Søk fra båt

Søndag 1 oktober var det tid for siste vannsøkstrening for i år. Vi møttes på Hestnes, i Hafrsfjord. Roverne kom med båt og mannskap, tusen takk for hjelpen! Fint med samarbeid på tvers av organisasjonene. Håper vi kan bestille dere igjen til våren!

Det blåste veldig mye, så vi droppet tanken om å søke etter gjenstander senket ned i vannet. Derfor ble alle med på to runder med søk etter figurant på land. Da kunne vi kjøre båten et stykke, slik at vi kom inn i et område med mindre bølger.

Det var veldig artig å få trent på dette igjen. Emma søkte for første gang fra båt på ResQ i 2014, da var hun 1,5 år. Vi deltok også året etterpå.
Det siste halvåret har vi trent med gjenstander under vann. De første trinna der svømmer hunden uti vannet og skal finne gjenstand, markere og så belønnes. På Agdersamlingen i år, fikk vi prøve søk fra båt etter gjenstander under vann, for første gang.

Bilde fra Agdersamlingen:

Video fra Agdersamlingen, her letes etter gjenstand under vann: 

Jeg erfarte at Emma nå også er mer opptatt av at fert kan komme fra under vann. Fert som kommer fra land fyker langs vannoverflaten ganske langt borte fra selve funnet. Emma klynket og kastet seg ned mot vannflaten. Slik har hun ikke gjort før og jeg mistolket først signalene og trodde hun bare ville uti vannet og svømme for å finne gjenstander, slik vi har trent mye på det siste halvåret. Da jeg sjekket området før vi startet og hang opp ei sløyfe, så jeg at sløyfa viste retning fra land og rett utover sjøen. Når vinden dreide litt kom ferten mer oppover langs land og det var der Emma og noen av de andre hundene begynte å vise at de fikk fert av figuranten. Ikke alltid så lurt å vite dette på forhånd, det legger føringer fpr hvor jeg trodde hun skulle få ferten av figuranten...
Men da jeg så filmene jeg tok skjønte jeg at hun faktisk hadde fert av figuranten, og hun både klynket og viste med hele seg at her er det noe...

Se her, hun kunne jo ikke vært mer tydelig:

Endelig skjønner jeg at jeg må sette henne på land: 

Alle hundene løste oppgavene veldig bra. Nyttig erfaring dette og veldig reelt, da vi innimellom blir bedt om å søke fra båt på reelle leteaksjoner.

Andre runden, nå vet jeg ikke helt hvor figuranten er, det er mye bedre, og jeg gjør en bedre jobb:

Emmas første leteaksjon

Torsdag ble vi kalt ut til vår tredje leteaksjon, men denne gangen kom vi i søk også. Det ble dessverre ikke gjort noe funn denne dagen.

Det ble frisøk/patrulje langs sjøkanten, fra Røde kors sin båt og frittsøk på noen øyer. Der traff vi først en flokk ungdyr (kyr), som nok ble noe overasket over at Emma bjeffa på dem. Så de trakk seg unna og Emma var ikke mer interessert i dem. Litt senere på samme øya så jeg noen sauer fra der vinden kom, men det brydde Emma seg ikke om. Geitene på ei anna øy var hun mer interessert i, hun har ikke truffen geiter tidligere.
Er fornøyd med jobben Emma gjorde. Hun løp godt ut og jeg kunne styre henne/sende henne på runderingsslag dit jeg ønsket.
Emma jobbet bra i båten også, hun stod som en påle fremst, og visste godt hva hun skulle gjøre! Dette har vi heldigvis trent på på to samlinger på ResQ, i 2014 og i 2015. 

Her startet vi søket langs sjøkanten, masse store steiner og ganske ufremkommelig til tider:

Flott fokus opp mot vinden hele tiden:

Emma har nesen på, mens vi venter på Røde kors sin båt som skulle plukke oss opp:

Båtbildet er fra ResQ:

ResQ samlingen - søk fra båt

Har vært på ResQ samlingen også i år! Veldig kjekt! Og det å få være kun deltaker, er ren luksus for en instruktør...!
Frode og Karianne Sjovatsen gjorde atter en gang en flott jobb med samlingen, som i tillegg til ruintrening, også hadde båtsøkslag, urbane søk og halslag.

Her fra åpningen:

Jeg ville være på båtlaget også i år. Emma fikk mange gode erfaringer i fjor, men da var hun bare 1 år. Nå er hun 2 år og jeg ville gjerne trene mer på dette. Det er veldig aktuellt med søk fra båt, i vårt fjord/vann-distrikt! Det gjorde jeg og Isi mange ganger da hun var godkjent.
Og det er viktig å trene på, slik at jeg vet hvordan hunden reagerer og ikke minst at hunden får gjort seg noen positive erfaringer ift søk fra båt.
Isi var også med i år! Hun er litt "skranten", drikker mye, tisser mye, og må gjerne ut en gang ila natta.... best å ha henne med meg, og jeg vet jo ikke hvor lenge hun er med oss, så jeg nyter hver dag/uke hun ennå har det nogenlunde bra!

Vi koser oss i campingvogna:

 Emma

 Isi

Emma hadde ikke glemt hva vi gjorde for 1 år siden. Hun visste godt hva som skulle skje og var klar før vi var kommet til søkeområdet. Hun står fjellstøtt foran i båten. Nesa er opp mot vinden og når båten svinger eller vinden snur, snur hun på seg og går ev over på andre siden av båten. Dette var en god båt å søke fra. Et godt "sete" foran og en kant å stå på. 

Det som er svært spesielt ved å søke i båt er for det første at ferten treffer hunden og etpar sekund senerekan den være vekk, fordi båten beveger seg... Da gjelder det at hunden har vist tydelig at her er det noe. Så man må se på hunden hele tiden. Andre får se mot land. Det andre er at man må ha en avtale med båtfører, både om hvordan/hvor kjøre, og hvordan man signaliserer når hunden markerer og settes i land.

Instruktør Ole Auten og båtfører Jan Ståle:

 Jeg er figurant:

Emma i søk:

Hva... ferdig alt....?

Emma søk fra båt. Instruktør Ole sa hun var samlet og fin, lett å lese når det var fert:

Litt fritid var det også:

Tur fredag

Isi finner vann

Nydelig solnedgang fredag kveld:

 To som er glad i å bade:

Emma vil gjerne apportere en dobbe:

Hun strevde fælt...

Samling på ResQ - Emmas første søk fra båt!

Det var en vindfull helg, ivertfall første del av helga. Ankom Haugesund og ResQ senteret, fredag ettermiddag, i stiv kuling fra sør-øst. Det var bare meg og Emma som var på tur. Isi ble hjemme, så slapp hun så mange timer i bilen. Hun hadde det helt topp hos Gro og Maja på Hundvåg.

Det blåser på fredagen:

Underveis, et stopp på Amanda Storsenter:

Gikk ned til kaianlegget for å se på forholda, 

Emma undersøkte både flytebrygger, går opp sprinkeltrapper og høye stativer, helt på egenhånd...

Plutselig var hun helt på toppen her... 

Hun er ikke berørt av miljøet ivertfall:

I campingvogna: Hva skjer` a??

Etter å ha satt opp campingvogna og gått en tur i området, var det tid for info og lagmøter.

På båtlaget var vi 9 stykker og 2 instruktører: Ole Auten og Tommy Johnsen.

Dette var Emmas første søk fra båt. Hun har vært i båt tidligere og har ingen problemer med det å være i båt eller på annet gyngende underlag. Hun er miljøsterk, det så vi på ResQ i fjor, da hun som 6 mnd gammel taklet alle utfordringene, høyder, underlag og mørke rom.

Båtsøk anså jeg derfor som mer matnyttig for henne å få erfaring i. Jeg har ikke tenkt å godkjenne i ruin, men miljødelen i ruintreningen er viktig. Jeg har jo med tidligere godkjente hunder (Pia og Isi) vært en del i båt på leteaksjoner, så dette er veldig greit å få trent på!

Lørdag var det litt regn men mest vind. Vi måtte kjøre til Førresfjorden, ca 20 minutt fra senteret. For nede ved kaianlegget til ResQ,  blåste det stiv kuling og vel så det...

Inni fjorden var det ikke fullt så mye vind, og det var også flere øyer og bedre muligheter for søk fra båt.

Det ble kjørt ut 3 figuranter og Emma var første hund ut. Vi kjørte først full fart ned til søkeområdet, deretter var det 3 øyer som skulle søkes rundt.

Søk fra båt kan være en rask måte å lokalisere den savnede på, men vi så også ila helga at det ikke er 100% sikkert at ingen er der, selv om hunden har søkt i båt rundt øya. Vinden snur og vinden løyer og gjør det verre for hundene. Men som et første grovsøk er det bra, men man må i land og søke for å kunne si at man har dekket området skikkelig.

Siden dette var første gang for Emma, visste jeg ikke hvordan hun ville reagere når hun kom inn i fertsbildet fra figuranten… Det er viktig i båtsøk, som også ved lyttepost, at man ser PÅ HUNDEN. Andre i båten får ta seg av det visuelle søket.

Hundene kan gi små tegn på fert og siden båten er i bevegelse, så fjernes man også rimelig kjapt fra fertsbildet. 

 Redningsvesten er på oss begge to, og Emma er klar for sitt første båtsøk:

Jeg er klar! Hvor blir båten av da...?

Her kommer båten, instruktørene har lagt ut figurantene:

På vei til søkeområdet kjører vi fort:

Første søket hadde Emma ingen forventninger til fert/funn, så jeg måtte holde henne i posisjon foran i båten. Hun ville hilse, undersøke båten, båtføreren og instruktøren… hehehe…

Men da hun fikk figuranten i nesen, lukket hun munnen og hodet dreide mot der ferten kom fra. Hun begynte også å pipe litt.

Da kjørte vi båten raskt inn mot land og hun hoppet i land og fòr opp til figuranten. Hun fikk gå rett i belønning siden dette var helt nytt for henne. Melding kan vi trene på en annen gang. 

 Første søk fra båt, hun har allerede fått figuranten i nesen da jeg kom på å sette på kameraet:

 

Så kjørte vi videre mot neste øy. Det er viktig at båten kjører seint slik at ferten ikke forsvinner så raskt. Nå var hun mye mer «på». Hun forventet mer fert og stod fint på båtrekka med hodet opp mot vinden.

Plutselig får hun en reaksjon igjen, lukker munnen, løfter hodet… Dette var egentlig ganske langt fra øya, men ofte kan det være lurt å søke et stykke fra og så gå nærmere etter hvert. Denne øya var litt høyere enn den første og da fyker ferten lengre ut på sjøen før den treffer. Vi kjører inn og helt inntil øya er vinden snudd, dvs den kastes rundt, noe som ofte skjer. Derfor viktig å søke et stykke ut, ikke helt inntil.
Jeg så tydelig på Emma, i båten lengre ut,  at det var noen her, så jeg sender henne ut på et runderingslag opp mot toppen. Hun løper fint opp og der oppe finner hun figuranten og får godbiter og masse kos.

Siste øya skal avsøkes og hun slår fint på denne figuranten også. Løper fort opp da båten legges inntil og finner raskt siste figuranten.

Marthe ble funnet:

Jeg var også figurant og fikk tatt noen bilder og filmsnutter.
Her er Marthe og mallenAction:

Vi var med i båten da jaktgolden Ozo hadde båtsøk, flott og tydelig markering:

Her kommer border collien Agira:

Her kommer mallen Action:

Her kommer jaktgolden Ozo:

Litt senere på dagen får alle et søk til, men ei litt større øy med masse trær på. Hun viser igjen tydelige tegn på at hun har kjent fert da vi nærmer oss øya.

Synes hun var veldig flink til å være første gang. Det uvante med båtsøk er at de kan ikke løpe mot ferten slik de kan på land. De glir kanskje fort ut av fertsbildet og det er da opp til hundefører å lese hunden og sette båten mot land.

Trøtt hund etter en dag med båtsøk:

Søndagen våknet vi til et nydelig vær. Sol fra klar himmel og nesten ikke et vindpust. Ila natta hadde det imidlertid blåst «stikker og strå» og regnet noe aldeles forferdelig… Campingvognene hadde fått rista seg skikkelig og når regnet tromma mot taket, bråkte det så mye at jeg satte ørepropper i ørene for å få sove…

Vi dro igjen inn til Førresfjorden som lå der og badet i sol og ikke et vindpust var det. Det skapte litt mer utfordringer ift hundesøket, men selve båtopplevelsen var jo nydelig, stille fjord badet i sol, kan det bli bedre?

 Jeg startet dagen med å være figurant og fikk tatt noen bilder mens jeg ventet:

Her kommer Christian og mallen Noia:

Denne dagen skulle vi søke rundt 3-4 øyer og det var bare plassert ut en figurant. Det er også viktig å lese hunden og se hvordan den ser ut når det ikke er noen der.

Da det ble min tur, var det blitt aldeles stille. Et lite svakt drar i lufta var det. Det som var fint å se, var at Emma helt av seg selv tok plass foran i båten og stod og søkte opp mot vinden. Første dagen/søket måtte jeg "holde henne" i posisjon.

 De tre første øyene vi kjørte rundt, kunne jeg ikke se noen reaksjon på Emma. Da vi kom til fjerde øya, var det en familie som hadde slått seg til på naboøya, og lyder derfra tok litt oppmerksomhet. Igjen viste Emma ingen reaksjon da vi kjørte rundt øya, gjorde det til og med to ganger, for det var veldig lite trekk.

Fikk vite at figuranten var der, men den måtte flyttes slik at Emma skulle få ferten av henne.

Da vi så igjen kjørte rundt, fikk vi en liten markering, hun løftet hodet opp mot øya og lukket munnen. Instruktøren sa at vi sannsynligvis ikke ville få noen sterkere reaksjon i dag, så vi «kjøpte» den lille som var. Og da vi kom i land, på et veldig bratt sted, dro Emma raskt av gårde og fant figuranten langt innover øya og gjennom masse tette trær og ulendt terreng…

Båtfører Dag Magne og instruktør Ole:

Søk fra båt

I dag har vi trent på søk fra båt i Edlandsvatnet ved Ålgård. John hadde lånt en stor gummibåt fra Norsk folkehjelp - takk til dem, og han fungerte som båtfører store deler av dagen, bortsett fra når han søkte fra båten med Odin. Han hadde også jobben med å hente og kjøre båten både frem og tilbake - takk for god innsats John!

Det hender, på leteaksjoner, at i våre teiger kan det være en ulendt og/eller bratt strandlinje eller at det er fralandsvind. Da er det gunstig å føre en båt med en hundeekvipasje i, sakte opp mot vinden og dermed søke av den delen av land man ikke får søkt av grundig nok ved å gå på land. Hundene skal da reagere/markere på fert fra land (eller eventuelt fra sjøen). I dag trente vi på at figuranten lå inne på land. Hundene må da reagere/markere på fert mens de er i båten for så å bli satt i land for å finne den savnede.

Dette var en trening som ble tilbudt de A godkjente ekvipasjene i vårt distrikt (+ de som har bestått A ukas arbeid og som vi håper består A godkjenningen i løpet av året).

Først måtte vi teste ut de "nye" redningsvestene som alle hundeførerne har fått låne fra dioet. Har bare såvidt hatt dem på tidligere og når vi først fikk festet dem skikkelig, så var de helt ok å ha på seg. Også flere av hundene hadde på seg redningsvester. Mest for å få trene på å ha dem på, for det blåste ikke så mye at det kunne være noen fare, men vi kjørte jo et stykke ut til halvøya, og hvis noe "gikk galt midtfjords" så kunne det være greit å ha vest på hunden også.
Hunderedningsvestene er laget slik at de gjør det litt verre for hundene å melde pga en tykk reim/sele rundt brystet/under halsen. Jeg hadde testet ut vesten på Isi tidligere, i et frittsøk på land, og visste at hun ville streve med bittet hvis det hang i normal posisjon. Derfor løsnet jeg bittet ganske mye, slik at det hang løsere rundt halsen.

Krissi på sin første trening som A godkjent hundefører. Her hjelper hun Kristin med å få strammet redningsvesten riktig:

Så ble Paul lagt ut som figurant på ei halvøy uti Edlandsvatnet. Vi tok hver vår tur i båten og alle fikk to økter hver.

Isi har vært i båt hver sommer, så selve båtturen var ikke noe nytt. Men søk fra båt har hun ikke prøvd tidligere. Jeg gjorde det en gang på hovedkurs/A treningslag, med gamlehunden, Pia, så jeg hadde en slags formening om hva som ville skje, men visste ikke hvordan Isi ville reagere.

Her benket vi oss til med utsikt mot Edlandsvatnet. Flytebrygga lå like nedenfor her og heldigvis var det flere store trær her, så vi satt godt i ly for regnbygene som kom innimellom. Det var en meget avslappende trening i dag, mest venting på tur, men skikkelig artig å prøve noe vi vanligvis ikke gjør:


Først kjørte vi "full speed" bortover mot halvøya. Da vi nærmet oss gikk båten i sakte fart og Isi startet med en gang å være i lufta. Min oppgave var da å se kun på henne, for å se om jeg kunne se noen form for forandring når hun fikk ferten. Det blir omtrent som på lyttepost, der man også må følge med på hunden hele tiden.
Først fikk hun ferten fra noe på en gård/hus et stykke borte. Hun liksom reiste hodet og været ut i lufta. Når vi beveger oss med båt så er man jo raskere ute av fertsbildet enn hvis vi går på land i fritt søk. Så hvis hunden markere slik så må man ta en tur til forbi, gjerne noe nærmere og se om man får flere markeringer. Nå visste vi jo at det ikke var noen figurant der, så vi kjørte videre.

Isi værer opp mot vinden, noen her...?:

Da vi nærmet oss halvøya var det helt tydelig å se på Isi når hun slo på ferten av figuranten. Hodet fòr i retning mot land og hun reiste seg opp i stående stilling. Jeg ba John om å kjøre en gang til forbi, nå fra andre kanten, for å se om hun fikk en markering til på samme sted.

Det fikk hun, sterkere denne gangen, for vi var nærmere land. Hun begynte å pipe og ville opp å stå på siden/kanten av båten. Jeg fulgte med på hodet/kroppren foran, men John gjorde meg også oppmerksom på at hun begynte å vifte med halen også. Jeg fikk John til å sette kursen inn mot land.

Isi hoppet raskt i land og føyk inn i buskene. Like etter kom hun med melding. Jeg var såvidt komt på land og det var glatte steiner og mye vann i myra, så det var litt plundrete der. Fikk ivertfall sagt "vis mann" til Isi og håpet at Paul hørte meg. For lina mi lå pent igjen i bunnen av båten...
Paul sa at hun faktisk hadde meldt på redningsvesten hans, samt noen andre ting, sekk ol som hang i et tre. Han lå inni en jervenduk og hun strøk like forbi ham og oppdaget ham først da hun hadde snudd for å returnere med meldingen. Det viser bare at det var lite vind her hvor figuranten lå, mens det ute på vannet var mye bedre forhold for å oppdage ham.

Den vinden/ferten som var et stykke utpå vannet fortalte nok hundene noe om retningen inne på land, samt at det faktisk var noen der. Vannet var nemlig blikkstille her like inntil land. Da blir det viktig å søke der ute hvor man ser det er vind/bølger.

Isi får belønning av Paul:

På vei tilbake, Isi godt fornøyd med pipedyret i munnen:

På vei tilbake. Isi har pipedyret i munnen og bare halen stikker ut:

Andre økta var Sylvelin figurant. Nå fikk vi ikke vite hvor figuranten var og John kjørte sakte foran halvøya. Isi markerte tydelig også denne gangen. Hun liksom stoppet opp/frøs i posisjonen og da båten beveget seg/svingte flyttet hun på seg for å holde på ferten lengst mulig. Hun peip også denne gangen, så det er nok et ganske sikkert tegn/markering. Jeg fortalte John hvor jeg trodde figuranten var og han kjørte inn mot land.
Isi hoppet fort på land da vi kom inntil og visste akuratt hvor hun skulle, selv om det også denne gangen var blikkstille på vannet her inne. Kom tilbake med melding og fikk påvise. Denne gangen husket jeg på å legge lina i lommen, men trengte ikke ta den på for Sylvelin lå bare 10 meter fra vannkanten.
Dette var en artig trening som vi skal gjenta i oktober :-)

Redningshunden Snuppa, som har konvertert til apporterende "ande-rottis":

Flere bilder her.