lørdag 7. mars 2015

Utfordrende spor, litt rundering og øvelse med røde kors. En aktiv uke!

Forrige lørdag, 28/2, var vi på sportrening på Alsvik. Det var et skikkelig vått og blåsete vær....

Paul gikk ut spor for Emma, og vi gikk det når det var gått ca 3 timer. Jeg visste hvor starten var, ellers ingenting.

Her er en videosnutt av oppsøket:


Vi fant alle gjenstandene og slutten, men sporet var utfordrende og artig! Vi hadde et skikkelig sportap etter å ha gått spor i 15 minutter. Før det hadde alt gått greit, 3 gjenstander var funnet, og vi hadde klatret ned en bratt skrent og over et gjerde. Da kom vi ut på kort snauspist gress, mistet hun sporet. 
Jeg stod lenge i ro og lot henne søke med løs line. Etterhvert gikk jeg tilbake et stykke, ganske langt faktisk, for å se om vi fant sporet igjen til venstre for der hun mistet det. Fant ikke noe der, så da gikk jeg tilbake igjen, klatret i skrenten igjen og kom opp på det grønne gresset. Søkte så på høyresiden, ganske langt og helt opp til skrenten. Ingen tegn til spor her heller. Gikk så ned mot venstre igjen dit vi var tidligere, gikk litt lengre og tok en videre bue. Ingenting. Jeg liker ikke å gi meg, så vi gikk igjen tilbake til det grønne området, opp skrenten , over gjerdet og søkte nå lengre utenfor der vi var sist. Hmmm... Ikke noe spor. Da bestemte jeg meg for å gå lengre mot høyre, ned mot ei myr for å se om sporet var lettere å få tak i der som vegetasjonen ble høyere. Nei, ingenting der heller. 
Da var vi så nært enden på veien ved Furnes, så jeg gikk bort dit, forbi de to føste husene/gårdene og så gikk vi inn i terrenget på nytt, på baksiden av Blokkhusnuten. Tenkte at siden vi ikke fikk noen utslag der vi sist prøvde, så måtte vi prøve en siste ting, og det var å se om  vi fant sporet enda lengre ned/bak Blokkhusnuten. Et sted måtte Paul jo ha gått videre fra der vi fikk sportapet...

Og etter ca 500 m med  nytt oppsøk i tungt oppover/nedover terreng, så FANT EMMA SPORET!!!!
Og like etterpå fant hun siste gjenstand! Jippi!!! Det var en herlig følelse! 
Vi fortsatte og kom til nok et gjerde. Her tenkte jeg at Paul ikke hadde gått over, for hvorfor skulle han det når det var fint å gå på den siden han var. Men nå var Emma veldig på hugget, hun VILLE over gjerdet, selv om jeg søkte rundt i en sirkel for å se om han hadde fortsatt der jeg trodde... Men hun overbeviste meg om at han hadde gått over gjerdet, så da måtte jeg løfte Emma opp i armene mine. Stille meg helt inntil gjerdet (med piggtråd på toppen...) og "kaste"/lempe henne over.... Godt hun er "bare" 25 kg... Så fortsatte vi og fant slutten like etterpå. Rett før slutten sirklet og sirklet hun , men så satte hun seg på sporet og 30 m etterpå lå slutten!!!
Det svarer seg å ikke gi opp. Emma fikk også en fin erfaring i å først være av sporet i ca 1 time, for så å finne det igjen! Viktig erfaring for en ung hund dette. Og nok en bekreftelse for meg, på at det svarer seg å ikke gi seg med det første!

Paul sin sporlogg fikk jeg ikke åpnet, så har ikke hans logg, men har tegnet inn der jeg fikk forklart han hadde gått, fra der sportapet var. Han hadde nemlig gått over et gjerde og rett opp på Blokkhusnuten. 
Og det var det eneste stedet jeg ikke hadde søkt ekstra etter sporet... Regnet med (noe vi forsåvidt ikke bør gjøre...) at han ville ha dreid enten til høyre eller venstre, for der var terrenget mye enklere enn rett opp på fjellet. Og siden Emma hadde mistet sporet, kunne ikke hun heller vise meg veien over gjerdet og opp på fjellet, selv om hun var nede ved gjerdet der han hadde gått over, viste hun ikke spesiell interesse for å spore videre oppover der... Men jeg kunne (og burde kanskje) ha søkt i skråningen på andre siden av gjerdet (se sporloggen).

Sporloggen min:
Den gule er Emma og jeg. De lilla strekene er noe av gjerdene i området. Og den røde loggen over fjellet er der jeg regner med at Paul gikk over. Så man ser den lange omveien rundt fjellet jeg gikk (mot høyre) og hvor jeg gikk fra veien og innover i terrenget igjen.Ser også hvordan jeg lette etter sporet igjen både til venstre og til høyre der vi mistet det. Det som er bra, var at jeg kunne "lese Emma" og se at hun ikke hadde spor, der det ikke var noe... 1,5 time etter at vi startet var slutten funnet!!!


Vi er litt i spormodus for tiden, så både mandag, tirsdag og fredag gikk jeg ut spor selv til Emma. Brukte terreng der jeg gikk tur: Bråstein, Dale og Sørmarka. Når jeg går egne spor lager jeg det litt utfordrende for Emma. Så her ble det både spor langs og over stier, grusveier, forstyrrende folk, spisse vinkler og annet "knask" (uff, hun fant menneskebæsj og like etterpå kommer hun med en gjenstand... det stinka!). 
De var ikke så lange disse spora, mellom 300 - 600 m. Jeg legger de ut, så går vi på tur ca 1.5 - 2 timer før spora gåes.

Onsdag var vi på NRH trening på Dale. Stig gikk ut spor for oss. Og mens vi ventet fikk Emma rundere litt. Fokus var figurant/melding så første figurant lå inni en jervenduk. Neste stod stille og her fikk hun direkte belønning. Suste funn var en gående figurant, som hun meldte på med fastbittet. Noen blindslag mellom hvert funn. Gikk bra med begge meldingene!
Da sporet var blitt 2.5 time gikk vi det. Cecilie hang med. Fant alle gjenstandene, i siste del av sporet, samt slutten!

Torsdag var det øvelse med røde kors. BA og DI hadde samarbeidet med ungdommens røde kors. Vi fikk utkalling via telemeny og møtte opp i Sandvedparken i Sandnes. Dette er en opplyst park med mye folk på grusveiene. Artig!
Valgte derfor å søke med henne i langt bånd. Den savnede var en dement dame med rullator og diverse andre gjenstander med seg.
 Foto av skiltet i parken var "kartet" vi brukte:


Vi fikk tildelt teig og gikk opp skrenten bak toalettbygget. Etter få meter begynte Emma å dra noe voldsomt og løftet nesen. Jeg slapp bare lina og hun føk framover. Jeg så hun stoppet og så kom hun med melding.
Det var ingen gammel dame, men en ung gutt som hadde "falt og slått seg". Emma fikk ballen av meg, og jeg startet med førstehjelp på "den skadde". Han var gått sminket og hadde bl.a, mistet fingertuppen, så den fikk jeg lagt i en hundepose. La bandasje rundt hånda der han "blødde", samt la jervenduk under hodet og over ham. Han lå i unnarennet/nedoverbakke, så jeg ville ikke klare å flytte ham. Kalte opp ko og like etter var et bårelag på røde kors på plass. 
Jeg fortsatte søket, og hørte på sambandet at den ene "skadde" personen etter den andre ble funnet. Vi hadde ikke flere funn.
Viktig å kombinere søk og funn, med førstehjelp av skadede personer. Røde kors er gode til å lage skader som virker reelle! Takk for nyttig øvelse!

Lørdag 7 mars var det sportrening ved Flassavatnet ved Ålgård. Stig la ut spor til Emma, det ble på 1.4 km. 
Vi gikk først to korte oppsøk, som hadde ligget i 2,5 time, der poenget var at hvis hun valgte rett vei, ville hun raskt få belønning. Det gikk veldig bra, hun valgte rett vei på begge:

Første sporoppsøk:
video

Andre sporoppsøk:
video

Da det lange sporet var blitt 3 timer, gikk vi det. Det var så vått og surt vær og man blir kald av å vente...
Vi fant 3 av 4 gjenstander og slutten. Gikk veldig bra på kryss og tvers i terrenget. Det ble mange vinkler, også endel spisse vinkler. Bra at Emma må konsentrere seg. Litt sirkling i noen av vinklene, så da slapp jeg lina. Når Emma så fant sporet igjen, forsvant hun.... Da benyttet jeg sjansen til å trene både innkalling i sporet, samt at jeg da også får dobbeltsjekket om hun igjen går ut samme sted der hun først forsvant (se video litt under her). 

Like etter starten fant hun første og andre gjenstand:


På videoen under her roper jeg henne inn, etter at jeg tror hun har funnet sporet igjen med løs line. 
Det tar litt tid før hun kommer, det er en knaus/haug mellom oss og det blåser og regner, men hun  kommer, og går ut igjen samme vei - veldig greit å se at hun går tilbake der hun forsvant. Da er sjansen stor for at det er der sporet er! Går de ikke tilbake igjen, er det stor sjanse for at det bare var undersøketse/leting etter sporet.
Hun jobber/leter også mye bedre i løs line, og det er upraktisk å følge etter i lina når hundene sirkler og leter etter sporet. Dette er finfin trening i samarbeid og dobbeltsjekking av hvor sporet går:


Mot slutten av sporet kom vi igjen ut i et område med kort, kort gress, samt en merket tursti krysset området. Her mistet hun litt taket i sporet, og jeg slapp lina og lot henne sirkle. Tydelig at terrengskiftet fra myr/mer vegetasjon til kort, kort vegetasjon er vanskelig, spesielt når man kommer fra vegetasjon med mye fert til vegetasjon med mye mindre fert. Jeg krysset litt fram og tilbake her og plutselig så det ut som om hun jobbet med noe og hun fikk en retning nedover. Oversiktelig terreng gjorde at jeg bare småjogget etter henne. Ville ikke rope henne av her hvor det var så vanskelig å finne det igjen. Og etter ca 50 m fant hun slutten!! Flinke jenta, sporene begynner å bli bra nå :-)
Det jeg skal huske neste gang vi gårr inn i et område med mindre vegetasjon (antatt mindre fert), er å stoppe FØR hun mister sporet (hvis jeg kan se at vi bør stoppe), stoppe før terrenget blir annerledes. Ta en liten pause og se om hun da får hentet seg inn litt slik at det blir enklere å følge sporet over det utfordrende området.

Her er sporloggen.
Den gule loggen er min. Der hvor jeg ikke gikk helt opptil der Emma gikk, var fordi hun gikk med løs line og jeg går da raskeste vei etter henne. Synes hun tok alle vinklene veldig bra, og der hun var kommet litt forbi, ca midt i sporet, der jobbet hun seg fint bakover og fant det igjen :

Ingen kommentarer: