Da jeg var ca 10 år ble familiens første boxer kjøpt. Det ble etterhvert flere boxere i familien og hundeinteressen ble for alvor vekket.
Da jeg flyttet hjemmefra, i 1986, ble min første flatcoated retriever kjøpt.
Hun het Anya og ble trenet i lydighet og agility. Vi var bla i høyeste klasse lydighet (da var det kl III) og deltok i NM i agility på 90 tallet en gang.
Utdannet meg også til NKK trinn I instruktør i LP og trinn II agility og holdt lydighetskurs i mange år for retrieverklubben (lydighet) og Sør Rogaland brukshund klubb ( agility). Satt også i styret i retrieverklubben i mange år, samt i den sentrale LP/AG komiteen. Var også med på å starte opp agilityen i Sør rogaland brukshundklubb og satt i flere år i agilityutvalget der.
Har siden midten på 80 tallet deltatt på utallige kurs/seminarer med kjente hundefolk fra inn- og utland. Man blir aldri ferdig utlært!!!
Anya var en fantastisk hund å trene og vi hadde mange flotte år sammen.
Etter en korsbåndskade som 7 åring ble Anya pensjonert og Pia kom i hus i 93. Hun også ble trent i lydighet og agility, men da Pia var 2 år, i 1995, ble jeg medlem i Norske Redningshunder (NRH). Da ble det meste annet lagt på hylla. Vi trente og trente, tok førstehjelpskurs, lærte orientering, trente mer, reiste på hovedkurs i NRH hver sommer og alt “strevet” lønte seg til slutt.
Pia ble godkjent redningshund ettersøkning og vi deltok på mange leteaksjoner, før hun ble pensjonert som 11 åring. Pia er nå død og min tredje flat, Isi, ble godkjent redningshund ettersøkning i mars 2007.
I juli 2007, på hovedkurs i Midt Norge (Nord Trøndelag), ble jeg ferdig med instruktør- og dommerutdanningen i NRH og er nå dommer og instruktør i Norske redningshunder.
Har siden 1995, hvert år (minus to) deltatt på hovedkurs i Norske redningshunder. Først med trening av egen hund (er) siden som instruktør/dommer.
