Dyranutsamlingen

For 22 året arrangerer NRH Rogaland distrikt høyfjellsamling på Hardangervidda!
Flottere terreng skal man lete lenge etter og det sosiale setter en fin ramme rundt samlingen.
Jeg reiste opp onsdag og det var hyggelig å møte de nye eierne av Dyranut Fjellstove. Litt rart selvfølgelig, at det tidligere vertskapet i alle de 22 åra, ikke var der. Men maten var god og terrenget er jo det samme. I år måtte vi flytte samlingen fordi NRH`s hovedkurs Vest Norge flyttet ei uke fram ift tidligere år. Så dette året var vi der første helga i august. Vi merket at det var mer folk både inne på fjellstua og ute i terrenget dette året. En kombinasjon av "Monseneffekten" og det at Fjellstua også hadde ansvaret for maten til de som bodde i det gule bygget rett ved siden av (Dyranut Turisthytte). Spesielt lørdag morgen var det helt FULLT i matsalen. Da gikk nemlig den krevende triatlonen  "Norsemann" av staben, og deltakerne syklet forbi på rv 7. Så crewmannskaper og heiagjenger spiste frokost på Fjellstua.

Jeg var ute på en deilig tur, og fikk lagt et spor som skulle ligge til fredagen. Torsdag kveld startet samlingen med felles middag, siden drøs i godt lag.

Vakkert

Vakker

Endel multer

Mmmm

Middag torsdag

Fredag var vi i terrenget fordelt i 3 grupper. Emma og jeg trente spor fredagen. Det første sporet Emma gikk var et jeg la ut dagen før, så det var blitt 21 timer da vi gikk det. Hun brukte litt tid på å finne og sette seg på sporet, men etter at det var gjort, gikk det "på skinner". Sporet var mellom 3-400 m og hun fant 2 av 3 gjenstander og slutten. Det neste sporet var et langspor etter Morten. Det lå ikke så lenge, ca 3 timer tror jeg. Det var 2,75 km. Ikke annet å si at jeg er kjempefornøyd. Emma fant alle 8 gjenstandene og slutten! Vi gikk paralellspor med Paul/Otto den første kilometeren, artig. På vei ned en skråning med endel vierkjerr, holdt jeg Emma godt igjen så hun ikke skulle gå for fort. Og der røyk sporlina... Den var nok slitt ja, men den er så god... Skikkelig dumt. Fikk stoppet Emma og knyttet en knute før vi fortsatte.

 Emma på sporet:

Slutt funnet og vi er på vei tilbake:

Etterpå hadde vi et sporoppsøk. Emma vimset veldig og dro hit og dit... er visst litt for lenge siden jeg har trent slike oppsøk. Men da hun fant sporet var jeg ikke i tvil om at det var sporet. Gjenstand etter bare 10 m så hun fikk raskt belønning for å ha funnet det og valgt rett vei.
Etterpå dro vi til Fjellstova. Deilig middag også fredagen og sosialt samvær fredagskvelden, veldig koselig, mye "lått og løye"!

Lørdag var vi på overværlaget. Emma fikk flere overværssøk. Hun jobber bra og får figuranten i nesen (au...) på god avstand, spesielt i det siste søket. Da fikk hun første markering nesten 1 km fra der figuranten lå. Og da vi var 7-800 m fra, startet hun å løpe mot figuranten. Jeg ble stående å se på en "svart prikk" som ble lengre og lengre vekk, før hun tilslutt forsvant. Da var det godt å ha hundepeileren på, så jeg så på gpsèn hvor hun var. Hun kom etterhvert tilbake med melding, så flink, satt fint og holdt fast til jeg fikk på påvisningslina. Hun ventet faktisk litt på meg da vi startet å gå/løpe mot figuranten, men da det var ca 300 m igjen klarte hun ikke holde seg lengre, men løp ut av syne og ned til figuranten. Jeg ankom noe etter henne for å si det sånn...

Her er sporloggen. Den rosa streken er meg, den grønne er Emma. Ser bla at hun hadde seg en tur oppom bilene... grunnen kan nok være at hun så Gry uti terrenget der oppe da vi gikk for å starte. Hun har søk på begge sider av der jeg går, før hun får ferten og holder en ca retning:

Hadde også et søk oppe ved et vann, og også her ordnet Emma biffen (ivertfall pølsene). Hun husket tydeligvis hvor hun skulle, for jeg så på gpsèn at hun løp mot vannet, startet å løpe rundt, fikk ferten og snudde og løp tilbake, langs vannet rundt på andre siden, for deretter å finne figuranten og melde. Veldig bra, men jeg fikk ikke sett henne annet enn på gps skjermen...
På vei tilbake fra dette søket, ba jeg en av de andre om å legge seg ut ikke så langt fra bilene. Emma gikk i bånd langs grusveien, med ball i munnen, så hun var definitivt ikke på jobb da. Men så får hun ferten av figuranten og snur seg utover i terrenget. Jeg "later som" jeg ikke forstår og går videre, hun følger etter meg, noe nølende, men snur seg så igjen og stirrer utover mot figuranten. Jeg kobler henne løs og hun får løpe avgårde å finne.
Lørdag kveld blir vi kalt ut til en leteaksjon på Hardangervidda, ikke langt fra der vi trente. Inne ved det store vannet Tinnhølen. Vi var raskt framme, lenge før politiet rakk fram. Og dermed startet vi litt taktisk etteretning etter sykkelhjulmodellen. Vi stoppet og spurte alle  vi så som kom inn til den store parkeringsplassen her, om de hadde sett vedkommende. Vi åpnet også bommen inn mot stedet "Byen" og Paul kjørte innover denne grusveien for å observere og spørre folk. Der møtte han en bil, og han gikk for å snakke med disse også. Det viste seg at den vi lette etter befant seg i bilen. Så da politiet kom like etterpå, var den savnede "ferdig funnet". Så da returnerte vi til Fjellstua og fikk en deilig middag der.

Søndag ble litt amputert for min del. Jeg skulle møte Gro i Sirdal i 17 tiden, for vi hadde leid ei hytte av Statskog der oppe ved Rosskreppfjorden.
Men fikk trent litt mer sporoppsøk før vi dro avgårde. Det gikk bedre enn dagen før, mindre vimsing/draing og fin markering og dro rett vei da hun kom til sporet. Korte spor med rask gjenstand og så sluttbelønning!

Lang rundering og 1,5 km spor

Lørdag 22 april var jeg først i Vigreskogen for å dømme en B rundering. Emma fikk også en rundering og jeg ville for første gang rundere med det nye gps halsbåndet på. Dvs jeg hadde flyttet gps delene over på et nytt bringkobbel, slik at jeg fikk alt samlet på et bånd.
Alle vi A hundeførere i Sør rogaland, har fått nye gps`er med hundepeilere, Alpha 100 og hundepeileren jeg valgte er T5 mini. Distriktsstyret har fått støtte fra Gjensidigestiftelsen til disse gps`ene, veldig bra med nytt utstyr, takk til Gjensidige!

Først satte jeg bittdelen på reima til hundepeileren, men den var

så stiv og glatt...

Deretter satte jeg hundepeilertingene over på det nye bringkobbelet! Det gikk mye bedre.

Jeg måtte klippe litt av bredden på reima, men det gikk fint, så slik ser det ut: 

Jeg valgte å kjøpe et nytt bringkobbel, slik at jeg fremdles kan bruke det gamle/vanlige bringkobbelet også. Synes det er greit å kunne ha begge, det er ikke alltid man trenger hundepeiler.

Men da jeg skulle rundere, fikk jeg den ikke til å virke... Selv om det gikk fint i påsken, fant gps`en ikke hundepeileren. Jeg prøvde mye forskjellig, men til slutt måtte jeg bare starte runderingen uten at hundepeileren var funnet av gps`en.

Blindslag i starten, jeg visste ikke hvor figurantene var, hadde bare gitt en begrensing. Emma fant Ronny først, etter 4 -5 gode blindslag, full fart, kjekt å se, for det er lenge siden vi har rundert. Så videre blindslag og hun fant Gro Elin. Fine, lange gode slag, så synd jeg ikke kunne se det på sporloggen etterpå... 

Men da Gro Elin ble funnet, ordnet hun slik at hundepeileren kom på igjen, og derfra fikk vi logget Emmas løping. Artig å se i ettertid. Det hun gjorde var å "innstallere" hundepeileren på nytt.

Det ble direkte belønning i dag, og de fleste gangene ropte jeg henne inn når figuranten var ferdig med belønningen. Hun fikk skinkeost på tube i dag, det liker hun kjempegodt, tenk både å kunne slikke og få i seg noe godt, det er himmelrike for en flat. Hun blir også værende lenge hos figuranten med skinkeost, mens jeg får sendt en ny figurant framover i løypa, noe som tar litt tid. Er også veldig fornøyd med at hun ikke løp oppover midtlinja på sporet til den som gikk framover. 

Videre ble det en blanding av blindslag og ca 3-4 funn til. Kun en gang stakk hun over midtlinja langt foran meg, da fant hun Alexandra ved "rådyrplassen", så hun fikk nok noe fert derfra og da er det  ok å stikke. Er veldig godt fornøyd med runderingen!

 Vi runderte ca 6 -700 m og slik så spologgen ut fra der vi fikk den på. 

Den rosa streken er meg på midtlinja, det røde er Emma, fra der vi fikk skikk på hundepeileren:

Så var jeg med når Gro Elin runderte med Scott, og deretter kjørte Alexandra og jeg til Holmavann for å gå spor. Alexandra og Storm skulle gå opp til B prøve-sporet sitt, og det gikk kjempebra, gratulerer! Det blåste "stikker og strå" på Høgjæren i dag, så det ble vindfulle spor :-)

Johannes hadde lagt et 1,5 km spor til Emma og meg. Fikk info om hvor oppstartsløyfa var og vi fant den. Emma fant deretter sporet og kom seg godt avgårde. Det er endel myrer her, og ifm den ene sirklet hun endel før hun fant sporet videre. Et annet sted, ifm en gammel sti/kjerrevei, sirklet hun også. Jeg bare slipper lina, så hun får jobbe i fred. Når hun så finner sporet, roper jeg henne inn og så går vi videre! Funker veldig bra, for da får jeg også en bekreftelse på at hun er på sporet (hvis hun går tilbake til der hun var da jeg ropte). Emma fant 2 av 4 gjenstander og slutten, en tennisball. 

Sporlogg, rimelig godt fornøyd, til tross for sterk vind og mye vann i myrene,
hadde hun god kontroll på hvor sporet gikk:

3 km spor

Lørdag var vi ved Flassavann for å gå spor. Planen var å få et langt spor og Trude tok utfordringen og la et 2.7 km spor til oss. Jeg ba om å få mange gjenstander, ønsket både at Emma skulle få mange belønninger ila sporet, spesielt mot slutten, samtidig er det greit for meg å få bekreftelse på at vi er på rett spor, spesielt mot slutten, da vi nok begge er trøttere og kan slurve mer, enn i starten. Og slik terrenget/utfordringene ble uti sporet, er jeg glad jeg ba om mange gjenstander.

En annen ting med gjenstander er at jeg har sett at Emma noen ganger slurver litt når hun blir satt på sporet igjen, etter belønning av gjenstander. Nå ville jeg få mange repetisjoner ila kort tid! Og jeg merket faktisk at hun ble bedre og bedre utover i sporet med tanke på dette!
En annen ting jeg ville øve på når vi nå fikk et langt spor, var det å ta pauser. Det har vi ikke gjort ofte i sporet. Hunden må lære å slappe av, ikke lage lyd, hente seg inn osv. Det kan være lurt å ta pause feks rett før et vanskelig "parti"/ulike utfordringer. Da får hunden hentet seg inn og kan kanskje klare utfordringene bedre enn hvis den var mer sliten. Dette er spesielt viktig på lange spor.

Sporet til Emma skulle ikke være så gammelt, det var lengden som var målet med økta, ikke liggetiden.
Så da det hadde ligget i litt over to timer startet vi. Hun dro fint avgårde i oppsøket og da vi traff sporet reagerte hun umiddelbart og dro avgårde i rett retning. Det bar i god fart oppover, oppover og oppover! Godt å ha en hund som drar da ja!

 Godt med drahjelp i oppoverbakkene:

 

 

Men ikke like kjekt at hun drar i nedoverbakker også da... Noen steder var det så bratt og steinet at jeg bare måtte slippe lina. Da er det godt at vi har trent "innkalling i sporet".
Det fikk jeg også brukt for noen steder der hun mister sporet litt, da slipper jeg lina og lar hun jobbe på egenhånd. Når det ser ut til at hun har funnet det igjen, roper jeg henne inn. Belønner alltid dette, og lar henne gå igjen. Hvis hun nå går rett til samme sted der jeg ropte henne inn fra, har jeg fått en bekreftelse, fårtt dobbeltsjekka, at det faktisk var sporet!
Dette har jeg testa ut flere ganger og hvis jeg med vilje, roper henne inn når hun ikke har funnet sporet (legger egne spor innimellom, der slikt prøves ut), så går hun ikke tilbake, da fortsetter hun letingen etter det.

Etterhvert kom vi nedover mot beitegress, langs en traktorvei og bort til en gjerdeklyver. Her var en turgåer akkuratt gått over, så jeg visste at her kunne det bli litt vanskelig for Emma å holde seg på sporet. Men hun tok fint opp sporet igjen etter gjerdeklyveren, og like etterpå fant hun en gjenstand! Trude hadde heller ikke gått rett på stien/traktorveien. Hun hadde også lagt mange gjenstander strategisk bra, dvs rett etter at det hadde vært en utfordring, som denne gjerdeklyveren (og 4 til som vi passerte), når vi hadde gått langs sti/krysset over sti/traktorvei ol. Da får hunden belønning for å jobbe bra/følge rett spor og jeg får bekreftelse og lærer å stole på henne. Så tusen takk for veldig bra gjenstandsplassering Trude!

Vi fortsatte i beitelandskap med kort gress og sporet gikk langs traktorveien/parallelt med denne og langs en asfalt/grusvei et lite stykke. Her så jeg sau da vi kom gående, men de var vekk da vi kom dit. Siden jeg så sau foran oss, tok vi en pause da Emma fant en gjenstand. Jeg regnet med at det ville bli litt vanskelig der med sauen, så greit med en pause nå. Dette var den andre pausen. Den første tok vi oppå heia like før vi kom ned mot traktorveien. Da var emma mer urolig, hun peip litt og ville bare videre. Pause nr to gikk mye bedre. Hun roet seg, slappet av og jeg fikk drikke litt vann. Pausen varte ca 3-4 minutt.

Pause:

Her som sauen hadde vært, vinglet Emma litt fram og tilbake, den ferske sauelukta skapte nok litt vanskeligheter. Vi gikk nede på selve "veien", mens Trude hadde gått litt uti kanten ovenfor vein hvis jeg forstod det rett. Jeg så hun ikke hadde spor her, men tenkte det skyldes sauen. Men der Trude hadde krysset veien og gått ut i terrenget igjen, fant hun sporet. Det gikk like til en ny gjerdeklyver, ny gjenstand like etterpå, fortsatte langs beitemark med grusveien like ovenfor oss/i kanten på denne. Over en ny gjerdekklyver, over grusveien og opp i terrenget. Rett før neste gjerdeklyver fant Emma en gjenstand og hun etter å ha passert denne gjerdeklyveren gikk hun mot neste.
Da ble jeg litt bekymret for nå var vi på vei over i det området der jeg hadde lagt spor til Trude...

Derfor ringte jeg for å høre, og joda, Emma hadde helt rett, Trude hadde gått her... Da vi tidligere snakket sammen om hvor vi skulle gå, også på tlf underveis, hadde vi klart å misforstå hverandre. Dermed var noe av sporet til Emma på den siden jeg hadde gått spor til Essa og Trude... Vi fikk se hvordan det gikk, tenkte jeg, måtte jo bare gå videre.
Nedover langs en sti, ut i terrenget igjen og nå nærmet vi oss ei myr jeg hadde gått i kanten av tidligere.
Men heldigvis hadde ikke Trude gått helt ned til myra, så vi fortsatte. Det var nå bare ca 10 m mellom de to spora, men vinden var gunstig, så Emma fikk ikke ferten av mitt spor!

Like før slutten kom vi imidlertid rett inn på mitt spor, Emma fant sågar en av de gjenstandene jeg hadde lagt til Trude. Trude satt like nedenfor oss nå, og ventet på at jeg skulle vise henne hvor hun skulle gå. Så hun ropte til meg at jeg måtte gå litt tilbake. Og ikke mange metrene derfra fant Emma igjen Trudes spor og etter få meter kom slutten! I tillegg fant hun 11 små gjenstander. Trude husket ikke helt hvor mange gjenstander hun la ut, men tippet ca hver 200 meter. Så det var vel ca 12-13 gjenstander totalt!

Veldig fornøyd med Emma, som hadde godt drag i lina, selv etter neste 3 km spor!

Sporloggen viser at Emma  har jobbet veldig bra!

Den gule loggen er meg og Emma. 

Den grønne er Trude da hun la ut sporet til oss, og den rosa er der jeg la ut spor for Trude og Essa:

Høydekurven:

Emma er nå godkjent redningshund!

Lørdag 2 april var dagen vi bestod A prøvene og dermed ble Emma godkjent redningshund og jeg var tilbake på beredskapslista med min tredje flatcoated retriever!

Det var en stormfull lørdag, med pøsregn og sterk vind, skikkelig leteaksjonsvær! Runderingen, på 800 m, var i et terreng på Eikeland, utenfor Ålgård. Her hadde jeg ikke rundert tidligere. Løypa var i åpent lavfjellsterreng, med bekker/elver, mye steiner, litt beitemark for storfe og egentlig ei variert løype. Utfordringen ville nok bli vindstyrken som kom i stiv kuling rett inn mot midtlinja gjennom ca halvparten av løypa, for så å snu litt/dvs det var kanskje veien/midtlinja som også svingte litt, og da kom vinden mer forfra.

Det var vel ikke vår mest stilfulle rundering... Prøve er prøve, og nerver og slikt spiller inn på litt av hvert!

Men til syvende og sist, Emma jobbet bra og jeg..., jeg  prøvde så godt jeg kunne, med de nervene man har, å ikke ødelegge for henne. Det var veldig godt å få beskjed om bestått, for jeg har lenge visst hva som bor i den hunden, og at det nå klaffet på prøven var utrolig deilig!

Gratulerer til Cecilie og Herman, som også bestod runderingen!

Sporene, som er ca 1 km, med 4 gjenstander og slutt i, og med liggetid på mellom 3 - 4 timer, ble gått ved Bjerkreimsenderen litt senere på lørdagen. Der oppe var det om mulig enda mer regn, tåke og masse vind! Dette kunne bli et utfordrende spor... Og før vi startet måtte jeg og Emma over en bekk, som ila liggetiden til sporet, var blitt til ei stri elv... Jeg måtte ha hjelp til å komme over.
Oppsøket gikk greit, Emma fant sporet uti ei myr, og gikk først noen meter bakover, før hun snudde og gikk rett vei. Jeg meldte spor og fikk "armen opp", det var nyttesløst å prøve å rope til meg, det blåste og var altfor mye lyd i elva...
Første del av sporet gikk i ei stor myr, som var blitt veldig våt i dette været. Emma jobbet knallbra, litt fram, litt sirkling når sporet forsvant i "vannmassene", så litt framover igjen. Vi brukte lang tid på de første 300 metrene. Så bar det oppover, oppover, over en bekk, videre oppover. Her fant hun en gjenstand, O - lykke!
Så kom vi opp på toppene og her tok vinden skikkelig tak. Men Emma sporet veldig bra her, nå når vi var borte fra myrområdet. Så på ca 800 m fant vi en ny gjenstand - O`dobbel lykke!!! Nå må vi bare klare de siste 200 m sa jeg til Emma, og surret lina godt rundt hånda, for Emma dro godt i vei oppå her.
Så begynte nedstigningen... OMG... det gikk bratt nedover. Jeg stanset Emma og fikk lina rundt magen for å kunne holde skikkelig igjen. Ville ikke ha samme greie som i fjor, da hun løp forbi slutten da vi var bare 100 m fra den. Hadde det bare vært litt våtere her, så hadde Emma måttet bruke et annet tempo, men neida, her var det lett for Emma, men kjempevanskelig for meg. Hun drar på i sporet og når det går så bratt nedover, klarer ikke jeg å gå oppreist... da ville jeg ha stupt. Så det ble en blanding av å sitte på rumpa, gå etpar skritt og så deise ned/til siden før Emma dro meg overende. Vi sklei nedover en bratt skrent der det faktisk lå litt snø. Her hadde også figuranten sklidd på rompa. Jeg fikk skikkelig stor fart, klarte ikke å bremse med beina og for nedover, rullet ut i lyngen og etpar meter nedover. Tror det kanskje var her jeg slo hull i buksa og fikk sår på kneet.
Så videre nedover, til et stup. Emma sjekket litt fram og tilbake ovenfor stupet, men her kunne ingen ha kommet seg ned, og etterhvert fant hun vinkelen og dro meg oppover til høyre og så nedover igjen, like bortenfor.
Hun var på vei ned en slags kløft, men plutselig stoppet hun. Hmm... tenkte jeg, var det ikke spor der allikevel. Hun stod der litt, tittet på meg. Jeg ville ikke gå ned den bratte skråningen hvis jeg måtte gå opp igjen like etterpå, så jeg avventet litt. Så ropte jeg på henne,og hun kom opp igjen, fikk en godbit og så løp hun ned igjen og stoppet på samme punkt. Så tok hun hodet inn mot brystkassen og plutselig så jeg hva hun gjorde, hun prøvde å melde med fastbittet, som hun ikke hadde på seg. Og først da skjønte jeg at hun hadde funnet en stor gjenstand/slutten! HURRA!!! Vi hadde klart det, vi var A godkjent!

Jeg skyndte meg nedover, best jeg kunne i bratta, og fikk belønnet Emma skikkelig!
Og jeg må si, at dette sporet muligens er noe av det mest krevende jeg har gått, rent sånn terrengmessig. Myr og mye vann i oppsøket, 300 m myr i starten der Emma sleit seg igjennom, vind, regn og blåst på toppen og de siste 200 m nedover i den bratteste nedoverbakken jeg har gått spor i.
Det føltes veldig fortjent at Emma fant slutten, flinke, flinke, flinke Emma, du klarte brasene!!!  Hun er blitt en veldig god sporhund også!!!
Vi fant 2 av 4 små gjenstander. Den første, som vi ikke fant, lå i myra på de første 300 m så den var nok mest sannsynlig druknet når vi kom på sporet og den andre vi ikke fant trodde sporlegger måtte ha blåst av oppå fjellet i den sterke vinden... Er veldig glad for de to vi fant og for at de ikke var blåst av/druknet!

Men utfordringene var ikke helt slutt fordi om vi hadde kommet i mål på sporet, vi måtte helt ned fra fjellet også, og komme oss bort til grusveien. Vi var vel ca 200 bratte meter fra den, så vi kravlet oss nedover, men nå kunne Emma gå løs og det var mye lettere for meg.
Men så var det den strie elva da. Den kom vi ikke over. Så jeg måtte gå ca 500 m tilbake, langs elva, over hauger og melom store steiner, i oppoverbakke. Ringte prøveleder Aud og spurte om noen kunne komme og hjelpe meg med å finne et sted jeg kunne passere elva. Jeg måtte helt opp til der vi startet sporet, og der stod Kaare og Aud klare til å hjelpe meg over. Puhh... var glad da jeg kjente grusen under føttene igjen.

Da jeg kom opp til bilene fikk jeg vite at også Cecilie og Click hadde bestått sporet. Gratulerer så mye Cecilie! Nå er søksprøvene hennes bestått og hun mangler orientering og ukas arbeid A før hun og Click er ferdig med sin A godkjenning til høsten, dette går rette veien, du er snart i mål!!!

Vil også takke alle som hjalp til på prøvedagen, dommerne, prøveleder, figuranter, sporansvarlig og sporleggere. Samt alle som har hjulpet oss på treninger, kurs og samlinger! Uten dere, ingen godkjente ekvipasjer!!! Nå gleder vi oss til å kunne gjøre en innsats på leiteaksjoner, det blir et nytt og spennende kapittel for Emma. Jeg gleder meg til å bruke henne i reelle søk!

Her belønnes Emma ved sporslutten: 

Ned hit gikk/sklei vi, vet ikke om bildet viser hvor bratt det egentlig var:

Her ses et kartutsnitt over fjellknausen vi sporet i, den røde streken tegnet på frihånd, 

men sånn ca der gikk sporet:

 

Her vises høydekurven og sporloggen min. På høydekurvbidet, legg merke til den bratte skråningen mot slutten (til høyre på bilde) og tenk deg å ha en hund som virkelig drar deg nedover... Det var ikke lett, er glad jeg var nesten like hel da jeg kom ned..  :-P

Her er beviset på at vi har bestått:

Litt trøtte om kvelden, det var både Emma og jeg:

Hundene fikk feire med hver sitt bein:

Du fortjener masse nusser Emma:

Langt spor på Alsvik

Det er noen uker siden, lørdag 2 januar. Emma fikk et langt spor, 1.7 km. Det fikk ligge i etpar timer. Fikk bare beskjed om at det var en "dement" som hadde gått og vasa i terrenget...

Emma var veldig klar for litt sportrening, hun dro på oppover fra der startsløyfa var, over gjerder og oppover langs myra. Det gikk fort, så jeg måtte la henne jobbe på egenhånd noen steder, da jeg hadde mer enn nok med å fote meg i det ulendte terrenget! Hun har heldigvis lært å komme tilbake når jeg roper!

Etter vel en kilometer kom vi plutselig ut på noen høye stup... Og Emma ville videre nedover mot kanten... Jeg syntes det var litt skummelt, for vinden var økt og det var faktisk litt vanskelig å holde seg oppreist. Sendte en melding til Herman for å høre om han faktisk hadde gått nedover mot stupet. Fikk til svar at han hadde gått langs... Jeg tittet litt nedover og gikk litt videre fram, Emma gikk med lina løs og hun fortsatte til høyre og deretter forsvant hun. Tror jeg sendte en melding til og før jeg fikk svar ser jeg Emma nedenfor og på god vei i myra, hun gikk spor det var det ikke tvil om. Fikk ropt henne oppover til meg igjen og så viste hun meg den sikre veien ned, der Herman hadde gått, over et gjerde og så var vi nede, puhh...

Deretter gikk det i en forrykende fart, Emma syntes nok vi hadde somlet nok. Nesten nede ved husene på Alsvik, begynte Emma å sirkle. Jeg slapp lina og lot henne jobbe i fred. Så tar hun en ny retning, over en haug og borte var à... Jeg ropte og ropte. Ingen Emma.... Gikk litt i den retningen hun forsvant, ingen Emma. Ropte mer og plutselig kommer hun, bråsnur da hun ser meg og jeg ser på hele holdningen at hun har funnet noe... Får ropt henne nært nok så jeg får tak i lina og så bærer det avgårde. Så ser jeg grisen (belønningen) men Emma fortsetter ned mot et rotvelt, der ligger godbitboksen! Så får hun spise og kose seg, og jeg tar fram grisen som jeg tok med meg. Hun hadde nok hatt den med seg et stykke da hun hørte jeg ropte, men det er tydelig at maten er viktigst :-)
Veldig fornøyd med jobben Emma gjorde, det er en stund siden vi har hatt et såpass langt og ukjent spor. Hun fant nesten alle gjenstandene, tror det var lagt ut 5 og hun fant 4, veldig bra!

Sporloggen, Herman er rød og jeg gul:

Sporlørdag

Vi var på Alsvik i dag. Der har de også startet hogging av skogen. Heldigvis (foreløpig?) bare ene siden langs den første grusveien som går mot høyre. Mellom veien og gjerdet.

Trist syn, rent "treningsmessig" når skog/terreng ødelegges

Mot bilene:

Emma har ikke fått noe særlig sportrening de siste månedene. Noe småspor har hun fått, men ikke slik lange og ukjente spor - Faktisk ikke siden mai... Så på tide å gå litt ordentlig spor igjen! 

Det første sporet til Emma var ikke så langt, jeg gikk det  selv da jeg hadde lagt ut spor for Morten. Ville ha to krysninger så der hang jeg opp sløyfer. 

Selve sporet ble vel ca 3 - 3.5 time gammelt og med helt ferske krysninger. Sporet gikk delvis langs grusveien og folk med hund som kom der, ble hun ikke forstyrret av!  Da hun kom til krysningene, dro hun rett opp og sjekket den. Det var tydelig spennende med den ferske ferten. Jeg holdt henne igjen og hun fant sporet igjen. Det samme skjer på neste krysning... Så neste gang jeg gjør dette, må krysningen ikke være så fersk. 

Gikk derfra og rett opp for  ta et lengre spor (1.1 km) som Morten la ut. Det ble ca 3,5 time gammelt. Emma var veldig klar og hun dro på ved startsløyfa. Vi havna nedpå stien og hun dro avgårde, og der hadde Morten gått. Kort fortalt fant hun alle 4 gjenstandene og slutten og kom i mål ila 25 minutt. Det var til tider ganske heftig terreng, dvs ulendt, steinet og bløtt. Jeg måtte slippe lina flere ganger, spesielt da vi skulle over noen steiner og da vi gikk ned en ganske bratt bakke. Hun lar seg greit rope inn, og fortsetter etterpå.

Alt i alt et veldig bra spor, så selv om vi ikke har gått mye spor den siste tiden, er sporformen god. Det viser at det som er grundig innlært, det holder seg bra, selv om man ikke trener på det hele tiden.

Men det er gøy med sportrening, så vi skal trene mer på dette også framover!

Etnesamlingen 2015

Jeg har vært instruktør på Etnesamlingen fra torsdag 30 april tom søndag 3 mai. En herlig gjeng med hunder/førere som stod på for hverandre gjennom 4 lange dager.

Emma fikk også trent hver dag. Og vi reiste opp og bodde i campingvogna. Det er herlig å ha sin egen seng og en rolig plass å trekke seg tilbake! Emma trives godt i vogna og oppfører seg eksemplarisk. Isi ble hjemme denne gang!  Onsdag kveld startet med lagmøte og grilling og deretter gikk det slag i slag. Opp kl 07.00 og i seng i 24 tiden, lange, men artige dager!

Onsdag kveld, litt sosialt foran den lille koselige vogna mi:

Fra lufteturen like ved campingplassen en tiiiidlig morgen:

Torsdagen var kald og ufyselig. Vi var i e område som het Trommedalen. Her var det gode utfordringer med ei bratt og tildels steinete runderingsløype.
Emma fikk først et ukjent spor som var ca 1.5 km. Det lå i ca 4 timer. Oppsøket og sporet gikk veldig greit. Emma fant de  fleste gjenstandene, en plukket jeg og en annen ville hun gå over, men det så jeg og så trente vi litt apport på den, der og da, før vi gikk videre. Etpar ganger når hun sirklet og lette etter sporet, slapp jeg lina og lot henne jobbe i fred. Når det så ut som om hun fant en retning, kalte jeg henne inn og sjekket deretter om hun gikk ut igjen samme sted. Gjør hun det, får jeg en dobbeltbekreftelse om det er rett, eventuelt at det ikke er spor der, hvis hun ikke går tilbake/går en annen vei. Slutten ble også funnet!

Her er loggen min, sporleggerens logg glemte jeg å spørre om:

Andre økta fikk hun noen slag rundering i den bratte bakken. Hadde både direkte belønning og fastbittmelding på siste slaget.

Vi runderer opp noen bratte bakker 

(Fotograf Alvhild Bjørlykke)

Da jeg kom tilbake til campingplassen, var det iskaldt i vogna. Hadde skrudd av varmeovnen når jeg dro om morgenen, og da var det nå 10 grader innendørs... i tillegg var jeg kald og litt våt. Under dyna bar det og Emma fikk beholde dekkenet på en stund til. Heldigvis blir det fort varm, enda en fordel med liten vogn!

Fredag var det finere vær, endel sol og ikke noe særlig nedbør. Vi trente i Olalia og der oppe var det tåke, regn og sludd... men det varte heldigvis ikke lenge. Det var det ei åpen og fin runderingsløype der, i tungt myrterreng. Sporterreng "rundtforbi" var det også. 

 Tåke

Så sol:

Også denne dagen fikk Emma en rundering og litt senere et spor.

 Rundering først, ca 3-400 m. Mye funn og mest direkte belønning. Husker faktisk ikke om vi hadde melding i det hele tatt... Hun ble litt opptatt av spor der vi nettopp hadde vært med en meldingstrening, like ved midtlinja, men da det var sjekket ut, løp hun fint ut, flotte passeringer og med god fart og motivasjon. 

 Sporet tok vi etter lunsj. Det var utfordrende ift terrenget, endel skikkelig bratt terreng med krattskog, krysning av grusveien/Olaliveien opp til parkeringsplassen og en bratt skråning med hogstfelt i. 

Sporet lå i 5 timer, og allikevel dro Emma ganske godt, så jeg er glad det ikke var ferskere, da kunne det gått ille....

Sporet skulle starte ved en slik metallforrundeing, for høy/halm. Men det viste seg at det var to slike og jeg fikk ikke tak i sporleggeren... jaja, da startet jeg ved den nærmeste og sjekket om det gikk noe spor der, det gjorde det ikke så jeg gikk til den neste og her slo Emma fint på sporet og fulgte det nedover beitemarka. Her var variert for å si det mildt, et artig spor men vanskelig å fote seg... Etter beitemark/myr var det litt stein/grus/gravemaskin vi passerte, så over grusveien og rett ut i hogstfeltet som lå i en bratt oppoverbakke... deretter kom vi til skog med store steiner, glatte og moselagte, før vi kom ned til noe mer normalt skogsterreng, nedover mot grusveien igjen og til slutt bortetter/langs grusen oppå en slags "steinete traktorvei". Der fant hun slutten, på tross av at jeg holdt på å dra henne av fordi vi var rett ovenfor et annet spor og jeg trodde hun fikk ferten av det... men hun dro meg tilbake til slutten, som hun sikkert hadde ferten av der etpar meter fra. Sporet var (heldigvis) ikke mer enn ca 900 m, og jeg tror vi fant alle untatt en gjenstand! Her jobba Emma veldig bra under utfordrende forhold! Flinke lille snuppa, her ble jeg faktisk litt imponert!

Lørdag var vi på Fjellstøl, i nærheten av Sandeid. Det var en dag med mye sol, en herlig dag i flott terreng! Emma skulle få en litt roligere dag og vi la opp til to lange sporoppsøk langs vei (400 m og 200 m) og et spor med krysning. 

Det ble mye venting i bilen og oppsøka var 5 timer da vi startet det første. Oppsøket gikk lanngs en grusvei. Nesten med en gang vi startet gikk vi rett på en svær hoggorm... ÆÆæææææ

Heldigvis så jeg den like før Emma var borti, og fikk dratt henne opp av grøfta vi gikk i...

Oppsøket gikk ikke så bra her langs veien. Emma ville bare dra seg innover i terrenget, så det ble mye stress, holding igjen, kalling inn osv og vi ville ikke funnet sporet hvis ikke sporleggeren var med oss. Dette har vi trent for lite på, så det må vi gjøre mer av. Selve sporet var bare ca 10 m. 

Det andre oppsøket gikk bare litt bedre, også her ville hun dra seg utover i terrenget, og det ble mye stopping og styring. Trene mer, er eneste resepten!

Det lengste oppsøket:

(fotograf Terje Olsen)

Så var det et kort spor ( 4-5 timer gammelt) med et fersk krysning (2 minutt). Sporleggeren sa at også her lå det en hoggorm da hun gikk ut sporet... men siden det var så lenge siden og det var begynt å bli kjøligere, så jeg regnet ikke med at den lå der ennå. Det stemte heldigvis! Sporleggeren hadde også hatt med seg egen hund når hun la sporet.

Dette sporet gikk kjempebra og da vi kom til krysningen var det bare såvidt hun snudde hodet før hun durte videre på rett spor! Like etterpå fant hun slutten!!

Helt til slutt fikk hun noen slag rundering. Benytter sjansen siden det er nytt terreng hver dag her. Viktig erfaring det, for Emma! Funn og fastbittmelding, deretter passering over og direkte belønning. Avsluttet med et blindslag og belønte på midtlinja.

Fint på Fjellstøl:

Før vi avsluttet kjørte vi til søndagens terreng og 3 av oss la ut "overnattaspor". Vi var ikke tilbake i campen før kl 18.30, så det ble en lang dag.

Søndag var vi igjen tilbake i Olalia. Emma fikk gå overnattasporet. Det var 350 m. Det var endel vind denne dagen og starten på sporet ble litt vimsete. Men etter ca 50/100 m kom vi litt i ly for vinden og plutselig ble sporingen mye bedre. Hun sporet fint gjennom vinkler og fant slutten, samt 3 av 4 gjenstander!

Senere fikk hun ei lita økt med et overværrsøk. En figurant gikk opp på en haug, ca 300 m vekk. Og like etter at vi startet fikk hun ferten av ham og dro avgårde i full fart. fastbittmelding og en laaaang påvisning!

Kveldsstemning på campingen, litt kald kveld, men man har da jervenduker må vite:

Cecilie og Click ble B godkjent, gratulerer så masse. Den har dere jobbet for og var vel fortjent!!!

Fotograf Terje Olsen:

Spor i tåkeheimen....

Lørdag var vi og trente spor ved Holmavann, Høgjæren. Flott terreng men denne dagen lå alt svøpt inn i et tett tåkehav... det var surt og kaldt. Regnet og blåste.

Først la vi ut spor for hverandre. Det tok litt tid, for de fleste ville benytte sjansen til å gå lange spor, når vi først har terreng nok til det. Etterpå satt vi inni et tilbygg der, og fikk tak over hodet ivertfall, spiste litt og drakk varm drikke, men det var så kaldt...

Etter 3 timer klarte vi ikke mer og sporene ble gått. Paul hadde gått rundt Holmavatnet og sporet var 2.2 km. Det gikk egentlig veldig bra. Noe sirkling der terrenget var våtest, men Emma var flink og fant sporet igjen hver gang.

Det var litt utfordringer i sporet, bla opp til en grusvei/traktorvei, igjennom en port, senere over et høyt gjerde der Emma måtte løftes, godt hun ikke er mer enn 25 kg... alle myrene var også litt utfordrene, men Emma taklet alt dette veldig bra!

Da vi nærmet oss slutten, dvs de siste 100 m, fikk vi problemer fordi en annen sporlegger må ha misforstått hvor det var ledig terreng. For det var både krysninger og den andre sporleggeren hadde gått midt i sporet til Emma, det gikk nemlig da på en sti... Hun fant bl.a. slutten til det andre sporet, og klarte ikke finne igjen sporet til Paul. Han trodde også at vi da hadde gått forbi Emmas slutt, så Emma og jeg lette bakover, men der var det jo ingen slutt.

Så vi måtte ha hjelp til å finne slutten! Men resten av sporet, altså 2.1 km før dette gikk veldig bra og sporloggen viste at hun hadde vært nøyaktig her, veldig bra! 

De siste 100 m var ikke Emma eller min feil at vi ikke klarte, det er slikt som skjer, men surt at hun ikke fant slutten på ordinært vis, hun hadde fortjent det! Heldigvis fant hun siste gjenstand rett før dette rotet, så hun fikk en fin belønning etter å ha sporet 2 km :-)

Det var godt å komme hjem og ta seg et deilig varmt bad!!!

A prøver

Lørdag var Emma og jeg oppe til A prøver. Det var en nydelig soldag, den varmeste hittil i år, og med lite vind. Prøven ble holdt ved Flassavann, utenfor Ålgård.

Vi startet med rundering litt før klokka 11 og det var allerede flere turfolk på vei ut på tur. I det åpne terrenget kunne vi (Emma også) lett se turfolk som gikk på grusveien ca 100 m fra midtlinja...Derfor ventet jeg noen minutt før jeg sendte henne på den siden.
På begge sider av runderingsløypa, de første 2-300 m er det grusveier, så jeg kikket hele tiden etter turfolk. Vil jo helst ikke avlære henne på å løpe til/melde på folk hun ser...
Turfolk ble det bare mer og mer av utover dagen, dessverre. Måtte et annet sted også, vente til ei dame hadde passert oss på midtlinja. Men slik er det når det er slik en flott soldag og når prøveløypa er i et mye brukt turområde. Det at folk passerer oss på midtlinja forstyrrer ikke Emma heldigvis.

Emma startet bra ut og holdt koken. Fant første figurant på ca 150 - 200 m, fin melding. Like før hun fant første figurant, sendte jeg henne i kanten på en haug. Da kom hun inn med melding, men hun ville ikke ut, så det var kanskje en avstandsmelding på folka hun så på veien et stykke fra oss?

Deretter fortsatte vi og hun hadde god motivasjon og løp gode slag, litt selvstendig, men det liker jeg. Så begynte oppoverbakkene, bratt oppover på venstresiden og bratt nedover på høyresiden.
Så det ble både tungt og varmt, men Emma jobbet og jobbet. Så fant vi andre figurant etter å ha søkt av store deler av høyresiden, for så å gå over på venstresiden uten at jeg så det.... Fin melding her også.
Vi hadde nå dreid av den turveien som gikk mot toppen. Deretter tok vi igjen en 90 graders vinkel og fulgte en noe utydelig sti nedover mot vannet.
Emma var ute og hadde lange søk her. Men jeg sendte henne nok flere ganger i områder hun allerede hadde vært, ikke like lett å se hvor hun var/hadde vært til enhver tid.  Hun begynte å bli skikkelig trøtt nå, tungt terreng og sola varmet godt.

Emma løp så nedover mot vannet. Fikk beskjed av dommerne om at det hadde vært noen turfolk der nede de ikke hadde helt kontroll på. Og plutselig kommer Emma med melding...

Hun kommer langsomt innover mot meg, ikke slik i full fart som hun pleier, men hun var nok trøtt... jeg misforstår farten og tror hun kan ha meldt på "sete" der turfolk kan ha sittet, for jeg ser/hører ingen. Følte hun kom inn rett forfra, på "midtlinja", og ikke fra "utslag". Man skal ikke tenke...jeg vet... men det gjør man jo.
Da hun ser jeg er usikker, og jeg roper heller ikke på henne, så slipper hun bittet, endel meter fra meg. Hadde jeg bare ropt og jobbet henne de siste metrene mot meg... Grrrr!!!!..Jeg var helt "tom" i hodet og tenkte ikke klart...  for det var nemlig siste figurant hun hadde funnet, og meldt på! Hun lå i steinene helt nede ved vannet Veldig bra jobba av Emma, som ennå så sliten hun var, meldte flott på figuranten på 800 m. Men da strøk vi jo, fordi hun ikke holdt meldingen helt inntil meg. Skikkelig surt, men slik er det.
Det som var bra da, var at Emma viste meg at det var funn, allikevel. Etter at hun slapp bittet, løp hun nedover, jeg ble litt perpleks, for jeg trodde hun hadde meldt på fert, og da løper hun ikke ut. Da dommerne spør, må jeg jo si det er funn, det ser jo slik ut da hun løper tilbake. Emma står nede ved noen steiner og der er figuranten!!! 50 m lengre borte sitter en familie på tur...

Men føler det var endel mer jeg selv kunne gjort her da, for å hjelpe Emma... Selv om Emma selvfølgelig burde ha kommet helt inntil meg med meldingen, så kunne jeg hjupet henne, hun var skikkelig trøtt (etter å ha rundert i den hardeste løypa vi har). Nå stod jeg bare der....Så hun ble nok påvirket av min usikkerhet. Ja,ja, den feilen gjør jeg ikke igjen! Og så får jeg uansett jobbe med Emmas innkomst, når hun er skikkelig trøtt og selv om jeg oppfører meg "rart".

Så var det sporet. Etter en halvtimes pause, var det klart til å gåes. Sola steika så nå hadde jeg kastet enda flere klær og utstyrt meg med ei lita vannflaske. Dette skulle nok bli varmt.

Vi måtte også her vente litt for ei dame med hund var i ferd med å ta seg ned til sporoppsøksområdet... Heldigvis snudde hun og gikk oppover og litt vekk fra selve oppsøksområdet ivertfall.
Oppsøket var PERFEKT! Hun slo fint på sporet med en gang, valgte rett vei og dro avgårde. Jeg var ikke i tvil. Vi jobbet oss framover, over grøfter og opp på kortspist beitemark. Hun fant første gjenstand, veldig bra. Vi kom opp til en grusvei og der var folk flere steder i terrenget... Emma sjekket og sjekket, oppe ved en gjerdeklyver var hun og rundt i et forholdsvis stort område. Vi fant sporet igjen litt lengre oppe og det var herlig å kjenne draget i lina igjen! Og så fant vi en gjenstand like etterpå. Fortsatte nedover og flere folk dukket opp, hun lot seg heldigvis ikke affisere av hverken folk eller hunder, men det er krevende for dem å holde seg på rett spor, noe som ikke ble enklere av at sola hadde steika på sporet i flere timer. Det kom også flere turstier,  på kryss og tvers, vanskelig terreng dette, ivertfall i så fint vær, midt i et turområde. Emma sjekket og sjekket og jobbet kjempebra, jeg er skikkelig imponert, for dette må være det vanskeligste sporet vi har gjort noengang.
Var på sporet igjen og fant tredje gjenstand. Så dro hun litt for langt mot et gjerde, der det bla var en åpning til å gå igjennom. Hadde figuranten gått over gjerdet her eller var det andre sine spor der...? Så dro hun på nedover i terrenget, og plutselig var nesen litt høyt. Vinden stod mot oss da og jeg lurte på om hun hadde ferten av sluttgjenstanden, så jeg lar henne gå et stykke nedover i løs line. Da oppdager jeg at vi er like ved der vi startet og at Emma kanskje hadde fått ferten av sporoppsøket (det hadde visst gått ei dame der før vi kom, så det var muligens den lukta hun fikk i nesen). Da tok jeg Emma med meg litt tilbake oppover der vi kom fra. Gikk så på tvers i terrenget for å se om hun fant sporet igjen. Og plutselig er hun på igjen og etter ca 30 - 40 m finner hun slutten, bare 80 m fra oppsøksområdet.

Men jeg hadde jo da altså vært i område nedenfor slutten, og det har man ikke lov til. Så da ble det stryk også på sporet. Jaja, Emma jobbet ivertfall kjempebra under veldig vanskelige forhold, hun er knallflink!
Hadde jeg bare ikke sluppet henne "løs" nedover der... Min feil igjen. Jeg burde latt henne finne sporet lengre oppe...

Bare småting hindret oss i å få A godkjenningen i dag, men det kommer nye muligheter. Emma er ung og dette var uansett en fin erfaring for henne og meg!!! Hun viste utrolig gode takter i dag, A nivået er inne og det er betryggende med tanke på framtiden at hun jobber så bra. Redningstjenesten trenger slike hunder!
Så får vi håpe på terreng med færre turgåere i, på neste prøve, de finnes jo, de terrengene også. Måtte april bli regnfull og kald... hahaha!

Endelig spor igjen...

Lørdag var sporgjengen på Høgjæren, nærmere bestemt ved Holmavatnet. Dette er starten på flere populære turer på Høgjæren, og parkeringsplassen ble etterhvert fylt med flere og flere biler. For oss gjør det ikke så mye om det kommer folk, for de aller fleste går på de oppmerka stiene i området. Sporene våre går i utmarka, over mo og myr... mye myr...
Det var deilig med sol men en kald vind gjorde det litt guffent de første timene... Etterhvert varmet sola ganske godt og det ble litt vårstemning!

Det er lenge siden Emma har fått gå "ordentlig" spor. Jeg har innimellom lagt småspor selv, for på NRH treningene har jeg siden i høst prioritert rundering og meldingstrening. Siden det nå begynner å bli ordentlig bra, så jeg fram til en spordag!

Jeg ville ha et langt spor, over 1,5 km. Gry la et spor på 1.7 km til oss. Mens vi ventet på at sporet skulle få litt liggetid, benyttet jeg sjansen til å trene fastbittmelding på utilgjengelige figuranter.
Først la Gry seg oppå et tak på ei lita "bu". Emma fikk raskt ferten av henne og føyk avgårde. Først sirklet hun litt rundt "bua", men så klarte hun å hoppe opp på taket og meldte der. Så utilgjengelig figurant ble det ikke, men et artig funn! Dermed gikk Gry litt videre for å plassere seg oppi et tre. Emma slo også her fint på henne på lang avstand og dro avgårde. Hun kan ikke klatre i trær, så her ble det en flott fastbittmelding!

Sporene hadde ligget i ca 3 timer da vi gikk for å ta dem. Gry viste meg oppsøket (100 m mellom to punkter). Har ikke hatt mange slike oppsøk, men Emma fikset biffen. Siden jeg ble med for å se på Gry`s oppsøk og få henne avgårde på hennes spor, fikk jeg vite retningen på mitt spor, men ikke hvor det gikk.
Vi startet ved sløyfa og etter ca 40 m hadde hun et utslag mot venstre. Jeg fulgte på noen meter for hun dro i lina. Men så stoppet hun opp og sirklet... jeg stod bare stille og avventet men hun dro ikke videre. Da tok jeg henne med tilbake til oppsøket. Etter kun få meter slo hun igjen på noe og nå dro hun ordentlig på. Da var sporet funnet. Mulig det første hun dro på var ferten av sporet, det kunne stemme med vindretningen. Vi ser det også på sporloggen, en liten avstikker i oppsøket.
Deretter gikk det så det kostet. Innimellom, i myrene, sirklet hun litt før hun igjen fant nok info til å holde retningen. Hun apporterte 4 av 6 gjenstander og slutten gikk hun rett på! Veldig godt fornøyd, for med så lite sportrening som vi har hatt i det siste, så ser dette lovende ut!

Gry er "grønn" og mitt er gult:

Slutten er funnet, godbiter i boksen og pipegrisen:

Jippi!

Herlig sporterreng og fint å kunne gå spor her i midten av februar: