tirsdag 29. april 2008

Hundehviskeren som BRØLER!!!

Jeg liker egentlig ikke å skrive innlegg jeg blir i dårlig humør av...men dette er noe jeg synes er så graverende at jeg allikevel gjør det.

Programmet som går på TV Norge, søndag kl 19.30 har opprørt mange som driver med hund i inn - og utland.
Adferds-spesialister i flere land advarer mot de metodene Cesar Milan viser i dette programmet.

Han bruker "god gammeldags" straff (og vel så det) og kaller det " å sette hunden i rett energi",
"å befeste lederskapet", "å være dominant" ol.

Han burde ivertfall kalt "en spade for en spade" for det han gjør er jo å bruke straff for å stoppe en adferd, og straff for å lære inn ny adferd.
Men han "pakker det inn" i nymotens "vissvass". Og det er ikke en hvilken som helst straff han bruker heller.
Det han egentlig gjør er å gjøre hunder veldig redde, bla ved bruk av et spesiellt tynt strupebånd helt oppe ved halspulsåren, slik at blodtilførselen til hjernen minkes/stoppes. Hundene får panikkanfall, besvimelsesanfall/noen besvimer og ligger omtrent urørlige på bakken... Stilig TV underholdning..... Yeah... The great Whisperer...er ikke noe annet enn en brutal bølle som har lite greie på hvilke traumer han påfører hunder.

I Norge har nå flere engasjert seg mer aktivt. Bla har Canis gått ut med en underskriftskampanje der man kan protestere mot at programmet vises :

http://www.canis.no/hundehviskeren/

Også norske adferdsspesialister er på banen:
Gry Løberg, MSc Companion Animal Behaviour Counselling, Manimal, Akershus og Randi Helene Tillung, M.Sc i atferdsbiologi, Fjellanger Hundeskole AS, Hordaland.

De har besluttet å komme med en offisiell uttalelse. Denne blir distribuert til media, myndigheter og hundevenner. (Teksten er til fri bruk for alle som ønsker å videreformidle den, så fremt vi blir korrekt sitert.)

Her er noe av hva de skriver: "Men når man ser nærmere på programmet bør det være tydelig at metodene med kvelning, klyping, ydmykelser og trusler ikke hører hjemme i noe ordentlig hundehold eller egner seg som helgeunderholdning. National Geographic Channel er ved flere anledninger tilskrevet av internasjonalt kjente fagpersoner innen atferd og veterinærmedisin. Disse ber om at programmet stoppes og uttrykker bekymring for at Cesar Millans metoder vil skape alvorlige skader på hunder og farlige situasjoner for de som forsøker ut metodene. Spesielt er de bekymret over at barn skal kopiere denne voksenatferden og bli alvorlig skadet.
Tiltakene er basert på at Millan bruker sterke ubehag som kvelning med renneløkke, spark, klyp, truende gester, rykk i strupelenke og å tvinge hunden inn i unaturlige positurer. Nesten-besvimelser og utmattelse er også noen av metodene. Som halsbånd bruker Cesar Millan sitt eget produkt som er designet for å brukes høyt oppunder strupen slik at det påfører hunden betydelig ubehag i form av kvelningsfornemmelser.

Situasjonene er satt opp slik at hunden har liten mulighet til å mestre kravene og Millan utsetter hunden for så sterke fryktpåkjenninger at den reagerer med å bli passiv eller unnvikende. Millan diskuterer ikke viktige forklaringer som manglende sosialisering, sykdom, helse, genetikk, tidlige erfaringer, traumatiske opplevelser, aktivisering eller boforhold. På beleilig vis overser han tydelige symptomer på frykt.

Jeg vil forresten oppfordre dere til å legge merke til at de gangene hundene kjemper hardest eller besvimer, klarer merkelig nok ikke kameramannen å holde kameraet i ro... Se f.eks på klippet av Emily på 02.44.

Hunden Emily:

http://www.youtube.com/watch?v=uAJkFhOw6p4&feature=related


Emilys eiere har tatt kontakt fordi de har problemer med å holde Emily under kontroll når hun møter andre hunder. Før treningen lar Millan en hund passere på ca ti meters avstand. Hundekyndige vil se at Emily ikke umiddelbart ser aggressiv ut og har lav, logrende hale, tilbaketrukne lepper, åpen munn og en høyfrekvent og pipende bjeffing som lekende hunder ofte har. Selv om hun ellers er en omgjengelig hund, forklarer Millan, basert på at hun er en ”gladiatorhund” av rasen Pitbull, at hun er svært farlig og kan komme til å drepe eller lemleste.

Treningskravet til Emily er at hun skal passeres av en annen hund på 5 meters avstand, mens hun selv skal sitte helt i ro med en stram løkke øverst på strupen. Emily blir under denne uvante behandlingen urolig og strupebåndet blir ytterligere strammet. Millan heiser henne raskt opp og ned med båndet slik at hun mister fotfestet. Påkjenningen gjør at Emily forsøker å bite hånden som holder i båndet. Millan dytter Emilys hode fra seg slik at strupeløkken strammes enda mer. Når hun kjemper for å få puste blir hun endevendt og lagt i bakken, mens det skummer av munnen hennes. Den videre treningen er at hun skal gå tett ved den andre hunden. Millan strammer da renneløkken slik at hun knapt har fotfeste på frambeina og vi hører gurglelyder og desperate forsøk på å få luft. Det hele ender med at hun blir så engstelig, i løpet av de 6 minutter han avser til treningen, at de ender opp i en kamp som for henne handler om liv og død. Millan må bruke hele sin styrke for å få lagt henne i bakken og strammer båndet så hardt at hun blir passiv og apatisk av luftmangelen. Emily ligger langflat og utmattet på bakken. Med dette avslutter Millan ”treningen”, og forklarer at tiltaket var nødvendig fordi Emily var aggressiv.

Vi kan med egne øyne se at aggresjonen er rettet mot Millan selv og er et resultat av luftmangel pga renneløkken hunden har rundt halsen og mangel på muligheter for å mestre situasjonen. Slik trening gir en reell fare for alvorlige bittskader på folk, og fysiske og psykiske skader på hunden. Selv om man bruker metodene hans på en teknisk korrekt måte for å fjerne symptomene på problematferd, vil man ikke kunne endre selve årsakene til problemet. Slik håndtering kan utløse andre atferdsproblemer, som aggresjon mot folk, og man kan risikere å fjerne viktige forvarsler før biting.

Millans skitne triks gir en illusjon av kontroll over ekstreme atferder. Til dels utløses utageringen og de farlige atferdene faktisk direkte av treningen. Hans påstander om at man må utøve ”dominans” ved voldelige teknikker, og en rekke av hans andre salgstriks, er fjernt fra den vitenskapelige kunnskapen vi har om atferd og læring hos dyr. Cesar Millan selv har overhodet ingen utdannelse i hunde- eller atferdsfag, men er yndet for sin forenklede, populistiske og arrogante fremtoning på TV."

Ang båndet som brukes i TV programmet:

"Legg merke til at Millan forteller og demonsterer at båndet må festes helt oppunder kjeven. Det er her man påvirker arteria carotis. Dette er arterien som forsyner hjernen med blod. Den ekstreme frykte/panikken forårsakes altså ikke bare pga luftmangel som jeg skrev tidligere, men pga hjernen blir forsynt med for lite blod." (sitat slutt)

Mer på siden til Randi Helene Tillung.
http://www.etologi.no/

Videre skriver hun:

"Vi kan lese en nøye beskrivelse om hvordan man skal bruke besvimelse i hundetrening hos Leerburg Kennel i denne artikkelen. De anbefaler å bruke et bånd kalt "Dominant Dog Collar", som egentlig bare er et bånd med en ring i slik at man virkelig får utnyttet renneløkkeeffekten.

På aggressive hunder anbefaler de å heise hunden opp slik at den mister bevisstheten. Båndet skal ligge over en grein på en tre, slik at hunden kan henges i renneløkken. Når den besvimer skal den legges ned til den bli bevisst igjen."

Sitat fra denne siden: "The dog stays there until he passes out. Then he is lowered to the ground and lies there until he regains consciousness. Then we start again."


søndag 27. april 2008

Gratulerer med den lille jenta!!!


Gratulerer Hilde og Sven Magnus!!!
Lille Ida Malene kom til verden kl. 17:10, 26. april 2008!!
De strategiske målene: 3245g og 49cm!
Så utrolig søt hun var!!!

Nå får Thomas (til Helen og Jon) en liten lekekamerat på treningene til neste år!

Vi gleder oss til en ny liten "figurant" kommer innom på trening




lørdag 26. april 2008

Kkkaaalldttt.....

I dag var det spor og praktisk trening ved Bjerkreimsenderen.
Det fine været er slutt. Det regnet og blåste. Oppe i heia var det også tåke. Det var skikkelig surt og kaldt.
Og ullbuksene lå hjemme...
Hadde bare på meg en lang polypropolen/syntetisk bukse under skallbuksa. Heldigvis byttet jeg skallbukse rett før jeg dro. Hadde først tenkt å ta den tynne Norrønabuksa ( Falketind), men tok heldigvis på meg Bergansbuksa, som er tykkere. Hadde heldigvis ull på overkroppen, ellers kunne det blitt ille i denne sterke vinden!

Her står Ronny og Johannes i ly bak bilen til Ronny:



Ble god og varm da jeg la ut sporoppsøk for Johannes og da jeg gikk selv, med Isi. Men ble stående i ro en stund, i vinden og regnet, for å se på oppsøkene til Johannes og da ble jeg kald.

Planen var å ta to teigsøk/overværsøk. Det var god vind.
Johannes, Ronny og Nina gikk ut og skulle gå til et vann som ikke lå så langt fra bilene. Jeg gikk inn fra andre kanten.
Etterhvert fikk jeg Johannes på sambandet. De fant ikke vannet og visste ikke helt hvor de var. De hadde ikke kart eller gps med seg og tåka lå tett, selv om det lettet litt innimellom...

Ja, ja, dette ble jo spennende

Startet i den ruta jeg hadde tenkt, opp til vannet og så på nord og vestsiden. Det var der planen var at de skulle være, på sør/vestsiden av vannet. Regnet med at de da var lengre sør, fordi de gikk inn i teigen lengre sør.
Vi trasket og gikk i drittværet. Myrene var dassvåte, selv om vi har hatt fint vær i ca 14 dager før denne helga.
Men det var god vind og Isi jobbet godt opp mot vinden. Så utpå myra ser jeg at hun får fert av noe. Hun jobber og sirkler, en god stund. Jeg markerer på gpsèn og går i den retningen hun slo og krysser litt frem og tilbake for å se om hun får fatt på noe igjen. Hun gjør ikke det, så jeg fortsetter opp mot en topp. Ned igjen på andre siden og på andre siden av myra ser jeg at hun slår på noe igjen. Markerer på gpsèn og ser at det ligger i en linja fra forrige punkt. Men vinden er veldig sterk og den lille ferten som kom, forsvant fort igjen. Men hun jobber også her en god stund, men må gi seg. Vi trasker videre. Har nå vært ute i ca 1 time. Begynner å lure på om de er lengre sør enn der jeg er.

Isi stopper og snuser mot vinden. Vinden er sterk, se på ørene...


Får kontakt med Johannes og spør om han ser noe...
Joda, han ser ei stor myr... jada, det er det mange av her oppe, men han ser også litt av vannet og innimellom også bilene...

Javel, da er jeg for langt sør.
Begynner å gå nordøstover. Etter en stund kommer jeg utpå ei anna stor myr. Da sier Johannes på sambandet at jeg er observert. Isi fyker plutselig avgårde, har hun hørt ham? Vi har vinden i ryggen, så tror ikke hun fikk ferten av ham fra der vi stod. Vi hadde nå søkt i ca 1,5 time.

Hun må opp en bratt skrent, og prøver først den enkleste utvei, å melde på avstand. Hun blir sendt ut igjen.
Da løper hun helt opp, jeg hører på sambandet at Johannes belønner. Jeg ber Johannes bli passiv og da kommer hun inn uten melding. Hun hadde nok optattet det som påvisning, fordi hun hadde meldt på ham rett før, under knausen.
Isi kommer ned til meg og ser frustrert ut. Hun tar bittet ved meg. Ser tydelig på henne at hun vil ut igjen... Jeg sier hun skal melde på ny og sender henne opp. Hun får en godbit og melder.
Så er det påvisning (igjen) og jeg går oppover mot dem.

Markerer funnet på gps èn og ser at det ligger på linje med der hun hadde de to andre markeringene.
Vinden har stått andre veien, sier Johannes. Men vinden vekslet og varierte litt, så jeg tror hun har fått littegrann fert men det var altfor lite, og i og med at vinden snudde så klarte hun ikke å følge det opp tidligere.

Johannes visste heldigvis hvor de andre var. Og etter en liten stund ser jeg at hun på nytt slår på fert. Kanskje pga den sterke vinden er det vanskeligere å følge opp. har sett før at når det blåser så mye så er det vanskeligere enn hvis det er en liten jevn trekk.

Jeg krysser litt på kryss og tvers og ser at utifra den retningen hun slo, så må de være et stykke høyere opp enn der vi er.
Går så oppover og etter en liten stund er det ikke tvil. Her er folk!!! Isi fyker oppover. Der oppe er Ronny og Nina. Vet ikke om hun først ser bare Ronny, for etter å ha meldt på Ronny ved steinen, stopper hun plutselig og "stuper" ned i lyngen. Så kommer hun inn med melding.
Godbitbelønning av to figuranter på en gang...det er vel himmelrike på jord for en flat

Det blir bare med den ene økta. Var jo ute i nesten 2 timer. Alle ble etterhvert så kalde og våte at vi bestemte oss for å reise hjem litt før kl 15.

Plutselig oppdager Ronny at bildørene hans, foran, er låst. Han kommer ikke inn i bilen
Hva og hvordan... ??? og nøklene står i tenningen...

Johannes finner en stålstreng og prøver å få opp låsen. Visste ikke at han hadde slike "innbruddstendenser"...
Ronny begynner å skru ned gitteret og må tilslutt ødelegge pakningen og ta vinduet ut. Vinduet inni lasterommet altså..som fører frem til kupeen.
Jammen godt det var litt verktøy i guttas biler...

Typisk at slike ting skjer når det er stygt vær og kaldt...(jeg stod engang, utelåst fra bilen, på Orrestranda, i snøstorm!!!)

Men vi kom oss da hjemover, til slutt

onsdag 23. april 2008

Melding og maur...

Trening i kveld på Dale. Nydelig vær, 15 grader, sol og litt vind - perfekt!!!
Men med sol og varme kommer også alle skogens "villdyr" ut... Ikke gaupe denne gang...men MAUR...
De var overalt. De var på bakken og i trærne... Da jeg gikk ut noen sporoppsøk for Johannes, hadde jeg plutselig armen FULL av pissemaur - æææææ.. IKKE gøy i det hele tatt!
Hva gjør de i trærne??? Dette var ikke flygemaur. Litt senere hadde jeg også maur på armen, krypende under vesten...
Nesten så jeg lengter til kulde og frost

Jeg ville rundere med Isi med fokus på "vanskelige meldinger".
Startet oppover midtlinja, roet ned med noen øvelser og belønning, før jeg sendte henne - funn - rett i lek.
Også rett i lek på neste funn, på andre siden.

Så skulle Isi melde på de neste funnene. Nina var gående og snakkende figurant : "Næmen for en fin hund" figurant
Isi meldte nesten før hun fikk sagt noe...

Ronny på neste skulle spise kjeks, og ikke la Isi få, men ha den fremme og spise når hun kom.
Hun enset nesten ikke at han spiste... ( ER det mulig...) selv om han sa at han tygget godt og "høylydt" slik at hun skulle bli distrahert.
Men Isi bare meldte i full fart... Ikke verst til å være et skikkelig matvrak :-)

Så på Nina igjen, hun skulle gi Isi flere godbiter, 5-6 stk, og så bli passiv.
Isi kom, spiste 5 godbiter, meldte raskt etterpå da Nina ble passiv - veldig bra!
Nå ble jeg faktisk litt imponert
De som kjenner Isi vet hvor matgal hun er.

Siste på Ronny. Nå skulle han tilfeldigvis "miste" litt av kjeksen han fremdeles spiste (hadde utstyrt han med fullkornkjeks med blåbær...).
Isi kom, spiste kjeksen han mistet og meldte så raskt og perfekt etterpå - flinka jentå!!!

søndag 20. april 2008

For en flott tur...

I dag kjørte jeg og søstera mi Gro, + hundene Maja og Isi, til Høgjæren for å gå tur i et område vi ikke har vært i før (og ja..der var en og annen orienteringspost...).
Det er alltid spennende med nytt terreng og her var det FLOTT!!!

Utsikten fra varden på Ulvarudlå. Her ses Bjerkreimsenderen laangt borte:



Stedet var Tjålandsfjella og Ulvarudlå. Et flott område nå før sauen slippes ut og vi hadde en fantastisk tur!!!

Vi var ute i 4,5 time og gikk ca 1,2 mil, i et fantastisk vær. Traff litt folk, men det var ikke mye, og hundene synes bare det er gøy å treffe folk. Det som kan bli litt problematisk er hvis Isi får ferten av "en matpakke" eller en grillpølse og løper avgårde før jeg får stanset henne...

Isi på toppen av Ulvarudlå :



Godt å bade litt:




Flere bilder fra turen finner du her.

Gratulere John og Odin

Med bestått fellesdekk. Nå var hele appellen i boks!
Lykke til med B ukas arbeid i Etne!!!


lørdag 19. april 2008

Øvelse i fantastisk vær!!!

Først, tusen takk til arrangørene av øvelsen (Johannes, Kristin T og Krissi) og til figurantene (Ritva, John, Gro, Ingar, og selvfølgelig Anne (Dokka), som stilte opp på øvelsen i dag!!!
Det var "B gjengen" (de 3 B godkjente) som hadde laget øvelse for "A gjengen"... (høres ut som rene gjengopprøret i Oslo...)
Våknet til et flott vær og gledet meg til å komme ut for å søke ;-)
Utsikten ned mot Flassavatnet var nydelig og det var skyfri himmel og SOL SOL SOL...hele dagen:


Det var 5 av A hundeførerne som deltok. Kl 09.50 kom telefonen. Jeg var utpekt (utskremt..) som OL og måtte varsle de andre HFèrne.
Kom meg raskt i bilen og fikk ringt de andre.
Oppmøte i Rauviga, nærmere bestemt i enden av Rauvigveien på Ålgård.
Ankom som førstemann og tok kontakt med "lensmann" Terkelsen, som kunne opplyse at det var en 29 år gammel, suicidal, dame som var savnet.
Begynte å ta ut teiger i et ganske begrenset område, og etterhvert kom de andre også og vi var igang.
Kaare, Paul og Aud var startet søk, mens jeg ventet på Sven Magnus. Vi skulle akuratt til å starte søk, da "lensmann" Terkelsen stopper meg og sier at de nå har fått melding om en annen leteaksjon også!!!
Jeg får stoppet Sven Magnus og kaller tilbake Aud.
Gir beskjed til Kaare og Paul om at de får ta seg av våre teiger også og at vi andre 3 kjører opp til Flassavatnet på Ålgård. De får komme etter når de har gjort funn av damen.
Det er Paul som finner den savnede Anne (Dokka) etter ca 2 - 2,5 time i søk.

Vi ankommer parkeringsplassen ved Flassavatnet og blir møtt av den "unge politiaspiranten" Bø. Han og en pårørende kunne fortelle oss at det var savnet 4 mennesker.
3 av de la ut på fisketur i går og var ikke kommet tilbake. Den fjerde var kona til en av de andre savna og hadde selv gått ut for å lete og var således også "savna" da ingen kom i kontakt med henne heller (og hun hadde med seg en golden retriever).

Planleggingen er i gang:



Vi delte området, som var stort, inn i 9 små teiger, og startet søket. Sven Magnus gikk rett opp til vannet og skulle søke ved vannkanten for om mulig å finne gjenstander der. Han skulle så starte oppe i den øverste (nordligste) teigen.
Jeg og Aud søkte først på hver vår side av traktorveien ned til vannet, etter mulige spor ut derfra, for så å gå til og søke i våre teiger.

Vi er i gang:



Jeg startet spor søket litt før kl 12.00 og etter et par hundre meter viste Isi interesse i et område. Hun dro ikke så veldig på akuratt, men jeg tok ingen sjanser, og beveget meg oppover der et stykke for å se om det kunne være "noe". Hun kom opp i en stor steinur og vi fortsatte litt til og opp på en liten topp. Der var det et gjerde og på baksiden noen høye skrenter. Fant ikke noe mer der oppe, men nå hadde sporlina til Isi kilt seg fast mellom/under en stein... det var siste delen av lina, ikke mye, ca 10 - 20 cm kanskje. Dro og dro..og dro... Fikk den f.... ikke løs.
Hva gjør jeg nå?
Kniven hadde jeg ikke med, tabbe... ;-(
Tenker å bare la lina bli igjen der oppe og hente den senere. Kommer så plutselig på at jeg har med saks i førstehjelpsveska - redda!
Får klippet over lina og fortsetter. Går nedover fra toppen og fortsetter sporsøket langs traktorveien. På vei ned holder jeg på å trø på en HOGGORM...
Isi må ha gått rett over den (grøss og gru...), men heldigvis oppdaget hun den ikke!

Kommer helt ned til vannet og går så bortover mot der teig 3 starter. Etter et lite stykke ser jeg et menneske med hund, langt borte. Klarer ikke å se hvem det er, og det er jo mange turfolk ute, men hadde heldigvis med kikkert. Ser da at det er en dame med en golden retriever.
(nå kjenner jeg jo igjen min egen søster... som var figurant for oss i dag). Prøvde å kjenne igjen et punkt der hun tydelig går forbi, for hun forsvinner raskt ut av syne.
Legger i vei bortover stien og på vei bortover, langs vannet, går jeg rett forbi en ny hoggorm. Denne var diger... Jeg snakket akuratt i sambandet og fortalte at jeg ikke søkte teig 3, enda, fordi jeg hadde hatt visuell kontakt med en av de savna. Tror det kom noen "gloser" på sambandet også, da jeg så hoggormen...

Etter en liten stund kom jeg bort dit jeg mente jeg hadde sett Gro. Tok på Isi sporlina og lot henne ta oppsøk fri. Hun løp bortover og fikk ferten av sporet. La i vei i full fart (det var jo ferskt) men jeg fikk etterhvert kallt henne inn og fikk tak i lina. Vi dro på bortover og etter en liten stund ser jeg Gro og Maja (goldenen) stå ca 20 -30 m fra meg. Isi er på vei bortover og jeg lurer på om hun vil melde nå når jeg er like bak. Maja og Isi hilser voldsomt på hverandre (de er jo nære bekjente) og Isi bare snur seg og ser på meg...
Jeg roper og hun kommer. Ber Gro sette seg på huk og sender så Isi bort en gang til. Nå tar hun bittet ;-)
Da jeg går bortover blir Gro helt "hysterisk". Hun spiller rollen sin utrolig godt, som veldig bekymret pårørende. Jeg skynder meg å binde Isi og får kastet til henne noen godbiter.
Må roe ned Gro, som helt hysterisk vil ut og lete etter "sin mann og sin datter".
Må fysisk trykke henne ned på en stein for å få henne i ro, og snakker med henne om at hun må være her. Jeg vet da at Sven Magnus har funnet en sekk og en jakke og klarer å oppholde henne litt når jeg forteller at det er funnet en jakke og sekk. Spør om hun kjenner igjen dette?
Får etterhvert kontakt med ko, og ønsker folk (røde kors) hit til å følge henne tilbake.
Det er ikke kommet andre søkemannskaper enda (røde kors el andre), så jeg må følge henne tilbake selv. Det er alt annet enn lett, for hun vil ut å lete...
Jeg må flire for meg selv. Hun spiller rollen sin som bekymret pårørende veldig godt.

For å gjøre en lang historie kort, så følges hun tilbake og jeg går deretter mot teig 3.
Paul og Kaare er også kommet frem til ko ved Flassavatnet, og ca kl 14.00 er alle 5 i søk i dette området.

Jeg og Isi søker oppover i teig 3, opp bratte bakker, rundt et vann og langs lyngheier. Det er et flott terreng her oppe, men det er kupert med mye bakker opp og ned.

Her er Isi i fint driv oppe på lyngheia i teig 3:



Isi mot toppen:



Er ikke helt ferdig med teig 3, da jeg hører at det er gjort observasjoner i teig 1.
Aud er på vei tilbake dit og jeg, som er nærmest av oss andre, bestemmer meg for å gå bort dit.

Vi skulle søke langs en høyspentlinje. Kom bort dit og så da Aud som var nesten ferdig med å søke nedover langs linja.
Plutselig hører jeg noe...Var det en fugl eller et rop?
Går raskt litt oppover og nå synes jeg tydelig det hørtes ut som rop. Aud, som er like nedenfor meg har også stoppet opp og ser i retning lyden.
Jeg begynner å gå oppover mot ei stor steinur. Stopper og lytter, roper, men hører ikke mer.
Vinden er veldig ugunstig fra der vi kommer fra. Det blåser oppover mot toppen. Jeg klatrer inn i ura og plutselig er Isi borte. Hun er borte en god stund og kommer så inn med melding bak meg...nedenifra... Hmm.. der er jo Aud, har hun meldt på henne?
Fomler fram påvisningslina, som selvfølgelig er en eneste stor vase, etter å ha ligget i lommen på vesten. Bruker litt tid her, mens jeg roper til Aud. Hun står like nedenfor meg.
Da lina er klar og jeg sier "vis" vil Isi nedover mot Aud.. Hmm.. hadde hun meldt på Aud, på avstand. De gjør jo ofte det, når de ser noen, spesiellt i slikt utilgjengelig terreng.

Akuratt da roper Aud, "Her er hun". Hun ligger like ved Aud (10 - 15 m)., og Odin står over henne og logrer. Sannsynligvis har Isi kjent ferten av Ritva, men pga at det var svært vanskelig å ta seg frem på de store steinblokkene, har hun meldt på avstand.
Godt teamwork av hundene. Isi melder og Odin påviser ;-)

Det tas frem en liten gult pipeand, som Isi etterhvert får tak i. Jeg er ikke klar over det og etter et par tygg, er pipedyret borte... (Sorry Odin).
Isi har da spist det... !!!
Håper hun rev det litt i stykker først...selv om det var en liten gul pipeand, så er det ikke bra med pipedyr i magen :-(
Klokken var nå blitt ca 17.00 og alle var funnet.
De to andre ble funnet av Sven Magnus og Kaare.

Jeg var ute i 5 timer og gikk ca 1,2 mil (gpsèn viste 9,3 km men da er ikke høydemeterene tatt med og de var det endel av).

Her er flere bilder.
Og her på NRH sine sider er enda flere bilder!

Odin og John tok fellesdekken og bestod den i dag!!! Gratulere!!!
Nå er fellesdekken i boks :-)

Fra debriefen på Lone Star:



Så var det tid for debrief og den tok vi på en liten koselig "kneipe" på Ålgård, ved Kongeparken.
Det var bestillt bord til oss og vi koste oss med god mat og herlig kald drikke (ja brus altså...).
Det smakte veldig godt og var en flott, sosial avslutning på en fantastisk fin dag!

onsdag 16. april 2008

Gammelt spor

På kveldens trening var jeg og Isi og Johannes og Lucky så heldige å få gå spor som Helen la i formiddag :-)
Mitt spor la hun ut kl 10.30 og jeg gikk det kl 19.00. Kom litt sent igang i dag, pga møte på jobb fra 16.00 - 18.00.
Sporet var blitt 8,5 time og gikk i "den høye skogen" på Sviland.
Det var en strålende fin dag, og det hadde nok vært folk ute på tur i området. kvelden var også flott. Nesten vindstille og sol 8-9 grader.
Rett før vi skulle gå opp for å ta sporet, kom 2 stk med 2 hunder nedover. Jeg spurte hvor de hadde vært og de hadde vært rundtomkring overalt i skogen... Også oppi der? spurte jeg og pekte. Jada..sa de, der også!

Ja,ja, det ville nok ikke bli et lett spor, men vi fikk da prøve!

Helen skulle være i slutten. Hun viste meg starten og jeg gikk inn i terrenget og tok oppsøk.
Isi slo på sporet og vi kom oss fint avgårde, men etter bare 20-30 m kom vi til en sti som hun luktet veldig på, litt frem og tilbake. Sannsynligvis vært folk her ja.
Så gikk hun inn i skogen. Fikk bekreftet at det var riktig og fulgte på. Så var jeg alene...

Isi gikk litt sikksakk oppover i barnålskogen, men hun holdt en stø kurs. Helen hadde hatt med seg Mist også, når hun la ut sporet, så det var også hundefert i terrenget.

Det gikk egentlig bra oppover og vi fulgte skogkanten oppe ved markene. Kom så ut til en traktorvei. Her ville hun over den og opp i noe tett "kratt". Her oppe har vi slitt tidligere på andre spor, for her er det kaniner/harer. Isi vimset hit og dit og jeg begynte å mistenke at det var harespor som hadde ført henne opp hit, selv om hun ikke pleier å la seg avlede så lett...
Tok henne med litt nedover mot traktorveien igjen og hun slo på et spor ut fra traktorveien, på samme side, men litt lengre oppe enn sist hun dro over. Jeg fulgte på og vi havnet der vi nettopp hadde vært. Men hu sleit og kom ikke videre, bare virring (leting) rundt og rundt.

Det viste seg etterpå at Helen hadde gått opp her.

Jeg tok Isi med ned til traktorveien igjen og tenkte at hvis hun ikke klarte å følge sporet der oppi "hareland"..så fikk vi prøve å finne det igjen et sted på utsiden av det tette partiet.
Gikk ved siden av traktorveien og tenkte etterhvert å vinkle oppover mot markene når vi var kommet forbi det tette. Så ser jeg hun får tak i et spor igjen, satser på at det er rett og uansett ikke mye jeg kan gjøre - må bare henge på ;-)
Her hadde Helen kommet nedover, så det var definitivt rett spor.

Isi drar godt i lina, men det går ikke kjempefort. Sporet er jo ganske gammelt. Det er egentlig et veldig passelig tempo dette :-)
Hun finner en gjenstand og kommer lykkelig inn med den. Fint å skjønne at vi er på rett vei.
Herfra og nedover går sporet veldig fint. Hun sliter litt når vi kommer ned til en sti. Her har nok gått turfolk. Ser hun slår kraftig på ferske spor. Men hun jobber seg inn igjen på Helen`s spor og det er det sporet hun følger videre, ny gjenstand, over steingjerdet og nedover i lyng og gress. Her er det nok lettere å følge sporet. Mer vegetasjon enn oppe i barnålskogen. Der er det vanskeligere. Nå drar hun på og plutselig ser jeg halen gå og hun bykser til - der er Helen :-)
Nam nam... Helen har godbiter, mange... og leker, både ball og "kong". Men det viktigste først - MAT!!!
Sporet var ca 700 m og vi fant 4 av 5 el 6 gjenstander. Vi gikk 900 m og det er fordi vi gikk litt frem og tilbake oppi det tette, der hun ikke fant veien videre.

Veldig godt fornøyd med Isi i dag :-)

Hun var kjempeflink i et vanskelig terreng. Barnålterreng er ikke det enkleste ift gamle spor, og med nylig folk i området skulle man tro det ville bli svært vanskelig.
Eller er det slik at når det er f.eks barnåler, så er det mindre knust vegetasjonsfert, og derfor mer tydelig menneske/sporleggerfert?
Er det derfor hun klarer så bra det at det har vært turfolk i området? Hun kjenner tydeligere egenfert av sporleggeren enn i terreng med mer vegetasjon?
Man skal vel ikke se vekk fra at slike ting også kan spille inn :-)

lørdag 12. april 2008

Gamle spor og barnevogn

Vi var 5 stk fra lag 2 på trening på Dale i dag. Etter en stund kom John fra lag 1, fordi han stod alene i Vigreskogen kl 10.00... og etterhvert kom også Ola fra lag 1. Oppholdsvær og ca 8 grader. Lite vind i starten men det økte godt på utover dagen.

Jeg startet dagen med et innfall..dvs da jeg luftet Isi nedover grusveien før treningen startet, la jeg på vei opp igjen et spor i runderingsterrenget. La ikke fra meg gjenstander eller slutt siden folk sikkert skulle rundere nedover her. Slutten fikk jeg legge ut rett før sporet skulle gåes.

Helen la så et langt spor for meg som skulle få ligge en god stund. Imellomtiden gikk jeg ut spor for Jan Erik og var med da han gikk de. Det gikk veldig bra! Uno jobbet rolig og konsentrert på de forsåvidt ferske sporene, i motsetning til andre hunder jeg kjenner (Isi inkludert), som freser avgårde så det er med nød og neppe man henger med, i enden på lina...

Så var det litt ventetid, som ble brukt til litt feltsøk. Jan Erik la ut 4 gjenstander på marka/lekeplassen ved siden av huset/barnehagen. Det ble ikke noe liggetid, kun 5-6 minutt. Isi søkte greit ut. Det tok litt tid før hun løp oppover mot sandkassen. En gjenstand lå i sandkassen, en annen oppå en stein og en under dissene. Den siste husker jeg ikke... Hun fant 4 av 5.

Da jeg var ferdig spurte jeg om Helen ville ta med seg barnevogna, som Thomas nå sov oppi, slik at vi fikk trent melding på barnevogn.
Hun gikk ut helt i kanten på grusveien som går nedover(dvs rett fram i første krysset).
Jeg gikk et stykke nedover med Isi, slik at hun skulle få et par blindslag før hun fant Helen og Thomas.
Jeg skulle også rundere motsatt vei enn hva vi pleier, så jeg sendte henne mot de store steinblokkene som da var på venstre side. Hun løp fint ut, men dreide selvfølgelig den veien vi pleier å rundere, dvs nedover. Hvordan kunne hun vite at i dag, gikk jeg motsatt vei...
Det samme skjedde på andre siden ;-)
Men det positive var at det var ingen bittsnapp i starten. Det hjelper å få roet henne ned før starten, som jeg har jobber med hver gang jeg runderer, samt at hun har fått gå RIB (rett i belønning) på de siste runderingstreningene.
Det var litt rart å se henne så fokusert på å løpe den veien hun pleier her...men etterhvert var det som om hun skjønte at jeg gikk jo motsatt vei. Men vi burde nok vært flinkere til å "snu løypene" innimellom. Spesielt der vi runderer mye.
I nye løyper, f.eks på leteaksjonen på onsdag, var det ikke et problem for der er hun ikke forutinntatt...
Men det var jo melding på barnevogn som var fokuset, så jeg brydde meg ikke så mye om at hun trakk "feil vei" der ute.
Hun fant fint Helen med vogna, og meldte umiddelbart på dem, helt inntil - veldig fornøyd med det.

Etter lunsj gikk jeg det lange sporet. Da hadde det ligget i nesten 5 timer. Tok oppsøk fra ca midt på marka mot skogkanten. Gikk med henne løs for å se om hun da fant, og slo på sporet.
Det gjorde hun. Tok først 5-6 meter bakspor før hun snudde og gikk rett vei. Det var rimelig lett å se at det var spor hun hadde funnet, selv om hun løp løs. Etter at hun hadde gått ca 20 m, ropte jeg på henne. Hun kom tilbake og jeg fikk satt på sporselen og lina. Så bar det ivei langs marka. Gikk en god stund langsmed den før hun dreide inn i skogen. Der hang en sløyfe, så jeg visste det var rett, Helen fortalte at hun hadde hengt en sløyfe der ;-)

Så bar det inn i barnålsterrenget. Etter en stund fant hun første gjenstand, en liten umbrakonøkkel i metall. Fortsatte så bortover og så ned til en traktorvei, krysset den og fortsatte på andre siden. Møtte en dame som krysset denne like før oss.
Krysset flere stier og fant etterhvert en gjenstand til. Et tynt lite plastrør. Hun fant bare de to gjenstandene. Helen trodde det var de to som ville bli vanskeligst... men det var de andre vi ikke fant....Det var jo begynt å blåse endel når jeg gikk sporet, så hun kan ha gått noe sekundært, aner ikke...?
Etterhvert kom vi opp til et "kryss" der stien med de røde T èr er, + etpar andre stier. Her ville hun opp til stien. Jeg syntes det var litt merkelig.. her er jo gått mange turfolk hele dagen, så det var nok mye fert her...men hun dro så hardt i lina at jeg ble overbevist. Gikk over stien og opp på høyresiden før hun gikk ned på den merka stien igjen og fulgte denne et stykke. Så bar det nedover igjen og bortover mot et stort nedblåst tre. Der fant hun slutten :-) Sporet var ca 2 km.

Siste "krampetrekning" i dag, var det sporet som lå i runderingsløypa. Det ville ikke bli lett. Det hadde ligget siden halv ti og nå var klokka fem, dvs 7,5 time + at flere folk og hunder hadde løpt ut og inn der når de runderte for ca en time siden. Starten gikk ok. Hun fant sporet og durte i vei... på bakspor... :-(
Tydeligvis verre å bestemme retningen når det er såpass gammelt. Holdt litt igjen da lina nesten var brukt opp og da snudde hun og gikk rett vei uten å nøle. Etter ca 50 m kom første problem...tydelig at her var ferske spor. Hun sjekket ut begge veier og brukte lang tid, virret rundt.
Etterhvert så det ut som om hun fulgte det gamle sporet igjen, men jeg var veldig usikker. Hadde jo ikke merket sporet og det var heller ingen gjenstander som hjelp. Syntes det ble litt vingling og jeg tvilte på om hun var på sporet. Jeg tenkte at det lureste var nok bare å bryte slik at hun ikke fant "fullt" av ferske spor som jeg dro henne av. Husket jo ikke hvor jeg hadde gått, alt ser jo likt ut.. Akuratt da, kjenner jeg meg plutselig igjen. Der lå en bit av noe plastgreier som jeg husker jeg gikk forbi...
Hva... er hun på rett spor allikevel...?

Jeg fortsetter da og hun går litt fremover, sjekker mye ut det jeg antar er ferske kryss og "lekeplasser". Men jeg ser at det bærer riktig vei, så jeg lar henne bare jobbe videre.
Så ser jeg sluttsløyfa. Hun går på nedsiden/sekundært av sporet og vil ned dit hun tidligere fant Helen og vogna... så får hun overvær av slutten, og må bare la henne ta den. Ikke noe å gjøre med den vinden som snur i hytt og pine...
Ikke et optimalt spor, men hun fikk sikkert noen erfaringer og hun må ha fulgt det 7,5 timers gamle sporet innimellom, selv i en vrimmel av ferske spor på kryss og tvers, så jeg er rimelig fornøyd.

På vei hjem kl 17.30 kom regnet...

torsdag 10. april 2008

Søk i Vigreskogen

Onsdag kveld dro jeg ut til Vigreskogen. Vi hadde vært på leteaksjon om formiddagen samme dagen og jeg syntes det kunne være greit med litt funn, sånn rett etter 3 timer i søk, uten å finne annet enn en mann som satte opp fuglekasser.
Det var bare jeg og Ronny på trening, så det ble ikke så mange funn...men jeg tok en kombinasjon av teigsøk/frittsøk og rundering slik vi gjorde på leteaksjonen.

Jeg fortalte Ronny hvor han skulle gå, og så gikk jeg motsatt vei enn det vi pleier i den lange løypa.
Gikk frisøk bortetter stien og da vi hadde gått ca 30 minutt var vi kommet like forbi "rådyrplassen". Da begynte jeg å sende henne på rundering. Vi fant Ronny etter 3-5 blindslag, husker ikke helt nøyaktig... Isi gikk RIB (rett i belønning). Så gikk vi inn på midtlinja. Ronny skulle gå ned et sted i slutten på løypa og gjemme seg en gang til. Jeg gikk "i skjul" og ventet.

Isi visste nok godt hva som skjedde for hu pistra og "grein" og ville avgårde...
Da jeg slapp henne tok hun hele siden i et slag... Det var vel etpar hundre meter. Heldigvis var ikke Ronny på den siden. Hun kom etterhvert inn til meg og jeg jeg sender ut på andre siden. Hun har veldig lyst å ta ut oppigjennom midtlinja, men jeg klarer å få henne fra det og utover. Etter 2-3 blindslag finner hun Ronny på nytt. Rett i lek her også :-)


Daisy fikk også jobbet litt, hun fikk to økter med overværstrening. På den siste satt jeg litt oppi et tre og det var knallgøy å se den "litla fliså" jobbe iherdig med ferten.
Hun jobbet og jobbet, gikk i sirkler rundt og rundt meg. Det var første gangen hun hadde figurant i tre. Hun gav seg ikke, men etter en stund gav jeg fra meg et lite "knekk" (med en kvist...) og først da kikket hun opp... AHA-opplevelse, tror jeg vi kan kalle det uttrykket i fjeset hennes... :-D
Hun logret veldig og kikket forundret opp og jeg kastet ned leken, før jeg litt forsiktigere kom meg på bakken igjen.
En fin trening og litt greit å kunne reise tidlig hjem siden det hadde vært en lang og aktiv dag. Sola skinte fremdeles da vi reiste hjemover :-)

onsdag 9. april 2008

Leteaksjon i Sørmarka

Ca 9.30 i dag kom en alarmtelefon. En ung mann var savnet. Søkeområde var Sørmarka i Stavanger. Dette er et populært turområde og vi regnet med at det ville være mange folk ute i det fine været.
Heldigvis var vi jo ganske tidlig i gang, og de fleste folka var på grusveiene.
Var i søk fra ca 11.00 til ca 13.30. Søkeområdet mitt bestod av åpne områder, grusveier, tett kratt og skog, samt området like inntil motorveien som stort sett bestod av tett, tett granskog. Traff mange folk langs grusveien og spurte alle om de kunne ha sett noe(n) som svarte til beskrivelsen fra mandag og til i dag.

Ved motorveien søkte jeg med Isi i bånd, så det tok litt lengre tid enn normalt, mens i de andre områdene gikk jeg med henne løs på overværsøk og rundering. Etter ca 2 timer i søk, akuratt mens jeg driver og sender Isi på runderingsslag inni /under noe tett kratt/trær, så ser jeg plutselig en "svart strek"... Var det isi som løp..? Jeg ser henne ikke og ser meg litt rundt. Ingen å se. Får bare vente og se.
Hun kommer tilbake med melding!
Turfolk sannsynligvis...tenker jeg. Hiver på lina og løper etter. Det var en mann som holdt på å gjøre rent fuglekasser :-)
Han var blid som en sol og lurte på denne hunden han hadde sett. "Hun løp bare rett forbi meg" sa han og jeg gav Isi belønning. Fortalte ham hva vi holdt på med og ba ham holde utkikk, han gikk jo mer i skogen enn de andre folka jeg hadde truffet.

Jeg la om litt på planen nå, slik at vi ikke skulle få mer overvær av ham, så jeg tok nederste delen av teigen, for så å gå tilbake i dette området når fuglemannen var borte.
Etter ca 30 min til får jeg beskjed om at vi kan avslutte søket. Går da mot bilene og er der ca kl 14.00. Nye opplysninger gjør at polititet avslutter hundesøket.
Jeg får satt alt på plass i bilen før jeg kjører på jobb igjen.

søndag 6. april 2008

Flott søndagstur med orientering

Krissi og jeg startet fra Veraland litt før kl 12.00. Været var litt overskyet, vi hadde tilogmed etpar snøfiller i lufta etter en stund... Men været ble bare bedre og bedre og sola steika etterhvert fra nesten skyfri himmel.



Postene vi skulle ta lå i området som kalles "Dansen", og vi nærmest "danset" oss gjennom løypa... he..he..ikke akuratt.. vi gikk både feil og Krissi hadde et fall, som heldigvis gikk bra! Men vi møtte på tilbaketuren, like ved bilene, en orienteringsløper, som hadde tatt (nesten) alle postene og brukt tiden 1.50, ja faktisk, 1 time og 50 minutt.... Er det mulig, sier jeg...

Vi hadde da vært ute i 7 timer.... Men vi hadde det sikkert mye koseligere og orienteringsløperen fant ikke en av postene, men det gjorde VI - vi fant ALLE!!!





Etter å ha vært ute og gått i ca 3 timer og nettopp (i ren Lars Monsen stil) forsert ned en bratt fjellside, balansert langs kanten på et vann og så klatret opp en bratt skrent eller to, var det tid for en liten mat - og kaffe/kakaopause.
Vi var like ved en post under en skrent og sola steikte god og varm, men det var noe med utsikten da...
Her var bare tett skog, så vi bestemte oss for å ta en post til for så å se om vi tok pause der.

Hadde ikke før sagt det, så ser jeg like ved meg, en hoggorm.... Jeg grabba tak i Isi, som heldigvis var rett i nærheten, og sa fra til Krissi. Hun ropte på Snuppa, som løp rett over hoggormen :-(
Heldigvis var den slapp og rørte nesten ikke på seg. Derfor turde jeg å lirke frem kameraet med ene hånda, mens jeg tviholdt på Isi med den andre. Her er bildet :



Vi fortsatte videre og tok post etter post. Vi ble nok litt trøtte etterhvert og etter å ha vært på en høy, høy topp, Nonsknuten 249 m.o.h, så skulle vi gå mot en sti ca 200 m fra oss. Tok ut retningen på "gefylen" og la i vei. Etterhvert stemte ikke terrenget med kartet i det hele tatt og vi skjønte at vi var ute av kursen. Grrr... Tabbe de-lux, oppover og oppover igjen... måtte vi.
Dette må jeg huske nå - Vi må alltid ta ut retningen på kompasset før vi legger avgårde, uansett hvor trøtte vi er og uansett om vi tror vi vet retningen. Ivertfall i slike områder som her, der trær og oppoverbakker gjør alt likt!!!

Turen var ganske ulendt, her er et bilde av høydeforskjellene:


Vi fant da stien til slutt og kunne etterhvert "cruise" inn post etter post til alle 15 var tatt!
Var nede ved bilene ca kl 19.00. Det var en herlig og lang tur i et flott vær!
Takk for turen Krissi og Snuppa!

Flere bilder i webalbumet

lørdag 5. april 2008

GRATULERE Sven Magnus og Faxi

Vil få gratulere Sven Magnus og Faxi som bestod både spor og runderingen i dag på sin 1RE prøve.
Knallbra!
Nå er det bare ei "lita" uke igjen oppi trøndelag, så er 1RE godkjenningen i boks!!!

Her gratuleres Sven Magnus av prøveleder Kaare:



Takk til figurantene Kai Erik, Bjørn, Aud og Frode D, samt prøveleder Kaare. De har brukt mesteparten av dagen i dag (minst) på å gjøre det mulig å arrangere disse prøvene!!!

De som det ikke gikk så bra med i dag, får ha masse lykke til ved neste "korsvei".

Flere bilder fra prøvedagen her.

Et vanskelig spor på Bråstein

I morges, før jeg skulle dømme A/RE prøver la jeg ut et spor til Isi i turterrenget på Bråstein.

Når jeg legger ut spor selv, så må jeg legge det opp med litt utfordringer... Tenkte at et spor med litt forstyrrende fert ville være en passe utfordring (og det ble det...)
Startet like bak parkeringsplassen og gikk innover, krysset og gikk langs stier som jeg vet er beferdet og gikk ned til en turorienteringspost, for jeg regnet med at det der ville bli litt tråkk i løpet av dagen. Slutten la jeg ikke ut, for den hadde nok forsvunnet. Det er luftes mye hunder her, spesiellt i helgene. Tenkte å legge ut slutten når jeg kom tilbake for å ta sporet.

Var tilbake etter nesten 7 timer. La først ut slutten (pinadø godt jeg husket det... ;-)

Oppsøket gikk greit. Isi slo på sporet og gikk først over en gjenstand like etter starten, men fikk ferten av den bakfra og snudde og apporterte den.
Så fortsatte vi på toppen der. Det var vanskelig. Isi vingla hit og dit. Det var nok endel fert i området etter folk og hunder og hun hadde nok ikke satt seg skikkelig på sporet mitt enda. Men hun kom seg nå langsomt avgårde. Vi krysset en sti og den hadde jeg gått langs. Det var barnålbunn også her, og lite vegetasjon som holdt på ferten av sporet.
Her klarte hun ikke å følge sporet. Hun virret uti stien og det var lett å se at hun ikke hadde noe lett spor å følge her.
Jeg visste jo hvor sporet gikk utover igjen, men ville gjøre slik jeg måtte ha gjort hvis jeg ikke visste det.
Tok oppsøk først på "feil" side av stien ca 50 m og så på andre siden av stien. Da slo hun på sporet igjen. Nå fant hun raskt en gjenstand og vi fortsatte så nedover mot orienteringsposten. Her gikk det fint. Her var det gress og lyng og sikkert lettere å få tak i og holde på rett fert.

Vi fortsatte og kom igjen inn i barnålterreng. Hun tok fint den spisse vinkelen jeg hadde laget og fortsatte så nedover mot neste sti. Her sleit hun igjen. Tok større og større sirkler. Jeg så hun leita nå og slapp lina og stod bare i ro. Hun leita mest på ene siden av stien og da hun ikke fikk utgang her tok jeg henne inn og roet ned litt.
Etter en liten pause tok jeg litt styring på oppsøket og fikk henne til å avsøke andre siden av den "tenkte sirkel". Da fant hun sporet igjen, et sted jeg trodde jeg ikke gikk....ikke like lett å huske inni skogen her som alt ser likt ut ;-)
Men hun durte i vei og fant snart en gjenstand så jeg skjønte etterhvert at det var rett.

Vi snirklet oss videre mot slutten. Det var tydelig at hun sleit litt innimellom her på barnålbunnen. Hun gikk litt, sirklet før hun gikk litt igjen. Det gikk seint, men innimellom hadde hun noen skikkelige utslag før hun igjen kom mot meg. Tror kanskje det har vært dyrefert?
Jeg prøvde å late som om jeg ikke visste retningen og når hun kom inn etter en slik runde sa jeg søk spor i den retningen hun hadde utslag i. Der gikk hun imidlertid ikke, hun fortsatte den retningen hun var på før utslaget, så det var nok noe annet enn spor hun undersøkte. Hun hadde kanskje mer kontroll på sporet enn jeg trodde?

Vi nærmet oss slutten og jeg syntes hun dro for mye mot venstre.
Prøvde å holde litt igjen, men det var ikke lett. Så ser jeg plutselig sløyfa der slutten var og nå hadde jo vinden selvsagt snudd litt slik at hun fikk slutten rett i "nesa"...
Det var derfor hun dro av sporet og nedover mot den. Ja, ja den vinden er ikke god å ha med å gjøre alltid.
Alt i alt et ok spor, men ser at 7 timers spor på barnålsbunn kan være utfordrende, ivertfall her som det er såpass mye turfolk og hunder som går. Fant 5 av 6 gjenstander.
Vi så jo endel folk også, mens Isi gikk sporet, på stier litt bortenfor oss, men de forstyrrelsene bryr heldigvis ikke Isi seg om :-)

torsdag 3. april 2008

Rundering på Dale

Onsdags kveld var det et flott vær. Nesten vindstille, SOL og lyst leeeeenge!!!

Jeg var sistemann i runderingsløypa. Hadde planlagt ukjent ned til rett før stranden og deretter en under midtlinja, dvs i det røret som går under grusveien nede ved sjøen, samt en som satt på en benk nede på stranda. Isi skulle gå rett i belønning.

Det begynte veldig bra. Isi for ut og løp beint og fint stort sett alle gangene. Hun hadde flott fremdrift også. Etter noen blindslag fant Isi først Nina og så Ronny. Så runderte vi videre i bra stil nedover mot stranden. Fant til slutt Krissi oppi lia på høyre siden. Da sendte jeg Ronny og Nina nedover for å legge seg ut på de spesielle plassene ved stranda. Da jeg skulle rundere videre, kom det tre gutter på sykkel.
Like etterpå fikk vi beskjed på radioen at de var stoppet på stranda og stod der og vasket syklene sine... Hallo....kl 20 om kvelden...

Ja, da fikk vi bare trekke inn Ronny og Nina og de la seg ut i noe tett, ulendt terreng like før stranden.
Det ble en god pause nå, og da jeg sendte Isi nedover mot sjøen for å finne Ronny, hadde hun sprunget helt ned til sjøen og på vei tilbake passert ham uten å få ferten av ham.
Neste slag på den siden var midt i en stor ur og her kom Isi seg ikke over. Hun klarte å løpe ca 20 m men så var det for høye steiner/blokker...Hun peip litt og prøvde flere ganger uten å komme videre.
Jeg ba om påvirkning og fikk det da hun var på vei, for 3 gang, mot de store steinene. Hun hørte godt lyden og ble nå ganske fortvilt fordi hun ikke kom seg over steinene. Jeg stod bare stille og så hva hun fant på. Etter litt tenkte jeg at jeg ville sende henne litt foran ura. Men da jeg snudde meg for å gå, løp Isi nedover på andre siden og fant tydeligvis en vei der, for plutselig var hun hos Ronny.
Neste slag var det litt bratt og ulendt og hun stoppet opp noen ganger før hun løp ut og fant Nina greit. Fint at hun fikk funn her, fordi jeg "presset" henne flere ganger til å løpe opp og så tredje gangen løp hun helt opp og fikk funn :-)

Det var en deilig kveld, gikk i jumper og vest HELE kvelden...

Og bortsett fra at da jeg ble med Krissi, når hun skulle gå sporoppsøkene sine, da bonden nettopp hadde hevda rett bortenfor, med vinden rett imot, slik at vi fikk ALL drittlukta inn over oss, og at jumper, vest og tilogmed håret mitt stinket da jeg kom hjem, så var det en FLOTT kveld ;-)
Gammel ordtak - "når det stinker på Jæren, så er våren her"...(eller noe i den duren) og det stemmer nok bra det:-)