tirsdag 28. januar 2014

Søndagsspor

Søndag la jeg ut et spor til begge hundene på Sviland, før Gro og Annette kom, og vi gikk tur. Det blåste ikke så mye inni skogen. Litt redd for at sterk vind i sporet på det nåværende tidspunkt (i innlæringen), gjør at hun ikke klarer å holde seg så godt i sporkjerna. Ivertfall ser det ut til å bli mer vimsing når det blåser mye, så greit å prøve å unngå det foreløpig.

To timer etterpå gikk jeg sporet med Emma. Det var ca 600 m. Jeg tok på lina og selen ved bilen og gikk bare rolig "tur" nedover stien. Der sporet krysset stien slo hun fint på det og valgte rett retning. Det gikk nedoverbakke i starten, og jeg måtte holde igjen for ikke å gå på "tryne"...

Sporet gikk veldig bra, men det går fort. Jeg hadde gps og kamera i lommene, men har ikke sjanse til hverken ta bilder eller se på gpsèn underveis... Men selv om hun har fart, synes jeg hun er nøye og finner raskt tilbake til sporet hvis hun går av litt i en vinkel. Ved bekken hadde jeg lagt en felle, dvs jeg hadde ikke hoppet rett over, men fulgt bekkebredden litt nedover før jeg hoppet over. Her fulgte hun veldig bra med. Noen steder hadde jeg lagt ut litt godbitdepoer. En gang midt i vinkelen, og der gikk hun "klokkerent"! Det kan godt gjentas!

Sporloggen viser at vi er på god vei i sporet:




Noen bilder fra belønningen. 
Først spiser hun godbiter som ligger i en boks, så leker vi med ballen:






lørdag 25. januar 2014

Rundering ved Flassavann. Nok en forblåst trening...

Lørdag var det meldt stiv kuling og snø... og det slo selvfølgelig til, igjen... Grrrr.

Oppsatt sted i Vigreskogen ble "ofret" til fordel for åpent terreng uten fare for master og annet trevirke som kan falle i hodene våre.. Men det er kaldt i det åpne og forblåste terrenget ved Flassavannet.

På med to lag ull, dunjakke, baclavalue og ikke minst skibriller. Det var akkuratt det jeg trengte i dag. For øyet er ikke helt bra ennå, etter at jeg fikk sand i det på onsdagens trening på Orrestranda.

John tester jervehiet, han er ikke så stor vettu... og får seg et ufrivillig "Flat-attac" :

Skibriller var godt å ha:

Venter på Silja:
 


Orket bare ei økt i dag, men den var til gjengjeld veldig bra! Målet med runderingen i dag var å få til noen gode slag/søk i et nytt terreng, nytt det å rundere her, vi var her sist lørdag og trente frittsøk.

På første slaget gjorde Emma det vi trente på her forrige lørdag, nemlig å løpe ut på et laaaaangt overværsslag.... Fikk etterpå en liten påvirkning for å minne henne på hva som gjelder i rundering. Det funket bra.

Videre gikk det veldig bra. Åpent terreng så vi kunne se hvordan hun jobbet og det er gøy. Hun har ikke rundert siden oktober, men hun gjør en bra jobb. Løper beint utover og trekker framover. Passeringene fungerer bra, men de har vi jo trent på siden hun var valp, så det kjenner hun godt til :-)
 På slutten fikk hun et blindslag og så funn på andre siden. Blindslaget var knallbra. Hun gikk langt ut og dro fint framover, før hun kommer inn. Hun vil gjerne rett ut på andre siden igjen, men hun kommer ca 10 m  fra meg, så jeg jobber henne nærmere og sender så ut.
Totalt var det vel ca 8 slag og et blindslag (vel første slaget, der hun tok ut litt for mye på skrå) var også et blindslag og hun hadde et blindslag på andre siden, før hun fant Helen. Hvor langt det var opp dit vi stoppet aner jeg ikke... og ikke betyr det så mye heller :-P

Matpausen tok vi inne i Helen`s bil. Herlig å slippe snøføyka. Der fikk vi også noen kjekke hunde/treningsdiskusjoner  :-)


Fikk filmet litt også, må bare huske at kamera er på slik at jeg holder hodet mer i ro...
Ikke så lett, for jeg er en "vimse"...hahaha :-D



Fikk også filmet litt et av Ask og John sine meldingstreninger.
Synd jeg ikke filmet andre økta hans, for der var Ask enda raskere tilbake til John med bittet:

fredag 24. januar 2014

Overvær på Orrestranden en stormfull kveld...

Vinden gir seg ikke... Det er bikkjekaldt, men heldigvis ikke snø. Da hadde det virkelig fokka seg til.

Men ut på trening "må" vi jo. Har avogtil lurt på om vi i NRH er litt gale...

Orrestranden, kjekt overværssted. Med sanddyner, vind, sandhauger, vind, langstrakte strender, vind, sand i øynene, nevnte jeg vind... det blåste nesten STORM!!! Og vondt i øyet dagen etterpå, sand og vind, ingen god kombinasjon. Fant sand på de rareste steder da jeg kom hjem...

Emma likte seg ivertfall! Isi fikk bare en luftetur eller 3 denne kalde kvelden...

 John, Frode og Kjell Ove gikk ut for å gjemme seg. Jeg visste ikke hvor de var. Da vi startet fòr Emma oppover stien i en sinnsyk fart. Det var der Gry og jeg + Cecilie hadde gått da de søkte. Men etter ca 1 minutt for hun utover i terrenget og etter et minutt eller to var førstemann, John, funnet!
Så gikk vi tilbake til nordlige ytterbegrensing og fulgte stien videre opp mot kammen. Morro og se lysene til Emma i mørket, der hun løper oppover.

Emma vet godt hva hun skal gjøre og løper selvstendig på lang avstand fra meg. Etter farten å dømme synes hun dette er råkult!!!
Etter få minutter til forsvinner lyset, så ser vi det igjen oppå en haug, før det forsvinner igjen. Vi går litt innover i terrenget og får etterhvert beskjed på radioen at hun har funnet Frode. Han lå helt i andre enden av teigen, nesten inne ved "treplankestien". Så dette var det lengste overværet til Emma denne kvelden. Da jeg målte på Mapsource var det ca 250 m.

Går så på skrå tilbake mot kanten ved stranda og følger denne et stykke. Tredje figurant fikk hun overværet av mens vi beveger oss bortover kammen. Vi brukte tilsammen ca 15 minutt, og gikk ca 800 m, så dette gikk unna, kan man si. Effektivt søk! Emma er så rask og følger opp fert på lang avstand. Er så fornøyd med den lille snuppa! Det blir gøy å trene denne superhunden videre på hennes vei mot en godkjent redningshund! Det er ivertfall ikke hunden dette skal stå på... :-P

Veldig kjekk økt og trening. Alle hundene var så flinke, så selv om det var kaldt så var det knallgøy!







tirsdag 21. januar 2014

Overvær en stormfull lørdag

Vi var 4 stk som møttes for overværstrening ved Flassavann ved Ålgård. Det blåste godt...veldig godt, så det ble en kald affære, for oss tobeinte ivertfall!

To figuranter gikk ut for å gjemme seg. Den første fikk Emma ferten av etter at vi hadde gått ca 5 minutt.
Den neste var litt verre, for vinden snudde omtrent 180 grader så vi måtte gå både på kryss og tvers før vi omsider var på rett side ift vinden. Når vinden i tillegg er så sterk, så ser det ut til at det blir enda verre for hundene. I slik sterk vind blir luktmolekylene spredd over et mye større område og man kan også anta at de vil være vanskeligere å oppdage idet de "fyker" forbi.

Her får Emma ferten av Cecilie ca 3-400 m fra der hun var gjemt. Hun jobber selvstendig og bra, også på lang avstand fra meg! Veldig bra!!!:

Cecilie var inni jervenduken og Emma kravla omtrent inni den for å komme til godisen:


Andre økta ville jeg bare ha litt momenttrening. John gikk inn i en ødelagt container og Emma fikk ferten av ham før jeg slapp lina. Hun løp direkte inn i containeren, over "rusk og rask" og bevegelige plater og fant John:
video

Etterpå trente jeg litt melding. Først satt hun hos meg og holdt til jeg sier "vis". Må være obs på at hun må sitte helt til jeg sier "det magiske ordet", noen ganger var timingen litt dårlig, slik at hun akkuratt reiste på rompa ide jeg sa vis. Hun må sitte helt stille til jeg har sagt det...  Så skulle hun fra figurant og inn til meg. Hun var litt ukonsentrert og gjorde feil etpar ganger, så jeg flyttet figuranten til et "roligere" sted. Da gikk det supert! Tok en økt litt senere også og da gikk alle repetisjonene kjempebra! Gøy med flink hund!!!

Søndag tok jeg etpar repetisjoner i garasjen og brukte da skål med godbiter. Da strakk jeg tiden hun måtte sitte før "vis" kom. Hun prøvde å tjuvstarte en gang, men ble bare holdt rolig igjen. Så satt hun veldig fint de gangene etterpå, hun tar læring så raskt!

Her er etpar videoer til, fra Mist sin halsmelding og Click sitt funn av meg. 
Flinke hunder, hva:


søndag 19. januar 2014

Litt mer sportrening...

Onsdag var det sportrening, og siden jeg sluttet tidlig på jobb, ville jeg gå spor i dagslyset! Det var også meldt veldig sterk vind til kvelden, og det er ikke spesielt lurt når man er i innlæringsfasen på spor.

Derfor ble det spor i Sørmarka. La først ut et oppi skogen som også krysset gressplener, grusveier og stier. Det lå i en times tid mens jeg gikk tur.

Denne gang prøvde jeg noe "nytt", såkalt "spontanspor", nemlig å komme gående med hunden i "turmodus" og så gå mot sporet ca 90 grader. Tar hunden opp sporet følger man på, hvis ikke går man bare over og snur og går over igjen. Ingen påsett, ingen kommando... Dette har ikke Emma gjort tidligere. Jeg tar på både sele og line ved bilen og rusler mot sporet.
Og hun er nå mye roligere ved sporstart enn hun pleier... Hun finner sporet og velger rett vei. Finner raskt noen få tørrforkuler jeg hadde lagt ned og fortsetter.
Det er et lite snølag så jeg ser alle krysningene hun må takle. Noen reagerer hun litt på andre bare går hun over uten å sjekke. Artig med litt snø, for da ser man alt man vanligvis ikke ser av hvor mange som egentlig går i sporterrenget, av både folk og andre dyr.

En annen ting jeg gjorde annerledes var at sporlina ble festa under buken. Det ble litt "olling" med den der, for hun ble gående med den oppetter buken og på utsiden av beina en periode, og gikk liksom litt sideslengs. Vet ikke helt om hverken hun eller jeg likte det, så jeg tok den på ryggen igjen. Farten økte da merkbart... eller var det bare at vi da var kommet opp i skogen og vekk fra kryssende spor på gresset og grusveien?
Sporet var ikke langt, ca 3-400 m men det var artig å prøve en annen måte å starte på.

Så kjørte jeg bort til marka der jeg hadde gått tur. For mens jeg gikk der "la" jeg samtidig ut et spor. Det var så fin sporsnø så jeg klarte ikke å motstå fristelsen, selv om både Emma og Isi var med meg... Ingen sløyfer og ingen slutt... Også her bare gikk vi "tur" mot sporstarten og hun tok spontant opp sporet og valgte rett vei. Også her var det andre fotspor i snøen, så hun fikk noen krysninger. Mulig hun ble forstyrret av egne eller Isi`s spor også, for hun vimset mer her. Men hun fikk sluttbelønningen kastet til seg etter ca 200 m og de siste 100 m var veldig bra, med vinkel og forstyrrelse av andre fotspor.


Noen bilder fra turer siste uka. 
Fint vær, uten så mye vind på søndagen, men fra onsdag kveld har det blåst veldig mye, så det har vært skikkelig kaldt.

Søndagstur ved Bjørndalsnuten:


Oppå et stort rotvelt:

Kakaopause i sola:

Utsikt mot Sandnes:


Isi koser seg i lyngen:

3 gode venner på tur:


Mandagstur, Fugletitter`n:



Flotte Emma!!! Snart 11 måneder



onsdag 15. januar 2014

Spor og meldingstrening på Dale

Lørdag var vi på Dale for å gå spor! Det var oppholdsvær, men en kald trekk så pausene/ventetiden ble brukt til å trene melding!

Først la jeg ut 2 korte asfaltspor, der det i det ene var overganger mellom "gress" og asfalt. Så la jeg ut et retningsbestemmelses-spor på en av gressplenene, før jeg gikk ut et litt lengre på åkermarka nærmest. La også et gress ++ spor på markene rundt bygga, over et gjerde, langs asfaltvei ol. Fikk også Morten til å gå ut et lite spor til pensjonisten, samt et lite skogsspor (100 m) til Emma, bare for å sjekke at hun ikke diskriminerer vekk andre sine spor, siden jeg går mest egne spor ennå! La også 3 korte på grusen, som hun kun skulle retningsbestemme!
 Vi hadde nok å gjøre denne dagen, selv om mye er korte spor så går tiden...

Startet med de tre grusoppsøka for erfaringsmessig kommer det endel folk utpå denne grusplassen ila dagen.
Jeg slipper henne rett ned i sporet og kaster ball rimelig kjapt etter at hun har valgt rett vei. De to første gikk veldig bra, hun velger rett vei. Vinkelen mot sporet tror jeg var ca 90 grader. Det siste tok hun noen meter bakspor, men snudde da jeg holdt igjen og gikk rett vei.

Så gikk jeg asfaltsporene. Det vanskeligste var overgangen fra "gress" til asfalt. Også litt klynking i en vinkel da hun ikke finner utgangen med en gang.

Her kommer et lite videoarkiv over noen av dagens hendelser:


Video av et av asfaltspora:

Det andre asfaltsporet:


Video av retningsbestemmelse:
video


video


Video fra et lengre gresspor på plenene rundt bygga. Her fikk hun et av sine første oppsøk, etpar meter før sporet og ca 90 grader mot sporet. 
Man kan tydelig se når hun treffer sporet - tempo økes  og hun går rett vei  :-)
Sporet hadde ligget i ca 3 timer. Hun hadde størst problemer det lille stykket langs asfaltveien. Så gamle asfaltspor har vi ikke trent på. Her burde jeg ha tatt henne over på andre siden uten å vente så lenge, Her har sannsynligvis også gått folk, for dette er veien inn under bygget. 
Resten gikk rimelig bra, hun sliter litt i en vinkel, men plutselig setter hun nesen nedi og da finner hun sporet!


Sporet på marka ble ikke filmet. Der hadde Paul gått over og jeg merket at det var noe virring der. Ellers tok hun de andre vinklene der greit, noe slurv, men det blåste, så det var ikke optimale forhold for nøyaktig sporing.

Video av meldingstrening.
Tok ikke video av trinn 1, da sitter hun hos meg med løsbittet og får løpe ut på "vis" kommando.

Trinn 2: Her holdes hun av figuranten som viser henne løsbittet. Hun må selv ta det og slippes da. 
Så må hun løpe inn til meg og komme på plass, og holde løsbittet fast helt til jeg sier "Vis". 
Dette er første gang hun prøver fra figurant. Hun forventer først belønning fra meg, men figuranten blir aktiv da koblet hun det med påvisning:
video


Ny økt, denne gang på gressplenen. Starter alltid økta med trinn 1:
video


Så trinn 2 igjen: Dette er 3 el 4 gangen fra figurant. Hun har allerede blitt bedre på å løpe ut på "vis":
video






lørdag 4. januar 2014

Variert trening på Sviland

I dag, lørdag 4 januar er Emma 10 måneder! Du verden som tiden flyr....

Vi fikk trent på mye forskjellig i dag. Når vi er påmeldt sportrening, er det alltid mulighet for å trene litt momenter mens vi venter på spora. Ivertfall når det er så surt og kaldt som nå... brrrr... det er kaldt å vente :-/

Emma fikk først tre stk retningsbestemmelser på grusen. Satte henne på ca 90 grader alle gangene, og hun fant rett vei hver gang!
En gang tror jeg hun dreide litt også, slik at hun igjen plutselig stod i bakspor-retningen... (det går litt fort med Emma noen ganger...), men hun snudde og gikk rett vei. Når ballen kommer susende så raskt, så er hun litt mer lunken til å ta den, ivertfall på første forsøket. Hun vil gå spor, det er motivasjon/belønning nok i seg selv. Må være obs på det ift gjenstander. Det kan bli sånn at hun går over dem fordi sporet er kjekkere. Derfor legger jeg ikke ut noen gjenstander nå. De jobber jeg med utenom, og jobber med at belønningen skal bli så SUPER at hun ikke går over dem på spora. Men når jeg har lagt ut slutt, har hun alltid stoppet. Det er godbiter inni en boks og en leke (ball eller pipedyr) i tillegg.

Etter litt hvile i bilen fikk hun ei økt (4 forsøk) med litt meldingstrening. Det er helt på det enkleste plan ift meldingsopplegget. Kun sitte hos meg, på plass. Så gir jeg henne løsbittet og hun skal holde det, sitte rolig og vente på min kommando, så sier jeg "vis" og hun løper til figuranten.
Fig sitter bare 10 - 15 m vekk, på grusveien. Og båndet er på, slik at hun ikke får tyvstarte før hun er rolig og holder fast. I det jeg sier "vis" slipper jeg bare lina og hun løper med båndet hengende.

Gjorde tre slike økter i løpet av dagen, med til sammen 13 repetisjoner. Tror det er viktig å få mange repetisjoner ila samme dagen. Hvor mange rett etterhverandre kan/bør nok variere litt. Men det ser ut som om Emma er en type hund som fint tåler flere repetisjoner etter hverandre. 
Tok også etpar forsøk (4 stk totalt ila dagen) der fig satt ute i terrenget, helt åpent og ca 15 m fra meg. Det giret henne opp å se fig gå ut, så da tok det litt lengre tid før hun tok bittet. Det var bedre da jeg og Emma gikk fra figuranten, da denne satt ute i terrenget (feks da vi tok to repetisjoner etter hverandre og gikk fra fig på andre forsøket).
På etpar av repetisjonene på grusen, satte jeg Emma foran meg, gav henne bittet, rygget mens hun fulgte etter og sa "på plass" og etterpå "Vis"! Det funket bra! Hun tar dette veldig raskt, flinka jentå!

Hjemme, i garasjen, har jeg trent på dette ila ei ukes tid, og da har jeg brukt skål med godbiter istedenfor figurant. Jeg har båndet på, slik at hun ikke skal få stikke hvis hun ikke holder/hun må vente på mitt signal (vis).  Men vi er igang! Når jeg bare fikk trent litt ofte på apporteringen, så kom den øvelsen fint på plass ila etpar dager, faktisk. Tenker da på det å plukke opp og komme inn og holde fast. Det å ta og holde fast foran meg, har vi jo gjort helt fra hun var valp. Det siste trinnet/full øvelse, som er å kaste ut og så løpe, ta opp, komme inn og sette seg fint på plass, har jeg kun gjort 2-3 ganger (testet). Momenttrening her har svart seg, for nå er det enkelt å sette sammen hele øvelsen. Men ennå vil jeg nok vektlegge momenter, spesielt det å komme inn og sette seg på plass, og holde fast til jeg belønner/sier takk.
Men det første trinnet i meldingsopplegget jeg følger, kan fint gjøres selv om ikke hele apportøvelsen er ferdig, med generalisering osv.

Filmet litt, får ikke med hva Emma gjør hos meg, når kamera sitter på hodet...:
video

video



Etter dette fikk også Isi et spor som jeg gikk på lufterunden om morgenen. Hun var såååå glad for å få jobbe litt :-)

Etter lunsj fikk Emma gå et skogsspor. Det var blitt 3 timer og var ca 500 m. Det startet på marka og der tror jeg noen må ha gått, for hun var veldig opptatt av noen andre lukter...  (se på filmen). I  seljeskogen bak gikk det bedre, med godt drag i lina, veldig godt drag, hun er motivert så det holder. 
Det er litt fram og tilbake innimellom ennå, i skogen, vet ikke hvorfor. Om hun sjekker andre dufter, eller om ferten fra sporet ligger også utenfor sporkjernen. Hun finner alltid tilbake til sporet igjen, selv om hun er litt på siden innimellom. Får satse på at det blir mer nøyaktig når hun får mer erfaring fra skogsspor. Godbitdepoene finner hun. 
Lurer litt på, nå når jeg ser filmen, om godbitdepoene sprer lukt i terrenget rundt...? Spesielt når jeg bruker slike som "stinker"... Kanskje bare bruke tørrfor, eller kutte det ut. Hmm... det må testes ut!

Starten på marka:

Det går over stokk og stein:

Og her finner hun slutten:

Emma fikk hvile litt i bilen, mens jeg gikk opp grusveien og la ut 3 små felt-/sporgjenstander i terrenget, bare ca 1 m fra grusen. Så fikk Emma gå oppover og jeg ville hun skulle få ferten av dem og så apportere dem.
Men Emma, hun tok selvfølgelig sporet mitt opp igjennom... det tenkte jeg ikke på engang...hahaha. Selvfølgelig, hun er jo trent mye på grusspor. Men vinden stod inn fra terrenget, så hun fikk allikevel ferten av dem. De to første (lite tøystykke og pastilleske) tok hun opp med en gang og kom inn og satte seg foran meg. Veldig bra! Ball som belønning!
Den siste fikk hun ikke ferten av fra veien for vinden var snudd litt, men da hun tok et steg ut på rette siden fikk hun ferten av den, men tok den ikke opp med en gang. Det var en tutt...! 
Ventet henne ut og hun tok den og kom inn. Etterpå tenkte jeg at jeg burde ha belønnet opptaket med en gang, siden hun nølte litt før hun tok den. Det må jeg huske neste gang. Dette er jo noe jeg ikke har trent mye på, det å finne dem i terrenget. Vi har trent på å ta fra hånda og rett fra bakken, alt slags gjenstander, også metall. Men jeg må nå begynne å la henne søke og finne dem, foreløpig på kort avstand. Puhh... det er mye som skal læres gitt...!

torsdag 2. januar 2014

Trening på retningsbestemmelse av spor

Som jeg skrev i et innlegg fra 29 desember 13, så trener vi nå, bl.a. på å retningsbestemme sporet.
Da skal hunden ikke finne sporet, men "slippes ned" rett i sporet og så finne rett retning.
Jeg tar Emma i halsbåndet og fører henne helt fram til sporet. De første gangene slapp jeg henne ned omtrent i sporets retning, så litt mer vinkelrett på, fra begge sider. Spora går jeg ut selv. Følger anbefalingene til SWDI`s bok, der er ukjente spor det siste trinnet man gjør ift sporinnlæringen. Og man får mange flere repetisjoner når man legger dem selv, for da kan man gjøre dette utenom NRH treningene også, samt viktigheten av en nøyaktig og presis belønning!

Synes dette bildet fra boka: "Spårhunden och lukterna"
viser så fint de ulike vinklene man slipper hunden inn på sporet fra:




Her er etpar korte filmsnutter som viser hvordan jeg har gjort på 3 av disse opplegga. Det går fort fra hun har funnet rett retning til belønningen kommer, derfor går dette rimelig raskt... Denne gang var sporet på grus, helt ferske spor. Tidligere har jeg lagt dem ut på kortklipt gress, med varierende liggetid, fra 1/2 time til ca 2 timer. Virker lurt å gjøre dette på grus, også, siden der er det mindre fert av knust underlag.

Gøy med nytt videokamera som festes på hodet:
video

Her viser det godt hvor jeg har satt foten nedi grusen...det var så mykt her og jeg vrikka litt på foten for å huske hvor jeg gikk...
Hun blir satt på ca 90 grader, men hun snur seg faktisk selv og plutselig står hun i motsatt retning,
 men velger allikevel rett retning. Det merket jeg ikke før jeg så filmen i ettertid, for det går fort dette...:
video


video



Til slutt et litt lengre grusspor med litt utfordringer:
video

onsdag 1. januar 2014

Godt nytt år og Isi er blitt pensjonist!

1 januar 2014 ble Isi pensjonert! Hun er snart 11 år og er litt stiv og støl, så da er det på tide å trekke inn "årene" og overlate roret til de yngre krefter!
Nå skal hun få nyte pensjonistenes fordeler og få kose seg på tur sammen med Emma, som jammen holder henne i farta!
Isi har bidratt i NRH på en fin måte og vi har sammen trent mye, reist mye, vært på over 70 leteaksjoner, og ikke minst, vi har også gjort to funn og det er flott å tenke på, på en dag som dette. Vi har reddet to liv! Takk for innsatsen Isi, du er gullgoe!!!
Og takk til oppdretter Charlotte Sundell, for denne fantastiske hunden som jeg fikk kjøpe av deg for snart 11 år siden!


Emma vil nok holde henne i vigør framover:
video








ØNSKER TIL SLUTT ALLE ET GODT NYTT ÅR!!!