Paralellrundering og spor fra sekk

Lørdag var vi i Melsheia. Paul og jeg ville begge rundere for å finne gjenstand og gå spor derfra. Så vi ble enige om å rundere på hver vår side med grusveien som midtlinje. Det betyr at hundene løper ut på runderingsslag, men bare på ene siden. Dette har jeg ikke prøvd med Emma tidligere.
Først la vi ut skker og spor derfra for hverandre. Gikk et stykke oppover, slik at hundene skulle få endel slag på sin side før de fant skkene.
Vi startet å rundere når spora var ca 2 timer gamle. Det gikk veldig greit å ha en annen hund og hundefører på likt med oss på midtlinja. Jeg var litt redd Emma skulle løpe over på Paul sin side, men fikk belønnet flere innkomster tidlig og da var hun lett å rope inn. Jeg var jo også endel bak henne, da hun løper lengre slag enn jeg går langs midtlinja, så det ble nok at Emma dekket terrenget mer enn en gang... Det går nok fint en sttund, men det kan være at motivasjonen synker når de over lang tid blir sendt ut i samme område de var i. Men nå var det ikke så langt vi skulle rundere før vi kom til sekken, ca 300 m. Hundene virket å bli gira av hverandre, noe man også ser ofte på paralellspor.

Emma fant sekken og kom med melding. Hun påviste i stor fart! Belønnet et lite sykke fra sekken, slik at det ikke skulle bli for mye spor mm rundt den. Etter belønningen tok jeg på sporlina og slapp Emma fram mt sekken. Det var jo et ferskt spor, så hun fant lett sporet videre. Det gikk så det kostet oppover lia og ned flørste bratte skrent måtte jeg virkelig holde igjen/stoppe Emma helt opp, for å komme helskinnet ned.
Vi gjorde unna sporet ila 13 minutter, 9 minutt gåing og 4 minutt belønning. Fant 2 av 3 gjenstander og slutten!

Sporlogg. Den rosa fra sekken er ekte, den blå loggen er tegnet inn i basecamp 

for å vise ca hvordan vi runderte fram til sekken:

Litt senere gikk vi et spor jeg hadde lagt selv. Det startet langs asfaltveien og her sleit Emma med å finne det. Mye folk hadde gått i veikanten nedover her og med den vindretningen som var, så hadde ferten blåst inn i det lille feltet med gress på veiskulderen der jeg hadde gått. Jeg gikk derfor over veien for å se om hun slo på sporet der jeg hadde gått ut i terrenget på andre siden. Det gikk fint, men første gjenstand var vekk, den lå like v veien, så tipper en turhund har funnet den. Videre fulgte hun sporet bra, ned til asfalten igjen, over den og videre nedover i grøfta langs den nyplødde veien ifm familieparken de skal bygge der. Da mister vi også endel terreng her...
Hun fant greit der jeg hadde krysset over denne og fulgte sporet videre på andre siden, mot bilene. Fant greit slutten og 2 av 3 gjenstander. Dette sporet var vel nesten 4 timer og var vanskeligere enn det forrige pga underlaget og at det lå kloss oppi veien og langs stier der mange turgåere gikk, men greit å trene på vanskelige spor.

Sportrening på Dale

Onsdag var lag 2 på Dale. Jeg og Cecilie møttes noe tidligere, vi ville ha noen oppgaver nede ved de fraflytta husene ved sjøen. Tenkte det var der det var minst sjanse for å møte andre hunder, dvs hannhunder... Emma er veeeeldig villig for tiden, for å si det mildt. Løpetid er noe herk...

Emma skulle først få finne en sekk, og derfra skulle det gå et spor... Det gikk fint å finne sekken. Hun løp så langt fra meg at jeg så ikke akkuratt hvor hun slo på sekken, jeg var midt mellom de to øverste langhusa. Gjorde klar videoapparatet på hodet, og plutselig så kom hun inn mot meg, med melding, fra en litt annen retning enn der hun løp ut, så jeg rakk ikke å filme henne da. Men fikk satt på filmen på påvisningen. Var jo ikke sikker på om det var sekken eller Cecilie som var funnet...

Slik var påvisningen, full fart, måtte virkelig holde igjen ellers hadde jeg skadet meg....:

Der sekken lå var det smalt og kronglete og jeg tror det var dumt å leke så nært sekken, for plutselig oppdager Emma hva som er oppi sekken, masse hundeleker. Hun blir skikkelig gira og prøver å åpne den. 

Jeg stopper henne og tar på sporutstyr, så kommer min tabbe nr 2, jeg tar ikke vekk sekken (burde gjort det denne gang siden hun var så interessert i den), så da jeg sa søk spor, tok hun bare fastbittet i munnen, hun var ikke ferdig med sekken nei...

Så da pekte jeg i en retning (av to mulige figuranten kunne ha gått her. Emma gikk den veien, det var litt steinet og kronglete, så hun dro ikke akkuratt som hun pleier, så jeg ropte henne tilbake og viste henne andre retningen. Der fant hun spor gitt, bakspor på gressplenen.... Cecilie hadde laget en liten felle for oss der og vi gikk 5 på... Rette veien gikk nemlig rett uti det krattete og steinete der Emma først var, men hun kom jo tilbake da jeg ropte for det så ikke ut som om det var et ferskt spor der... Vi var på baksporet  ca 10 - 20 m, så plutselig dro hun meg rett gjennom en hekk og ned mot en vei. Så videre ned mot en haug (der fikk jeg vite etterpå at Cecilie hadde gått. Ser altså ut som om hun faktisk skjønte at det gikk feil vei, og at hun derfor prøvde å finne sporet igjen. For det enkleste hadde vært å følge baksporet videre bortover gresset/plenen.  Ja,ja, nå var hun på sporet og hun fulgte sporet helt til en skråning ned mot sjøen, der stoppet Emma. Jeg måtte fram for å se hva dette var, og her er det som møtte meg da: 

 

Siden det ennå var tidlig, så fikk jeg to til sekker med spor lagt ut i skogen på Dale. Det første gikk vi etter ca 1 time. Vi møtte en mann med to hannhunder rett før starten.... Vel, vel, nå fikk vi se om Emma klarte å konsentrere seg midt i løpetiden. Vi gikk patrulje/i line langs grusveien. Hun slo fint på sekken og jeg tok sjansen og slapp henne, selv om hannhunden var i nærheten (han gikk faktisk parallelt med oss). Ingen fare, Emma bryr seg ikke om annet enn å jobbe når hun har sjansen til det! Hun for ut og meldte på sekken. Dette var den samme kjekke sekken som sist, men nå lekte vi et stykke fra den, og da var hun ikke interessert i den. Hun tok også sporet rett vei og fulgte det og fant slutten, med hannhunden like foran oss på grusveien!! Veldig bra at hun jobber, hadde kanskje vært verre hvis hannhunden var løs og var av den påståelige typen...

Neste sekk/pose m kamuflasje inni, tok vi noe senere. Det sporet hadde Tom Christian gått ut!

Også her startet vi med patrulje i line og hun slår momentant når hun får ferten av den: 

Kommer med melding:

 

Flott oppsøk ved posen, undersøkte baksporet etpar meter men snudde og gikk andre veien. Dette sporet var noe lengre, 3-400 m tror jeg. 

Fant slutten uten problemer: