7 minus, men SOL og lite vind.
Cecilie hadde meldt seg på rundering og ville trene melding. Det passet godt at vi bare var to stk, for da ble vi fort ferdige. Jeg ville ikke bli kald, vil helst ikke ha noen ettersykdommer og kroppen er passe slakk ennå...

Mellom Cecilie sine apport/meldingsøkter fikk Isi to små runderinger. Et funn på hver økt. Jeg ville ikke vite hvor Cecilie var, men ønsket å ha endel blindslag før funnet.

Første økta gikk Isi ca 10 blindslag før hun fant Cecilie og kom inn med melding. Jeg tok på påvisningslina og Isi måtte påvise i mitt tempo... (det det gikk ikke fort...ha..ha..). Vi var nemlig også så nærme stranda, at det kunne være fare for at hun hadde meldt på andre folk. Det var jo en fin dag og jeg visste at det var endel folk både med gapahuken og nede ved stranda.

Andre økta, ca 30 minutt etter den første. Isi er igjen klar. Tror hun syntes det var vidunderlig å få bruke hodet litt igjen :-)
Visste ikke hvor Cecilie var. Isi starter på siden ned mot Gapahuken og blir leeenge borte.... Jeg tenker jo på at det sannsynligvis ennå er folk der, eller ivertfall matrester ol. Det er jo etpar hundre meter ned dit og vinden kom ikke fra den kanten, men man vet jo aldri. Men hun kom da tilbake, uten melding (puuhhh), og føyk rett over på andre siden. Der tok hun en god runde og gikk over på andre siden uten at jeg så det... jeg var bak svingen. Så jeg ble litt forbauset da hun kom på venstresiden etter at jeg hadde sendt henne på høyresiden...ha...ha... "Gamlå" tar egne valg hun, og det er helt flott at hun gjør innimellom  :-)

Etter ca 6 blindslag fant hun Cecilie oppå en stor stein. Hun løp først bak og forbi, før hun fikk ferten og snudde på hælen og løp mot steinene. Der brukte hun litt tid på å prøve å lokalisere Cecilie. Til slutt tok hun blikket opp og så henne på steinen. Meldte og kom inn. 

video


Da jeg runderte i dag, tenkte jeg på hvor utrolig herlig det er å ha en ferdig trent hund som nå "flyter" på rutinen... Grunnen til disse tankene er jo selvfølgelig at jeg i løpet av våren (sannsynligvis i slutten av april), vil få en ny valp, fra Kennel Waternuts.
 Jeg både gleder og gruer meg til å få to hunder i hus igjen. Det er jo (nesten) dobbelt arbeid med to, ivertfall siden Isi fremdeles er så sprek og fremdeles er på tjenestelista. Men det er mest gleder med valper, selv om jeg bakerst i hodet/hukommelsen også husker hvor mye arbeid det er...

Men "veien dit", sosialiseringen, miljøtreningen og innlæringen av øvelser er jo også spennende. Jeg har også tenkt å prøve ut noen litt andre tilnærminger ift til både spor - og runderingsINNLÆRINGEN, enn hva jeg gjorde med Isi. Det blir spennende! Det er bare å brette opp armene og snart ta fatt på opplæringen av min tredje redningshund. Gleder meg!
Ekstra kjekt er det jo også, at flere av mine treningskamerater også får seg valp nå i vår. Vi skal lage et eget "valpelag"  :-)


Jeg vet ikke helt hva navnet på den nye valpen skal være ennå... Men pr nå er det enten SARA eller SARI som jeg liker best. Hva synes dere?
Må jo klinge litt ift Isi sitt navn også, så da er det kanskje litt mye med to navn med "i", i....?  Isi og Sari  eller Isi og Sara     - Hmmmm.... Har litt tid på meg ennå heldigvis, og hvem vet, kanskje det blir noe helt annet  :-)

Valpebilder av Isi. Tenk at det er snart 10 år siden hun ble født. Snille og skjønne Isi. Hvor blir tiden av...:









Spor på Alsvik

Har nå lagt ei uke med influensa... Kjedelig, men nå er jeg heldigvis ferdig med det :-)

Forrige lørdag ( 12/1) var vi på Alsvik og trente spor. Det var en kald dag. Minus 9, høres kanskje ikke så mye ut, men for oss her på Sørvestlandet, er det skikkelig kaldt... fordi det er så uvanlig...

Nydelig vær, men kaldt. Dette bildet er tatt fra bilen:
 Nydelig med kaldt vintervær:
 Minus 9 grader og sol.

Sol var det også, men der vi parkerer er vi omringet av masse store grantrær, så sola kommer ikke igjennom. Heller ikke der jeg gikk ut spor for Sonja. Fikk heldigvis se sola da jeg gikk sporet mitt, som lå på utmarka ovenfor parkeringen!

Etter at vi hadde lagt ut spor, satt vi en stund inni jervendukene og varmet oss. Det blir alltid litt lenge å sitte og vente på spor, spesielt i denne kulden... Så vi ville gjøre noen "småting".

Jeg fikk Sonja til å gjemme seg ved/i nærheten av ei av de 4 hyttene som ligger langs grusveien inn mot Alsvik. Jeg ville ikke vite hvor hun var.

Her var vi ei stund i sola - herlig!

Noen her?  Nei her var det ingenting:
 Når vi nærmer oss denne hytta, forsvinner Isi. Etter ei stund kommer hun med melding:


Sonja er funnet:


Da var det tid for å gå sporet. Det hadde ligget i ca 3 timer. Ikke lenge, men det er så kaldt å vente lengre.

Det gikk veldig greit i hele sporet. Isi tok rett vei og fulgte det uten problemer. Sporet var ca 1.7 km langt.
Grønn er Sonja og gult er meg:


Kommer du eller...?

Noen steder viste Sonja sine avtrykk i frosten:


Herlig med SOL
Har sluppet lina. Isi står og venter oppe i høyre av bildet:

Fint her på baksiden av haugen:


søndag 6. januar 2013

Første trening i 2013

Sportrening på Tjessheim stod på planen. Det området i Tjessheim vi får trene på, er utmarksbeite. Der er det nå heldigvis barmark, men det er søle, vått...vått..vått...

John hadde gått ut et spor fredag ettermiddag, og han og en kamerat overnatta i en lavo et stykke innover marka. Helen og jeg skulle prøve å finne sporet... Spor med vanlig liggetid, er ofte utfordrende nok her oppe på dette beiteområdet. Det er nok pga at det er alltid vått her og så er det kun bitte litt vegetasjon, dvs snauspist gress, og det blåser ofte her.
Så forventningene til at vi skulle klare det etter ca 17 timers liggetid, var sånn middels...
Været var grått og tåkete, og kvelden før hadde det blåst godt. Nå var det imidlertid ganske vindstille, og det hjelper jo ift å finne og å følge gamle spor.

Med en lapp under vindusviskeren på bilen til John, fikk vi vite noe, bla at han hadde fulgt steingjerdet innover. Det var jo greit å vite for de andre som skulle trene der, hvor det var ledig terreng. Og for oss. Da hadde vi jo en sjanse til å gå i rett retning og se om hundene finner spor eller gjenstander.


Vi sa ha det til Paul og startet. Mist og Helen gikk først for å se om de kunne finne sporet oppe ved steingjerdet. Ved bilen er det grus og våre hunder går ikke 17 timers grusspor... så det prøvde vi ikke på engang :-D

Denne store snøfonna stengte grusveien opp til terrenget,
så vi gikk langs kanten på oppsiden:

Helen og Mist sleit seg oppover langs gjerdet. Helen var usikker på om Mist gikk spor eller ei. Det er ikke lett å finne spor her med så lang liggetid.

Helen og Mist på vei oppover:

Helen og Mist leter etter sporet:

Da Helen gikk først, gikk jeg kloss inntil gjerdet og tittet etter gjenstander på andre siden av gjerdet. Vi var jo ikke 100% sikker på hvilken side han hadde gått på, selv om vi kun har lov å trene på den siden vi gikk.

Så fikk Isi prøve og hun måtte virkelig konsentrere seg. Plutselig fant hun en tennisball -det var jo kjekt å vite at da var vi ivertfall i sporet. Etterpå ble det Isi som fortsatte siden vi ikke var kommet skikkelig i gang. Og nå fulgte hun helt klart spor, så også enkelte fotavtrykk. Det hjelper å finne gjenstander, både ift at de får fert fra den og at hundene også skjønner at her er faktisk et spor... Synes ivertfall at Isi fikk mer dreisen på dette sporet, etter at hun fant tennisballen.

Det ble endel sirkling før det fortsatte noen meter før ny sirkling. Raskt gikk det ikke. Jeg lot Isi jobbe i løs line et ganske langt stykke foran meg. Hun jobber best sånn, uten at jeg "maser" bak. Og det er også en indikasjon for meg, når hun jobber så langt fra  meg, da er hun på spor. Hvis det er oppsøk/ikke spor, vil hun komme mye nærmere og oftere komme innom meg.


Isi har funnet sporet og jobber hardt for å holde fremdriften:

Så kom vi til et parti der Isi sirklet og sirklet og ikke så ut til å finne sporet igjen. Hun stoppet ivertfall framdriften... Det var oppå toppen av markene, der hadde nok vinden tatt godt i går. Hun sjekket ventresiden utover marka og på høyresiden hadde vi steingjerdet med piggtråd over.... Til slutt tok jeg henne over gjerdet for å se om John kunne ha krysset gjerdet her. Vi fant ikke noe spor der, så jeg tok Isi tilbake og så prøvde vi litt til. Gikk litt framover for å komme unna der det var mye vann på marka og plutselig fant Isi en tennisball til. Tror ikke hun hadde særlig spor her, men da fikk vi ivertfall en bekreftelse på at her var sporet!
Nå fikk Mist og Helen prøve seg igjen. Vi gikk på tvers over gjordet og ned til grinda og gjennom den. Etterpå sleit Mist med å finne sporet igjen. Helen og Mist fortsatte på skrå oppover og plutselig begynte Mist å bjeffe. Da hadde hun fått øye på to skikkeleser i tåkehavet... Det var John og kameraten som stod og tittet på oss. De stod slik at hundene ikke fikk ferten av dem. De var også på andre siden av et høyt gjerde. Vi bestemte oss for å prøve å følge sporet videre og se om vi fant to tennisballer som skulle ligge i slutten. Vi nærmet oss fikk vi vite på radioen.
Helen og Mist skrådde på tvers over marka og jeg og Isi holdt oss litt i bakgrunnen og nærmere gjerdet for å gi dem ro til å jobbe. Plutselig setter Isi nesa i bakken og etter 2 meter finner hun en tennisball. Da skjønner jeg at sporet har gått langs gjerdet her også.
Det var et stykke fra der Mist og Helen var. Men Mist og Helen har funnet der John krysset over gjerdet, ved et hull.
Vi trodde det lå en ball til, så Helen fortsatte oppover mot lavoen, og jeg gikk rett fram på marka nedover mot gjerdeklyveren, for å se om sporet kunne gå videre nedover.Vi fant ikke mer spor, så da avsluttet jeg og gikk oppover mot lavoen.
Det viste seg at den ballen vi ikke fant lå mye nærmere gjerdet enn der vi hadde vært, da vi kom gjennom porten. Det er jo alltid vanskelig når man får et slikt avhopp som grinda/sorpa der gjorde.

Et vanskelig spor, men som ble enklere å finne/følge fordi vi visste det gikk langs steingjerdet det første stykket. Allikevel greit å se at Isi jobbet bra på sporet, da hun fikk gå først, ca 250 - 300 meter.

Lunsj i god og varm lavo var ikke feil. Også Paul kom opp etter at han hadde lagt ut noen spor til Otto.





Etter lunsj gikk Paul ut et spor til meg og Isi. Det ble nesten 2 km, men vi ventet ikke lenge nå. Det sporet ville uansett bli fersk og det var kaldt å stå å vente. Lavoen ble tatt ned og de to camperne kjørte hjemover. Takk for at vi fikk prøve på det gamle sporet John - selv om det blei ganske vanskelig å følge, så fant vi ivertfall dere og lavoen :-DD

Etter ca 1 times tid gikk jeg sporet Paul la ut. Det gikk fint, vi fant endel gjenstander og slutten. Gikk over etpar gjenstander også. Også her måtte jeg la Isi jobbe med løs line. Det var bratt og steinet og jeg er redd for å falle hvis jeg holder i lina. På ferske spor er det ganske høy fart. Men farten er lavere her i dette terrenget enn det er i feks skog og lyngheier, så det gikk ikke så aller verst.

Så bar det hjem for å bade en skikkelig skitten hund. Hun var full av søle fra topp til tå :-/

Her ligger hun og snorker i sofaen...