søndag 30. september 2012

En lang og en kort...

...Runderingsøkt i Vigreskogen på lørdag. Det var en våt dag, men pyttsann...


Første økt ville jeg at Isi skulle få endel tomslag før funn. To figuranter gikk ut mellom "Rådyrplassen" og "krysset" og jeg ville ikke vite hvor de var.
Dermed ble det ca 15 - 20 blindslag før første funn. Isi gikk stort sett gode slag med veldig god framdrift. Etpar ganger sendte jeg på nytt fordi jeg syntes hun gikk litt kort ut.



Fant første figurant og gikk rett i belønning, da var vi kommet litt forbi "Rådyrplassen", ca 350 m fra vi startet. Så var det noen blindslag til før neste figurant var funnet. Faktisk gjorde hun funn et sted der jeg sendte på ny. Det er SUPERT når det klaffer slik :-)

Mens hun ble belønnet sendte jeg to figuranter ca 200 framover etter "krysset". Så ble det blindslag fram til første funn der. Etterpå fikk hun "funn- funn - funn" (rett i lek/speed-rundering) ca 3 funn på hver side.
Jeg liker å gi henne en "boost" på slutten av en lang rundering (mellom 600 - 800 m). Da synes hun det er knallgøy, selv om hun er litt sliten...
Avslutten med en melding! Det er greit å kvalitetssikre at meldingen sitter når hun er litt mer sliten. For veldig sliten virket hun ikke :-))

Var også figurant for Anders sin malle Bosco:


Andre økta, da var allerede noen dratt hjem pga regnet.... men de 3 mest standhaftige (les Tøffe), ble igjen.
Ville ta noen momenter, bl.a. sending opp "traktorvei" og inn i veldig tett kratt.
Anders gjemte seg i kanten på traktorveien/åpningen ved bekken. Isi fikk en liten påvirkning, tok henne litt vekk og sendte så. Deretter inn på stien tvers over. Så to funn til oppe i det tette ved "Rådyrplassen". 4 funn og så var vi ferdige! 

Veldig fornøyd med "gamlå" i dag... Hun er jo snart 10 år, og det viser jo... Men fart og futt er det i henne fremdeles!

torsdag 27. september 2012

Onsdag i Skjævelandskogen

Forrige onsdag faktisk. Har ikke hatt tid til å oppdatere bloggen på ei stund og har heller ikke fått trent siden da.
Men onsdag 19 september var lag 2 i Skjævelandskogen. Og en million maur (eller to) er nå gått i "hi" (eller gått i tue...) og skogen er igjen brukendes for oss 2 - og 4 beinte...

De er kjempedigre, maurtuene i Skjævelandskogen:



Vi delte oss i to grupper for 3 stk ville trene kun melding, flere korte økter og 3 stk ville rundere i skogen mot elva. Her kommer Baldere og melder på meg:

Svisj...og borte var han:




Her er jeg figurant for Bizzo:

Isi var sistehund ut og vi skulle rundere ei lita økt. Man kommer jo ikke særlig langt her da... vel 300 m hvis man stekker den helt fra bilene og ned til elva. Så det blir korte økter og ev litt momenttrening her.

Mitt ene moment denne onsdagen var å starte nedover grusveien. Fikk Ritva til å gjemme seg slik at Isi skulle få henne på første slag og Bjørn Erik var på andre siden et eller annet sted lengre uti løypa.

Isi skulle da løpe nedover grusveien, vinkle inn i terrenget og finne Ritva. Gikk det som planlagt...? Nei!

Hu dreiv å leita i kantene, på begge sider. Løp ganske langt ned også, og inn i skogen, men på feil side av grusveien. Jeg sendte på ny sikkert 3-4 ganger. Det er jo ganske tett og kjerrete vegetasjon der langs kanten, men jeg måtte til slutt gi henne hjelp - og det er lenge siden!

Hun fikk et klapp så tok jeg henne vekk et minutt eller to. Det kom en hest og en mann med hund nederst på grusveien, så det ble litt venting.
Men da alt var klart var det jammen fart på "tuttå". Hun løp nå fint nedover grusveien, vinklet inn i terrenget og fikk gå rett i lek med Ritva. Helt tydelig at vi trener for lite på å sende på grusveier...

Så ble det noen blindslag, og et moment her, var å avsøke det tette krattet på venstresiden av grusveien. Det gikk fint. Hun fant Bjørn Erik litt lengre nede, så noen flere blindslag og til slutt fant hun Ritva nesten helt uti elva:

søndag 16. september 2012

Rundering i Tåkedalen - og fram med vantene...

Lørdag var det trening på Tjørn. Vi var en god gjeng, noen skulle gå spor, trene overvær og jeg ville rundere med Isi.

Det var, som vanlig, tåke, vind og regn... Men pyttsann, vi har da gode klær! Ble ikke våt, men måtte på med vanntette vanter for første gang siden i vinter...

Første økta la jeg ut to figuranter. Planen var å ha noen blindslag først, men vinden, og Isi ville det annerledes... Hun fikk ferten av figuranten før vi startet, selv om han lå et stykke framme i løypa. Men hun fikk da løpe avgårde, selvfølgelig. Man skal da finne figurantene :-)
Melding her, mens de neste slaga var direkte belønning.

Så var det et blindslag på venstresiden og det var jo ikke vits å sende på høyresiden, for der hadde hun vært, så det ble et til slag på venstresiden. Nå dro hun langt fram og fikk ferten av figuranten, veldig bra slag.


Så ble en figurant sendt langt fram og jeg håpet at det nå ble noen blindslag før hun fikk funn. Det gikk ok, det ble 4 blindslag før hun gjorde funn. Så tok jeg inn alle figurantene og runderte videre noen blindslag før jeg fikk Bjørn Erik til å løpe opp på en topp. Her var planen å få Isi til å løpe opp på haugen fra den siden vi stod ved og at hun trakk fram og fikk figuranten. Da Isi kom inn fra blindslaget på andre siden fikk hun ferten av sporet der fig hadde løpt ut. Men jeg klarte å rope henne av det og mot meg. Nå fikk jeg henne dit jeg ville, opp på haugen og der fant hun ham. La ut en på andre siden og hun gikk rett over og fant ham. Så et blindslag på "haugsiden" før vi avsluttet med funn igjen.
Det var tungt og vått terreng, men Isi virket ikke veldig sliten. Vi runderte ca 700 m, og kunne nok gått lengre, men vi hadde avtalt med sporfolka at vi ikke skulle gå lengre så da stoppet vi før vi ev ødela noen spor.


Andre økta, da var noen kjørt hjem (det var vått og kaldt...), men ikke før hadde de kjørt, så letnet det litt og ble oppholdsvær... he..he...
Fikk med meg Beate og Herman og de la seg ut for Isi. Ville bare ta ei kort økt med bare funn. Vi hadde 3 funn på hver side og Isi løp godt fra den ene siden til den andre. Viktig med variasjon i treningen!

Her er noen filmsnutter fra treninga:




søndag 9. september 2012

Leiteaksjon i Egersund

Lørdag kveld litt over kl 20, ringte alarmtelefonen, det var en leteaksjon i Egersund etter en dame på 63 år.
 
Vi kom oss avgårde med det samme og etter 1 times kjøring var vi i Egersund. Det var med 3 hundeførere, Sylvelin, Ola og meg og Paul som operativ leder.
Det ble fordelt teiger og vi satte igang og søke ca kl 22. Etter en times søk, kom meldingen om at den savnede damen var funnet i god behold av røde kors, nede i byen. Det var en god beskjed å få :-)



Etter en kort debrief vendte vi nesen hjemover og var hjemme litt før kl 01.

Isi virket helt pigg og var fin i foten, så haltingen i går var nok mest sannsynlig at hun trødde på noe som gjorde vondt. Det var jo også mens hun gikk i bånd at haltingen startet.

Les mer i avisene:
Stavanger aftenblad og Dalane tidene.

Rundering i Vigreskogen

Lørdag var vi klare for ei runderingsøkt i Vigreskogen. Har ikke rundert siden.... vel ei lita økt i juni og før det ei økt i april... Det er andre ting som prioriteres :-))

Det var en fin dag i skogen, litt dryss av regn men ganske varmt (14-15 grader) og lite vind.
 Det tok litt tid før vi kom igang, for vi ventet til alle var kommet og så hadde jeg glemt å lade sambandet... Fy skam meg! Litt "rusten" på runderingstrening sikkert.... Og da jeg fant fram ekstra sambandet var det og tomt for strøm, men her hadde jeg batterier i bilen og gikk for å hente dem. Omsider kom vi igang og det ble gode økter på alle. 3 stk var i storskogen og 3 i lilleskogen. Økta etter lunsj var vi sammen.

Første økta ville jeg ha litt funn og litt blindslag i "storskogen". Isi gikk rett i lek på alle funna. Startet med 3 funn. Isi tok litt kontrollen i starten og var ute på ene siden og løp så ut på andre siden laaaangt fra meg... mulig hun hadde ferten av figuranten eller spor?
Etter den litt "hektiske" starten, kom hun fint i siget. 3 funn og så endel blindslag før neste funn oppe ved "rådyrplassen", venstre side i det tette terrenget. Deretter et funn på andre siden før igjen noen blindslag før vi avsluttet med funn. Gikk 400 m. God motivasjon på tutta. Stoppet for å drikke i bekken og etpar ganger litt kort/dreide for raskt framover, men det går fint å få henne ut igjen.
Hun var varm da vi sluttet og la seg godt nedi en sølepytt.... Herlig med retriever!

Tjo hei, here i come!

Full fart mot meg

Perfekt vinkling utover i terrenget:
 

På vei tilbake til bilen stoppet plutselig Isi og holdt opp foten.... Hun haltet litt på et frambein.. :-( 
Jeg kikket etter om det var noe fast under poten (en gang satt ei barnål fast der...) men så ingenting. Gikk rolig til bilen og på slutten haltet hun ikke. Sjekket henne i pausen, ingen halting, virket pigg og klar for nye oppgaver.
Da økt 2 skulle gjennomføres sjekket jeg på nytt men ingen halting. Tok allikevel en kortere økt. Ikke sikkert det var noe annet enn at hun har trødd på noe som gjorde vondt? Men får nå følge med i tiden framover.

Så andre økt startet jeg med etpar blindslag, så funn og melding på gående figurant, deretter funn og melding på liggende figurant. Etpar nye blindslag og så etpar funn igjen, alle med melding.
Ingen tegn til vondt i foten :-)

Anders og Bosco:


Hugo dukket opp med sitt nye håp,lille Fox:


søndag 2. september 2012

Langt og utfordrende spor ved Bjerkreimsenderen

Lørdag var det spor i Bjerkreim kommune, nærmere bestemt i terrenget rundt  Bjerkreimsenderen. Vi får lov av en snill grunneier, til å trene her oppe, selv om sauene hans er i området. Det er veldig greit for oss å få trent hundene til å ignorere sauer... for på leiteaksjoner i vårt distrikt er det mye sau store deler av året.

Ghita gikk ut et langt spor for Isi og meg, mens vi la ut diverse andre spor, bl.a. et B prøvespor til Ghita og Ficus - som de bestod med glans! Alle gjenstander og slutt funnet i løpet av 15 minutt. Gratulerer!


Jeg fikk også Morten til å legge to oppsøk til Isi. Det første ble tatt etter ca 1,5 time. Isi valgte rett vei og etter 15 m lå slutten! Så var det i bilen og vi hadde lunsj, dømte Ghita osv, før neste oppsøk. Det gikk også veldig bra og min antakelse om at Isi har best av å ta flere oppsøk, men med en god hvilepause i bilen  immellom, tror jeg stemmer ganske bra. Blir det tatt flere oppsøk rett etterhverandre virker det være verre for henne å velge rett vei.

Da det lange sporet (2.7 km ifølge sporleggers gps) skulle gåes var det kommet mye mer vind, tåke og regn... Skikkelig surt var det. Jeg kjørte bilen litt oppover mot senderen og startet oppsøket mellom to gule sløyfer lang veien. Da jeg litt tidligere på dagen kjørte opp for å hente Ghita der, stod det flere sauer i veikanten i området. Så da jeg skulle ta oppsøk tenkte jeg at jeg nok måtte inn i terrenget. Prøvde først langs veien men Isi fikk ikke ferten av sporet. Da jeg gikk litt inn i terrenget, fremdeles parallelt med veien, slo hun fint på sporet og satte avgårde i tåkehavet:


Det var et veldig krevende spor. Terrenget her er fullt av huller, steiner, steinrøyser, bekker med stein over/under og mye myr og litt sau. I tillegg var det nesten 3 km langt! Det er ganske gøy da, å få litt krevende spor. Store deler av sporet gikk Isi med løst hengende line etter seg for jeg måtte konsentrere meg om ikke å falle ned i hull og se hvor jeg satte beina. Når hun går løs holder hun nok et større tempo enn når jeg er bak og holder igjen, og det tror jeg er grunnen til at hun misste to gjenstander.

Har klippet ut deler av sporloggen for å vise detaljer fra sporet. Det første bildet her viser et sted det stod mange sauer da vi kom. Her brukte Isi litt tid men jeg følte ikke at hun mistet sporet i stor grad. Ghita sin logg er rød og min er gul.


 

Første sportap kom like ved en bratt skrent. Jeg tittet ned og tenkte at her var det bratt og at Ghita umulig kunne ha gått ned her... Isi lette etter sporet og plutselig hoppet hun utfor... Det gikk bra men jeg kom ikke ned der, så jeg gikk litt mot høyre og fikk karret meg ned. Der nede sleit Isi med å finne spor... Hun sirklet rundt og jeg førte henne i en større bue rundt, men ikke noen sporutgang. Da slo det meg at Ghita kanskje hadde snudd på toppen og gått over den og ned på baksiden. Jeg kom meg ikke opp dit igjen, men startet et oppsøk rundt kollen/toppen for å se om Isi kunne finne sporet igjen. Ghita måtte jo ha gått ned herfra et eller annet sted. 
Isi fant sporet igjen på andre siden av kollen, etter at vi hadde lett etter det i 13 minutt (dette kan vi lese utav sporloggen...).
Og når jeg ser på loggen så ser jeg at Ghita hadde gjort akkuratt det jeg trodde. Hun har gått ca 40 m tilbake og vinklet ut og gått over toppen og ned på andre siden.





Neste sportap kom etter ca 1,5 km. Plutselig ble det virring hit og dit. Det så ut som om hun fikk litt fert her og der, men  det var tydelig at her var det vrient. Dette var et område med grønt gress så jeg tippet at sauer hadde vært her også. Loggen til Ghita viser at hun har fortsatt rett fram så det var ingen grunn til at Isi skulle miste sporet, enn at det var kommet noe forstyrrende over sporgata. Jeg gikk lengre fram og vi søkte og søkte etter sporet. Tanken var også her å gå rundt en kolle for om mulig å finne det igjen. Og på vår vandring rundt kollen ser jeg plutselig at Isi slår på sporet! Jippi! Vi hadde lett etter sporet i 14 minutt. Da jeg fikk sporloggen av Ghita hjemme, så jeg også at vi hadde brukt ca 7 minutt på å komme oss 50 meter (og det var før sportapet), så det er tydelig at her har det vært vanskelig å følge sporet.

Isi jobbet immidlertid knallbra, selv om hun stadig vekk datt nedi hull, kræsjet med hodet nedi hull og lignende. En gang dunket hun foten sin så kraftig at  hun holdt den opp litt og jeg vurderte å bryte....
Men etter etpar minutt var hun ok igjen så det var nok bare en dunk som var litt vondt med en gang. Men hun fikk skikkelig "juling" i dette terrenget her...

Dette viser at man skal ALDRI (nesten) gi opp selv om man får sportap! Vi må hjelpe hunden å lykkes, det er da vi må "koble til" vår hjerne og lage en plan. Hvor har vi vært og hvor vil jeg at hunden skal søke etter sporet. Man må tenke oppsøk. For eksempel gå i sirkel rundt koller, myrer, gå tilbake i terrenget eller gå lengre fram og sirkle/krysse over områder. Sporet er jo der ute et sted, man må bare finne det!

Men når tåka henger lavt over lyngen... og det  ikke er lett å se terrenget rundt - det gjør slikt som dette ekstra utfordrende, synes jeg. Når man står "midt oppi" sportapet, er det jo ikke så gøy, men når hunden så finner sporet igjen og man skjønner at man har ressonert riktig, tatt riktige valg og har lest hunden riktig - ja da er det verdt det! Den usikkerheten som sniker seg inn når man står der midt uti "huttiheiti" og skjønner at hunden har mistet sporet, den er endel av "gamet" og man kommer som regel styrket utav sånne spor, både hundefører og hunden:


Her er hele sporet fra start til slutten var funnet. Ghita sporlegger er rød og jeg er gul:
Det ser liksom så greit ut her på bildet... 
men jeg tror Ghita kan skrive under på at det virkelig var et vanskelig spor i et vanskelig terreng: