Etter Dyranutsamlingen og en herlig tur til Statskoghytta "Bossfjell" ved Rosskreppfjorden, skulle vi starte opp igjen treningen her hjemme.
Emma var imidlertid uheldig... Under en onsdagsrundering på Dale 15 august, kom hun haltende inn fra et tomslag.
Vi så det an etpar dager, men da hun fremdeles haltet like mye fredagen, så tok vi turen til veterinær Marit Brevik, som om fredagene er på Ålgård dyreklinikk.
Frambeinet var veldig hovent ved håndleddet, så det ble tatt røntgen og undersøkelser ellers. Ro og medisiner i 14 dager. Hun haltet i alle de 14 dagene, selv om hun gikk på smertestillende... Hun fikk i tillegg laserbehandling 3 ganger pr uke av Anita på "Hund i form", samt fysioterapi ift skuldrene og hun fikk kiropraktikkbehandling av Marit etter 2 uker.
Etter en 15-16 dager sluttet hun å halte, men hun var stiv i skuldrene. Først i den vonde foten`s skulder, for muskler mm hadde fått seg en skikkelig trøkk. Så den andre skulderen fordi hun hadde haltet/avlastet den vonde, og det gikk nå utover den friske... Vi fortsatte med laser 2x pr uke og startet opp med forsiktig svømmetrening. Kun korte turer, som nå heldigvis er blitt lengre og lengre og mer og mer løs. Hun har også begynt å gå litt spor og har hatt korte søk med funn av figurant i terreng som er flatt. Etterhvert ble svømmetreningen trappet opp, hun har gått to ganger pr uke nå i en månedstid. Nå er hun opp mot normal svømmetid/kondistrening (feks nå sist, først oppvarming 4 minutt - 1 minutts pause - 7 minutt svømming - 1 minutts pause - 7 minutts svømming osv). Svømte totalt ca 22 minutt.
Emma har 1 minutts pause! Tror hun har lært seg omtrent hva et minutt er,
for etter ca 50 - 55 sek vil hun uti igjen:
I rehab perioden har hun fått søkt inne på kasser og ute på murveggen.
Der søkes det etter små, små biter av "noe" med menneske/min lukt på
Etterhvert kunne hun også bruke balansetrening
Heldigvis kunne vi søkstrene i vann i denne perioden, vi hadde 3 vanntreninger med NRH. Der har Emma svømt og fått både god fysisk trening, søkstrening og vi får forbedret søksevnen ift å finne folk i vann. Vi har vært ulike steder, Melsvatnet, Storavatnet v Hogstadvika camping og siste gang, ved Melsvatnet, hadde vi flere spor (korte), med slutten uti vannet. Den ene økta ved Melsvatnet hadde vi også ukjent oppgave. Det gikk bra og Emma fant det som var lagt ut.
Morten og Snusken
Kaare og Ty
Aud og Frigg
Emma har ferten av en gjenstand under vann
Her har hun fått kastet belønningen til seg
Flott ved Melsvatnet
Emma har funnet slutten, ei t skjorte uti vannet
Onsdag 10 oktober turde jeg å slippe/sende henne på 3 runderingsslag i flate Ølbergskogen. Det gikk fint både mtp foten og også søket var bra. Det kan være en utfordring å sende hundene opp langs "veier", åpninger ol, fordi de er mest trent i skogen, så de vil ofte trekke ut i terrenget. Jeg har fått trent dette jevnlig med Emma, så hun løper stort sett rett fram der jeg sender uansett hvor vi er. Hun søkte i bånd, både pga foten, men det er også endel turfolk og frisbeefolk her. Men når jeg kom til den gata der det var figuranter, da sendte jeg henne ut på et runderingslag.
Lørdag 13 oktober var vi ved Lauperak hyttefelt/veien/parkeringen opp mot Skykula. Vi skulle trene spor. Og jeg ville prøve et litt lengre spor, ca 500 m. I tillegg to andre oppsøk.
Første oppsøk tok hun rett vei og fant slutten etter 30 m. Andre oppsøk (film under) tok hun først feil vei ca 10-15 m, før hun snudde. Da fikk jeg henne ned til meg igjen og hun tok sporet rett vei og fant raskt en gjenstand. Fortsatte og gikk 2 m til siden for slutten, så jeg fikk ropt henne opp til meg og belønnet henne. Litt uflaks ift vinden der, at hun ikke fikk ferten av slutten.
Oppsøk
Det lengre sporet slet hun med i oppsøket. Det var nok mindre fert der, grønt kort beitegress der det hadde gått sau. I tillegg til regn og vind. Men til slutt fikk hun satt seg på sporet. Hun fant alle gjenstander og slutten, selv om hun innimellom måtte sirkle litt før hun fant sporet igjen. Kjekt å gå spor igjen, det syntes både hun og jeg! Dette går rett vei. Nå må både turer og trening økes, så får jeg håpe resten av høsten blir bra!
Falk og Even går spor
Flott sporterreng, om enn noe vått...
Falk har funn av figuranten Thomas
Thomas og Balder er på sporet
Litt hopping mellom vannpytter. Even holder retningen m armen
På lørdag var vi ved Flassavann for å trene spor. Tom Christian la ut to spor til oss.
Først et som skulle krysses rett før vi skulle gå det, og deretter et på ca 1 km og ellers ukjent.
Det var en fin dag. Opphold og litt sol, men en sterk isende kald vind gjorde at dette ble ikke dagen vi ventet til sporene skulle bli veldig gamle.
Første sporet var det ukjente. Det hadde ligget i ca 2 timer. Tom Christian viste oss starten og vi startet ca 20 m før sløyfa. Emma plukket fint opp sporet da vi kom til sløyfa og da var det bare å henge på oppover lia. Det gikk bratt oppover et stykke, deretter bratt nedover, så oppover igjen og så nedover... Det var værst i nedoverbakkene. Jeg har ikke sjanse til å holde henne i så bratte nedoverbakker, på såpass ferske spor. Så jeg slipper lina og går forsiktig nedover. Får ivertfall trent på innkalling ifm spor en 3-4 ganger ila dette sporet. Og det er jo veldig greit å kunne kalle inn hunden for innimellom må man kanskje slippe lina, den kan jo også glippe utav hendene. Men dette må trenes på, som alt annet. Det har jeg gjort helt fra Emma var ung, så hun takler helt fint å bli kallet inn/av sporet og allikevel skjønne at det ikke var feil, og at hun skal fortsette på sporet etterpå. Her i dette åpne terrenget så så jeg hvor hun var og kunne la henne gå et stykke fra meg, før jeg kalte henne inn.
På en av de rundene hun gikk frispor (uten meg i lina bak), så fant hun slutten og kom løpende til meg med pipehøna. Så for hun ut igjen mens jeg basket meg over noen steiner i ei lita ur...
Hun fant også 3 av 5 andre gjenstander.
Her er profilen, mye opp og ned
Sporloggen. Så greit ut dette. Hun har hatt rimelig god kontroll på sporet.
Det viser også der jeg kuttet svingen litt pga at Emma endret retning når hun var løs:
En fornøyd flat
Det neste sporet måtte først få en krysning. Så ventet jeg ca 20-30 minutt før jeg gikk det. Satte Emma direkte på dette sporet. Det hadde ligget i 3,5 time. Vi fulgte sporet i godt tempo uti myra der.
Fant 3 gjenstander og så kom vi til der krysningen var. Der hadde TC hengt opp ei sløyfe. Jeg ville dette skulle være kjent for jeg ville sjekke hvordan hun ville oppføre seg ved krysningen. Nå var krysningen rimelig fersk, og da kan det være mer fristende å sjekke ut enn eldre krysninger.
Og det var det som skjedde, Emma sjekket ut krysningen og løp så tilbake til sporet og fortsatte. Etter 50 m fant hun slutten!
Når jeg ser på filmen under her, så ser jeg jo at det er slik som dette Emma kan gjøre på spor innimellom. Vi vet jo ikke når det er krysninger ute i spora vi går, det kan være oftere enn vi tror. Uansett er det veldig greit å trene på og få sjekket ut hvordan hunden oppfører seg ved krysninger, slik at vi kan gjenkjenne adferden på andre ukjente spor.
Neste gang jeg trener krysning skal det kryssende sporet gå videre et lengre stykke. Denne gang hadde figuranten gått over sporet og videre ca 10-15 m og så tilbake igjen over sporet og inn til traktorveien.
Endelig litt trening igjen! Først hadde jeg en "NRH-fri-lørdag", der jeg fikk gjort reint i hele huset ++
Så gikk det ei uke og jeg lå plutselig strekk ut med influensa.... Var skikkelig dårlig og ennå er kroppen slakk, det sitter lenge i :-(
Isi fikk ikke noe særlig tur i sykdomsperioden, men Emma var med min søster, Gro, ut på tur flere dager. Jeg klarte også å gå litt selv etter 5 dager, men da var 30 minutt nok...
Men på lørdag våget vi oss ut på trening. Det var meldt sol og ikke for mye vind, men det var litt kaldt, etpar kuldegrader. Jeg fikk ivertfall ta en økt med spor tenkte jeg.
Nydelig vær og sporterreng, selv om all vegetasjon er brun:
Turen gikk til Holmavann, på Høgjæren. I det fine været var også mange andre folk ute på tur, men de fleste går på stiene inn til Synesvarden og Steinkjerringa.
Først gikk jeg ut et spor til Gry, det ble litt over km, og jeg kjente jo at jeg hadde vært syk, var ganske gåen etterpå.
Vi ventet i ca 3 timer. Emmas spor var på 1.3 km. Det gikk veldig bra. Hun fant starten og dro i vei nedover myra. Hardt i bakken, heldigvis for meg. Vi kom til ei stor grøft med vann i, og jeg husket at Gry sa noe til meg før jeg gikk om den grøfta, men jeg hadde glemt hva hun sa... Emma dro til høyre og fulgte langs grøfta ca 30 m. Så stoppet hun, lette etter spor både hit og dit. Jeg stod da bare rolig og lot henne jobbe. Hun sveipet også over grøfta men var raskt tilbake. Så begynte hun å gå tilbake der vi kom fra og fortsatte til venstre langs grøfta. Etter 40 m hoppet hun over og ikke så lenge etter fant hun en gjenstand!!!
Jeg forstod da at Gry hadde gått til venstre ved grøfta, og var glad at Emma fant sporet igjen.
Det jeg ikke visste før jeg snakket med Gry etterpå, var at hun faktisk hadde gått til høyre først, for så å se at hun ikke kom over grøfta. Så hadde hun gått tilbake igjen og videre mot venstre. Så Emma gikk faktisk akuratt slik Gry hadde gått, det var ganske kult å få vite sånn etterpå... !!
Hun fant også 4 eller 5 gjenstander og slutten, veldig fornøyd med Emmas spor, hun begynner å bli veldig god på spor nå. Jeg var imidlertid ganske gåen da vi kom til slutten, får bare håpe at slakkheten gir seg snart.
Starten på sporet til vi fant første gjenstand:
Et lite klipp fra sporet/ved grøfta:
Sporloggen. Gry er grønn, jeg gul::
Jeg kom over en gammel film med Emma rett etter at jeg startet å legge gjenstander i sporet. Hun var helst interessert i å dra videre, hun var skikkelig sporsugen og gikk glatt over gjenstander. Da startet jeg å lære henne at gjenstander i spor er kjempekult!!! La ut korte spor med mange gjenstander - og super belønning på hver gjenstand og ingen sluttgjenstand/godbitboks. La også ut noen spor der jeg gikk 10 -20 m rett ut, la ned en gjenstand og gikk rett tilbake igjen i samme spor, altså det var ikke noe spor videre etter gjenstanden.
Og det tok ikke lange tiden før hun skjønte at gjenstander som bringes til meg, det er superkult: balllek, drakamp, veldig gode godbiter, pipegriser osv.
Her er et slikt spor, med gjenstand i slutten og ikke spor videre.
Farten er ikke akuratt høy inn... og kasteferdighetene mine er nå såsomså...
(februar 2014, Emma er her 11 mnd)
Her er fra et spor den vaskelørdagen, hjemme i haugen rett ved huset.
Jeg la ut sporet på morgenturen med hundene, så vasket jeg i 4 timer og gikk sporet etterpå,
nå er det ingen nøling på innkomst av gjenstander og farten er høy, spesielt på den siste gjenstanden i dette klippet her. Jeg gir fremdeles gjenstander høy verdi i form av veldig kjekke belønninger, som gjerne varer en stund. Ikke på hvert funn av gjenstand, men innimellom.
Lørdag var vi i Vigreskogen for å trene rundering. Det var en fin dag, sol og ganske varmt. Utover dagen økte vinden og det ble ganske kaldt der det ikke var ly. I skogen var det fint, men iskaldt nede ved bilene, i skyggen...
Jeg hadde gitt Emma ca 2 dl vann hjemme ("varmt" vann med leverpostei). Pleier gjøre det når jeg vet vi skal søke over lengre tid. Lite vanntap i kroppen, kan fort gå ut over prestasjonene og ikke minst at hundene kan begynne å leite etter vann istedenfor å søke. For å forhindre dette, gir jeg vann noen timer før. Synes det virker bra. Er det ekstra varmt kan det også være lurt å ha med vann på midtlinja og tilby. Men vannet gjør mest nytte når det er gitt noen timer før og har fått tid til å trekke inn i cellene. Det vi kan gi på midtlinja, slukker nok tørsten der og da, og så ligger det og skvulper i magen...
Vi venter på tur i finværet:
Terrenget var tråkket til ca 350 m og det hadde vært hunder og figuranter i terrenget før oss fram dit.
Jeg hadde gitt Gro Elin oppgaven å lage en ukjent 800 m`s rundering med 3 figuranter.
Emma starter i godt tempo, hun løper gode og lange slag og første figurant finnes ved ca 300 m. Fin melding med fastbittet og hun sitter rolig til jeg sier vis!
Vi runderer videre og Emma tar fremdeles gode og lange slag. Hun kommer mot meg selv om hun kommer inn foran, tror bare det var en gang hun krysset midtlinja når jeg ikke så det... Belønner innimellom med ball eller godbiter på midtlinja.
Da vi var kommet til ca 400 m kommer hun med melding fra høyresiden. Hun hadde vært lenge borte... Det viste seg at hun hadde funnet figuranten som var på ca 700 m. Siden midtlinja tar en 90 graders vinkel her, så lå den figuranten på samme side, bare endel lengre fram. Hun jobber jo bra på veldig lite fert, gir seg ikke og løper og løper til hun har funnet figuranten! Da hun kom fram var hun kjempesliten og la seg ned ved figuranten for å få igjen pusten... Lå der litt og så meldte hun og løp inn for å finne meg! Veldig bra!!!!
Så får hun funn igjen av 3 figurant på ca 450 m. Og siden hun da hadde funnet alle, sier jeg at vi runderer tomt videre og at en får løpe ut når vi nærmer oss 800 m.
Hun starter igjen og da vi kommer til ca 600 m går det plutselig litt trått. Sender på ny noen ganger, flytter litt sted og plutselig er hun igang igjen. En liten "mental stopp" tror jeg. Hun kommer godt igang igjen og runderer 2-3 gode slag til før jeg sender ut en figurant.Vi brukte ca 30 minutt på de 800 m med 4 funn.
Nå ville jeg at hun skulle få fortsette litt til og erfare at selv om man har rundert langt og er trøtt, så blir det allikevel GØY!! Så vi fortsatte med ca 4 -5 funn til, der hun fikk direkte belønning. Så totalt runderte vi ca 1 km. Veldig fornøyd med jobben Emma gjør og hun løper lykkelig tilbake mot bilene med "gryntegrisen". Hun virker ikke trøtt i beina ivertfall!
Figurantutsikt:
Andre økt ville jeg rundere/sende henne steder vi vanligvis ikke runderer. Dette for å sjekke at hun forstår hva kommandoer "runder" betyr (løp 50 m ut og søk), selv på steder der hun ikke har blitt sendt tidligere. Kun funn her og alle hadde løsbitt, greit å variere, og så fikk jeg trent enda mer på å sitte stille ved min side når hun kommer inn.
Første funn på høyre side i nærheten av bilene, her er skog. Så funn på neste side, også skog. Så sender jeg henne inn langs gjerdet ved den første bygningen. Deretter over den åpne marka og inn i "Lilleskogen". Her løp hun første gangen for kort inni skogen, men på neste gikk det bra.
Funn av Ritva, der hun ble sendt fra asfaltvein, over marka og inn i "lilleskogen":
Så sendte jeg henne fra asfaltveien og mot marka og "trekanthuset" som ligger like før "Storskogen" (se video).
Deretter over den åpne marka og hun får funn ved den store masta. Her slapp hun løsbittet før jeg sa vis og måtte løpe ut på nytt...
Avsluttet med et funn på terrassen til "huset". Og her var avtalen at hvis hun gikk helt opp på terrassen og inntil figuranten, skulle hun få belønning direkte. Tok hun fastbittet når hun så/luktet ham gjennom sprinklene, så var det også helt ok.
Hun gikk helt opp på terrassen og fikk grisen i belønning. Kjekt med slike hus som står tomme:
Mandag fikk Emma et 500 m langt spor. Jeg la det selv, mens jeg startet på turen mot tjernet på Bråstein. Det var en varm dag, 18 grader og størstedelen av sporet lå i et hogstfelt og sola ateika godt. Vi gikk det etter turen på 1.5 time. Emma fant alle 4 gjenstandene og slutten, hun jobbet bra i varmen!
Har fått trent endel spor de siste ukene. I påsken, da vi var på hytta på Helgøy, gikk vi et spor som lå over natta og et som vi gikk etter noen timer. Begge deler gikk bra.
Da vi kom hjem, møttes vi noen 2 påskedag for å gå spor på Tjessheim. John la et km langt spor for Emma som lå i 3 timer. Hun fant 5 gjenstander og slutten. Underveis hadde vi to steder der hun var litt av, et ifm en sti/traktorvei i området, men sammen finner vi sporet igjen. Veldig fornoyd med det, samt at jeg klarer å "lese" når hun er av og når hun er på igjen! Det krever faktisk endel sporgåing, det å lære hunden å kjenne!
Emma/jeg er den gule loggen:
Onsdag 8 april var lag 2 i Vigreskogen. Her bestod Cecilie og Click, B sporet - GRATULERER!!!
Emma fikk 3 el 4 funn i starten, direkte belønning. Som vi har gjort de siste månedene, runderer jeg både i tråkket og utråkket terreng. Nå hadde vi hatt en ekvipasje før oss, Ritva og DJ, så her var spor og "seter" samt at B sporet hadde vært i området her.
Etter de funna var det noen tomslag før et funn på ca 350 m, rett før "rådyrplassen". Opp i den åpne "renna" der hun først skar for tidlig inn i skogen, dro fram og var også en tur over på andre siden.... så kom hun inn rett bakfra og hun passerte over og da løp hun beint og fint opp i den åpne plassen (noe som kan være vanskelig). Der fant hun Cecilie! God beregning, og det gikk som jeg håpet!
Deretter sendte jeg framover to figuranter som hun skulle melde med fastbittet på.
De første passeringene i forbindelse med blindslagene var bra, hun kom til og med inn foran meg og hun tok ikke ut oppover midtlinja (når figuranter har forsvunnet den veien)! Jippi! Treningen på å unngå dette har funket (belønning selv på midtlinja)! Men da hun fikk ferten av sporet i terrenget litt foran, da løp hun ut, klarer ikke å gjøre noe med det.... Fin melding og hun sitter nå omtrent rolig til jeg sier "vis" - det er blitt bedre etter at jeg "strammet inn" litt. Jeg drøyer det i alt fra 10 - 15 sekunder, tror jeg det må være.... Det høres lite ut, men prøv når du står der med en MEGAKLAR hund... da virker dette som rimelig lang tid. Men jeg skal be noen ta tiden, eller telle inni meg for å se. Vi runderte ca 450 m denne kvelden. Det var mye å gjøre denne kvelden, så vi var ikke ferdig før nærmere kl 22... det ble en lang dag!
Tur på Borestranden før onsdagstreningen, greit å trene også når hun er litt trøtt:
Ellers har det blitt litt sporing ifm turer, bla har jeg gått et spor i Sørmarka, som jeg la ut selv. Etter 2 timers tur gikk vi det. Gikk ganske greit og hun fant alle gjenstandene og slutten. Det lå i et område med mye grusveier, marker og stier der det går mye folk. Det var folk ute og gikk da vi gikk sporet. Emma strevde litt et sted i forbindelse med den ene grusveien og over et område ved marka. Her var det virring og leiting etter sporet. Da hun fant det igjen gikk det greit til slutten.
Lørdag 11 april ble det arrangert A prøver, så det var ikke trening den dagen.
Først kjørte jeg til Sviland slik at Isi skulle få laserbehandling (av Marit). Hun får behandling i/på strupen, ifm den betennndelsen hun hadde der tidligere. Det ser ut til å virke bra! Hun har ivertfall ikke hatt flere slike vonde episoder der hun ikke har fått puste. Og hun ble tatt helt av kortisonen, for hun fikk bivirkninger, mye drikking og derav mye tissing inne når jeg var jo jobb! Satser på at laserbehandlingen har gjort susen! Bedre alternativ det, enn kortison, selv om det er dyrt!
Gro og jeg møttes på Dale. Vi la ut spor for hverandre og trente litt melding. Sporet til emma var 600 m og lagt av Gro. Gikk det etter ca 2 timer. Vi fant 3 av 4 gjenstander og slutten. Like før slutten stakk Emma faktisk av.... og ble borte noen minutter. Jeg ropte og ropte... Ringte til Gro for å høre om hun så henne. Jeg måtte slippe sporlina for å unngå å gå på trynet... og istedenfor å komme tilbake, slik hun pleier, så tok hun seg altså en god runde. Ikke vet jeg hva hun gjorde, men det er ikke noe særlig gøy å ikke vite hvor hun er...
Da hun kom tilbake, kom hun mot meg nede på grusveien, så hun har kanskje løpt etter noen folk...? Jeg tok henne med og gikk opp der hun stakk av, og vi begynte å lete etter sporet igjen. Og Emma fant det igjen faktisk!!! Godt hun ikke glemmer hva hun holder på med! Etter 100 m fant vi slutten :-)
Så ble det tur etterpå!
Søndag var det kurs i det nye "nødnettet":
Hundene var i bilen, kun litt lufting i pausene. Det varte fra kl 09.00 til ca 14.45. Det ble tur i Bråsteinskogen etterpå. Isi virket veldig sprek i dag, og ble med på hele runden, men jeg unngikk den bratteste bakken og tok grusveien på tilbaketuren!
En liten videosnutt fra dagens tur:
Isi har godt humør og i dag fant hun selv en leke i skogen, den gir hun ikke fra seg i første omgang,
Forrige lørdag, 28/2, var vi på sportrening på Alsvik. Det var et skikkelig vått og blåsete vær....
Paul gikk ut spor for Emma, og vi gikk det når det var gått ca 3 timer. Jeg visste hvor starten var, ellers ingenting.
Her er en videosnutt av oppsøket:
Vi fant alle gjenstandene og slutten, men sporet var utfordrende og artig! Vi hadde et skikkelig sportap etter å ha gått spor i 15 minutter. Før det hadde alt gått greit, 3 gjenstander var funnet, og vi hadde klatret ned en bratt skrent og over et gjerde. Da kom vi ut på kort snauspist gress, mistet hun sporet.
Jeg stod lenge i ro og lot henne søke med løs line. Etterhvert gikk jeg tilbake et stykke, ganske langt faktisk, for å se om vi fant sporet igjen til venstre for der hun mistet det. Fant ikke noe der, så da gikk jeg tilbake igjen, klatret i skrenten igjen og kom opp på det grønne gresset. Søkte så på høyresiden, ganske langt og helt opp til skrenten. Ingen tegn til spor her heller. Gikk så ned mot venstre igjen dit vi var tidligere, gikk litt lengre og tok en videre bue. Ingenting. Jeg liker ikke å gi meg, så vi gikk igjen tilbake til det grønne området, opp skrenten , over gjerdet og søkte nå lengre utenfor der vi var sist. Hmmm... Ikke noe spor. Da bestemte jeg meg for å gå lengre mot høyre, ned mot ei myr for å se om sporet var lettere å få tak i der som vegetasjonen ble høyere. Nei, ingenting der heller.
Da var vi så nært enden på veien ved Furnes, så jeg gikk bort dit, forbi de to føste husene/gårdene og så gikk vi inn i terrenget på nytt, på baksiden av Blokkhusnuten. Tenkte at siden vi ikke fikk noen utslag der vi sist prøvde, så måtte vi prøve en siste ting, og det var å se om vi fant sporet enda lengre ned/bak Blokkhusnuten. Et sted måtte Paul jo ha gått videre fra der vi fikk sportapet...
Og etter ca 500 m med nytt oppsøk i tungt oppover/nedover terreng, så FANT EMMA SPORET!!!!
Og like etterpå fant hun siste gjenstand! Jippi!!! Det var en herlig følelse!
Vi fortsatte og kom til nok et gjerde. Her tenkte jeg at Paul ikke hadde gått over, for hvorfor skulle han det når det var fint å gå på den siden han var. Men nå var Emma veldig på hugget, hun VILLE over gjerdet, selv om jeg søkte rundt i en sirkel for å se om han hadde fortsatt der jeg trodde... Men hun overbeviste meg om at han hadde gått over gjerdet, så da måtte jeg løfte Emma opp i armene mine. Stille meg helt inntil gjerdet (med piggtråd på toppen...) og "kaste"/lempe henne over.... Godt hun er "bare" 25 kg... Så fortsatte vi og fant slutten like etterpå. Rett før slutten sirklet og sirklet hun , men så satte hun seg på sporet og 30 m etterpå lå slutten!!!
Det svarer seg å ikke gi opp. Emma fikk også en fin erfaring i å først være av sporet i ca 1 time, for så å finne det igjen! Viktig erfaring for en ung hund dette. Og nok en bekreftelse for meg, på at det svarer seg å ikke gi seg med det første!
Paul sin sporlogg fikk jeg ikke åpnet, så har ikke hans logg, men har tegnet inn der jeg fikk forklart han hadde gått, fra der sportapet var. Han hadde nemlig gått over et gjerde og rett opp på Blokkhusnuten.
Og det var det eneste stedet jeg ikke hadde søkt ekstra etter sporet... Regnet med (noe vi forsåvidt ikke bør gjøre...) at han ville ha dreid enten til høyre eller venstre, for der var terrenget mye enklere enn rett opp på fjellet. Og siden Emma hadde mistet sporet, kunne ikke hun heller vise meg veien over gjerdet og opp på fjellet, selv om hun var nede ved gjerdet der han hadde gått over, viste hun ikke spesiell interesse for å spore videre oppover der... Men jeg kunne (og burde kanskje) ha søkt i skråningen på andre siden av gjerdet (se sporloggen).
Sporloggen min:
Den gule er Emma og jeg. De lilla strekene er noe av gjerdene i området. Og den røde loggen over fjellet er der jeg regner med at Paul gikk over. Så man ser den lange omveien rundt fjellet jeg gikk (mot høyre) og hvor jeg gikk fra veien og innover i terrenget igjen.Ser også hvordan jeg lette etter sporet igjen både til venstre og til høyre der vi mistet det. Det som er bra, var at jeg kunne "lese Emma" og se at hun ikke hadde spor, der det ikke var noe... 1,5 time etter at vi startet var slutten funnet!!!
Vi er litt i spormodus for tiden, så både mandag, tirsdag og fredag gikk jeg ut spor selv til Emma. Brukte terreng der jeg gikk tur: Bråstein, Dale og Sørmarka. Når jeg går egne spor lager jeg det litt utfordrende for Emma. Så her ble det både spor langs og over stier, grusveier, forstyrrende folk, spisse vinkler og annet "knask" (uff, hun fant menneskebæsj og like etterpå kommer hun med en gjenstand... det stinka!).
De var ikke så lange disse spora, mellom 300 - 600 m. Jeg legger de ut, så går vi på tur ca 1.5 - 2 timer før spora gåes.
Onsdag var vi på NRH trening på Dale. Stig gikk ut spor for oss. Og mens vi ventet fikk Emma rundere litt. Fokus var figurant/melding så første figurant lå inni en jervenduk. Neste stod stille og her fikk hun direkte belønning. Suste funn var en gående figurant, som hun meldte på med fastbittet. Noen blindslag mellom hvert funn. Gikk bra med begge meldingene!
Da sporet var blitt 2.5 time gikk vi det. Cecilie hang med. Fant alle gjenstandene, i siste del av sporet, samt slutten!
Torsdag var det øvelse med røde kors. BA og DI hadde samarbeidet med ungdommens røde kors. Vi fikk utkalling via telemeny og møtte opp i Sandvedparken i Sandnes. Dette er en opplyst park med mye folk på grusveiene. Artig!
Valgte derfor å søke med henne i langt bånd. Den savnede var en dement dame med rullator og diverse andre gjenstander med seg.
Foto av skiltet i parken var "kartet" vi brukte:
Vi fikk tildelt teig og gikk opp skrenten bak toalettbygget. Etter få meter begynte Emma å dra noe voldsomt og løftet nesen. Jeg slapp bare lina og hun føk framover. Jeg så hun stoppet og så kom hun med melding.
Det var ingen gammel dame, men en ung gutt som hadde "falt og slått seg". Emma fikk ballen av meg, og jeg startet med førstehjelp på "den skadde". Han var gått sminket og hadde bl.a, mistet fingertuppen, så den fikk jeg lagt i en hundepose. La bandasje rundt hånda der han "blødde", samt la jervenduk under hodet og over ham. Han lå i unnarennet/nedoverbakke, så jeg ville ikke klare å flytte ham. Kalte opp ko og like etter var et bårelag på røde kors på plass.
Jeg fortsatte søket, og hørte på sambandet at den ene "skadde" personen etter den andre ble funnet. Vi hadde ikke flere funn.
Viktig å kombinere søk og funn, med førstehjelp av skadede personer. Røde kors er gode til å lage skader som virker reelle! Takk for nyttig øvelse!
Lørdag 7 mars var det sportrening ved Flassavatnet ved Ålgård. Stig la ut spor til Emma, det ble på 1.4 km.
Vi gikk først to korte oppsøk, som hadde ligget i 2,5 time, der poenget var at hvis hun valgte rett vei, ville hun raskt få belønning. Det gikk veldig bra, hun valgte rett vei på begge:
Første sporoppsøk:
Andre sporoppsøk:
Da det lange sporet var blitt 3 timer, gikk vi det. Det var så vått og surt vær og man blir kald av å vente...
Vi fant 3 av 4 gjenstander og slutten. Gikk veldig bra på kryss og tvers i terrenget. Det ble mange vinkler, også endel spisse vinkler. Bra at Emma må konsentrere seg. Litt sirkling i noen av vinklene, så da slapp jeg lina. Når Emma så fant sporet igjen, forsvant hun.... Da benyttet jeg sjansen til å trene både innkalling i sporet, samt at jeg da også får dobbeltsjekket om hun igjen går ut samme sted der hun først forsvant (se video litt under her).
Like etter starten fant hun første og andre gjenstand:
På videoen under her roper jeg henne inn, etter at jeg tror hun har funnet sporet igjen med løs line.
Det tar litt tid før hun kommer, det er en knaus/haug mellom oss og det blåser og regner, men hun kommer, og går ut igjen samme vei - veldig greit å se at hun går tilbake der hun forsvant. Da er sjansen stor for at det er der sporet er! Går de ikke tilbake igjen, er det stor sjanse for at det bare var undersøketse/leting etter sporet.
Hun jobber/leter også mye bedre i løs line, og det er upraktisk å følge etter i lina når hundene sirkler og leter etter sporet. Dette er finfin trening i samarbeid og dobbeltsjekking av hvor sporet går:
Mot slutten av sporet kom vi igjen ut i et område med kort, kort gress, samt en merket tursti krysset området. Her mistet hun litt taket i sporet, og jeg slapp lina og lot henne sirkle. Tydelig at terrengskiftet fra myr/mer vegetasjon til kort, kort vegetasjon er vanskelig, spesielt når man kommer fra vegetasjon med mye fert til vegetasjon med mye mindre fert. Jeg krysset litt fram og tilbake her og plutselig så det ut som om hun jobbet med noe og hun fikk en retning nedover. Oversiktelig terreng gjorde at jeg bare småjogget etter henne. Ville ikke rope henne av her hvor det var så vanskelig å finne det igjen. Og etter ca 50 m fant hun slutten!! Flinke jenta, sporene begynner å bli bra nå :-)
Det jeg skal huske neste gang vi gårr inn i et område med mindre vegetasjon (antatt mindre fert), er å stoppe FØR hun mister sporet (hvis jeg kan se at vi bør stoppe), stoppe før terrenget blir annerledes. Ta en liten pause og se om hun da får hentet seg inn litt slik at det blir enklere å følge sporet over det utfordrende området.
Her er sporloggen.
Den gule loggen er min. Der hvor jeg ikke gikk helt opptil der Emma gikk, var fordi hun gikk med løs line og jeg går da raskeste vei etter henne. Synes hun tok alle vinklene veldig bra, og der hun var kommet litt forbi, ca midt i sporet, der jobbet hun seg fint bakover og fant det igjen :
2 dagers sporkurs med Tobias og
Jessica fra SWDI (Scandinavian working dog institute)
Lørdag og søndag var det start på campen, og for min og Heidi sin del, var det sporkurs!
Vi våknet til temperaturer godt oppå 20 tallet... og varmere ble det! Heldigvis kunne vi gå i shorts siden det var spor og vi ikke trengte å ligge figurant i skogen.
Emma og jeg har jo
deltatt på sporkurs med Tobias tidligere, hjemme. Nå skulle det bli
artig å videreutvikle sporet, og spesielt teknikken ift spor
på hardt underlag.
Første dagen
trente vi på overganger mellom hardt underlag og vegetasjon. Det jeg
har gjort hjemme i det siste, med å gi mer line og gi større
ansvar, virker bedre enn å gå med kort og stram line. Ved stram
line skraper hun seg bortover asfalten, «muskling» kalte Jessica
det, et artig uttrykk og veldig beskrivende. Når hun får lengre
line «muskler» hun ikke!!!
Men jeg bør
allikevel få ned tempoet, spesielt på hardt underlag.
Dermed må det
«hende noe» i sporet. Feks: gni godbit, legge godbit (som jeg har gjort tidligere), legge bitte
små gjenstander, tapebiter (som jeg har gjort), vinkler osv.Siden farten ennå er stor i asfaltsporene, så ville jeg fokusere på det jeg ikke har prøvd tidligere, nemlig å lære inn "markering" på mynter.
Jeg startet med å
få henne til å markere på en 20 kroning. Mange lærer inn
dekkmarkering i sporet, men siden jeg har lært inn apportmarkering,
og ønsker å fortsette med det, så gjør jeg en liten vri.
På asfaltspor kan
hun stå/stoppe, trenger ikke legge seg, men må markere på små
ting ved å sette snuten nedi.
Jeg trente endel
utenfor sporet på dette, og hun tok raskt poenget. Jeg brukte
klikkeren til å markere rett adferd, selv om instruktørene ikke
anbefalte det for dem som skal ha dekkmarkering, fordi hundene da
ofte legger seg og så kikker på fører. Men det funket fint for å
få Emma til å forstå hva jeg ønsket.
Dag 2 brukte jeg
mynter i etpar asfaltspor, og de fleste fant hun, satte nesen nedi og
jeg belønnet, og tok så noen repetisjoner der og da på selve
markeringen, før hun fikk gå videre. Da fikk hun et «avbrekk» fra
sporet, noe som for henne er bra, for da gikk tempoet ned, det kunne
jo hende kjekke ting, ikke bare å rase framover...
Her er spor nr 2, med mynter i:
Jeg prøvde også
å bytte fra sporsele til halsbånd midt i sporet, dvs jeg liker å
bruke sele på skogssporene og synes at halsbånd fungerer bedre på
hardt underlag. Dette hadde jeg aldri prøvd tidligere, så da hun
var ca 10 – 15 m fra asfalten, stoppet jeg henne rolig, roste, og
satte lina i halsbåndet. Det fungerte fint å bytte.
Pause:
Viktig å opprettholde væskebalansen...
Jessica med sin herlige malle, viser oss fokusøvelse.
I starten læres det inn som å fokusere på ball - og senere fokus ut mot sporet
Sånn:
Vi trente også
retningsbestemmelse. Jeg la 2 på asfalt, 1 på grusvei og 4 i skog,
helt korte, der hun umiddelbart får kastet belønningen framfor seg
når hun har valgt rett. Gikk både «høyre og venstre-oppsøk»,
dvs det var ikke så mye oppsøk, men retningsbestemmelse. Det var så
overtråkket overalt der vi var, etter at 10 stk hadde tråkket
rundt, at jeg satte henne rett på sporet, i 90 graders vinkel mot
sporet, og sporet lå da like foran nesen. Det er også slik man
starter oppsøkstreningen ihht SWDI, og det var slik jeg trente det i
fjor høst. Det gikk veldig fint, de to på asfalt, der valgte hun
rett vei, det første i skogen undersøkte hun bakover, ville snu og
gå andre vei, men jeg tok henne til siden, gikk litt opp og gjorde
på ny og da ble det rett, det neste i skogen ble rett. Så i bilen
for en pause mens jeg la nye oppgaver. Prøvde å finne steder rett
ved bilen, så det ikke skulle bli så mye transportstrekninger i
mellom. Så på grusen, hun var ikke helt i spormodus med en gang,
jeg gikk tilbake etpar ganger og da hun tok nesen ned og valgte rett
vei – bra!
Så skog igjen,
valgte rett men jeg klarte ikke å kaste langt nok... hun forserte
veldig fort framover hehehe... Så leken ble kastet bak henne og hun
merket ingenting. Roste bare og tok henne inntil meg. Gikk litt
nedenfor og tok et nytt andre vei, som jeg hadde tenkt og nå klarte
også JEG å gjøre min jobb!!! Da avsluttet jeg, godt fornøyd med
Emma og ikke minst egne kasteferdigheter...
To veldig lærerike dager var over. Og jeg fikk sett hvor godt Emma jobber, også i varmen. Og det var mange små økter utover hele dagen, så det ble ikke like lange pauser i bilen, som det ofte blir på runderingen. Nå jobbet hun jo mest med hodet da, for ingen av spora vi gikk var over 200 m lange.
Og vi lærte mye mer om spor på hardt underlag, er veldig glad jeg tok to dager til med Tobias og ikke minst å treffe en av de andre dyktige instruktørene fra SWDI, Jessica!
Så avsluttet vi dagen, slik vi gjorde hver dag - med bading for hundene! Det var 26 - 27 grader og selv om det var litt skyer også, heldigvis, så var det veldig varmt for hundene og oss!
Isi og Emma
Guinness, Isi og Emma
Guinness var først framme med leken,
men Emma svømte jammen nesten like fort som den store schæferen
