mandag 19. februar 2018

Sporutfordringer

Lørdag var vi på Dale for å trene spor. Der var det ikke noe snø... Jippi!!

Jeg liker å utfordre hundene mine, også på spor. Jeg tror vi ofte undervurderer hundene og legger for enkle spor. Veldig få vi leter etter går som en U/eller som et prøvespor. Det å miste sporet er ikke farlig, det øker hundens og hundeførers, selvtillit å finne det igjen, og DET er viktig læring for hundene og oss. Så når jeg legger egne spor, lager jeg alltid noen utfordringer underveis. Feks krysser eget spor, tar pause/surrer rundt i et område og går så videre, går fram og tilbake i egne spor og så ut i en vinkel, surrer rundt som en soppplukker..., hopper fra stein til stein mm.
Denne lørdagen ville jeg at et ukjent spor skulle bestå av 2-4 slike utfordringer. Sporlegger Gro elin skulle logge sporet på sin gps og sette et veipunkt der hun lagde utfordringene. Så skulle jeg, når jeg gikk sporet, sette et veipunkt på min gps, der jeg så/trodde at Emma jobbet med en av utfordringene. Ba også Gro Elin legge en gjenstand ca 20-30 m etter hver utfordring, slik at Emma kunne belønnes for å ha mestret utfordringen. Gro Elin sendte meg sporloggen i etterkant og jeg kunne sammenligne loggene.

Sporet var ca 2,5 time da vi gikk det, og Emma fant alle gjenstandene og slutten. Jeg merket meg 3 steder der hun sirklet, jobbet og som jeg regnet med var der Gro Elin hadde laget noe "krøll" til oss. Det viste seg å stemme ganske bra. Det var en utfordring jeg ikke merket meg, og det var den like før slutten. Emma kan jo ha merket den, jeg klarer ikke å gå og se på henne hele tiden, for jeg må følge med på hvor jeg setter beina... Det var endel stein her. Skikkelig artig spor og nyttig lærdom for oss begge, ikke minst å se loggene i ettertid.

Et sted ca midt i sporet har vi vært noe utenfor ser det ut til. Egentlig rart siden hun fant gjenstanden like etter utfordringen. Men loggene kan jo vise litt feil inni tett skog, som det var her. Jeg vet ikke. Det kan jo ha vært andre utfordringer som hun sjekket ut, det er jo en rødmerket T sti i området, og som vi fulgte et stykke.
Gro Elin merket utfordringene som "leirplass" og jeg merket bare med tall. 
Veldig godt fornøyd med at jeg leser henne rett ift hvor utfordringene var (tall 001, 002 og 003, som stemmer med Gro Elin sine "leirplasser").



Jeg la også et spor selv, som startet på gress, og som gikk rundt bygninger og langs vei. Det ble 30 minutt gammelt. Dette gikk veldig greit, til tross for at det er lenge siden vi har gått asfaltspor. Et sted stod det tilogmed en bil rett over sporet (så fotspora i snøen her), men jeg førte Emma rundt bilen og hun fant det igjen på andre siden. 
Der hun sleit var der jeg gikk langs veien rett ved gressplenene, på begge sider. Her sveipet hun fra side til side. Dette er også veien inn til parkeringen (rett før "tunellen"). Hun fant allikevel ut hvor jeg hadde skåret vekk fra veien og ut på gressplenen. Hun fant alle gjenstander og slutten var ei lita pastilleske med ostebiter oppi.

lørdag 10. februar 2018

Paralellrundering og spor fra sekk

Lørdag var vi i Melsheia. Paul og jeg ville begge rundere for å finne gjenstand og gå spor derfra. Så vi ble enige om å rundere på hver vår side med grusveien som midtlinje. Det betyr at hundene løper ut på runderingsslag, men bare på ene siden. Dette har jeg ikke prøvd med Emma tidligere.
Først la vi ut skker og spor derfra for hverandre. Gikk et stykke oppover, slik at hundene skulle få endel slag på sin side før de fant skkene.
Vi startet å rundere når spora var ca 2 timer gamle. Det gikk veldig greit å ha en annen hund og hundefører på likt med oss på midtlinja. Jeg var litt redd Emma skulle løpe over på Paul sin side, men fikk belønnet flere innkomster tidlig og da var hun lett å rope inn. Jeg var jo også endel bak henne, da hun løper lengre slag enn jeg går langs midtlinja, så det ble nok at Emma dekket terrenget mer enn en gang... Det går nok fint en sttund, men det kan være at motivasjonen synker når de over lang tid blir sendt ut i samme område de var i. Men nå var det ikke så langt vi skulle rundere før vi kom til sekken, ca 300 m. Hundene virket å bli gira av hverandre, noe man også ser ofte på paralellspor.

Emma fant sekken og kom med melding. Hun påviste i stor fart! Belønnet et lite sykke fra sekken, slik at det ikke skulle bli for mye spor mm rundt den. Etter belønningen tok jeg på sporlina og slapp Emma fram mt sekken. Det var jo et ferskt spor, så hun fant lett sporet videre. Det gikk så det kostet oppover lia og ned flørste bratte skrent måtte jeg virkelig holde igjen/stoppe Emma helt opp, for å komme helskinnet ned.
Vi gjorde unna sporet ila 13 minutter, 9 minutt gåing og 4 minutt belønning. Fant 2 av 3 gjenstander og slutten!

Sporlogg. Den rosa fra sekken er ekte, den blå loggen er tegnet inn i basecamp 
for å vise ca hvordan vi runderte fram til sekken:

Litt senere gikk vi et spor jeg hadde lagt selv. Det startet langs asfaltveien og her sleit Emma med å finne det. Mye folk hadde gått i veikanten nedover her og med den vindretningen som var, så hadde ferten blåst inn i det lille feltet med gress på veiskulderen der jeg hadde gått. Jeg gikk derfor over veien for å se om hun slo på sporet der jeg hadde gått ut i terrenget på andre siden. Det gikk fint, men første gjenstand var vekk, den lå like v veien, så tipper en turhund har funnet den. Videre fulgte hun sporet bra, ned til asfalten igjen, over den og videre nedover i grøfta langs den nyplødde veien ifm familieparken de skal bygge der. Da mister vi også endel terreng her...
Hun fant greit der jeg hadde krysset over denne og fulgte sporet videre på andre siden, mot bilene. Fant greit slutten og 2 av 3 gjenstander. Dette sporet var vel nesten 4 timer og var vanskeligere enn det forrige pga underlaget og at det lå kloss oppi veien og langs stier der mange turgåere gikk, men greit å trene på vanskelige spor.

mandag 5. februar 2018

Rundering, ski og sånn

Litt oppsummering fra de siste ukene.
Lørdag 20 januar var det masse snø her. Jeg ville trene på stisøk/overvær, med ski på beina, noe vi ikke får trent på ofte her ved kysten.Greit å teste ut at Emma fungerer selv om jeg "oppfører meg annerledes".
La ut to figuranter langs grusveien, og spente på meg skia. Emma så nok litt rart på meg, ikke ofte jeg går på ski... Men hun var på nett da vi startet. På første figurant fikk hun ferten  av sporet, og fulgte det fram til figuranten.
På neste funn fikk hun overvær, i en nedoverbakke. Det var planlagt at det skulle være funn et sted i nedoverbakken der. Fine meldinger på begge.

Så ble bilen min ødelagt... noe som alltid skaper utfordringer ift logistikken. Emmas svømmetime måtte derfor avlyses. Heldigvis hadde min slster Gro en ekstra bil hjemme, siden Eirik studerer i Oslo, så den ble hentet fredag. Peugoten min ble levert inn mandag og jeg fikk den igjen onsdag kveld.

Lørdag 27 januar var vi i Vigreskogen for å rundere. Det var en vindfull og kald dag. Emma fikk en lang rundering på ca 900 m. Jeg sendte figurantene inn fra enden på løypa. Ville ikke at hun skulle ta sporene fra midtlinja. Det var utråkket i storeskogen... Jeg sa bare sånn ca hvor figurantene skulle være.
Første funn ved rådyrplassen. Det var jo god vind, masse vind... og Emma fikk ferten på lang avstand. Kunne se på gpsèn at hun forsvant lengre og lengre vekk. Så kom det beskjed om melding!
Figuranten var oppe i et tre! Emma bruker litt tid på lokalisering også. Kjempefine avleveringer der hun venter med bittet i munnen til jeg har fått på lina.
Neste funn var i 90 graders svingen. Denne figuranten fikk hun også på lang avstand og også denne satt høyt, oppi ei mast.
Neste funn skulle vært på 800 m, men litt bom, så funnet var på ca 500 m. Oppi et tre denne også, og det var ikke planlagt!
Siden jeg ville at Emma skulle rundere lengre, så gikk hun tomslag til 8-900 m og så løp en figurant ut mens hun var på andre siden.
Veldig fornøyd med Emma, vinden og retningen (midt imot oss store deler og fra venstresiden/sørfra på siste del) gjør at hun finner på lang avstand. Hun er også riiimelig selvstendig og tar innimellom noen lange slag. På funn 2 begynte jeg å rope mens hun holdt på å lokalisere han i masta, men hun lot seg heldigvis ikke rope av. Men motivasjonen til å finne, som er det viktigste, den er veldig høy! Hun løp godt over 5 km i denne økta.

Sporloggen, jeg blå og Emma rosa:

Andre økta ville jeg ha kort. 2 funn på hver side og direkte belønning. Emma var overhodet ikke ferdig når jeg var det. Så hun fortsatte og forsvant da vi gikk innover mot midtlinja på siste funnet. Trodde hun var løpt etter de som gikk tilbake mot bilene. Men nei, hun var ute og lette etter flere :-) 

Her er noen bilder av de andre på treningen denne dagen: