18 stk var i Vigreskogen på lørdag... og det ble en flott lørdag, sol og varmt vær

Lørdag var det mye som skjedde i Vigreskogen og vi var mange folk der denne lørdagen.
Heldigvis var været STRÅLENDE - rene sommeren, nydelig!

Vi hadde 4 stk som jeg skulle ta egnethetstesten på. Vi i dio 6 tar denne på nye hunder som en del av introduksjonskurset vi arrangerer for nye, potensielle medlemmer. Kun som en fin mulighet for oss til å bli kjent med hund og eier, og hva som ev er lurt å begynne å trene på.
Teoridelen ferdig sist tirsdag (litt info om NRH) - TAKK til Bjørn som hadde den og 4 spente ekvipasjer skulle i "ilden" i dag. De gjorde alle en bra test og er nå klar til å starte treningen. Hundene er en ungarsk vizla på 2 år, en flat på 2 år, en BC mix på 2 år og en flat valp på 4 mnd. Ønsker Oddvar, Hermann, Sonja og Stig velkomne på NRH treninger framover. Det var også med en 5 deltaker på teorien, men han har ikke fått hund ennå.

Her er noen av alle de 18 som var i Vigreskogen på lørdag.

Og Sven Magnus kjøpte IS til alle... TUSEN TAKK, det var deilig!

"Ismannen":

I tillegg hadde Runar og Morten C runderingesoppgaver og vi hadde i tillegg vanlig trening i to grupper. Så mange er det lenge siden vi har vært. Det var mange "ekstrafolk" med også, denne lørdagen. Runar hadde med seg sønnen sin og vi hadde med oss to observatører fra retrieverklubbens bruksgruppe, samt at Gro Elin hadde med seg broren sin og hans samboer og Sven Magnus hadde med seg eldste dattera.Vi var i alt 18 stk...  :-))

Isi ble litt i bakgrunnen i dag, men hun fikk seg da to kjappe økter.
Første i lilleskogen. Da var det 3 figuranter, en hadde med seg hunden sin. Greit å få trent på melding der figuranten har hund med, spesielt nå før høst/jakta. Vi leter jo etter endel jegere og de har ofte hund med.

Første funn var på første slag og hun gikk rett i godbitposen her. Så noen blindslag før hun fant Dan og hadde melding her. Nye blindslag før hun fant Runar og labradoren Tyson. Fin melding helt inntil Runar. Hun pleier som regel å melde på avstand når det er hund med (og det er ok). Men Tysongutten så nok så snill ut, og han var bundet litt fra Runar, så hun var helt inne hos Runar før hun tok bittet. Hadde jeg trodd det, hadde jeg bedt Runar om å gi henne en godbit før meldingen :-)  Avsluttet med to blindslag.

2. økta tok vi i storeskogen. Speedrundering, ca funn 4 på hver side. Gikk veldig bra, fine lange slag og god framdrift.
Hun har kanskje litt dårlig kondis nå pga lite tur/trening i det siste. Det tar mye tid å skulle legge tilrette for visning/salg av leiligheten her, så lange turer og trening er blitt litt nedprioritert...
Får heller ikke trent særlig de kommende lørdagene, men etter visningen/salget i slutten av oktober, da er vi tilbake for fullt :-)

Høstens vakreste "eventyr" - DYRANUT

Tradisjonen tro dro vi atter en gang til Dyranut for høyfjellstrening. faktisk så fant vi ut, at det var 15 års jubileum dette året. Vi startet opp i 1996 og har vært der hvert år siden. Vi storkoser oss på Dyranut fjellstova, hos Kari og Asle. Vi får topp oppvarting  og treningsterrenget er til å miste pusten av...

 

Kom opp onsdag kveld og torsdag ble brukt til turgåing på Vidda. Det var flott vær og ble en herlig tur på ca 13 km. Frode og Bandit var også med. Her er noen bilder fra turen:

Isi og Bandit tar seg et "morgenbad":

For en nydelig utsikt. Her ses Nybulstølen i det fjerne:

Vi nærmer oss Nybustølen:

Det jeg ikke fikk tatt bilder av var Isi sitt "raid" mot alle lemen hun så/hørte/luktet... Hun tynnet nok ut bestanden en god del. Hun spiste minst 10 - 15 som jeg så, mistet litt tellinga også...men det var helt vilt!

Heldigvis tåler hun det meste...

Torsdag ettermiddag kveld kom flere og flere og kl 21.00 var alle kommet og vi fikk middag. Så litt sosialt samvær på "gutterommet" før vi tok kvelden.

Middag:

Fredag våknet vi til et fantastisk vær. Sol og lite vind. Kl 10.00 var vi på plass i terrenget. Jeg og Isi skulle trene overvær alle dagene. Jeg var litt spent på hvordan hun nå ville oppføre seg ift lemenjakt...

Aud og jeg, samt Kaare og Frode, skulle trene overvær og vi delte oss i to grupper. Jeg ville ha flere kortere økter, ilagt litt forebyggende lemmenjakttendenser, samt artige overværsmomenter.

1. økt: Isi fikk påvirkning av Aud. Aud løp utover og jeg klarte nesten ikke holde Isi igjen... Så gikk Aud ned mot ei hytte og jeg og Isi gikk inn i terrenget nedenfor den. Isi var gira og løp raskt bortover det flate landskapet. Hun passerte etpar lemen, men jeg greide å rope henne av. En gang spiste hun en...  

Vi gikk ikke så lenge før hun kom inn i ferten av Aud og da er det kun en tanke som står i hodet hennes, heldigvis. Da var all lemenjakt glemt og hun søkte seg flott fram til Aud, og hun gikk rett i lek.

Her har Isi funnet Aud:

2.økt:

Nå ville jeg ha Aud over bekken, slik at Isi måtte uti den for å komme inntil Aud. Da Isi fikk ferten av henne, svømte hun over. Vinden gikk litt "rundt" så hun mistet den da hun kom over, hun løp litt rundt men jeg så at vinden hadde snudd og vi var ganske langt fra Aud, ca 300 m. Isi kom tilbake til min side av elva og vi fortsatte nedover. Litt lengre nede kom det mer fert og Isi svømte igjen over elva. Nå fant hun enkelt fram til Aud, meldte og kom svømmende over igjen med meldingen. På denne økta spiste hun ingen lemen og fra hun fikk første ferten og til hun fant Aud, var det ikke noen lemenjakt :-)

Isi på vei over elva:

På vei over med melding:

3. økt: En siste lille økt før lunsj. Aud gjemte seg litt bak en liten skrent. Pga misforståelser med hvor hun var, kom jeg inn litt feil, så Isi fikk synet av henne. Men hun sprang allikevel helt bort før hun meldte, veldig bra! Hun har ikke meldt på avstand på leeeeenge, og det tror jeg er pga at jeg lar henne gå rett i lek innimellom og at hun også får en godbit før melding av og til. Ergo kan det nok i hennes øyne, svare seg å løpe helt bort for å se om det kommer MAT og lek ;-))

Isi på vei for å finne Aud:

 Belønning:

Så var det lunsj i sola - herlig!!!

Odin halser:

4.økt: Nå ville jeg at Isi skulle jobbe oppe ved et vann, der vi også tidligere år har hatt figuranter. Det er for stort til at hun svømmer over, så momentet her er at hun får ferten av en figurant på andre siden og så må velge å løpe ut av fertsbildet og løpe rundt vannet uten fert, for så å få den igjen på andre siden.

Det gikk veldig bra. Isi fikk ferten av Aud langt oppi bakken og løp ned til vannet, fram og tilbake litt og så løp hun rundt. Hun gikk belønningen med en gang her.

Isi på vei rundt vannet:

Her er hun nesten helt rundt:

5-økt: Nå gikk Aud opp på den ene toppen i nærheten og jeg gikk inn et langt stykke fra henne og oppover den bratteste bakken. Etter litt lemenjaging får Isi ferten av Aud og piler avgårde. Kommer fint inn med melding og får belønning. Vi var vel ca 300 m fra Aud da Isi fikk ferten av henne.

Lørdag var det også fint vær. Litt skyer og noe sol. Litt mer vind enn fredagen. Det var bare Gro Elin og meg som skulle trene overvær, så vi fikk mange smø økter også denne dagen.

1.økt: Jeg ville ha en figurant helt i bunn av bakken og Gro Elin gikk ut. Jeg gikk helt opp på toppen av Larsbunuten og så videre langs kanten. Da vi var ca 400 m fra Gro Elin, sendte jeg Isi ut på et runderingsslag nedover den bratte bakken. Nesten med en gang fikk hun ferten og hun måtte jobbe en stund før hun fant Gro Elin. Kjekt å se på og terrenget her er perfekt til å stå og nyte synet av jobbende hunder :-))  Hun meldte og kom oppover bakkene igjen. Pust og pes... det er bratt ja, men hun holder fint helt inn.

Her er Isi på vei nedover bakken. Gro Elin er helt nede og ute til venstre av bildet:

2.økt: Nå var Gro Elin gjemt under en skrent. Hvis Isi kom seg ned og helt inntil henne skulle hun få belønningen med en gang. Men her kunne hun også melde på toppen av henne. Vi fikk se hva hun gjorde. Ferten fikk Isi nesten med en gang vi gikk inn i terrenget, vinden var jo god. Og hun kom seg helt ned til Gro Elin under skrenten og fikk dermed belønning direkte.

Her er Storm, svømmende på vei mot meg:

3.økt: Vi brukte området ved hytta igjen og Gro Elin skulle enten være inne på utedoen.. (den var stengt), under hytta (det gikk ikke...) eller bare sitte/ligge på benken langs veggen. Det gikk fint og Isi meldte på henne der hun lå og hvilte seg oppå benken ved hytteveggen.

Vi kjørte bort til resten av gjengen for å ta lunsj. Så kjørte vi tilbake igjen og fikk to økter til.

4. økt: Rundt vannet. Det var det samme vannet som vi var ved i går, men i og med at vinden var snudd, så ville Isi få ferten av Gor Elin på andre siden av vannet. Isi fikk ferten av Gro Elin på lang avstand og jobbet seg først mot vannet og så løp hun rundt og opp skråningen. Hun meldte denne gangen og da hun kom tilbake var jeg kommet opp til vannet. Isi løp uti... men kjølte seg bare ned, hun holdt bittet fast i munnen. Kom så opp til meg. Da jeg tok ut bittet, løp hun ned til vannet for å drikke, før hun fortsatte for å få belønningen sin. Hun har en veldig pålitelig melding!!!

Isi har fått ferten og er på vei mot vannet:

 Nesten framme:

 

5. økt: Nå ville jeg bare ha en kort, kort økt. Isi skulle få en liten aha opplevelse, tenkte jeg... Og plasserte figuranten slik at vi kom gående rett mot henne, men at jeg hadde vinden i ryggen. Vi kom såvidt forbi henne da Isi får ferten og snur seg rundt og da ser hun Gro Elin bak steinen. Hun løper bort og melder selv om jeg står like ved. Tror det kan være lurt innimellom å legge figuranter slik vi vanligvis ikke gjør... Variasjon er viktig på de fleste plan.

Lørdag kveld fikk vi igjen en deilig 3 retters ( blomkålsuppe, reinsdyrsteik og creme brulè). Vi så en liten bildepresentasjon med bilder fra de siste 5 åra her oppe. Hadde ikke fått forberedt noe mer, siden det kom litt brått på at det faktisk var 15 års jubileum, alt... syntes vi nettopp hadde 10 års jubileum... Men vi koste oss til uti de små timer.

Kari og Asle fikk en koseredningshund som minne om 15 års jubileumet:

(dvs de fikk bare en papirkopi, for vi var jo ikke forberdt... men de får snart en "ekte")

Søndag våknet vi til litt regn og masse vind... Det så skikkelig surt ut, men det var mest vind... 7 grader og vind, brrr... ull-longsen måtte på ja. Men fra vi startet stoppet regnet, så det ble en fin dag allikevel.

Jeg er figurant for Bizzo:

1.økt: Ritva gikk ut for å gjemme seg. Vi var nå på et annet sted enn de andre dagene og jeg pekte på en haug litt bortenfor hvor jeg ville at Ritva skulle gjemnme seg. Det var en 150 - 200 m fra vannet, trodde jeg... og regnet med at Isi ville få ferten av henne ved vannkanten (det var et annet vann denne gang da...). Men det skjedde ikke, så vi gikk rundt vannet. Her utpå en odde fikk Isi ferten og hoppet uti. Det var langt å svømme over, så det gjorde hun ikke. Men jeg gikk i den retningen jeg så hun fikk fert fra. 

Det viste seg at avstanden var mye mye lengre enn jeg trodde. Der jeg trodde Isi ville få ferten, var det nesten 2 km til der Ritva lå... og fra der hun fikk litt fert vart det nesten 1 km. Etter litt på kryss og tversgåing (jeg var ikke helt sikker på hvor Ritva var), fikk Isi nok fert til å kunne løpe i en tilnærmet rett linje. Da var vi ca 4-500 m fra Ritva og jeg som trodde det var ca 150 m... Blir lurt av det åpne terrenget. Isi fikk også her belønning med en gang (tror jeg..., går litt i "baddel").

Ritva er klar som figurant:

 

 Her er visst litt fert, men Ritva er ennå langt unna og vinden er sterk:

2. økt: En kort økt før vi kjørte inn til lunsj/hjemreise. Ritva gikk rett bak bilene og gjemte seg. Jeg ville se at Isi klarte å skille ut figurantlukt fra bil/menneskelukt fra parkeringsplassen. Det gikk fint og Isi løp bort og meldte på Ritva. En fin avslutning - helt uten lemenmat....

Så var det tid for hjemreise. Det er alltid litt vemodig å dra vekk fra denne herlige plassen, men vi skal jo tilbake neste år og jeg gleder meg allerede.

Figurant gått "under jorden"

Lørdag var vi 10 stk som dro til Tjørn for å trene. Været var fint, sola kom og da kom varmen også :-)

Jeg ville trene overvær og så et spor på slutten av dagen. Bjørn Erik og jeg la ut spor for hverandre først og så var vi med på Gro Elin og Ritva sin rundering.

Herlig å være figurant i dette været og med den utsikten:

Gro Elin, Ritva og Bizzo på vei mot bilene:

Isi og jeg fikk et teigsøk, der to figuranter (Gro Elin og Ritva) var gjemt på ukjent sted. Det var god vind, men den snudde litt innimellom som vanlig... Derfor ble det en kombinasjon av fritt søk og runderingsslag. Greit å sende hunden opp og ned bakker, så slipper man all travingen selv. Isi lot seg fint styre og jobbet selvstendig på frittsøket.

 Et langt og flott runderingsslag nedover mot vannet.

Slik fikk jeg dekket hele myra nedenfor oss, og slapp å gå ned selv:

 Hun stoppet opp litt halveis nede og snur seg for å se om jeg kommer. Jeg fikk et tips fikk av engelske instruktører fra SARDA Lake distrikt. Det var å "gå" på stedet, mot hunden. Bevege armer og bein. Da tror hunden at du går mot den. Kom på å bruke det tipset i dag, og Isi lot seg lure...he..he.. og fortsatte nedover.

Det var gøy å trene igjen, har bare gått noen gamle spor siden midten av juni, bortsett fra søk ifm leteaksjoner da. Og i sommer har det vært mange leiteaksjoner. I løpet av 4 uker har vi vært i søk 3 ganger og 3 ganger var vi klare, men aksjon avblåst før vi kom oss avgårde.

Isi søker selvstendig i steinura:

Etter ca 20 minutt i søk ser jeg at Isi setter nesen nedi bakken og durer avgårde.. Jaha - her er det spor, tenker jeg. Går rolig etter og hun fortsetter opp på en haug. Surrer litt rundt oppå der og etter en stund kommer hun med melding.

Titt tei!
Her har hun funnet Gro Elin nedi bakken... men hvor er Isi? Ser bare enden på lina.

 Fint gjemmested:

Vi fortsatte for å finne Ritva og etter kun kort tid får Isi en kjempesterk markering. Hun tverrsnur og fyker avgårde. Litt etter kommer hun med melding. Hun er varm og vi står like ved vannet. Ser at hun dreier ned mot vannet. Velger å IKKE rope på henne. Ser dette som en fin mulighet til å få sjekke hva hun gjør, og det er jo ikke alltid jeg kan se henne og avbryte ev bading/drikking.

Hun hoppet uti og det så ut som om hun stappet snuten nedi. Ville hun slippe bittet nå? Ville hun ev ta det opp igjen?

Men hun hadde ikke sluppet bittet, flinke Isi:

Vet ikke om hun klarte å drikke med det i munnen, men hun slapp ikke - veldig fornøyd med det. Selv om hun hadde sluppet og ikke tatt det opp igjen, er jeg helt sikker på at jeg ikke hadde fått henne i søk igjen. Hun hadde løpt tvert bort til figuranten og meldt på ny. Det fikk jeg smertelig erfare på en runderingsprøve en gang, der hun ikke fikk tak i bittet... og til slutt kom hun inn. Men ut igjen på andre siden ville hun ikke, hun løp ut til figuranten igjen, men da hadde jeg jo allerede strøket...

Her vanker det godis: 

Vi hadde så en deilig lunsj i sola:

 Etter lunsj var det litt mer rundering for de andre. Klokka 16 var det tid for å ta sporet til Isi. Jeg visste hvor sløyfa var, men ikke så mye mer. Det er spennende med spor der man ikke vet noenting. Da lærer man å stole på hunden og jobbe sammen som et team.

Sporet var blitt ca 4,5 time gammelt og Isi startet bra. Jeg gikk med henne i lina langs veien nedover mot sporet. Tenkte å teste om hun fikk med seg utgangen uten at jeg ba henne søke, så jeg fortsatte mot sløyfa som hang like ved veien. Isi markerte fint på sporet da hun gikk forbi og jeg slapp bare båndet og hun undersøkte retningen et lite stykke før jeg ropte og fikk på henne sporlina. Så forsatte vi oppover haugene. 

Apport av gjenstand:

Det gikk ganske lenge før hun fant gjenstand så der har vi nok gått forbi noen. Lot henne gå endel løs, med lina hengende. Spesielt i områder der hun undersøker/sirkler og i nedoverbakker, over urer og andre steder der det kan være risikofylt å holde i ei line...

Mot slutten kom vi over en haug med endel fjellunderlag. Like etter ble det stopp, Isi var løs i lina og sirklet og sirklet, prøvde ut flere retninger, men vi kom ikke videre. Jeg var på vei tilbake opp på fjellet for å se om vi kunne finne igjen sporet der oppe. Snudde meg for å rope på Isi, men ser at hun jobber med noe. Men hun har høy nese... Ja, ja det var jo et ferskt spor, så kanskje hun fikk overvær av det?  

Jeg gikk litt nedover og hun fortsatte å jobbe med et eller annet på overvær. Opp en bratt, bratt bakke, der jeg måtte dytte henne i baken...og der oppe fant hun slutten. Da skjønte jeg at det var den hun hadde fått overvær av... Forsåvidt greit at hun jobber og følger opp overvær også, selv om det beste hadde vært å ikke gå av sporet i utgangspunktet. Men oppå steingrunn kan det nok være vanskeligere å holde seg på sporet.

Sporet var ca 1 km og vi fant 3 av 5 gjenstander.

Varmt...

Oppå her mistet Isi sporet:

Her er sporloggen:

Dro innom Marit på Vikeså etterpå. Hun er veterinær og hundekiropraktor. Isi får litt forebyggende behandling og hun har hatt litt stiv nakke, som er blitt bedre. I dag fikk hun løst opp en "knute" eller noe slikt, for vi hørte tydelig en kneppelyd når hun behandlet framfoten/skulderen.

I dag var hun også litt stiv i venstre skulder. Om det skyldes noe som har skjedd nylig vet jeg ikke, men får følge litt med om hun har kortere skritt på venstre framfot og ev ny behanling om en måned. 

Ellers merker jeg at den "kneppelyden" Isi har hatt, i "alle" år, når hun reiser seg opp, nå er omtrent borte!!!  Hun har jo ikke haltet eller vist andre tegn på ubehag, og lyden høres ut som det gjør på meg når jeg strekker meg... men noe har tydeligvis "løsnet" og det kan jo bare være av det gode :-))

På vei hjem møtte vi denne bølingen, som så på veien som sitt område...:

Sol og sau til (spor) besvær...

Har gått noen gamle spor i løpet av uka her oppå fjellet.

Det startet jo bra med de to jeg la ut selv som ble 1 og 2 døgn gamle før jeg gikk dem (se tidligere blogginnlegg). Da var det tåke og fuktig vær.

Da uka begynte, kom også sol og varme. Og jeg regnet med at sporene ville bli verre å følge da, og det stemte godt...

Gro la ut 3 spor til meg onsdagen. De var ikke så lange (ca 2-300 m), men de skulle ligge noen døgn.

Allerede samme dag hun la dem ut, så vi sau i det ene området der hun hadde gått. Og også dagen etter var det sau der. Derfor bestemte jeg meg for å ta dette sporet allerede etter 1 døgn (24 timer).

I tillegg var det jo fint vær og sol hadde det vært siden sporet ble lagt ut.

Det gikk ikke så veldig bra. Hun fant sporet og fulgte det et stykke, men så kom vi nok inn der sauene hadde vært og Isi sirklet og sirklet. Hun sleit skikkelig og fikk ikke satt seg skikkelig på sporet igjen. Jeg gikk litt bortover for å se om hun fikk noe fert, gikk litt framover først så litt på skrå. Plutselig så jeg hun ble litt mer interessert og da var vi få meter fra slutten. Så den fant hun, men hun har ikke vært mye på sporet.

Bilde av sporloggen:
Gro blå og jeg gul.

For å sjekke om det var det at sauene hadde vært her, eller om det var sola som gjorde at dette ikke gikk særlig bra, ville jeg ta et spor til. Her hadde vi ikke sett at det var sau... men man kan jo aldri være sikker her oppe. Det var også Gro som hadde lagt ut dette.

Dette sporet gikk veldig bra. Det er spennende når man ikke vet hvor sporet går.

Hun brukte litt tid i starten men når hun først var igang, gikk hun bra. Litt sirkling rundt ein stein der vi kom inn på baksiden og der Gro hadde gått på oppsiden (det så vi etterpå da vi studerte sporloggene). Hun fant 2 gjenstander og slutten.

Da var det nok sauene som var vanskeligst på det første sporet.

Bilde av sporloggen:
Gro rosa og jeg gul

Det siste ville jeg vente enda et døgn før jeg gikk.... + at jeg hadde et jeg hadde gått ut selv som også skulle få bli to døgn...

Neste dag, fredag, gikk jeg for å ta de to spora som nå hadde ligget i to døgn (48 timer). To døgn med mye SOL... Jeg var veldig usikker på om det ville gå pga det fine og varme været vi hadde hatt og om det hadde vært sau også her, ville det vel bli umulig. Her oppå fjellet er nok sporene mer utsatt for vær og vind, det er jo ingen trær som tar av for hverken regn eller sol.

Startet med det jeg gikk ut selv. Fant ut at da kunne jeg hjelpe henne litt igang og at hun da kunne bruke den erfaringen (med den gamle ferten) på Gro sitt spor etterpå.

Hun fant ikke særlig fert i starten og jeg gikk litt i rett retning til jeg så første gjenstand. Sendte henne i den retningen og da hun fant den, var det lettere å sette seg på sporet etterpå. Det gikk utrolig trått... hun brukte lang, lang tid og kom kun få meter framover før hun måtte sirkle.

Jeg stod mye i ro og gikk kun når hun var i rett retning. Det hjalp jo selvsagt at jeg visste retningen på sporet, selv om jeg ikke husker akkuratt hvor jeg gikk to døgn tidligere. Men Isi fant 1 av 3 gjenstander (de i plast er tydeligvis ikke lette å finne) og hun fant slutten. Mot slutten jobbet hun kjempebra og det var vel fortjent at hun fant belønningen (pølse som hadde ligget to døgn i en boks... lukta nok herligt...)!!! Da jeg la ut sporet brukte jeg 8 minutt, da Isi gikk det, brukte vi 20 minutt. Sporet var bare 250 m.

Bilde av sporloggen:

 Så skulle jeg prøve det 2 døgn gamle sporet som Gro la ut. Fant sløyfa og Isi sleit med å komme igang. Hun kom hele tiden tilbake til meg og det gjør hun når hun ikke finner fert. Jeg gikk litt fremover, der jeg antok Gro hadde gått, men Isi bare sirklet og sirklet. Jeg gikk lengre framover men det var ikke noe særlig sporgåing her nei, kun sirkling. Sporloggen viste at Gro hadde gått en litt annen retning fra starten av, så vi kom galt ut allerede der....

Men jeg liker ikke å gi meg, så jeg tenkte at vi kanskje ville treffe sporet lengre framme, så vi fortsatte litt oppover nå. Plutselig forandre Isi litt retning og begynner å gå nedover. Det virker som om hun har fått ferten av sporet. Hun sirkler litt enda men holder en retning bedre nå. Litt sirkling igjen og plutselig kommer hun med slutten (grisen) i munnen :-))

Isi hadde funnet sporet ca 100 m fra slutten og fulgt det nedover. Så sirklet hun rundt der slutten lå og fikk den på overvær... men det var ihvertfall litt spor på slutten her. Tydelig at sol og varmt vær i to dager ikke akkurat er bra når det gjelder spor. Vi brukte over 30 minutt på ca 300 m...

Bilde av sporloggen:
Gro grønn og jeg rød.

Lørdag la vi igjen spor til Isi. Gro og Maja gikk et og jeg (med Isi) gikk ut et, før vi møttes og tok en tur. Denne dagen regna det noe helt forferdelig. Det bøtta ned omtrent hele dagen og jeg formelig så hvordan spora ble mer og mer utvaska.... Hva er vanskeligst: sau, sol eller styrtregn i et døgn... Vel, tror jeg fikk svaret i løpet av disse to spora.

Siden det regna så mye ville jeg gå dem etter kun 1 døgn. Regnet med at 24 timers liggetid var mer enn nok etter så mye regn. 

Søndagen kom og jeg ville ta sporene før tur. Startet med det ukjente sporet som Gro og Maja gikk ut. Fant sløyfa og Isi brukte litt tid her i starten, men da hun først fant det gikk det mye bedre enn jeg trodde etter det regnfallet. Hun fant en gjenstand og gikk over en (den fant jeg, også en plastboks). Slutten fikk hun overvær av på 20 m. Vinden hadde snudd og kom nå mer vestfra. Den var sørlig i går da vi gikk ut spora. Men 20 m overvær er helt ok og man kan jo ikke vite om vinden snur eller ei. Veldig fornøyd med dette sporet, både at det var ukjent for meg og at Isi faktisk fulgte det bra, på tross av alt regnet...

Bilde av sporloggen:
Gro rød og jeg gul.

Her er også en liten videosnutt av dette sporet som Gro la ut:

Det sporet jeg hadde gått ut selv 24 timer tidligere, gikk også veldig bra og Isi fant en gjenstand (gikk over to i plast) og slutten.

Bilde av sporloggen:

Tror jeg kan konkludere med at regn, selv i bøtter og spann, er enklere å takle enn sol og sau...!!!

La også ut et spor søndag i 12 tia. Tenkte å vente og se hvordan været ble det neste døgnet før jeg bestemte meg for når det skulle tas.

Det regnet mye natt til mandag og på mandag fram til ca 16 var det også mye regn...

Da sporet var blitt 31 timer, bestemte jeg meg for å ta det. Det «sviver» også mer sau ute i terrenget nå og jeg er nok litt pysete.... «turde» ikke vente lengre. Så mandag kveld kl 18 tok vi det.

Det gikk veldig bra. Hun fant sporet rett under sløyfa og gjennom myra gikk det «på skinner».... der hun sleit litt og sirklet var i vinkelen, i den høye lyngen. Men hun fant det igjen og fortsatte.

Men hun fant ingen gjenstander. Ser det er noe som skjer på de gamle spora. Går ut fra at det er vanskelig å følge akkuratt i fotspora siden ferten nok er «vekk» i partier. Da sirkler hun rundt og jeg regner også med at det er mindre fert i gjenstander som har ligget ute så lenge?

Slutten fant hun greit – det lukter nok litt av godbiter som har ligget ute lenge ( i en boks).

Bilde av sporloggen:

Oversikt over spor siste uka – sted: På fjellet (på Tjørn):

	Alder på sporet	Sporlegger	Vær/forhold	Lengde	Resultat
1	24 timer	Meg	Tåke/regn	2 km	Bra, fant noen gjenstander og slutten
2	48 timer	Meg	Tåke/regn	200 m	Bra, fant begge gjenstander og slutten
3	24 timer	Gro	Sol , varmt og sau	250 m	Startet bra, gikk av, ingen gjenstander men slutten
4	24 timer	Gro	Sol og varmt	200 m	Bra, fant 2 gjenstander og slutten
5	48 timer	Meg	Sol og varmt	250 m	Bra, fikk hjelp i starten, 1 gj.st. Og slutt
6	48 timer	Gro	Sol og varmt	300 m	Fant ikke spor i starten/gikk av, fant sporet de siste 100 m og fant slutten. Ingen gj.st.
7	24 timer	Gro	Masse regn	200 m	Bra, fant 1 gjenstand og slutten
8	24 timer	Meg	Masse regn	400 m	Bra, fant 2 gj.st. Og slutten
9	31 timer	Meg	Opphold/regn	600 m	Bra, fant ingen gjenstander, men fant slutten