Flere gamle spor og litt anna

Lørdag 8 oktober var det sportrening ved Flassavann. Vi var 3 stk som møttes fredag kveld for å legge ut spora da. Det er flott at flere blir med, viktig å gi hundene erfaring i gamle spor. Og det er viktig at de får ukjente spor innimellom, som man ikke har gått selv. Det var en strålende høstdag, med sol og lite vind. Perfekt for spor!

Min herlige Emma:

Og ikke minst Isi 

Fotograf er Trude Hell

Tenk hun er 13,5 år nå, fremdeles med glimt i øyet:

Da det gamle sporet skulle gås var det blitt 16 timer gammelt. Cecilie og Click startet like nedenfor oss. Vi startet ved sløyfa, i ei myr. Det var litt vått akuratt ved starten, så Emma brukte noen minutt på å få "tak i sporet". Jeg venter mens hun jobber, hun kom seg over det våteste, så fant hun en retning og jeg fulgte på, hun fant etter kort tid en gjenstand. Derfra gikk det veldig bra. Hun fant alle gjenstandene og slutten. Det er ingen sporlogg, for figuranten hadde ikke gps med seg. men sporet var ca 750 m langt.

Her er litt video fra starten:   

Og fra siste del. Hun tok vinkelen rett før slutten veldig bra: 

Litt senere den dagen ville jeg prøve ut noe som instruktøren på sporkurset, Peder, nevnte sist helg. Det var dette ift stimuluskontroll, at hunden gjør det den blir satt til/kommandert til, selv om andre fristelser er til stede. Så Gry la ut et felt til meg, med 4 gjenstander. Og etterpå gikk hun ut et spor fra feltet (fristelse), som bare skulle være noen hundremeter, en gjenstand og slutt. viktig at gjenstanden ikke ligger for nært feltet, i tilfelle hun blir fristet til å undersøke sporet noen meter, mens hun er løs og søker felt...  Dette ble liggende noen timer før jeg tok det. Startet i den enden sporet ikke kunne være, for der var det et gjerde... Siden dette var første gang, ville jeg at hun skulle ha sjanse til å finne gjenstand før hun ev ville få interesse for sporet. 

Og hun søkte feltet godt, og fant ivertfall en gjenstand før vi kom til de sidene der sporet kunne gå fra. Jeg visste ikke, annet enn at det ikke gikk over gjerdet. Hun var litt innpå sporet noen meter men var raskt tilbake i feltet igjen. Og fant alle gjenstandene. Da tok jeg på sporselen og sporlina, og søkte først oppover langs gjerdet. Hun fikk ferten av noe oppover bakken og jeg lot hun utrede litt, så hadde hun en retning og jeg fulgte på. Gry sa at hun nok fikk litt overvær av sporet med en gang, og gikk i den retningen, og at hun så var innpå selve sporet raskt oppi bakken. Hun fant en gjenstand og slutten, alt mens noen nysgjerrige sauer stod og så på oss på andre siden av et gjerde. 

Feltet, til de to første gjenstandene ble funnet: 

 

Litt video fra starten og letingen etter sporet, jeg går på utsiden av feltsløyfene: 

Og fra slutten, det går ganske bratt nedover, så det er vanskelig å følge henne. Hun går raskt på ferske spor. Måtte slippe lina for ikke å falle.... godt jeg har trent på innkalling fra sporet: 

Det har også blitt litt småoppgaver for Emma. Onsdagen gikk hun et 21 timer gammelt spor, som jeg la selv på tirsdagen. Det krysset grusveien på Sviland og var ca 400 m langt. Bortsett fra på selve grusveien, så var hun på sporet hele tiden. Ved grusveien hadde jeg ikke gått rett over, da fyker bare hundene over veien. Jeg hadde gått oppover veien ca 20 m før jeg gikk ut. Derfor mistet hun sporet da hun kom til grusen. Jeg latet som om jeg ikke visste hvor det gikk ut og søkte litt langs kantene nedover først, ingen tegn til å ville dra ut. Så gikk jeg oppover, først på feil side. Ønsket at hun brukte litt tid av sporet. Så på rett side på vei nedover mot sporet igjen. Hun slo momentant på det og fulgte det videre. Fant raskt gjenstanden jeg la der. Deretter videre og fant slutten etter ca 150 m. 

Hadde også lagt ut noen sporoppsøk som krysset stien fra bekken/brua og inn mot storeskogen på Sviland. Hun tok rett vei på første krysning og fant raskt ballen. Men hun ville viddere der ut som sporet gikk etterpå... Hun er ikke vant med at jeg tar henne av sporet så raskt og søker videre der det ikke er spor... Så hun klynket og ville helst dra meg ut i det krattet igjen... Så den baksporet kom fra den siden og krysset stien, føyk hun ut på bakspor og gikk til der hun nettopp fant ballen... Jeg tror på dette med å la hunden gå, selv om det er bakspor, den finner jo ikke noe. Er redd for at hvis jeg holder igjen og tar henne av, så vil hun kanskje bryte sporet hvis jeg holder igjen en annen gang, da jeg lurer på om hun er på spor. Jeg ønsker å kunne kommunisere med lina når vi sporet. Når jeg holder igjen, spør jeg "Er det den veien" ? Og da vil jeg hun skal dra på, og dermed svare "Ja her er det", eller hvis det ikke er spor, da skal hun gi etter og komme tilbake, noe som også er et svar til meg. Dette snakket også Peder om på sporkurset sist helg, og jeg er veldig enig med ham, hundene må selv erfare at bakspor ikke fører fram til noe...

Tok henne med tilbake igjen, og på de neste to krysningene valgte hun rett vei! Så hun erfarte kanskje noe da hun gikk feil.

En fredag fikk Emma og jeg en oppgave på Dale. Cecilie hadde lagt ut ei bukse om onsdagen. Jeg tenkte det var greit å la den ligge noen dager, for å se om Emma fikk ferten av den etter så lang tid. Og hun fant den! Fikk ikke sett om og ev hvor langt fra hun slo på den, for hun var ute av syne for meg... Men vil jo tro at det er endel lukt selv om den har ligget ute noen døgn. Hun fant den ivertfall og kom inn med melding! 

Lørdag 15 oktober dømte jeg B sporprøver ved Bjerkreimsenderen. Emma fikk en liten oppgave denne dagen. Det var å finne Stig som lå høyt oppi fjellsia. Jeg ønsker at Emma skal jobbe seg helt inntil figurantene, selv når de ligger litt vanskelig/at de må streve litt for å komme helt fram. Derfor får hun innimellom direkte belønning i slike situasjoner, hvis hun går helt inntil. Det fikk hun i dag. Da jeg akuratt hadde begynt, kom plutselig Ola gående nedover rett ved Stig lå. Han var på vei tilbake fra et av B spora. Jeg snudde Emma slik at hun ikke skulle se ham, og vi ventet til han var nerde på grusveien. Nå visste jeg jo også at det var ferske spor i området. Ola hadde ikke sett Stig, som lå hodt pakket inn i jervenduk. Stig hadde ikke sett/hørt Ola heller... 

Vi begynte og Emma løp oppover lia. Hun sjekket ut og fulgte litt i det ene B sporet, som Stig en times tid før hadde gått (og bestått!). Så ser jeg hun slår mot høyre og løper oppover i rett retning. Det er litt langt fra meg, men det ser ut som om hun undersøker de ferske spora etter Ola. Veldig bra at hun ikke tar bittet her, endel hunder kan gjøre det på helt fersk fert. Så fortsetter hun søket etter Stig som ligger like i nærheten. Vinden er variabel her oppunder kanten, så hun må jobbe litt før hun finner ham. Veldig bra at hun jobber og jobber og ikke melder før hun er helt borte ved ham. I dag fikk hun belønning direkte da hun fant ham!

Kjedelige dager...

Det blir jo bare korte, korte turer, mest i bånd, siden Emma må bli kvitt en betendelse i mandlene. Disse turene passer jo Isi veldig godt, det er skikkelige pensjonistturer. Hun skal heller ikke sitte i kald bil, så vi begrenser oss veldig her altså.

En dag var vi på Sviland og jeg gikk fra bilen og bort til skogen ved myra (for de lokalkjente...), der jeg tråkket et felt som Emma skulle få ta etter en liten rusletur. 

Gikk tilbake til bilen og slapp ut Isi og så Emma. hun hadde tydeligvis fått med seg at jeg forsvant, for hun løp sporendeks nedover stien, over "brua" og videre 100 m bort til feltsøket.... Like etterpå kommer hun i like stort tempo tilbake igjen, med den gjenstanden som lå lengst ute! 

Her kommer hun med gjenstanden:

Hun er skikkelig understimulert, så dette var tydeligvis kjærkomment... Vel, vel, vi gikk en liten rusletur i rolig tempo og da vi var tilbake, fikk begge et lite godbitsøk. Etterpå gikk Emma og jeg for å finne resten av gjenstandene i feltet.

Her finner hun første gjenstand:

De to siste var godt gjemt, så hun brukte ca 2 minutt på å finne dem. Tempoet er høyt, det regnet jeg med, derfor gjemte jeg noen godt, slik at hun måtte sette ned tempoet for å finne dem:

 

En liten videosnutt fra en liten, kort.... høsttur i skogen bak huset. Isi er med, litt stiv og støl, men ikke verre enn at hun henger godt med på disse korte turene. Hun løper/gallopperer litt innimellom også. Tror det er bra å gå i litt ulendt terreng, slik at kjernemusklatur mm får trim. Også viktig for "oldiser" tror jeg, så sant det ikke blir bratte og lange oppoverbakker. Hun har to bakbein som hun har litt "nerveproblemer" med, dvs hun klarer ikke helt å kontrollere hvor hun setter dem, en vanlig lidelse på bl.a. gamle hunder. Det viser ikke alltid så godt når hun går, men når man "snur poten" opp ned, så blir den stående lenge, spesielt på et av beina. Normalt snur de foten med en gang (på sekundet...), mens Isi stod nesten 1 minutt med poten "opp ned".

 Her letes det etter trøffler:

Ny innsitt, fastbitt, lydighet og feltsøk

 Den siste uka har vi trent på fastbittet, bl.a.sist lørdag i Vigreskogen, der vi fikk mange gode repetisjoner.
Da har løpetiden ivertfall blitt brukt til noe fornuftig, lære inn fastbittet!!!

Men det viktigste ila denne uka har vært å få trent inn en "ny" innsitt. Slik Emma kom inn til meg (på plass) tidligere, var at hun kom direkte inn på venstre side, og bare svingte rumpa inn mot meg. Det var faktisk slik hun selv valgte å komme inntil, og da tenkte jeg, ok, greit det... Mine tidligere hunder har jeg alltid hatt innsitt rundt meg, ikke bare full fart inntil.
Det jeg imidlertid nå så mer og mer, er at Emma er for rask (for meg...?)... Spesielt når hun kommer med melding og VIL ut til figuranten igjen. Da svingte hun bare såvidt på rumpa og det skjedde ofte et lite stykke fra meg også, noe som fort kunne blitt lengre og lengre ifra. Jeg kunne sikkert ha terpet og terpet og fått henne inntil, men nå valgte jeg heller å lære henne å komme inn rundt meg. Da roer farten seg betraktelig rundt meg og hun er ved min side på en annen måte, liksom, som jeg faktisk liker bedre ifm rundering.
Tror nok at hadde jeg vært mer bevisst helt i starten, på at hun skulle sitte lengre rolig, når hun kom inn med bittet, før hun fikk "vis"kommando, så hadde hun nok hatt mer ro i rumpa, kanskje...? Men slik det nå var i ferd med å utvikle seg, så måtte noe gjøres!

Så på tirsdag startet jeg nyinnlæringen inne på kjøkkenet. "Lurte" Isi ut i hagen og godbitsøk, for at Emma skulle få være alene inne og lære dette. Litt hjelp i starten, men utrolig raskt tok hun tegningen!
Trente flere små økter inne og i garasjen de neste to dagene. Først å komme inn rundt meg, så komme inn rundt meg med en apport i munnen og så med en belønning liggende i skål et lite stykke fra meg  (istedenfor figurant), der hun måtte komme rundt før jeg sa "vis". Dette har hun gjort mye av tidligere, så det nye nå var kun innsitten, nå måtte hun komme helt rundt meg.

På onsdag trente jeg dette med figuranter på NRH treningen. Vi var i Ølbergskogen og der er det lys på parkeringsplassen, for jeg må ha lys så jeg ser hva hun gjør. Først litt repetisjon med meg og apporten, så fra figurant og inn til meg med løsbittet. 3-4 korte økter med løsbitt fra ulike plasser, også med figuranten i skogen. Gikk veldig bra. Sendte også ut mot figurant, litt mer hjelp for å komme rundt da, men kun hånda mi som viste hvilken side hun skulle inn til og rundt.
Fikk trent litt på dette på lydighetstreningen i Sørmarka på torsdag og fredag ble det ingen trening.

Lørdag gjorde jeg det samme, flere korte økter like ved bilene på Alsvik. Hun ble holdt hos figuranten, kom inn med løsbitt og hun kom rundt helt av seg selv. Dette fungerer så mye bedre for oss, godt jeg kom på å gjøre dette!
Siste økta tok vi det også ut i skogen, med fastbitt. Innsittene gikk kjempebra og på fleste meldingene trengte hun ikke hjelp/påminning om å ta fastbittet. En gang kom hun inn uten å ha meldt, men på vei inn var det tydelig at hun skjønte noe manglet, hun stoppet ca 10 m fra midtlinja og da jeg tok et steg utover mot henne snudde hun tvert, løp ut, meldte uten hjelp og kom fint inn, rundt meg og sitter ved siden og venter til jeg sier "vis".
Har også laget et kort bånd (påvisningsline) som jeg også fester på noen ganger, slik at figurantene ser at hun har vært inne hos meg, og for at hun skal vente til det også er gjort før hun får løpe ut.
Må si at det å lære henne en ny innsitt gikk mye raskere enn jeg trodde. Men nå kan hun dette og vi kan fortsette generaliseringen av fastbittet! Det viktigste framover er at hun ikke får løpe inn uten melding, så her må figurantene være våkne og gi henne litt hjelp hvis hun trenger det, men jeg må også være flink og ikke ta for mange repetisjoner rett etter hverandre. I mørket på onsdagstreningene, må jeg trene dette kun hvis det er lys der vi er (momenter under en lyktestolpe...), ellers må jeg trene felt eller spor! For figurantene må se henne på det stadiet i fastbittmeldingen vi er i nå.Kanskje det går greit med hodelykter på også?
Jeg skal kjøre fastbittmeldingen på åpen plass, slik at jeg ser hva hun gjør og ev kan "feile" henne tidlig. Hvis hun ikke tar bittet, går jeg mot henne, gir en liten timeout, og så får hun prøve på nytt.
Når 10 av 10 repetisjoner er perfekte på åpen plass, kan jeg flytte dette ut i skogen. Har nok prøvd skogen (at hun ikke ser figuranten)  litt for tidlig...

Noen bilder fra lørdag, en varm (15 grader...) men noe våt dag.

Ritva med nyvalpen DJ, full fart ut til figuranten:

Greit med tak over hodet når det pøsregner ute:

Lydigheten, fellesdekk med skjult fører i 5 minutt, er nå på plass! De andre øvelsene har jo vært ok en stund, mens dekken, som jeg ikke har hatt så stor motivasjon for å trene på... (det er sååå kjedelig...), begynner å bli skikkelig bra i flere ulike miljøer og med mye forstyrrelser. Vi er klar for å ta appellen nå!

Feltsøk: Lørdag ba jeg Paul (instruktør) om å lage et "prøve-prøve" felt. Feltet var ca 30x30 og lå omtrent 2 timer. Emma jobbet bra og fant 3 gjenstander ila 10 m inutt. Hadde dette vært en ordentlig prøve hadde vi bestått! Så da er vi klare for dette også, forhåpentligvis før jul, men appellen må bestås først. Vi er ivertfall  i rute!

Funn på uvanlige steder og med uvanlige figuranter

Lørdag var vi på Alsvik for å trene. Noen gikk spor og andre trente rundering/melding. Her på Alsvik, finnes det flere andre steder å søke enn kun skog/terreng. Jeg ville benytte meg av det i dag.
Hun fikk 3 korte økter med totalt 10 funn med løsbittmelding, samt endel blindslag!

1. økta runderte Emma opp hovedgrusveien til huset. Startet med etpar blindslag, så var det en figurant inni gapahuken, fin melding og påvisning.

Her lekes det  på utsiden av gapahuken:

Den røde ballen er kulere enn den gule... de er helt like, så hvorfor velger hun den ene???

Så etpar blindslag til og vi var kommet opp til huset. Figuranten satt på benken på utespiseplassen. Fin melding her også, og da hun hadde tatt bittet, hoppet hun rett igjennom mellomrommet mellom plankene som danner bakveggen, istedenfor å løpe rundt som jeg ville trodd var lurest... Men snuppa her skal ha korteste veien til meg og lar seg ikke stoppe av en litt smal åpning...  :-)

Tok bildet gjennom den sprekken der Emma hoppet ut med bittet i munnen...

Her lekes det med Ola:

Deretter et funn på baksiden av huset, opp en grusplass og bak en vedstabel lå Morten. Flott melding her også. Jeg har også begynt å sette på påvisningsline nå, må holde henne igjen i båndet, sette på lina og så si vis. Hun holder bittet fast helt til jeg sier "vis".

Så fikk hun et funn i skogen på andre siden, der hadde hun hatt flere blindslag oppover, og akuratt her var det litt tett, så det var et greit moment å trene på. Fin melding men hun satte seg fast i bringkobbelet på vei ut på påvisning. Fikk labben oppi... Satte seg bare ned og ventet... Hadde hun prøvd å komme seg løs hadde hun sikkert utløst bittet. 

2. økt var opp samme grusveien. Første funn var Morten og han hadde med hunden sin Snusken. Første gang vi prøver på figurant med hund. Emma tok bittet, så Snusken og slapp bittet og hilste bitte litt på ham, så tok hun opp bittet (som Morten pekte på) og kom rett inn. Snusken var kjempeflink figuranthund.

Så et blindslag opp i skogen mens vi hadde Silja og Gry like ved oss på midtlinja. Brydde seg ikke noe om dem, her skulle folk finnes! 

Neste funn var like ved grusveien mot vannet. Jeg ville sende henne nedover grusveien, da jeg vet at det kan være vanskelig å koble søk/rundering når miljøet er annerledes. Men Emma føyk nedover grusveien så man skulle trodd hun hadde styggen sjøl i hælene... skar litt opp på siden men fikk der ferten av Ola og dro så over grusveien og fant han få meter inn i terrenget. Veldig bra! Hun bare "går og går"... hvis jeg sier "runder", så løper hun uansett hvor hun er. Herlig hund å trene med!!!

Siste funn var Trude og hun stod/gikk midt på den åpne grusplassen oppe ved huset og hun hadde en oppslått paraply. Trude slapp ned bittet da Emma kom og Emma tok bittet, så hoppet hun opp på paraplyen...!!! og kom inn til meg, hahaha... lille rare og galne jenta mi.

3. økt etter lunsj. Ola var oppe på en bratt haug like ved parkeringsplassen, bak infotavla. Emma fòr opp. Hun løp litt til venstre ift hvor jeg tenkte, men opp kom hun og fant Ola og meldte på ham!

Så noen blindslag og deretter nytt funn i gapahuken. Denne gangen langt inni den (første gangen var figuranten ikke så langt fra åpningen). Gikk supert og siste funn skulle vært oppe ved huset, men der var det folk som grillet... så da ble Trude lagt oppå en slags "bro" i skogen bak fotballmarka. Hun lå vel ca 1 m over bakkenivå og Emma brukte litt tid på å lokalisere henne. Da hun så henne, slapp Trude løsbittet ned på bakken. Emma tok det, men ville så komme helt inntil figuranten (vi har ikke trent på utilgjengelige tidligere) og karret seg opp på "broen", som bestod av noen planker og noen var ødelagt og det var huller oppigjennom... Var ikke i planen at hun skulle gå oppå denne her... Og da hun var kommet bort til Trude, datt hun ned... landet på alle fire beina og med bittet fremdeles i munnen... hehehe.. hun er litt gal! Så løp hun inn til meg og avleverte og deretter ble det belønning, på bakkenivå!

Veldig fornøyd med at hun takler alt av utfordringer jeg "pønsker ut".... og hun er like motivert enten jeg sier runder i skogen eller på grusplassen!

Helt til slutt fikk hun også søke et lite felt. Trude hadde lagt det ut og var 15 x 30 m. Det var 4 små gjenstander og hun fant alle fire uten problemer. Vi er i rute ift feltsøket også!

Kinderegg, som 3 gode ting, (nesten) på en gang!

Onsdagens trening på Sviland ble veldig god! De tre gode tingene var:
1. Frittsøk med melding
2. Feltsøk med "fremmed" utlegger
3. Fellesdekk i 5,5 minutt

Vi startet med frittsøket, rett etter bilene og gikk i skogen i ca 10 minutt før vi kom til haugen der Morten lå gjemt. Jeg visste ikke helt hvor på haugen han var, så vi startet søk i ene enden og brukte vinden.
Emma skulle melde med løsbitt, noe vi ikke har gjort i frittsøk i skogen tidligere (kun ifm rundering). Emma søker bra opp på haugen og etter få minutter forsvinner hun og etter litt får jeg beskjed om at det er melding. Rask og fin hos figuranten og finfin avlevering hos meg.
Morten forteller også at 5-6 minutter før jeg kom, løp et rådyr rett forbi ham... Flinke Emma som ikke brydde seg om den lukta :-)

En liten videosnutt fra søket på haugen (merketrekanten er hjemme, for den må sys litt...):

Etter belønningen ville jeg bruke figuranten til litt momenttrening ift melding. Jeg hadde med en paraply og først skulle hun melde på figurant under paraply. Det gikk helt flott, ingen reservasjoner og fin avlevering. Deretter var figuranten gående og slapp bittet ned på bakken når hun kommer inntil. Gikk også veldig bra og avleveringen var god.

Etter litt hvile i bilen tok vi feltsøket. Det var lagt ut av Morten, ca 15x30 m med 4 gjenstander. Hun har fått et veldig fint tempo nå, for er de for raske bruker de ofte lang tid på å finne de små gjenstandene. De tre første gikk flott, raske opptak og full fart inn. Den første fant hun rimelig raskt, etter bare 3-4 m og da så jeg at hun godt kunne tenke seg å løpe litt til (med gjenstanden i munnen...), så jeg ropte "hit".
Den fjerde gjenstanden fant hun ikke uten hjelp, dvs jeg ville ikke presse henne siden hun hadde vært i området den lå, men sannsynligvis bommet med en meter ift vinden. Derfor gikk Morten ut og viste hvor den var og da fikk hun et fint opptak og full fart inn. Veldig fornøyd med feltsøket nå!

Til slutt ble Morten og Snusken med på en fellesdekk. Gjorde en blanding av å gå i skjul og være synlig, gikk inn og belønte en gang (eller var det to...?) og hun lå i 5.5 minutt. Det begynner å bli bra nå etter at jeg har fått "ut finger`n"...

Mer feltsøk og meldingstrening

Litt småtrening har det blitt sist uke. På onsdagens NRH trening fikk Emma søke to felt, lagt ut av andre enn meg. Det var tilnærmet full størrelse, 30 x 30 m og det var 4 gjenstander lagt ut i hvert felt. De ble vel liggende  ca 1.5 time før vi tok dem.

I det første feltet fant hun alle fire gjenstandene ila 7 minutt. Hun jobbet bra i ganske mye høyt gress.
Det som er gøy å se er at når hun finner en gjenstand er det FULL fart inn til meg for å få belønning -  "rusballen"!
Den eneste gjenstanden hun ikke kom rett inn med, var en tynn hanske. Det var den hun fant først, den luktet nok mest, og man skulle kanskje tro at den var "lett". Men jeg har bevisst ikke trent på slike store gjenstander i feltet. På prøven får vi jo små fyrstikkeskestørrelse, og hansker er jo 3-4 ganger for store.
Hun tok den opp, slapp den, men tok den opp igjen etter litt "tenking"...
Glemte å si til feltleggerne at jeg ikke ville ha store gjenstander, får nok huske på det.
Og man ser jo at det man trener på (små gjenstander), det er det som fungerer best.
De andre 3 gjenstandene var små, en var veldig liten og her kom hun løpende rett inn. Jeg brukte to sider av feltet og det er også ganske nytt for Emma. Når jeg tidligere har hatt korridorer, 5 - 15m x 30m så sender jeg som regel alltid ut 30 m og bruker da mest kun ene grunnlinja.

Så tok vi en liten pause før vi tok neste felt. Hun jobbet bra her også, bruker lengre tid på å lokalisere gjenstandene i terreng der det er mye vegetasjon.
Her stoppet jeg etter at hun hadde funnet tre gjenstander. Da hadde hun brukt ca 8-9 minutt og det så ut som hun begynte å bli sliten.
Da jeg tok ned sløyfene, oppdaget jeg den siste gjenstanden. Det var et sted hun hadde vært flere ganger. Oppå gjenstanden, som var et plastarmbånd, lå det 2-3 brunsnegler og koste seg... vet ikke om det var grunnen til at hun ikke tok den/ikke fikk ferten av den, eller at hun rett og slett ikke fikk ferten av den. Men lurer jo litt på hva det var som gjorde at brunsneglene lå oppå dette armbåndet...kanskje de liker gummi..?

Fra tidligere i år, rundering med melding i Vigreskogen:

Vi har også "terpet"/trent litt på tyvstarter siden Dyranutsamlingen. Ser det er greit å "stramme inn litt" der innimellom, og da liker jeg å ta momentet ut av selve runderingen.

Onsdag hadde hun 3 veldig gode påvisninger, dvs hun ventet lenge før jeg sa vis. De to første repetisjonene løp hun fera figuranten og inn til meg med løsbittet. Jeg venter minst 5 sekund, prøver å variere mellom 5 - 10 sekunder. Det høres lite ut, men når du står der, føler jeg at det er leeeenge...hehehe...
Avstanden er kort, 10-20 m. Men varierer dette også.
Lørdag etter en liten tur, fikk jeg Gro til å sitte og da sendte jeg alle tre gangene fra meg. Da satt hun kjempefint og ventet helt til jeg sa "vis". Trening hjelper :-)
Snart på tide å teste det ut i runderingsløypa!

Emma har fått en ørebetendelse, og skal ta det litt med ro, men hun er pigg så det varer nok ikke lenge før vi er i full gang igjen!

Hun fikk litt beroligene, for å få skyllet/renset ut av øret:

zzzzzz.... 

Men skal si hun kviknet til da det ble "spylt" i øret... :-P

Feltsøk

Lørdagens trening startet litt sent for min del... var litt uggen i kroppen fredagskveld og stilte ikke vekkerklokka. Tenkte det var lurt å sove lengst mulig.
Så jeg var ikke på Sviland før i 12 tiden.
I sandtaket var det ledig terreng så jeg og Morten tråkket to felt til Emma. Jeg har lagt de fleste felta ut selv, så når jeg har mulighet for å bruke andre, er det veldig greit. Da får man andres gjenstander og andres fertsbilde i marka. En viktig del av generaliseringen.
Jeg har trent mye på å holde fast, ikke tygge og holde til jeg "klikker"/sier takk/bra. Dette ble gjort utenom selve søket, kun lagt dem på bakken, ev gitt dem til henne. Det er her jeg har lagt inn mengdetreningen. Det å løpe rundt og søke ligger så latent i henne, at det trengtes ikke mye trening på!

Litt mimring. 

Her er Emma, 14 mai i fjor, 2.5 mnd gammel og har en av sine første erfaringer med at 

kjekke ting (ballen) kan gjemme seg i gresset. Hun leter faktisk i nesten 2 minutt:
 

Jeg turde ikke bruke ball i feltet særlig mye, heller ikke i valpetiden.  Jeg var redd for at hun ville assosiere feltsøk med å kun lete etter ball. Har heller aldri gjemt større ting eller leker, heller ikke dummier ol. 

Og hun hadde trent mye på å plukke opp gjenstander rett foran meg, ev litt gjemt i gresset, at da jeg la en gjenstand langt ute, på 30 m, visste hun godt at hvis hun løp inn med den, DA kom ballen! Momenttrening og ikke "fulle felt" har vært hovedingrediensen i vår felttrening.

 Feltene denne dagen skulle være ca 10 x 30 m. Tror knapt hun har gått et helt felt, dvs 30x30 m. Alt til sin tid, vi går for kvalitet (solig grunnarbeid), ikke raskest mulig ferdig øvelse!

Morten  la ut 4 gjenstander og jeg visste ikke hvor de ble lagt.
Selv la jeg også et felt på 10x30 m også der 4 gjenstander. Jeg varierer hva type gjenstander jeg bruker, og etter en gangs bruk, legges de i en pose og brukes ikke på nytt før det har gått lang tid. Dette for at gjenstandene ikke skal "stinke" for mye, slik at de blir for lette å finne... Farten til Emma kan være litt høy, og da lærer hun ikke å søke roligere hvis hun finner gjenstandene ved å rase rundt i feltet...

Nå ble feltene liggende i 1.5 time, noe som også fikk ned farten.
Startet med Mortens felt og hun fant alle gjenstandene ila 4-5 minutt! Hun jobbet knallbra, fint tempo, og når hun fant en gjenstand var det full fart rett inn til meg. Et av de beste felta ever, selv om vi ikke har trent mye på dette.
Også mitt felt gikk bra. Vi er absolutt i rute ift feltsøket, bare mengdetrening som gjenstår, spesielt det at andre tråkker feltet.

Fikk også trent litt melding. Må innimellom terpe litt på tyvstarting. Det ser jeg kan være lurt og jeg foretrekker å gjøre dette utenom selve runderingen.
 Da starter jeg med at Emma er hos figuranten som gir henne løsbittet. Så løper hun inn til meg som bruker god tid før jeg sier "vis". Noen ganger tyvstarter hun og løper ut til figurant som da reiser seg og blir passiv. Hun holder bittet i munnen hele tiden og løper derfor inn til meg igjen. Da får hun en ny sjanse til å vente. En gang startet hun for tidlig, men etter et skritt/byks, kom hun visst på at hun ikke hadde hørt meg si "vis", så da satte hun seg ned, da fikk hun "vis"! Det var flest vellykka repetisjoner og spesielt gangen rett etter en tyvsart, da satt hun veldig rolig og ventet.
Vet at andre belønner selv, slik at hunden ikke løper ut til figuranten. Det fungerer også.
Jeg vil imidlertid helst ikke belønne selv, både ift feilmeldinger senere og jeg vet at figuranten, også for de som belønner selv, jo etterhvert skal belønne hunden, og da kan problemet med tyvstarting fort komme tilbake. Jeg tar heller "ondte ved roten"...så å si... For hvis figuranten ikke er synlig, feks på 50 m i tett terreng, da tyvstarter hun sjelden. Så det vanskeligste er når figuranten er nært/synlig. Men når vi trener på dette, som er vanskeligst, blir det jo lett når det tas ut i runderingsløypa - det er ivertfall min "teori"/erfaring!

Avsluttet dagen med en liten tur på Bråstein, vi gikk til et lite tjern slik at hundene fikk bade.

Påskecamping

Jeg og min søster Gro tok oss en liten campingtur med den nye vogna. Greit å få testet litt og bli litt kjent med campingvogn-livet før jeg skal bruke den flere dager i strekk... Jeg var invitert ned til Marit på Vikeså for litt påsketrening, så da kunne vi slå to fluer i en smekk, for det var god plass til campingvogn på tunet til Marit, også strøm fikk vi koblet oss til!

Det var jo meldt nydelig vær så vi tok nedover på langfredag formiddag. Reiste tilbake lørdag ettermiddag. Vi fikk til og med rådyrsteik til middag! Det var noe annet enn pølser og potetstappe som vi hadde med oss... Tusen takk for gjestfriheten Marit og Kjell Ove, vi hadde det storveis på deres private campingplass!

 Her har vi fått på plass vogna og slapper av litt før vi går ut på tur:

Emma finner raskt det høyeste stedet:

Her er fint:

Tur i nydelig påskevær:

Tilbake ved vogna, Emma tester Marits stol:

Søta:

Litt stemningsbilder innenfra:

Så litt kald cider, herlig i varmen...

Tror hundene likte å bo i campingvogn, de fant seg fort til rette ivertfall:

Vi invier vogna med ein liten baileys...

Emma tok seg plutselig en tur i vinduskarmen...hihihi... hun er morsom :-)

Dette er et mer passende sted enn vinduet ivertfall:

Godt med to "salonger" :

Kos:

Så må vi reie opp:

Godt å sove her ja:

Frokost:

Trening på lørdag formiddag! 

Emma fikk et ukjent spor, 2 timer og med utfordringer i form av ulendt terreng, steinblokker osv. Hun løste det veldig bra:

Hun fikk også et felt/korridor, 4 gjenstander, 2 timer. Gikk så det suste på ca 5 minutt.

Vi trente også melding!

Spor:

Noen små filmsnutter fra sporet:

 Marit og "Moddy" går spor:

Litt bading i elva etterpå var sikkert deilig:

Tjo ho... se hva jeg fant... Emma stakk av med noen av kjeglene:

Løpetid, meldings- og sportrening...

Emma fikk jo løpetid på 1 års dagen sin, den 4 mars... Og dermed trener vi på spor nå, samt litt meldingstrening.
På sporet holder vi fokus på gjenstander ennå. Varierer på korte spor med mange gjenstander og noen litt lengre med færre gjenstander. Både utenfor sporet og i sporet legger jeg ut noen "nye" typer gjenstander, feks solbriller, kalkulator, nøkkelring, teltplugg i metall, plastdingser osv... Mange av de er trent på utenom sporet for å venne henne til alle slags rare ting.
Prøver å bruke gjenstandene kun en gang eller to, før de legges til side for ei stund (2-3 uker), for så å tas fram igjen. Dette for at det ikke skal lukte altfor mye av dem.
Ift meldingstreningen, så har jeg hatt en pause fra den og trent masse på frivillige innkomster, både i lydighet og med felt/sporgjenstander tatt fra bakken i nærheten av meg (men i ulike vinkler fra meg, feks bak, til begge sidene, på skrå, osv).
Da jeg sist lørdag prøvde meldingen igjen, var innkomsten med bittet blitt sååååå mye bedre, helt uten bruk av kommando (utenom en gang der vi hadde litt forstyrrelser) og hun holder fint til jeg sier "vis". Tok en test og sendte mot figurant, hun tok bittet, men ble stående litt og se på figuranten, men kom da jeg ropte. Da så jeg hva vi ikke hadde trent på, nemlig å ta bittet med baken mot meg, slik at hun etter å ha tatt løsbittet, måtte snu seg og løpe inn. Jeg kunne sikkert bare ha fortsatt å rope, så hadde hun tatt poenget, men nå vil jeg jo helst ha alt ifm meldingen, helt frivillig/dvs uten hjelp fra meg...  Dermed bestemte jeg meg for å ta 20 stk repetisjoner der Emma er hos figuranten og må ta bittet bak denne, slik at hun må snu seg og deretter løpe til meg for så å få påvise. I skrivende stund har jeg fått i alt 16 repetisjoner siden søndag, på 3 ulike steder, så de siste er nok på plass ila denne helga. Etterpå vil jeg teste ut med å sende mot figuranten og se om 20 repetisjoner var nok, eller om jeg må ha flere... Parallelt med dette øver jeg på å bruke skåla som "figurant" og da får jeg øvd mye på å vente på rett konmando.

Sol og deilig vårvær! Her fra lufteturen før treningen starter onsdag 12 mars:

Så fin kveld var det! Dette er tatt under Ninas overværsøkt:

Onsdag var lag 2 i Melsheia og jeg var tidlig ute og kjørte et annet sted enn oppsatt for å lufte, pga løpetiden... Møtested var nemlig rett i lysløypa med både mye folk og hunder ute i finværet!
Fikk også lagt et lite spor med 6 gjenstander i der.

Så kjørte jeg opp til resten. Jeg fikk lagt ut et kort spor med 7 gjenstander (og med krysning), et litt lengre spor ( 200 m) med grusvei innvolvert, med kun 2 gjenstander og et felt (korridor) med to "nye" gjenstander.

Jeg fikk tatt alt sammen før det ble mørkt, herlig med lysere kvelder. På to av gjenstandene, i starten på det korte sporet, måtte jeg holde igjen fordi hun ville gå forbi. Men resten var bra, selv om hun nøler litt før hun kommer noen ganger. Det går framover. Skal etterhvert nå legge litt mer lengde og færre gjenstander for jeg så denne kvelden, at i det lengste sporet, tok hun de to gjenstandene helt perfekt. Så kan jeg heller skjule dem litt bedre.
Her hadde vi i tillegg forstyrrelser i form av turgåere på grusveiene, samt at hun har løpetid, men ingen av delene distraherte henne, og det er bra. Men har jo sett at motivasjonen for spor er enorm, så jeg forventet ikke at det skulle bli problemer.
Korridoren gikk også bra, hun fant et par solbriller og en teltplugg i metall og kom rett inn med disse. Det er første gang disse ligger i feltet, men jeg har brukt dem i treningen av gjenstander utenfor feltet.
Slike ting som kan tygges i stykker, eks lypsyl, kulepenn, lokk ol, så jeg tidligere at hun fikk tendenser til å tygge på.
Så disse trenes det med men kun utenfor felt/spor. Da gir jeg henne den rett i munnen og klikker så raskt som jeg  bare kan, før hun rekker å ta et tygg. Etpar repetisjoner av det, så legges den på bakken rett ved meg. Klikker med en gang hun tar den, før hun rekker å tygge. Så økes tiden litt og litt før jeg klikker/belønner og nå kan hun komme mot meg og på plass fra etpar meter uten å tygge. Her bruker jeg kun godbiter for ikke å få henne altfor gira - for da kommer tyggingen, også hvis avstanden blir for stor (som f.eks i et felt eller i sporet) - ennå ivertfall!

Til slutt fikk vi også øvd på melding, som beskrevet over. I lysløypa var det jo lys, så vi fikk 4 gode repetisjoner selv om det kom/gikk folk forbi. Ventet til de var forbi oss da, men allikevel så var det nytt med så mye forstyrrelse. Hadde det blitt vanskelig for henne, er det jo bare å gjøre det enklere, f.eks ved å trene på trinn 1 - sitte hos meg med bittet og vente på kommando. Forstyrrelser er ingen grunn til ikke å trene ivertfall, så lenge man klarer å legge lista etter hunden. Og så blir hunden vant til forstyrrelsene og det er jo også helt greit :-)

Spor og feltsøkstrening i nydelig vårvær

På lørdag var det sportrening på Veraland i et herlig vårvær. Sola kom og det var nesten ikke vind, utrolig!

Et flott treningsterreng her:

Jeg trener på gjenstander i spor og felt. Etter å ha brukt omtrent 1 time på å legge ut Emmas oppgaver, samt et spor til pensjonisten..., var det deilig å hive jakken i solbakken!

Startet med et feltsøk som nå hadde ligget i ca 1 time. Dette var felt/korridor nr 6. Det var ca 10 x 30 m og det var to gjenstander der. Det gikk riktig så bra. Emma begynner å få forståelse for hva hun skal gjøre. Hun holder seg rimelig greit innafor feltet/ferten og når hun finner en gjenstand er det full fart inn til meg. Hun er raskere til å plukke opp og komme tilbake med gjenstandene i feltet enn i sporet...

Etter dette tok vi det første sporet med 9 gjenstander. sporet er ca 50 m. Dette gikk også bra. Hun var ganske rask med å komme inn med gjenstandene. Det er effektiv trening å ha så mange repetisjoner, for ila ei uke med mye trening på dette, ser jeg en tydelig bedring. Det jeg også ser nå, er at hvis hun får ferten av gjenstanden, velger hun å lete etter den istedenfor å bare dure videre...

En filmsnutt av sporet, glemte å slå på ved starten så hun hadde allerede funnet 2 el 3 gjenstander:

Så var det Isi sin tur til å få et spor. Herlige gamlå mi! Hun blir så glad over å få jobbe litt, men merker jo at formen ikke er som den var. Hun strever litt mer i bratte partier, men nesebruken er det ikke noe å si på!

Så hadde vi en deilig lunsj i solsteiken:

Vi hadde "besøk" av disse seilflyene... De går ivertfall ikke å tråkker i sporene våre:

Ser ganske så herlig ut:

Isi er ute i sola i pausen:

Etter lunsj fikk Emma prøve seg på en korridor lagt av Kjell Ove. Det er første gang hun prøver en annen en meg og med en annens fert på gjenstandene. Det gikk over all forventning. Hun fant begge to og kom inn med dem. Merket ikke noe forskjell fra når det er jeg som har lagt dem ut. 

Trude tok noen bilder av oss her:

Så gikk vi et 3 timer gammelt spor som hadde ligget på beitemarka. Først et kort med 8-9 gjenstander, så fortsatte det og det var da ca 500 m. Der var det to gjenstander. Hun stoppet fint med begge to, og jeg tok såkalte "plukkepause" her. Dvs jeg hadde med noen ekstra gjenstander i lommen, som vi øvde på der, midt i sporet, før vi så sporet videre. Hadde lagt inn noen vinkler også og i etpar av de sleit hun skikkelig. Vi har jo gått mye rett fram spor med mange gjenstander i nå, samt at vinden hadde økt noe utover dagen og sola og vind har vi vel ikke prøvd før i et spor. Hun måtte nok konsentrere seg mer enn hun har gjort i det siste...

Men jeg stod bare stille i vinklene og lot henne bruke tiden det tok på å utrede hvor sporet går videre. Hun gir ivertfall ikke opp. Jeg må bare ikke gi henne for mye line her. Siste vinkelen gikk mye bedre, så hun lærte kanskje noe ila sporet?

Helt på slutten av dagen, vel i 2 tia, tok jeg Isi med meg og la et lengre spor til Emma. Men 4 gjenstander og altså forstyrrelse i form av hund. Det ble bare en time gammelt før vi gikk det. Dette sporet er det jeg er mest fornøyd med ila dagen, ja uka! Terrenget var utmark, litt ulendt. Hun gikk veldig bra, dro ikke altfor mye, hun hadde jo gjort endel annet tidligere, så hun var nok ikke like uthvilt. Men med stor presisjon og med god motivasjon gikk hun sporet - OG hun plukket de 4 gjenstandene veldig bra! Hurra!!! Da tok vi "kveld og begge hundene sov godt hele kvelden. 

Litt flere bilder fra Veraland, fra turen før vi startet treningen:

Søndag ville jeg legge et spor før turen. Da jeg kom til Sviland, så det slik ut der jeg tenkte å starte sporet:

Så jeg kjørte ned til grustaket, fordi oppe i skogen holdt paintballfolka på...

La først et kort på marka der jeg bare ville teste retningsbestemmelse. Det er en stund siden vi trente på dette. Sporet lå på den store marka og jeg gikk 90 grader på sporet. Hun slo fint og valgte rett vei. Det var et ferskt spor så hun hadde en "piruett" før hun dro avgårde. Hun fant etter få meter noen tørrforkuler og i "slutten" lå en gjenstand, en del av en sokk.

Etter turen på 1.5 time gikk hun det litt lengre sporet, det var vel ca 500 m. Startet med å teste oppsøk over litt avstand. Hun gikk ca 30 m før sporet kom. Først sjekket hun baksporet. Jeg lot henne gå og hun snudde etter 5-6 meter og fant rett utgang etter litt vimsing. 

Siden jeg i går så at hun jobbet med å lokalisere og så apportere, ville jeg i dag gjemme gjenstandene litt bedre. Jeg la litt gress ol over de fleste, men ikke over de helt nye. 

For jeg hadde også lagt noen nye gjenstander i dette sporet, bare for å se hvordan hun reagerte på litt "rare" gjenstander. På den første var det litt nøling, men når jeg bare avventer kommer hun. På gjenstand to, som er en type hun har tatt tidligere, skjedde det noe som skjer noen ganger - da hun gaper over den, triller det ut en godbit som ikke er svelget ned fra belønningen rett før... hehe.. ser det tydelig for hun spiser den, gaper på ny og den triller ut igjen.. Til slutt fikk hun svelget den, og kom da inn med gjenstanden  :-P

På den tredje gjenstanden måtte jeg holde henne igjen for at hun skulle ta den, hun ville bare videre akkuratt da, og jeg måtte gi en hjelpekommando for å få henne inntil meg. Så vi har litt arbeid igjen å gjøre enda. Hun er så gira på å gå videre så det er nok dette vi må jobbe mest med ift spor framover. 

Her er litt film, fra starten og litt utover i sporet. 

Jeg stoppa filmingen da vi kom inn i tett område for der ville det være vanskelig å se hunden..:

Der jeg ikke filmet, hadde jeg lagt ut et par solbriller. Disse har hun ikke apportert tidligere, så hun tok dem ikke. Da gikk jeg fram og vi tok en plukkepause med solbrillene. Hun tok dem da, flere ganger.

Vi fikk også en ny utfordring da vi kom til den lille marka ved grustaket. Der var en mann med en gjeng bjeffende hunder som han hadde null kontroll på... de bjeffa på noe og han kjeefta som bare det. Han var i enden av marka dvs han hadde nok gått i sporet..

Så det på Emma også, hun brukte lang tid på å finne det igjen og ved en gjenstand var hun ukonsentrert og tok den ikke med en gang. Mannen stod like bortenfor oss å "skreik" på bikkjene sine, så hun ble nok litt satt ut... 

Men hun kom seg på sporet igjen og fortsatte. Vi fikk en krysning til da vi gikk mot skogen igjen men etter å ha løpt litt rundt og utredet dette, fortsatte hun og fant slutten like etter - bra tima ift vanskelighetene og slutten. Jeg var glad hundene hans ikke hadde funnet den, for den lå ikke så langt vekk fra der de gikk.

Da vi kom til bilen tok vi en økt med å holde fast og komme på plass med mange ukjente gjenstander. Dette er noe jeg kommer til å gjøre litt i hverdagene nå framover, det trengs også, det så jeg i dagens spor. Jeg må huske på alle de små detaljene/momentene, i tillegg til "det store bildet" (ferdig øvelse) :-)