søndag 30. august 2009

Dyranut 2009 - halt hund, hjemreise og gratulasjon

Vil få gratulere Frode Sjovatsen og Helle som bestod B sporet på Dyranut i dag!!!!
(Runderingen klarer du neste gang ;-)


Søndag morgen så jeg at Isi haltet og at hun hadde fått et kutt/sprekk under tredeputen. Da kunne det ikke bli noe trening på oss. Men jeg syntes det var helt ok, for vi har hatt så mange flotte treningsøkter denne langhelga :-) Nå må hun bare ta det med ro noen dager, så er hun nok snart helt fin igjen.
Siden det er så lang vei hjem (ca 5-6 timer), så startet jeg tidlig og var hjemme i 16 tiden.

Her er sporgjengen fra fredagens trening:


Bilder fra årets Dyranut-tur her.

lørdag 29. august 2009

Dyranut 2009 - overværstrening dag 2

Lørdag i dag, det går fort og snart er helga slutt og det er et år til neste Dyranutsamling :-(

Vi var 8 stk som skulle trene overvær, så vi delte oss i to lag. Vi fire på mitt lag var Aud, Kaare og Paul. Vi tok med oss hunder, gapahuker, lunsj og utstyr og dro innover heia for å stalle opp hundene ute. Det var ganske fint vær, oppholdsvær, litt sol men kaldt, ca 4 grader og ganske mye vind. Jeg hadde også med dekken til Isi (den hårløse...).

Her er den nye gapahuken min, godt skjul for vind, regn og sol:


Jeg og Aud tok hundene med oss og dro østover. Jeg og Isi var først figuranter for Aud og Odin.

Her er de oppi lia et sted:

Isi sitter inni jervenduken med meg:



Her kommer Odin på påvisning:



Da det var Isi sin tur gikk jeg opp mot Steinbunuten. Der oppe var det noen store fugler, kanskje det er musevåk?



Da vi hadde gått ca 3 km og brukt 1 time kom vi nedover mot vannet der Aud var. Isi fikk ferten av henne på ca 650 m avstand, og hun dro rett mot Aud, knallbra!

Her kom vi inn i fertesonen og Isi begynner å jobbe intenst. Aud ligger oppi siden til høyre for vannet i horisonten, ca 650 m fra der vi står:



Her er hun på vei over myra, men klarer ikke å se henne på bildet....:



Melding:



Lunsj i leiren vår ved Steinbutjønna:

Lunsjtid, Paul må ordne litt på håret:


Etter lunsj i 14.30 tiden, dro vi tilbake til bilene. Vi hadde en kort økt på andre siden av RV 7. Aud var oppå en topp og vi fant henne greit. Her hadde Isi seg noen "lemenstup", dvs hun stuper ned mellom noen tuer eller steiner og jeg hører piping... Måtte rope henne av flere ganger oppi myra her.

Da var det tilbake til Dyranut fjellstova, som vi bor på. Der venter en varm dusj og en ny treretters, med noko godt i glaset.. :-)

Flere bilder.

fredag 28. august 2009

Dyranut 2009 - overværstrening dag 1

Isi på vei mot Steinbutjørna og figuranten på andre siden av vannet:


I dag var det jeg og Frode D som ønsket lange overvær. Slik vindretningen var i dag måtte han gå over 2 km for å komme seg på et egnet sted. Jeg startet fra RV 7 og gikk mot Steinbunuten, lengst øst i terrenget vi disponerer.
Isi jobbet bra, og da vi var på litt over 1 km`s avstad fra figuranten, begynte hun å jobbe. Litt fert og litt mistet hun den, men hun sirklet og løp ivrig ivei, langt fra meg.
Da vi var ca 900 m fra figuranten løp hun veldig målbevisst nedover mot vannet. Frode var på baksiden og hun måtte enten svømme over ( ca 100 m) eller løpe rundt (og det var langt rundt). Jeg var jo langt oppi lia og så ikke Isi så veldig godt, men jeg så hun kastet seg uti vannet og svømte over ei vik, før hun fortsatte på land før hun igjen måtte over vannet (100 m). Så litt oppover på andre siden. Jeg fikk gitt beskjed til Frode om at hun skulle rett i belønningen. Jeg var veldig fornøyd, over både avstanden hun jobbet på (1 km fra figuranten) samt at hun svømte over. Vannet het Steinbutjørna.

Isi på vei nedover mot vannet som ses langt borte. Figuranten er på andre siden:



På vei mot figuranten, som er på andre siden av vannet:


Isi svømmer over vannet for å finne Frode:



Jeg brukte lang tid bort til dem, for jeg måtte gå rundt vannet som var langt... Men Isi holdt koken hos figuranten med pipedyrene, hun var skikkelig heit på dem i dag, sa Frode. Kanskje fordi de minte henne om lemenen hun spiste i går...
Så var jeg og Isi figuranter for Frode og Banditèn som også jobbet kjempebra på lang avstand. Artig å være figurant og ligge og følge med når hundene jobber seg nærmere og nærmere.

Her kommer Frode og Bandit:



Vi hadde så en koselig lunsj sammen med de andre som trente overvær, Gro Elin, Kristin M, og Sven Magnus.
Etter lunsj gikk Frode opp på en topp i nærheten av grusveien. Her ville jeg trene i forbindelse med hauger/topper, der det er slik at ferten forsvinner innimellom haugene.
Jeg startet søket og etter få minutter fikk Isi ferten av ham. Jeg så ikke akkuratt når hun slo for jeg var på vei opp en topp ca 350 m fra figuranten.

Jeg kommer opp på toppen og tror at Isi er foran meg, men plutselig ser jeg henne nesten helt oppe hos Frode. Hun melder og blir stående litt, som om hun vurderer den lange og bratte veien nedover... Så kommer hun og avleverer. Veldig bra jobba av Isi!

Her er hun oppå toppen, fig er bak steinen som ses:



På vei inn med melding:


Vi fikk faktisk tid til en økt til. Frode gikk opp ved et annet vann, ikke så langt fra grusveien, og lå opp en bratt bakke bak vannet. Isi fikk ferten på ca 450 m avstand og dro avgårde. Jeg lå langt etter og kom akuratt opp til vannet da jeg så Isi nesten helt oppe hos figuranten. Et kjempelangt slag, veldig fornøyd!!!

Isi ca midt i bildet, på vei på påvisning, fig er oppe under toppen på andre siden:



Isi på vei til figuranten:



Her er Isi fremme hos figuranten oppi lia over vannet:


Det er så gode forhold for slike lange overværsløsninger her, og jeg ser også at erfaringene hun gjør her med lite fert/lange avstander, også gjør at hun tar figuranter på lengre avstand/mindre fert også i andre typer terreng.
Og tenk, vi hadde oppholdsvær hele dagen. Dvs da jeg akkuratt var ferdig kom det ei regnbyge... men så skinte det opp igjen, og nå kl 18.30 skikker sola :-)))

Flere bilder her.

torsdag 27. august 2009

DYRANUT 2009 - turdagen


Kom til Dyranut onsdag kveld. Torsdag var det ut på en litt lengre tur. Været var "litt ymse", dvs det regnet litt og blåste litt.
Det regnet også litt da jeg startet turen i 11 tiden, men det var ikke mye og det var lyse striper i horisonten så det virket lovende. Og det varte ikke lenge før regnet forsvant og det ble bare lysere og lysere, på slutten var det sol og ganske varmt og deilig.

Gikk først nedover mot Nybustølen, det er ca 4 km å gå fra Dyranut. Her er Nybustølen:


Deretter gikk jeg langs elva Bjoreio, mot Bjoreidalshytta og derfra videre mot Dyranut igjen. Var ute i 4.5 time og gikk ca 14 km, så vi fikk da strekt litt på beina... :-)

Fulgte en T merket løype store deler av turen. Her på vei ned mot Nybustøl:


Isi kom glad og fornøyd løpende med en hårstrikk hun hade funnet:


Krekling er godt:


Bjoreidalen natur reservat, her gikk vi ikke inn:


En hengebru:


Tripp, trapp...


Tatt fra brua:


Isi fant i dag ut at molter også er godt, nå blir det "kamp" om moltene også...:




Fant masse molter, til slutt orket jeg ikke plukke (spise) mer... :


Sola tittet frem og det ble godt og varmt, riktig en deilig dag:



Isi koser seg:


På vei mot Dyranut igjen, alltid tid til et bad:


Her ses Dyranut i det fjerne, vi bor i den røde bygningen til venstre for den store gule:



Flere bilder her.

mandag 24. august 2009

Bedre seint enn aldri...noen gratulasjoner






















En litt forsinket gratulasjon til Ronny og Daisy som tidligere i sommer bestod appellprøven.
Bjørn og Krimp får også en gratulasjon for bestått appellprøve og for gjennomføringen av B ukas arbeid på hovedkurs Nord Norge - bra jobba begge to!!!

lørdag 22. august 2009

Søk fra båt


I dag har vi trent på søk fra båt i Edlandsvatnet ved Ålgård. John hadde lånt en stor gummibåt fra Norsk folkehjelp - takk til dem, og han fungerte som båtfører store deler av dagen, bortsett fra når han søkte fra båten med Odin. Han hadde også jobben med å hente og kjøre båten både frem og tilbake - takk for god innsats John!

Det hender, på leteaksjoner, at i våre teiger kan det være en ulendt og/eller bratt strandlinje eller at det er fralandsvind. Da er det gunstig å føre en båt med en hundeekvipasje i, sakte opp mot vinden og dermed søke av den delen av land man ikke får søkt av grundig nok ved å gå på land. Hundene skal da reagere/markere på fert fra land (eller eventuelt fra sjøen). I dag trente vi på at figuranten lå inne på land. Hundene må da reagere/markere på fert mens de er i båten for så å bli satt i land for å finne den savnede.

Dette var en trening som ble tilbudt de A godkjente ekvipasjene i vårt distrikt (+ de som har bestått A ukas arbeid og som vi håper består A godkjenningen i løpet av året).

Først måtte vi teste ut de "nye" redningsvestene som alle hundeførerne har fått låne fra dioet. Har bare såvidt hatt dem på tidligere og når vi først fikk festet dem skikkelig, så var de helt ok å ha på seg. Også flere av hundene hadde på seg redningsvester. Mest for å få trene på å ha dem på, for det blåste ikke så mye at det kunne være noen fare, men vi kjørte jo et stykke ut til halvøya, og hvis noe "gikk galt midtfjords" så kunne det være greit å ha vest på hunden også.
Hunderedningsvestene er laget slik at de gjør det litt verre for hundene å melde pga en tykk reim/sele rundt brystet/under halsen. Jeg hadde testet ut vesten på Isi tidligere, i et frittsøk på land, og visste at hun ville streve med bittet hvis det hang i normal posisjon. Derfor løsnet jeg bittet ganske mye, slik at det hang løsere rundt halsen.

Krissi på sin første trening som A godkjent hundefører. Her hjelper hun Kristin med å få strammet redningsvesten riktig:


Så ble Paul lagt ut som figurant på ei halvøy uti Edlandsvatnet. Vi tok hver vår tur i båten og alle fikk to økter hver.

Isi har vært i båt hver sommer, så selve båtturen var ikke noe nytt. Men søk fra båt har hun ikke prøvd tidligere. Jeg gjorde det en gang på hovedkurs/A treningslag, med gamlehunden, Pia, så jeg hadde en slags formening om hva som ville skje, men visste ikke hvordan Isi ville reagere.

Her benket vi oss til med utsikt mot Edlandsvatnet. Flytebrygga lå like nedenfor her og heldigvis var det flere store trær her, så vi satt godt i ly for regnbygene som kom innimellom. Det var en meget avslappende trening i dag, mest venting på tur, men skikkelig artig å prøve noe vi vanligvis ikke gjør:


Først kjørte vi "full speed" bortover mot halvøya. Da vi nærmet oss gikk båten i sakte fart og Isi startet med en gang å være i lufta. Min oppgave var da å se kun på henne, for å se om jeg kunne se noen form for forandring når hun fikk ferten. Det blir omtrent som på lyttepost, der man også må følge med på hunden hele tiden.
Først fikk hun ferten fra noe på en gård/hus et stykke borte. Hun liksom reiste hodet og været ut i lufta. Når vi beveger oss med båt så er man jo raskere ute av fertsbildet enn hvis vi går på land i fritt søk. Så hvis hunden markere slik så må man ta en tur til forbi, gjerne noe nærmere og se om man får flere markeringer. Nå visste vi jo at det ikke var noen figurant der, så vi kjørte videre.

Isi værer opp mot vinden, noen her...?:


Da vi nærmet oss halvøya var det helt tydelig å se på Isi når hun slo på ferten av figuranten. Hodet fòr i retning mot land og hun reiste seg opp i stående stilling. Jeg ba John om å kjøre en gang til forbi, nå fra andre kanten, for å se om hun fikk en markering til på samme sted.

Det fikk hun, sterkere denne gangen, for vi var nærmere land. Hun begynte å pipe og ville opp å stå på siden/kanten av båten. Jeg fulgte med på hodet/kroppren foran, men John gjorde meg også oppmerksom på at hun begynte å vifte med halen også. Jeg fikk John til å sette kursen inn mot land.

Isi hoppet raskt i land og føyk inn i buskene. Like etter kom hun med melding. Jeg var såvidt komt på land og det var glatte steiner og mye vann i myra, så det var litt plundrete der. Fikk ivertfall sagt "vis mann" til Isi og håpet at Paul hørte meg. For lina mi lå pent igjen i bunnen av båten...
Paul sa at hun faktisk hadde meldt på redningsvesten hans, samt noen andre ting, sekk ol som hang i et tre. Han lå inni en jervenduk og hun strøk like forbi ham og oppdaget ham først da hun hadde snudd for å returnere med meldingen. Det viser bare at det var lite vind her hvor figuranten lå, mens det ute på vannet var mye bedre forhold for å oppdage ham.

Den vinden/ferten som var et stykke utpå vannet fortalte nok hundene noe om retningen inne på land, samt at det faktisk var noen der. Vannet var nemlig blikkstille her like inntil land. Da blir det viktig å søke der ute hvor man ser det er vind/bølger.

Isi får belønning av Paul:


På vei tilbake, Isi godt fornøyd med pipedyret i munnen:




På vei tilbake. Isi har pipedyret i munnen og bare halen stikker ut:


Andre økta var Sylvelin figurant. Nå fikk vi ikke vite hvor figuranten var og John kjørte sakte foran halvøya. Isi markerte tydelig også denne gangen. Hun liksom stoppet opp/frøs i posisjonen og da båten beveget seg/svingte flyttet hun på seg for å holde på ferten lengst mulig. Hun peip også denne gangen, så det er nok et ganske sikkert tegn/markering. Jeg fortalte John hvor jeg trodde figuranten var og han kjørte inn mot land.
Isi hoppet fort på land da vi kom inntil og visste akuratt hvor hun skulle, selv om det også denne gangen var blikkstille på vannet her inne. Kom tilbake med melding og fikk påvise. Denne gangen husket jeg på å legge lina i lommen, men trengte ikke ta den på for Sylvelin lå bare 10 meter fra vannkanten.
Dette var en artig trening som vi skal gjenta i oktober :-)

Redningshunden Snuppa, som har konvertert til apporterende "ande-rottis":


Flere bilder her.

mandag 17. august 2009

Gammelt og vanskelig spor på en mandag

I går, søndag, var Gro og jeg på tur på Sviland. Jeg ba Gro legge ut et spor til meg som skulle gåes etter jobb mandag.
Jeg reiste til Sviland mandag ettermiddag og da hadde det gått 25 timer siden Gro la ut sporet. Det hadde regnet mye søndag ettermiddag og kveld, så jeg lurte litt på hvor vanskelig dette ville bli.
Det var ingen startgjenstand å få fert fra men jeg fant sløyfa Gro hadde hengt opp og Isi satte nesen nedi og durte avgårde... Det var litt vel raskt til å være et 25 timers gammelt spor syntes jeg og da vi kom ut til grusveien regnet jeg med at det var et annet spor vi hadde fulgt. Jeg ville da krysse over terrenget og gikk i en bue utenom det aller tetteste og inn mot grusveien på andre siden. Etter et lite stykke finner Isi spor og så finner vi en gjenstand!!!
Isi fortsetter og det er vanskelig. Hun må stadig sirkle og sirkle. Vi kommer oss videre i sakte tempo... Hun finner en gjenstand til. Så går hun av sporet og opp mot grusveien på oversiden. Ser at nå er hun ikke på spor lenger og vi krysser nedover igjen. Hun må ha gått over sporet to ganger mens vi krysser, uten å klare å fange det opp.
Ser på sporloggen av vi et stykke har samme retning som sporet og det er ikke mer enn 5-10 m mellom sporlegger og der jeg går. Det kan hende Isi var på spor da og at gpsène viser litt feil, det skjer jo inni den tette skogen. Uansett så var sporadferden vag og ikke veldig tydelig. Jeg hadde her sluppet lina fordi hun hang seg opp i trær hele tiden fordi hun sirklet og sirklet. Og dermed gikk jeg heller ikke helt nøyaktig etter Isi. Så ser jeg plutselig en mer markert sporadferd igjen, slik den er på så gamle spor...JIPPI!!!
Vi går et lite stykke (ca 100 m) og så finner hun slutten!!! BRA JOBBA!

Gro brukte 16 minutter på de 500 m sporet var og jeg brukte 40 minutter.... Så dette var vanskelig men syntes Isi løste en vanskelig oppgave ganske bra til slutt. Ble litt mer fornøyd faktisk når jeg fikk se sporloggen og så at hun sannsynligvis var på spor der jeg slapp lina og ivertfall de siste 100 metrene :-)

Her er loggen. Gro er rød jeg er gul:


lørdag 15. august 2009

16 t gammelt spor og lyttepost i øsende, pøsende regnvær

Fredag var vi 6 stk som møtte på Sviland for å legge ut spor for hverandre. Gro Elin la for meg og jeg for henne.
Lørdag skulle sporene gåes. De var nå 16 timer gamle og det hadde regnet og blåst godt siden i går kveld... Mitt spor gikk oppå noen marker/beiteområder og Gro Elin fortalte at det var noen sauer der i går.
Jeg lurte jo litt på hvordan det ville gå oppe på den snauspiste marka, spesielt siden det hadde regnet og blåst mye.

Vi fant gjenstanden (en jakke) som var lagt ut som start og Isi tok utgangen raskt. Det gikk oppover marka. Det var litt steinet/hullet her så jeg kikket endel hvor jeg gikk.
Da jeg litt oppi bakken løftet blikket, så jeg to kyr stå på oversiden av traktorveien... Jeg håpet at sporet brøt til venstre før der, men Isi fortsatte oppover, over steingjerdet, over traktorveien og oppover haugen på baksiden. Nå hadde vi kyrne til venstre for oss, men da jeg titter over toppen på haugen ser jeg at det beiter ca 20 kyr der.... Isi drar og vil videre men det vil ikke jeg...
Ringer Gro Elin og får et nytt utgangspunkt borte ved ei hytte. Der hadde hun gått over gjerdet og hengt opp ei sløyfe.
Dermed tar jeg henne med og går en annen vei bort mot hytta. På vei bort dit må vi passere flere kyr og da noen kommer løpende mot oss må jeg søke tilflukt i og nedover ei steinrøys....
Kyrne går så videre mot gården og vi lurer oss forbi og løper mot gjerdet.
Får Isi over og tar så nytt sporoppsøk. Det tar litt tid før hun får ordentlig tak i sporet igjen. Vi går i to sirkler rundt utgangspunktet. Så drar hun nedover, sirkler litt innimellom men virker igjen rimelig sikker. Ca 200 m bortenfor, litt nedi bakken, ser jeg en mann gå "og svime" (sikkert sopp-plukker?). Gro Elin fortalte meg etterpå at da hun gikk for å ta Storm sitt spor, så hun denne mannen stå i sporet mitt, nærmere slutten. Godt jeg ikke visste det der jeg gikk. Sporet gikk delvis på en gresslagt traktorsti og litt mer utmark. Heldigvis ikke flere dyr her nedover.
Etter å ha gått totalt 680 m finner Isi slutten :-)
Vi var 400 m på sporet, så ca 200 m mistet vi pga kyrne.
Jeg merket ingenting spesielt på Isi der nede som mannen hadde vært. Godt fornøyd med at hun tydelig velger vekk hans ferske spor og fortsetter på det gamle :-)

Her er sporloggen. Jeg "gikk glipp av" endel av sporet der oppe hvor kyrne var, men resten så veldig bra ut:



Etter en pause ønsket jeg å trene litt på lyttepost. Jeg gikk ut og satte meg på en haug. Hadde med en tynn jervenduk og plasserte Isi og meg selv inni den. Det pøsregnet fremdeles og på lyttepost ifm aksjoner sitter man som regel en stund, gjerne om natta, så jeg tenkte det var lurt å la Isi gjøre det på trening også.
Det regnet og blåste og jeg så at Isi reagerte på dryppelyder rundt omkring i skogen. Lurt å sitte en stund (uten figurantlyder) for å venne hunden til de naturlige lydene i skogen.
Hugo var etterhvert klar og skulle gå innover en sti et godt stykke bortenfor oss. Han stod først stille i starten på stien.
Jeg blåste i fløyta og han ropte. Ingen reaksjon, jeg hørte heller ingenting for det suste ganske mye i trærne rundt oss. Hugo fikk beskjed om å gå litt innover stien før vi prøvde på nytt.
Jeg blåste og Hugo ropte "halloooo... halloooo, her e eg..." osv. En jevn strøm av lyd og nå reagerte Isi. Først måtte hun ut av jervenduken, hun fòr litt rundt og jeg måtte holde henne på ny og konsentrere oss om lyden. Hun løp nedover, forsvant, men kom tilbake igjen. Ingen vind til hjelp. Jeg sendte henne på nytt og Hugo startet igjen å rope. Etter litt kom hun inn med melding og fikk påvise. Hugo ropte og ropte med jevne mellomrom, som en ekte savnet person.
Skal nok få trent mer på dette for å oppnå en mer presis leiting hos Isi. Det ble litt virring og "galmannsløping". men det viktigste var at hun tydelig viste at hun hadde hørt noe :-)
Gøy med lyttepost.

Da vi kom tilbake til bilene, var det tid for lunsj. Det pøsregnet fremdeles men vi rigget oss til med baklukene til Ghita og min sin bil og en pressenning som Paul heldigvis hadde med.

Riktig hjemmekoselig ble det:


Det ble ikke akkuratt mindre regn...., riktig høststemmning. Så vi avsluttet etterhvert, tidlig til oss å være. Kjørte fra Sviland ca kl 14.30 - det har vel knapt skjedd tidligere..he..he..

fredag 14. august 2009

En STOR gratulasjon til Krissi og Snuppa

"YES"!!!!!!!!!!!!!!!


Som i dag ble ferdig med A godkjenningen!!!!
Knallbra jobba av dere i hele år og nå bærer all treningen "frukter"!!!!

Nå har vi fått enda en ny hundefører i dio Sør Rogaland - HIPP HURRA!!!!