Dyranutsamlingen

For 22 året arrangerer NRH Rogaland distrikt høyfjellsamling på Hardangervidda!
Flottere terreng skal man lete lenge etter og det sosiale setter en fin ramme rundt samlingen.
Jeg reiste opp onsdag og det var hyggelig å møte de nye eierne av Dyranut Fjellstove. Litt rart selvfølgelig, at det tidligere vertskapet i alle de 22 åra, ikke var der. Men maten var god og terrenget er jo det samme. I år måtte vi flytte samlingen fordi NRH`s hovedkurs Vest Norge flyttet ei uke fram ift tidligere år. Så dette året var vi der første helga i august. Vi merket at det var mer folk både inne på fjellstua og ute i terrenget dette året. En kombinasjon av "Monseneffekten" og det at Fjellstua også hadde ansvaret for maten til de som bodde i det gule bygget rett ved siden av (Dyranut Turisthytte). Spesielt lørdag morgen var det helt FULLT i matsalen. Da gikk nemlig den krevende triatlonen  "Norsemann" av staben, og deltakerne syklet forbi på rv 7. Så crewmannskaper og heiagjenger spiste frokost på Fjellstua.

Jeg var ute på en deilig tur, og fikk lagt et spor som skulle ligge til fredagen. Torsdag kveld startet samlingen med felles middag, siden drøs i godt lag.

Vakkert

Vakker

Endel multer

Mmmm

Middag torsdag

Fredag var vi i terrenget fordelt i 3 grupper. Emma og jeg trente spor fredagen. Det første sporet Emma gikk var et jeg la ut dagen før, så det var blitt 21 timer da vi gikk det. Hun brukte litt tid på å finne og sette seg på sporet, men etter at det var gjort, gikk det "på skinner". Sporet var mellom 3-400 m og hun fant 2 av 3 gjenstander og slutten. Det neste sporet var et langspor etter Morten. Det lå ikke så lenge, ca 3 timer tror jeg. Det var 2,75 km. Ikke annet å si at jeg er kjempefornøyd. Emma fant alle 8 gjenstandene og slutten! Vi gikk paralellspor med Paul/Otto den første kilometeren, artig. På vei ned en skråning med endel vierkjerr, holdt jeg Emma godt igjen så hun ikke skulle gå for fort. Og der røyk sporlina... Den var nok slitt ja, men den er så god... Skikkelig dumt. Fikk stoppet Emma og knyttet en knute før vi fortsatte.

 Emma på sporet:

Slutt funnet og vi er på vei tilbake:

Etterpå hadde vi et sporoppsøk. Emma vimset veldig og dro hit og dit... er visst litt for lenge siden jeg har trent slike oppsøk. Men da hun fant sporet var jeg ikke i tvil om at det var sporet. Gjenstand etter bare 10 m så hun fikk raskt belønning for å ha funnet det og valgt rett vei.
Etterpå dro vi til Fjellstova. Deilig middag også fredagen og sosialt samvær fredagskvelden, veldig koselig, mye "lått og løye"!

Lørdag var vi på overværlaget. Emma fikk flere overværssøk. Hun jobber bra og får figuranten i nesen (au...) på god avstand, spesielt i det siste søket. Da fikk hun første markering nesten 1 km fra der figuranten lå. Og da vi var 7-800 m fra, startet hun å løpe mot figuranten. Jeg ble stående å se på en "svart prikk" som ble lengre og lengre vekk, før hun tilslutt forsvant. Da var det godt å ha hundepeileren på, så jeg så på gpsèn hvor hun var. Hun kom etterhvert tilbake med melding, så flink, satt fint og holdt fast til jeg fikk på påvisningslina. Hun ventet faktisk litt på meg da vi startet å gå/løpe mot figuranten, men da det var ca 300 m igjen klarte hun ikke holde seg lengre, men løp ut av syne og ned til figuranten. Jeg ankom noe etter henne for å si det sånn...

Her er sporloggen. Den rosa streken er meg, den grønne er Emma. Ser bla at hun hadde seg en tur oppom bilene... grunnen kan nok være at hun så Gry uti terrenget der oppe da vi gikk for å starte. Hun har søk på begge sider av der jeg går, før hun får ferten og holder en ca retning:

Hadde også et søk oppe ved et vann, og også her ordnet Emma biffen (ivertfall pølsene). Hun husket tydeligvis hvor hun skulle, for jeg så på gpsèn at hun løp mot vannet, startet å løpe rundt, fikk ferten og snudde og løp tilbake, langs vannet rundt på andre siden, for deretter å finne figuranten og melde. Veldig bra, men jeg fikk ikke sett henne annet enn på gps skjermen...
På vei tilbake fra dette søket, ba jeg en av de andre om å legge seg ut ikke så langt fra bilene. Emma gikk i bånd langs grusveien, med ball i munnen, så hun var definitivt ikke på jobb da. Men så får hun ferten av figuranten og snur seg utover i terrenget. Jeg "later som" jeg ikke forstår og går videre, hun følger etter meg, noe nølende, men snur seg så igjen og stirrer utover mot figuranten. Jeg kobler henne løs og hun får løpe avgårde å finne.
Lørdag kveld blir vi kalt ut til en leteaksjon på Hardangervidda, ikke langt fra der vi trente. Inne ved det store vannet Tinnhølen. Vi var raskt framme, lenge før politiet rakk fram. Og dermed startet vi litt taktisk etteretning etter sykkelhjulmodellen. Vi stoppet og spurte alle  vi så som kom inn til den store parkeringsplassen her, om de hadde sett vedkommende. Vi åpnet også bommen inn mot stedet "Byen" og Paul kjørte innover denne grusveien for å observere og spørre folk. Der møtte han en bil, og han gikk for å snakke med disse også. Det viste seg at den vi lette etter befant seg i bilen. Så da politiet kom like etterpå, var den savnede "ferdig funnet". Så da returnerte vi til Fjellstua og fikk en deilig middag der.

Søndag ble litt amputert for min del. Jeg skulle møte Gro i Sirdal i 17 tiden, for vi hadde leid ei hytte av Statskog der oppe ved Rosskreppfjorden.
Men fikk trent litt mer sporoppsøk før vi dro avgårde. Det gikk bedre enn dagen før, mindre vimsing/draing og fin markering og dro rett vei da hun kom til sporet. Korte spor med rask gjenstand og så sluttbelønning!

Dyranutsamlingen 2014

For 18 året arrangerte vi trening på Dyranut! Dette er en veldig kjekk tradisjon i distriktet vårt!
Terrenget er helt fantastisk. Man har så mange muligheter her, og det er noe spesielt å trene på Nord-Europas største høyfjellsplatå!

Vi bor alltid på Dyranut Fjellstova. En super plass å bo, vertskapet er veldig hyggelige (friluftsfolk/med i røde kors), det er fine rom, maten er fantastisk, og i år var den om mulig enda bedre!

Torsdag kveld startet vi med en sen middag og treningen er fredag, lørdag og søndag! I år var det i tillegg lemen år, så vi var litt spent på hvordan hundene ville reagere. Isi visste jeg jo ville spise lemen hun kom over, og så også i år... Emma var litt mer forsiktig, hun var interessert i dem, men tok dem ikke i munnen såvidt jeg kunne se (ivertfall ikke de første dagene).

Endelig framme. Tur torsdag kveld:

 Middag torsdag kveld:

  

Fredag var været veldig bra. Det var varmt, opp mot 19 - 20 grader og lite vind. Jeg var på sporlaget denne dagen, og målet var å la Emma få gå et langt spor. Morten gikk ut et 2 km spor med 5 gjenstander. Det er det lengste sporet Emma noengang har gått!

Helen la også ut et kort spor, som skulle få ligge til slutten av dagen.

Det lange sporet ble ikke så gammelt, det var ikke poenget heller. Det skulle være ukjent og langt... Så både jeg og Emma skulle bli satt "på prøve". Tok oppsøk ca 50 m fra der sporet startet og Emma valgte rett vei med en gang. Så starten ble veldig bra!
Vi hadde sett to turgåere i terrenget, så det var litt spennende faktisk, også fordi jeg ikke visste hvor sporet gikk. Da Emma kom dit jeg regnet med at turfolka hadde vært (så dem jo på lang avstand, så var ikke sikker...), så hadde hun litt utsjekking, slik jeg tolket det. Jeg stod bare rolig og lot hun sjekke ut. Dette gjorde hun på begge de to turgåernes spor. Men hun durte videre og jeg var jo litt spent på om det var Mortens spor eller en av turfolka.
Da hun fant en gjenstand ca 100 m etter krysningene, ble jeg veldig glad!!! Vi var på rett vei!

Videre gikk sporet utrolig bra. Emma jobbet på og holdt seg på sporet såvidt jeg kunne se av adferden hennes. Det gikk over sletter, tett kratt, over bekker og over fjellpartier (stein). Vinkler og slikt var det også.
Hun fant og apporterte 4 av 5 gjenstander, veldig bra!
Hun hadde også et kort bad underveis, sporet gikk like i kanten på en bekk/kulp og hun var nedi og kjølte seg litt. Jeg bare stod rolig og sa ingenting og hun staret sporet selv da hun var ferdig :-)
Hun brydde seg heller ikke om å jage lemen, noe hun gjorde på de småturene vi gikk morgen og kveld. Og lemen krydde det av i år... de pilte mellom hver en stein og tue.

Slik så sporloggen ut, Mortens spor er rødt og mitt er gult:

Her stemningsbilde fra sporet:

Ferdig. Hun fant en boks godbiter og etter å ha spist opp dem, fikk hun den nye "rus"ballen, lykke på jord:

 Det var varmt, men tempoet holdt seg likt fra start til mål:

Vi fant litt vann på vei tilbake:

Fikk trent litt på melding på gjenstander mens vi ventet på flere spor. Emma har imidlertid funnet ut at ballen kan trekkes opp med tennene, ut av ballutkasteren, før man melder... så da satte jeg den vekk og kastet ballen til henne. Dette fant hun ut hjemme en gangen ballutløseren ikke virket... Hun fant gjenstanden, tok med løsbittet og løp på påvisning. Men så spratt ikke ballen opp da jeg trykket på utløseren... batteriene var gått.. arrrgg... Da belønte hun seg selv med ballen, fisket den opp med tennene.. Tips til andre som skal bruke den: Husk å teste den FØR man setter den ut! Nå tar jeg en pause fra å bruke den, så får vi se om hun glemmer hva hun kan gjøre med den...

To filmsnutter fra denne meldingstreningen:

Senere på dagen gikk hun det sporet som hadde ligget i ca 6 timer. I sol og vind og den korte vegetasjonen, gjør nok at et spor her under disse forholda er litt vanskeligere enn feks på fuktg skogsbunn. Men syntes hun klarte det bra. Størstedelen av sporet var ukjent,  jeg visste kun hvor starten var, og litt av retningen i starten.

 Sporet gikk bra, hun jobber selvstendig og motivert. Hun hadde et lite sportap mot slutten, men vi kom oss igang igjen og hun fant slutten. Hun fant også 2 eller 3 gjenstander. Her er litt film fra dette sporet:

Så fikk begge hundene gå og bade i elva:

Så var det tilbake til Fjellstova, slappe litt av, dusje og så spiste vi den beste laksemiddagen jeg har smakt!

Lørdag var det overskyet og mye mer vind. Det var rett og slett litt kaldt... og etter denne flotte og varme sommeren og våren, så husker jeg ikke sist jeg var kald...

Rundering stod på programmet denne dagen. Emma runderte ca 400 m begge øktene. Første økta gikk 3 figuranter og gjemte seg, jeg visste ikke hvor. Men jeg bestemte at to skulle ha med seg løsbitt, mens den i midten skulle belønne direkte. 

Det gikk veldig bra! Emma hadde noen blindslag mellom hvert funn. Første slag  fant hun figuranten på høyresiden. Her tror jeg hun meldte og såvidt jeg husker gikk det bra! Neste slag var på vindsiden. Da løp Emma laaaaangt avgårde, så langt at vi ikke kunne se henne. Hun kom ikke tilbake med en gang heller. Grusveien innover er ikke så langt vekk og her er det innimellom både folk, syklister og ikke minst biler...  Etter å ha ropt og ventet et minutt eller var det mer...? Jeg begynte ivertfall å løpe utover for å se om jeg så henne. Da kom hun plutselig tilbake litt lengre nede. Puhh... Hun var ganske pest og har nok løpt helt opp til grusveien og kanskje litt rundtomkring der oppe...? Vel, vel, fikk henne igang igjen. Det ble noen fine blindslag, før neste funn som var rett i belønning. 

Deretter blindslag igjen ned mot 400 m. Siste figurant hadde med løsbitt. Nå rolset hun litt. Tror ikke vi har trent melding så langt uti løypa. Hun slapp nemlig bittet litt foran meg. Kan ikke huske om hun tok det opp, men uansett så måtte hun løpe ut og melde på nytt. Når hun så fikk det til ble det belønning. Deretter tok jeg litt meldingstrening - eller var det andre økta... hahaha... så fort man glemmer. Men greit å få trent litt på kun melding når hun er sliten. Og hun hadde jo løpt endel ekstra for å si det sånn...

Andre økta ville jeg ha mer styring på henne og dermed ble det plassert ut to figuranter som flyttet seg framover. Det ble en blanding av melding med løsbitt og rett i lek, samt noen blindslag, tror jeg.. Og kanskje det var nå jeg la inn litt meldingstrening på slutten, ved ca 400 m.

Men lemen var hun ikke interessert i, og det var jo bra!

Runder:

Middagen lørdagskvelden var komler med alt tenkelig tilbehør! De beste komlene jeg har smakt, så myke, ferske og knallgode. Mmmm... Gjett om mange var trøtte denne kvelden. Først ute i mange timer i vind og vær (mye vind...), og så spise seg god og mett på komle... mange avsluttet kvelden kl 23.00, noen før og noen sikkert litt etterpå. Jeg køyet ivertfall da!

Søndag var det overskyet og mindre vind. utover dagen bedret været seg. Denne dagen ville jeg trene overvær med Emma.

Nå slo lemenjakten ut for fullt! Hun freste rundt etter lemen... og glemte at nesen skulle opp... Da hun fikk ferten av figuranten, glemte hun heldigvis lemenen og løp direkte til funnet. Men jeg tror hun hadde fått ferten av ham tidligere hvis nesen hadde vært i overværssøk-modus. Nå ble det nesen ned fra stein til stein og helt tydelig på lemenjakt! Hørte at lemen peip  også, men om hun beit dem eller om den skreik for å få henne vekk, vet jeg ikke. Hun hadde litt blod på seg, men det så ut som om en lemen beit henne også...? Hun skvatt tilbake en gang og hadde også blod på tunga....

Vi tok en omgang til etterpå, da gav figuranten lyd og da glemte hun lemenene. Dette får vi jo ikke trent noe mer på heller, for i våre fjellstrøk har vi ikke lemen, så det vil ikke bli et stort problem her hos oss. Og heldigvis er det ikke lemenår hvert år på Hardangervidda heller!

Trente litt melding også, der fokuset var å vente til jeg sa "vis".

Om to år er det 20 årsjubileum på Dyranut! Noen som har gode ideer til hvordan vi kan feire/markere dette gi meg et lite "vink"!

Litt flere bilder:

Endelig - Fjelltur på Hardangervidda!!!

Endelig, nå var tiden kommet. Dette har vi gledet oss til og planlagt i nesten et år!!!  Ingen av oss hadde tatt en tur som dette tidligere. Innkjøp av telt, sovepose, liggeunderlag og sekk stod først på programmet.
Jeg skal lage et eget innlegg senere om utstyret jeg hadde med meg og min vurdering av dette.... 

Bare pakkingen av sekken var jo en "vitenskap"... Alt ble nøye vurdert og veid og det letteste alternativet ble valgt. Ved første veiing var sekken 14 kg (uten å ha regnet med at sekken også veide 3,5 kg). Så var det å "pine" ned vekta, hva trenger vi egentlig? Klær og utstyr ble igjen vurdert, og jeg endte faktisk opp med å IKKE ta med goretex jakken/buksa mi.... Den satt laaangt inne, men værmeldingen så bra ut, så jeg valgte å kun ta med "lårings" (100 gr) og poncho (300 gr). Da alt som kunne tas vekk var borte veide jeg sekken med alt oppi og da var den 15 kg. Dvs 11,5 kg utstyr/mat og 3,5 kg sekk. Ingen av oss hadde kløv og det tregte vi på nå... men nå var det for seint. Heldigvis hadde vi kjøpt frysetørka vom som hundemat, og den veier jo ikke mye. Hadde med ca 150 gr av dette til hver dag.
Vi var 4 spente jenter og 4 hunder som spente reiste oppover tidlig mandags morgen. Vi var: Annette med flatten Frida, Gro (min søster) med golden Maja, Tove med jaktlabbe Space og meg og Isi.
Vi kjørte først til Dyranut på rv 7 og spiste en deilig middag der. Så kjørte vi innover Tinnhølveien i 11 km. Ved innsjøen Tinnhølen er det opparbeidet en stor parkeringsplass, og det var masse biler her. Dette er tydeligvis et populært startsted for fjellturer.

Her er vi snart klare for avmarsj:

 Nydelig vær å starte turen i og det hjelper når sekkene var tunge:

Vi startet jo ganske seint, klokka var vel ca 18.30 da vi startet å gå. Planen var å gå en times tid for så å finne en teltplass. Vi gikk i ca 1,5 time, ca 5 km og ved Hellehalsen fant vi en fin teltplass :

Etter å ha slått opp teltene og gitt hundene mat, fant vi myggmiddel og myggnett og satte oss tilrette for å nyte en nydelig kveld. Sola varmet ennå litt, men i skyggen begynte det å bli kaldt. Vi varmet oss med baileys og pærecognac.... Tove og Annette hadde med en liten flaske hver som vi satset på å "bli kvitt" i løpet av kvelden... Tror det var litt igjen, men mye "vekt" forsvant:

Det ble litt kaldt etterhvert, så Isi fikk på dekkenet. Hun har jo ikke akkuratt så mye underull pga tyroksinmangelen, så det var nødvendig med noe varmt. Men Isi ville ha seg et kveldsbad i et myrhull... som jeg ikke så, så hun tok likegodt et bad med dekkenet på.... Det ble selvfølgelig klissvått og kunne ikke brukes. Og tenkt så tungt det ville bli hvis det fremdeles var vått dagen etterpå... Jeg vrei opp så godt jeg kunne og satset på morgensol som kunne tørke det.

Vi måtte fram med myggnettingen, her er Gro foreviget:

Det var en nydelig kveld og en nydelig solnedgang:

Etterhvert kom også månen opp, det ble kaldt og klokka var ca 22.30. Vi entret teltet. Det ble kaldt om natta, det var nok omtrent 0 grader for det var rimfrost på graset i 5 tia. Heldigvis var både teltet og soveposen varm. Isi fikk på seg en ekstra ulltrøye, samt jakken osv over seg. Merket noen ganger at hun skalv litt, men det varte ikke lenge, så det gikk nok greit for henne også  :-)
Det var verre for Annette og Tove som hadde det kaldt :-(  Teltene deres hadde kun et innertelt av myggnetting og soveposene var nok beregnet på noe mer enn 0 grader.

Nydelig måne i et nydelig landskap:

Dagen etterpå var heldigvis også flott og sola varmet snart godt. Vi fikk i oss real turmat frokost og startet å pakke ned leiren.

Nydelig vær også på tirsdagen, Isi tar sitt første bad denne dagen i vatnet Kristentjørn:

Annette og Tove fikk en tragisk historie av en gammel fjellvandrer, om hvorfor dette vannet het Kristentjønn....  " En gang for lenge siden, før brua ble bygget, vadet hester og folk over den smaleste passasjen her. En mann, Kristen, satt på hesten sin. Den snublet og Kristen falt uti. Akkuratt der var det brådypt og mye strømmer. Dette gjorde at Kristen druknet og etterpå ble vatnet kalt "Kristentjørn"."

Kl 11 var vi klare for dagens marsj. Det endelige målet for dagen var hytta Besso, men vi skulle også stoppe på DNT hytta Sandhaug. Det var ca 16 km til Besso og det var den lengste etappen på turen. Det merktes også etterhvert. Selv om sekken ikke var så tung da vi startet, så merket jeg den godt etter noen timer. Det ble endel pauser underveis ja, men vi hadde jo hele dagen på oss så vi tok det med ro.

Her er vi på god vei mot Besso, stien var veldig oppgått, til tider minte det mer om grusvei...

Etter nesten 4 timer (inkl pauser) var vi framme ved DNT hytta Sandhaug. Da hadde vi gått ca 11 km. Her traff jeg Alf Lund (NRH) fra Odda, med hunden sin Aico (?). Vi tok oss lunsj her og en god lang hvil.

Her stalles hundene opp i skyggen, sekkene fungerte godt til å binde hundene i, tunge som de var..he..he..:

Lunsj smakte godt i sola:

Etter en times hvile startet vi de siste kilometrene mot Besso. Vi kunne se Besso fra Sandhaug, men det var en lang runde rundt vannet Nordmannslågen. Turen tok oss 2 timer (ink pauser) og var på ca 5 km. Da var vi temmelig slitne og sekken føltes blytung. Vi hadde gått ca 16 km denne dagen. Klokka var over 18 da vi nådde Besso.

Her er Gro på vei over ei hengebro, Maja er på andre siden, men kom seg over etterhvert ved hjelp av Tove som geleidet henne over. Maja er ganske skeptisk til slike ting så Gro turde nesten ikke se.. men det gikk veldig flott over:

Her ser vi Besso i det fjerne - endelig var en lang dagsmarsj snart over:

Den siste broa over et lite juv:

Besso var ei flott hytte. Den er privat og vi hadde bestilt hunderom her. Det var et greit rom til alle 4 og hundene. Besso driver også med stølsdrift. De har 5 kyr og lager selv rømme og smør. Akkuratt den dagen vi kom hadde kyrne stukket av... de var ikke kommet tilbake til melking og da kvelden kom dro folk ut for å lete etter dem. De ble funnet (av en border collie) kl 01.00 om natta. Det var ei av kyrne som var "stutgalen" og dro de andre med seg på leit etter stuten!

Her slapper vi av og pleier såre muskler og bein:

Hundene sloknet temmelig raskt, de var slitne de også. Her sover Isi på det fine hunderommet:

Vi var veldig glade for at flere og flere hytter nå legger tilrette for hunder på enkelte "egne" rom - veldig bra!!!

Etter en deilig middag slapper vi av utenfor hytta. Vi kommer i snakk med flere koselige folk. Vi fortalte hvor tunge sekker vi hadde og hvor lang tid vi hadde brukt, og fikk tilbakemeldinger om at det nok var etapper i lengste laget.... 

Tove og Annette ville ikke sove flere netter i de kalde teltene/soveposene og Tove hadde fått et stort gnagsår på foten og Gro hadde fått en hevelse på knoken som gjorde at det var litt vondt å gå.... Vi skjønte at vi måtte legge om ruta vi opprinnelig hadde tenkt å gå. Gro og jeg diskuterte litt om vi skulle følge planen og gå mot Hedlo, men da ville det bli for lange etapper og Gro var usikker på foten sin. Vi var slitne og bestemte oss om morgenen for å ta en "hviledag" og kun gå tilbake til Sandhaug i dag og overnatte der. Alf hadde fortalt oss at de også hadde noen hunderom, og jeg fikk ringt dem og bestilt plass til oss!

Litt trist å ikke få kommet oss til Hedlo, der vi også hadde bestilt hunderom, men det var nok rett avgjørelse å ta, alt tatt i betraktning.

Dermed dro vi alle  tilbake til Sandhaug onsdag formiddag. Det var sol og fint vær også denne dagen, med litt skyer også rundtomkring. Her kommer Annette og Frida:

En liten pause for å plastre såre bein:

Over broa igjen, tok en ekstratur for å få et bilde...:

Vi ankom Sandhaug i solskinn og jeg kjøpte straks en kald cider!!!  Gjett om den smakte godt! Vi fikk innstallert oss på rommene, to folk/hunder på hvert rom. Veldig kjekt at også DNT nå har begynt å legge tilrette for hundefolk!!!

Det går mange ruter fra Sandhaug: 

Vi koser oss med lunsj, var nesten ferdige da det begynte å regne litt: 

På Sandhaug fikk vi også en deilig 3 retters og vi ble sittende oppe og prate litt med noen vi traff fra Hundvåg, men det ble en tidlig kveld.

Torsdag var fin fra morgenen av. Slik så det ut da jeg luftet Isi i 9 tiden:

Tove og Annette ville gå direkte ned til bilene denne morgenen. Gro og jeg ville gjerne være ute litt lengre og vi ville ha en teltnatt til. Derfor gikk vi en "ny"/annerledes runde for å komme til bilen på fredagen. Vi startet på stien mot Tinnhølen pga Gro`s fot, men etter litt gåing gikk det så fint at vi definitivt ville gå en lengre runde. Derfor tok vi peiling østover og traff på ruta/stien til Rauhelleren. Det var en fin løype. Ikke så hardt underlag som ruta Tinnhølen - Sandhaug, mer gressunderlag. En kjekk tur også denne dagen. Det småregnet litt innimellom, så jeg fikk prøvd både ponchoen og låringsene. De fungerte greit og var luftige og gode å gå i. 

Gro på stien mot Rauhelleren:

Lange, flate vidder så langt øye kunne se. Et flott terreng å gå i:

Vi fikk også endelig se Hårteigen. Et imponerende skue selv om vi bare så litt av den bak et lite skylag. 

Her ses den såvidt i det fjerne:

Etter 7-8 km langs denne ruta, skulle vi finne stien som gikk nordover mot Tinnhølen. Stien viste på kartet og på gpsèn men ikke i terrenget. Det er nok en sti som ikke er særlig i bruk lengre. Men vi gikk der den skulle ha vært og å gå utenom sti i dette terrenget er jo veldig lett :-)

Vi så en mulig teltplass noen kilometer lengre frem. Et lite fjell, "Kleivshovd", tronte mot oss og der regnet vi med å få litt ly for nordavinden. Det passet godt å slå leir der, både fordi vi hadde gått ca 12 km da, og fordi vi hadde igjen ca 8-9 km dagen etterpå før vi var ved bilen. 

Her fant vi en fin teltplass, ved Kleivshovdtjørnane:

Vi fyrer opp gassen og koser oss med varm drikke og senere med viltgryte a`la Real turmat, den var god:

Isi koser seg på telttur:

Vi lager middag og koser oss:

Det var ikke særlig kaldt denne natta. Det regnet endel og noen folk vi traff senere sa at det hadde vært uvær den natta... Det merket ikke vi noe til, så enten sov vi godt eller så har det vært lokalt mye regn?

Det ble en tidlig kveld, Isi slokna rimelig raskt:

Dagen etterpå, fredag, hadde vi frokost i teltåpningen. Været var overskyet og vi fikk pakket ned teltene før regnet kom. 

 Det regnet ikke så mye, men det dryppet endel på vår ferd mot "Byen". Ja, stedet ved enden av det store vannet "Tinnhølen" heter "Byen"..he..he.. 

Etter ca 5 km i terrenget kom vi altså til Byen, der grusveien startet. Vi grudde litt for å gå på grusvei i 4 km. Det er ikke fjellskoa beregnet på, så jeg får alltid vondt under beina når jeg går på så hardt underlag. Vi håpet at en bil skulle den veien vi skulle, men det var det ikke.... Vi så flere parkerte biler der, som nok tilhørte hyttefolkene i området. Kanskje vi kunne sette igjen sekkene og kjøre inn og hente dem etterpå...?  Men da måtte vi først finne folk og spørre om dette var en bomvei, noe jeg fryktet.

Og det var en bomvei... så vi måtte bare labbe avgårde på grusen. Den var heldigvis ikke så hardpakka så det gikk bedre enn vi trodde:

Endelig, etter ca 9 km, så vi bilene ved Tinnhølen, det var et godt syn, tross alt:

Flere bilder fra turen her.

I bilen ventet en kald cola og joggesko... det var herlig å få på seg andre sko enn fjellsko og en kald cola har vel aldri smakt bedre :-))

Vi kjørte videre til Dyranut og overnattet der. Vi var framme litt tidlig så hundene ble plassert på rommene og vi dro på shopping til Geilo... kontrastenes dag, på ein måde... ;-))

Her er ruta vår, i alt har vi gått ca 50 km, godt fornøyd med det: