søndag 19. oktober 2014

Generaliseringen av fastbittet fortsetter

Lørdag var noen på Dale for ei kort treningsøkt. Passet godt, for jeg hadde også noen andre planer denne lørdagen.
Startet dagen med å kjøre til Sviland og gå et spor jeg la ut fredag kveld... Hadde regnet med egentrening nemlig. Sporet hadde nå ligget ca 15 timer og det var ca 400 m langt. Tok på sporselen og lina ved bilen og gikk nedover grusveien mot starten. Holdt på å slå på gpsèn og fulgte ikke så mye med på hunden, men så plutselig at hun hadde funnet starten selv! Da var det bare å løpe etter og unna gikk det. Hun dro fint avgårde, fant første gjenstand, videre nedover, krysset en sti og videre mot bekken. Det gikk veldig bra, kun et sted, da vi skulle krysse stien på ny, dro hun meg et stykke til siden for sporet. Hun lette og lette og da jeg oppdaget at hun lette og ikke gikk spor, gikk vi tilbake et lite stykke. Der fant hun sporet igjen og like etterpå en gjenstand - godt tima den der gitt! Så bar det videre og hun fant alle gjenstandene og slutten. 

Slik så sporloggen ut:

Prøvde å filme litt med mobilen, men det var ikke lett i farten...


Så kjørte vi til Dale, der Gro Elin, Oddvar og Ronny også kom. Jeg ville fortsette generaliseringen med fastbittet. Nye figuranter og jeg ville starte i skogen. Vekslet mellom sittende og liggende figuranter, synlige og skjulte fra midtlinja.
Gro Elin ble med på første runden. Startet med henne synlig, på de første funna. Det gikk veldig bra. Emma løp ut og meldte fint. God innkomst, hun holder fast, men er raskt ute igjen. Strammet bittet inn litt for hver økt, og på de to siste var det tilnærmet "normalt", slik at hun ikke setter foten fast i det når hun løper og ikke strammere enn at hun greit får tak i det. Det ble 5 meldinger i skogen denne økta.

Neste økt brukte jeg de to andre som figuranter. La dem ute i skjul fra første slag. Der snuste hun litt på noe/en pressenning, like ved Ronny, før hun meldte på ham. På andre siden gikk det veldig bra. Hun venter 2-3 sekunder før hun melder og det er ønskelig. Da har jeg en "buffer" ift feilmeldinger. Hun kan godt vente litt og se: er det direkte belønning? Løsbitt? Neivel, da melder jeg :-)


På et av funna (av totalt 6), måtte hun ha hjelp. Da hadde hun bare sett på Ronny... og ville så løpe inn. Han ropte på henne og hjalp henne litt. Dette var på funn 5, så kanskje hun begynte å bli sliten i hodet? Hun er jo også høyløpsk... Dermed ble siste figurant trukket litt inn, slik at hun så ham, ville at det neste skulle bli bra og da måtte det sannsynligvis gjøres litt enklere. Super melding uten hjelp på dette. Da avsluttet jeg.

Før vi avsluttet for dagen fikk hun en tredje miniøkt. To funn på marka. Flotte meldinger!



Ikke et godt bilde, men her kommer hun ivertfall:
 

Et spor Emma gikk i finværet tidligere i uka, på Dale. Blanding av asfalt og gress. Lar seg ikke forstyrre av sauene, som plutselig stod like ved veien... jobber litt der vi møtte en bil, der hadde det nettopp jobbet to karer med å laste noe inn/ut av bilene.Noen av vinklene er skikkelig bra, men det vanskeligste er å holde på sporet når man kommer fra gress og så over på asfalt:

fredag 17. oktober 2014

Fastbittmelding - generalisering


Høsten er her:

Onsdags kveld var vi på Alsvik. Planen var å introdusere nye figuranter og nytt sted ift fastbittmeldingen til Emma.
Første vi prøvde, var på grusbanen ved parkeringen. Det gikk strålende, tok fastbittet og kom inn i full fart!
2-3 repetisjoner med figurant sittende og liggende. Deretter 2 repetisjoner i skogkanten like ved bilene. På første snuste hun litt før hun meldte. Tror også vi tok en til figurant i denne økta, i skogkanten, før det ble en pause i bilen.
Neste økt tok vi oppi skogen og figurantene gikk ifra ca 20 - 40 m. Litt skumring inni her, så litt vanskelig å se hvor figuranten var, men med litt bevegelse gikk det greit å se dem. Flotte meldinger og innkomster.
Totalt ca 10 meldinger ila kvelden og dette ser lovende ut.

En tidligere video fra økt 4: 

Generaliseringen fortsetter både med andre figuranter, ulike posisjoner på figurantene ( liggende, sittende, stående, gående og skjulte figuranter), på nye og vanskelige steder ( lett terreng, vanskelig terreng, tett skog, myr, ved bekker, over bakketoppen osv) og til slutt at figurantene er i den "vanlige runderingsløypa" (dvs på 50 m og ikke synlige fra midtlinja). Kun en ny ting om gangen, dvs at hvis figurantens posisjon er "ny" (feks stående) er terrenget "lett". Når terrenget er vanskeligere (feks ved bekk, myr, tett, over bakketopp), er figuranten "lett" (sittende/liggende). Terreng og figurantposisjoner generaliseres før fastbittet settes inn i den vanlige runderingen med blindslag.
Må også trene fastbittmelding ( i lett terreng i starten)  når hun er sliten, f.eks etter en lang tur/sykkeltur, på slutten av en lengre rundering (noe jeg har gjort endel ift løsbittmelding).

Må også jobbe med at hun sitter stille til jeg har fått på påvisningslina. Treger litt på at jeg ikke tok det med fra starten, men da syntes jeg det var ok at hun holdt fast til jeg sa "vis".... Men, men, bedre seint enn aldri :-)

Holder også på med litt feltsøkstrening samt spor på hardt/vekslende underlag. Feltsøket går veldig bra nå, kommer inn i full fart når hun har funnet en gjenstand. Sporing på hardt underlag er ikke prio 1 nå, så det blir litt for sjeldent trent på, men om ikke stilen er til 10... så kommer hun seg fint framover.

En video av et spor 1 oktober:

Flere høstbilder
Isi
 Emma:

 Nydelig høstvær:






søndag 12. oktober 2014

Fastbitt-trening på 1 - 2 - 3

Nå har vi startet fastbitt-treningen med Emma. Jeg ville prøve å få noen økter flere dager på rad. Min erfaring med tidligere hunder, er at med hyppige repetisjoner går dette veldig greit! Emma har jo fått løpetid også nå da..., men ser ikke ut til at det hindrer henne i å lære noe nytt.

Startet på fredag, etter en 2 timerstur med Gro og Maja til Dalevann. Først to meldinger med løsbitt, så skulle vi prøve for første gang med fastbittet. Gro satt med hendene ned mot sanden, slik vi gjorde noen ganger med løsbittet først. Emma løp i full fart og da hun kom fra lette hun etter løsbittet, naturlig nok.
Gro vippa fram fastbittet, og holdt det foran munnen. Det var satt på slik at det var veldig løst. Hun tok det og kom inn!
Noen flere repetisjoner, en liten pause i bilen og så noen til. Gro måtte løfte opp bittet hver gang, men da løp hun fint inn.

Video fra dag 1:

Lørdag var planen å gjøre dette på NRH treningen, men jeg var slakk og snufsete da jeg våknet, så jeg meldte avbud. Men det lettet litt utover dagen, og jeg planla en ny tur med Gro på Bråstein. Etterpå kjørte vi bort på Retrieverklubbens område og trente mer fastbittmelding. 

Da tok vi først 2 løsbittmeldinger, så prøvde vi på å sende henne fra figurant Gro og inn til meg. Gro holdt henne og jeg gikk ifra. Da jeg snudde meg, løftet Gro litt på bittet. Emma tok det og løp inn. En gang slapp hun det, og da sendte jeg på ny. Det er viktig å være streng her, ellers blir det fort et problem med at hun slipper. Hun skal holde til jeg sier "vis" også når hun kommer med fastbittet. Tok flere repetisjoner fra Gro og inn til meg, og på de siste bøyde hun hodet ned selv og tok opp bittet, nesten uten hjelp!

Dag 2: Her er fra Gro og inn til meg:


Dag 2: Så prøvde jeg å sende henne til Gro 
og Gro var bare såvidt borti bittet/dunket litt på det før hun tok det selv og kom inn:

Søndag var vi tur på Sviland og etterpå trente vi igjen med å ta fastbittet. Veldig flott å få hjelp til dette 3 dager på rad, tusen takk Gro :-)
Vi startet uten løsbitt i dag, men tok en repetisjon fra figurant Gro og inn til meg, så påvisning. Deretter 3-4 repetisjoner, der Gro bare skulle bevege hendene litt uten å være så mye borti bittet. Hun lette først litt etter løsbittet og deretter tok hun fastbittet. En gang slapp hun det på vei inn og måtte ut på ny (viktig å lære Emma at de samme reglene gjelder selv om hun nå tar fastbittet i munnen), og et sted Gro satt må det ha vært noen spesielle lukter, for da droppet hun helt ut og bare snuste. Avbrøt bare og flyttet Gro litt lengre bort.

De fleste ganger tok hun fastbittet helt uten at Gro var borti bittet. Siste gangen, etter en pause i bilen, ba jeg Gro holde hendene helt i ro og bare vente henne ut litt. Man lærer raskest ved å gjøre adferden helt selv, selv om man trenger hjelp i starten, er det viktig å ta vekk hjelpen (gjerne gradvis), så raskt som mulig. Og denne gangen tok hun fastbittet helt alene!!! Jippi!!! Vi stoppet der. Veldig bra!

Dag 3. Tar fastbittet helt selv:
Får prøve å få til mange repetisjoner ila uka som kommer og håpe at det går greit ift at hun nå har løpetid! Greit å bruke løpetiden til noe fornuftig... for det blir mindre rundering nå noen uker. Men spor kan vi gå, og så trene på fastbittet mens vi venter på at sporet skal få litt liggetid :-)

fredag 10. oktober 2014

Ukjent oppgave i runderingsløypa på Dale

Onsdag kveld var lag 2 på Dale. Nå måtte lykta på før klokka var blitt 19.30...

Jeg ville ha en ukjent oppgave med melding (løsbitt). 3 figuranter gikk ut og gjemte seg.
Emma startet som "et skudd i natten"!  Hun bare forsvant... Jeg ropte og ropte... Etterhvert fikk jeg beskjed på radioen, fra Helen, som gikk ut spor nede ved sjøen, at Emma hadde vært der... Hun kunne ikke melde på dem heller, for hun har ikke lært å ta fastbittet ennå...
Hun kom omsider tilbake til meg og vi startet å rundere. Hun virket ikke spesielt sliten selv om hun hadde løpt mye allerede, men hun ble ganske pest mot slutten av økta, som var på ca 350 m.

Etter det ene laaaaaaaaaaaaaange "blindslaget", ble det 3-4 blindslag til før hun fant første figurant. Fin melding og kom inn til meg i full fart, deretter ut på påvisning og belønning. Fikk beskjed på radioen at fig nr 2 hadde Emma passert med få meter på andre siden, men på feil side av vinden. Jeg hadde bedt om at hvis hun gikk forbi dem, at de trakk fram slik at hun uansett ville få 3 funn. Ba ham trekke fram, selv om hun sannsynligvis hadde fått ham slik vinden var.
Og hun fant ham på neste slag, ny melding med løsbittet. Nå var to funnet og det gjenstod endel hundremeter ned til der jeg skulle stoppe.
Det ble ca 8 blindslag, som gikk veldig bra, hun er så flink! Hun løper langt nok ut og i tilfelle hun tar en kortere tur (lurer på om hun gjorde det en gang), er det enkelt å sende henne ut igjen. Passeringene gikk fint, hun er nært meg de fleste gangene. Stoppet henne og gav henne skikkelig gode godbiter (ellers vil hun ikke stoppe hos meg...), en gang eller to, der jeg antok at hun kanskje ville passere litt langt fra meg. Slike avgjørelser må tas ila sekunder... så ikke alltid jeg er rask nok.

Siste figurant hadde hun passert uten å få ferten av ham pga uheldige omstendigheter ift vind.
Fikk en påvirkning og deretter sendte jeg henne. Hun har aldri tidligere gått så mange blindslag før løsbittmelding...
Hun tok bittet fint ute hos figuranten men da hun kom inn, var hun skikkelig pest og bittet hang bare på tunga... Det glapp ut, jeg ventet litt for å se om hun tok det opp. Da hun ikke gjorde det, gav jeg beskjed om at hun nok måtte melde på nytt.
Denne gangen gikk det veldig bra, hun holdt helt inn og fikk deretter "vis" kommando! Veldig bra at hun klarte å få det til andre gangen.

Det er bare å trene videre på blanding av melding og blindslag, og kanskje passe på neste gang, at det ikke blir så mye som 8 blindslag før ny melding. Og snart skal jeg lære henne å ta fastbittet!

Bildene er fra sist gang vi var på Dale:


Dagen etterpå fikk hun løpetid,  ikke rart hun løp....
Og da vet vi hvorfor Silja var så ivrig i å lukte og ri på henne Gry... 

tirsdag 7. oktober 2014

Samling på ResQ - Emmas første søk fra båt!

Det var en vindfull helg, ivertfall første del av helga. Ankom Haugesund og ResQ senteret, fredag ettermiddag, i stiv kuling fra sør-øst. Det var bare meg og Emma som var på tur. Isi ble hjemme, så slapp hun så mange timer i bilen. Hun hadde det helt topp hos Gro og Maja på Hundvåg.
Det blåser på fredagen:

Underveis, et stopp på Amanda Storsenter:

Gikk ned til kaianlegget for å se på forholda, 
Emma undersøkte både flytebrygger, går opp sprinkeltrapper og høye stativer, helt på egenhånd...

Plutselig var hun helt på toppen her... 
Hun er ikke berørt av miljøet ivertfall:

I campingvogna: Hva skjer` a??
Etter å ha satt opp campingvogna og gått en tur i området, var det tid for info og lagmøter.
På båtlaget var vi 9 stykker og 2 instruktører: Ole Auten og Tommy Johnsen.
Dette var Emmas første søk fra båt. Hun har vært i båt tidligere og har ingen problemer med det å være i båt eller på annet gyngende underlag. Hun er miljøsterk, det så vi på ResQ i fjor, da hun som 6 mnd gammel taklet alle utfordringene, høyder, underlag og mørke rom.
Båtsøk anså jeg derfor som mer matnyttig for henne å få erfaring i. Jeg har ikke tenkt å godkjenne i ruin, men miljødelen i ruintreningen er viktig. Jeg har jo med tidligere godkjente hunder (Pia og Isi) vært en del i båt på leteaksjoner, så dette er veldig greit å få trent på!

Lørdag var det litt regn men mest vind. Vi måtte kjøre til Førresfjorden, ca 20 minutt fra senteret. For nede ved kaianlegget til ResQ,  blåste det stiv kuling og vel så det...
Inni fjorden var det ikke fullt så mye vind, og det var også flere øyer og bedre muligheter for søk fra båt.
Det ble kjørt ut 3 figuranter og Emma var første hund ut. Vi kjørte først full fart ned til søkeområdet, deretter var det 3 øyer som skulle søkes rundt.
Søk fra båt kan være en rask måte å lokalisere den savnede på, men vi så også ila helga at det ikke er 100% sikkert at ingen er der, selv om hunden har søkt i båt rundt øya. Vinden snur og vinden løyer og gjør det verre for hundene. Men som et første grovsøk er det bra, men man må i land og søke for å kunne si at man har dekket området skikkelig.
Siden dette var første gang for Emma, visste jeg ikke hvordan hun ville reagere når hun kom inn i fertsbildet fra figuranten… Det er viktig i båtsøk, som også ved lyttepost, at man ser PÅ HUNDEN. Andre i båten får ta seg av det visuelle søket.
Hundene kan gi små tegn på fert og siden båten er i bevegelse, så fjernes man også rimelig kjapt fra fertsbildet. 
 Redningsvesten er på oss begge to, og Emma er klar for sitt første båtsøk:

Jeg er klar! Hvor blir båten av da...?

Her kommer båten, instruktørene har lagt ut figurantene:

På vei til søkeområdet kjører vi fort:
Første søket hadde Emma ingen forventninger til fert/funn, så jeg måtte holde henne i posisjon foran i båten. Hun ville hilse, undersøke båten, båtføreren og instruktøren… hehehe…
Men da hun fikk figuranten i nesen, lukket hun munnen og hodet dreide mot der ferten kom fra. Hun begynte også å pipe litt.
Da kjørte vi båten raskt inn mot land og hun hoppet i land og fòr opp til figuranten. Hun fikk gå rett i belønning siden dette var helt nytt for henne. Melding kan vi trene på en annen gang. 
 Første søk fra båt, hun har allerede fått figuranten i nesen da jeg kom på å sette på kameraet:
 
Så kjørte vi videre mot neste øy. Det er viktig at båten kjører seint slik at ferten ikke forsvinner så raskt. Nå var hun mye mer «på». Hun forventet mer fert og stod fint på båtrekka med hodet opp mot vinden.
Plutselig får hun en reaksjon igjen, lukker munnen, løfter hodet… Dette var egentlig ganske langt fra øya, men ofte kan det være lurt å søke et stykke fra og så gå nærmere etter hvert. Denne øya var litt høyere enn den første og da fyker ferten lengre ut på sjøen før den treffer. Vi kjører inn og helt inntil øya er vinden snudd, dvs den kastes rundt, noe som ofte skjer. Derfor viktig å søke et stykke ut, ikke helt inntil.
Jeg så tydelig på Emma, i båten lengre ut,  at det var noen her, så jeg sender henne ut på et runderingslag opp mot toppen. Hun løper fint opp og der oppe finner hun figuranten og får godbiter og masse kos.
Siste øya skal avsøkes og hun slår fint på denne figuranten også. Løper fort opp da båten legges inntil og finner raskt siste figuranten.

Marthe ble funnet:

Jeg var også figurant og fikk tatt noen bilder og filmsnutter.
Her er Marthe og mallenAction:

Vi var med i båten da jaktgolden Ozo hadde båtsøk, flott og tydelig markering:



Her kommer border collien Agira:

Her kommer mallen Action:
Her kommer jaktgolden Ozo:


Litt senere på dagen får alle et søk til, men ei litt større øy med masse trær på. Hun viser igjen tydelige tegn på at hun har kjent fert da vi nærmer oss øya.
Synes hun var veldig flink til å være første gang. Det uvante med båtsøk er at de kan ikke løpe mot ferten slik de kan på land. De glir kanskje fort ut av fertsbildet og det er da opp til hundefører å lese hunden og sette båten mot land.
Trøtt hund etter en dag med båtsøk:

Søndagen våknet vi til et nydelig vær. Sol fra klar himmel og nesten ikke et vindpust. Ila natta hadde det imidlertid blåst «stikker og strå» og regnet noe aldeles forferdelig… Campingvognene hadde fått rista seg skikkelig og når regnet tromma mot taket, bråkte det så mye at jeg satte ørepropper i ørene for å få sove…
Vi dro igjen inn til Førresfjorden som lå der og badet i sol og ikke et vindpust var det. Det skapte litt mer utfordringer ift hundesøket, men selve båtopplevelsen var jo nydelig, stille fjord badet i sol, kan det bli bedre?
 Jeg startet dagen med å være figurant og fikk tatt noen bilder mens jeg ventet:

Her kommer Christian og mallen Noia:

Denne dagen skulle vi søke rundt 3-4 øyer og det var bare plassert ut en figurant. Det er også viktig å lese hunden og se hvordan den ser ut når det ikke er noen der.
Da det ble min tur, var det blitt aldeles stille. Et lite svakt drar i lufta var det. Det som var fint å se, var at Emma helt av seg selv tok plass foran i båten og stod og søkte opp mot vinden. Første dagen/søket måtte jeg "holde henne" i posisjon.

 De tre første øyene vi kjørte rundt, kunne jeg ikke se noen reaksjon på Emma. Da vi kom til fjerde øya, var det en familie som hadde slått seg til på naboøya, og lyder derfra tok litt oppmerksomhet. Igjen viste Emma ingen reaksjon da vi kjørte rundt øya, gjorde det til og med to ganger, for det var veldig lite trekk.

Fikk vite at figuranten var der, men den måtte flyttes slik at Emma skulle få ferten av henne.
Da vi så igjen kjørte rundt, fikk vi en liten markering, hun løftet hodet opp mot øya og lukket munnen. Instruktøren sa at vi sannsynligvis ikke ville få noen sterkere reaksjon i dag, så vi «kjøpte» den lille som var. Og da vi kom i land, på et veldig bratt sted, dro Emma raskt av gårde og fant figuranten langt innover øya og gjennom masse tette trær og ulendt terreng…

Båtfører Dag Magne og instruktør Ole: