I "nattens mulm og mørke"... nei, det var da lyst, men tidlig, kl 07.15, 2 pinsedag, kjørte vi oppover mot Bergen.
Hadde meldt Isi på til re prøver der for en stund siden. Følte at runderingen hadde løsnet noe og at vi kanskje var klare for å prøve på nytt etter Isi`s sykdomsperiode.
Men det var nok for tidlig... vi strøk på runderingen og det er de samme problemene som hun har hatt helt siden i fjor - hun stopper opp på mange av slaga, vil ikke gå ut skikkelig, jeg må presse, sende på nytt osv.
Noen sa det til meg, allerede før prøven, og andre sa det etter prøven - at hundene vanligvis trenger lengre tid på å "hente seg inn igjen" etter denne typen sykdom.
Den ene av dommerne i Bergen, Harald Rougne, fortalte at også hans hund hadde hatt tyroksinmangel og at det tok nesten et år før den var i slaget igjen for fullt. Han regnet med at han pga dette "mistet" ca 2 år av hundens "tjenestetid".
Isi har gått på medisin siden midten av januar i år og i påsken ble dosen økt, og det er bare 2 mnd siden. Så hun har kanskje ikke hatt nok tid på seg? Jeg vet jo heller ikke hvor lenge hun har vært syk, men så helt klare tegn på at ikke alt var som det skulle, i mars i fjor. Helt tydelig ivertfall, at det "presset" som er på prøver, det takler hun ikke lenger. Kanskje sykdommen har gjort mer "skade" enn jeg har trodd på hennes "mentale tilstand". Læring pågår, ikke minst når ting (les prøverunderingen) blir så ubehagelig og stressende, som det tydeligvis har blitt for Isi.
Hun starter i bra tempo (fotograf Hildur):

Funn (fotograf Hildur):

Påvisning:

Såååå.... hva gjør jeg nå?? Tanken om førtidspensjonering og ny valp har slått meg mer enn en gang i det siste.
Isi er 7 år nå og innimellom går runderingen knallbra og innimellom (oftest på prøver) skikkelig dårlig = hun er for ustabil til å klare prøver/stå på tjenestelista nå.
Når det går dårlig (spesielt på prøver) er hun helt "satt ut" og det er tydelig at dette ikke er noe gøy lenger - vil jeg utsette henne for flere slike opplevelser/prøver?
Skal jeg gi henne mer tid og se hva som skjer til høsten?
Mange spørsmål og flere "utveier"... Kanskje jeg først tar en god, lang sommerferie (fra alt "prøvestyret"), bare koser oss på trening og så ser an hva som skjer til høsten?
Forresten, vi bestod sporet. Oppsøket gikk veldig bra! Slo flott på sporet og durte i vei.
Vi fant 2 gjenstander og slutten, men det var vel det dårligste sporet Isi har gått NOENGANG..... noe som også sier litt om "tilstanden" hennes nå, kontra hvordan hun var tidligere. Så jeg føler egentlig ingen glede ved å ha bestått sporet - er bare trist, fordi jeg vet hvordan hun har vært, også på spor tidligere :-(
Heldigvis har ikke sykdommen gått ut over henne i dagliglivet. Hun er fremdeles matglad, logrende og vil hilse på alt og alle av både store og små (dyr og mennesker). Hun er verdens herligste hund hjemme og på tur, sosial, uredd og GLAD! Får ta det også med i betraktningen/helhetsbildet.