Kkkaaalldttt.....

I dag var det spor og praktisk trening ved Bjerkreimsenderen.
Det fine været er slutt. Det regnet og blåste. Oppe i heia var det også tåke. Det var skikkelig surt og kaldt.
Og ullbuksene lå hjemme...
Hadde bare på meg en lang polypropolen/syntetisk bukse under skallbuksa. Heldigvis byttet jeg skallbukse rett før jeg dro. Hadde først tenkt å ta den tynne Norrønabuksa ( Falketind), men tok heldigvis på meg Bergansbuksa, som er tykkere. Hadde heldigvis ull på overkroppen, ellers kunne det blitt ille i denne sterke vinden!

Her står Ronny og Johannes i ly bak bilen til Ronny:

Ble god og varm da jeg la ut sporoppsøk for Johannes og da jeg gikk selv, med Isi. Men ble stående i ro en stund, i vinden og regnet, for å se på oppsøkene til Johannes og da ble jeg kald.

Planen var å ta to teigsøk/overværsøk. Det var god vind.
Johannes, Ronny og Nina gikk ut og skulle gå til et vann som ikke lå så langt fra bilene. Jeg gikk inn fra andre kanten.
Etterhvert fikk jeg Johannes på sambandet. De fant ikke vannet og visste ikke helt hvor de var. De hadde ikke kart eller gps med seg og tåka lå tett, selv om det lettet litt innimellom...

Ja, ja, dette ble jo spennende

Startet i den ruta jeg hadde tenkt, opp til vannet og så på nord og vestsiden. Det var der planen var at de skulle være, på sør/vestsiden av vannet. Regnet med at de da var lengre sør, fordi de gikk inn i teigen lengre sør.
Vi trasket og gikk i drittværet. Myrene var dassvåte, selv om vi har hatt fint vær i ca 14 dager før denne helga.
Men det var god vind og Isi jobbet godt opp mot vinden. Så utpå myra ser jeg at hun får fert av noe. Hun jobber og sirkler, en god stund. Jeg markerer på gpsèn og går i den retningen hun slo og krysser litt frem og tilbake for å se om hun får fatt på noe igjen. Hun gjør ikke det, så jeg fortsetter opp mot en topp. Ned igjen på andre siden og på andre siden av myra ser jeg at hun slår på noe igjen. Markerer på gpsèn og ser at det ligger i en linja fra forrige punkt. Men vinden er veldig sterk og den lille ferten som kom, forsvant fort igjen. Men hun jobber også her en god stund, men må gi seg. Vi trasker videre. Har nå vært ute i ca 1 time. Begynner å lure på om de er lengre sør enn der jeg er.

Isi stopper og snuser mot vinden. Vinden er sterk, se på ørene...

Får kontakt med Johannes og spør om han ser noe...
Joda, han ser ei stor myr... jada, det er det mange av her oppe, men han ser også litt av vannet og innimellom også bilene...

Javel, da er jeg for langt sør.
Begynner å gå nordøstover. Etter en stund kommer jeg utpå ei anna stor myr. Da sier Johannes på sambandet at jeg er observert. Isi fyker plutselig avgårde, har hun hørt ham? Vi har vinden i ryggen, så tror ikke hun fikk ferten av ham fra der vi stod. Vi hadde nå søkt i ca 1,5 time.

Hun må opp en bratt skrent, og prøver først den enkleste utvei, å melde på avstand. Hun blir sendt ut igjen.
Da løper hun helt opp, jeg hører på sambandet at Johannes belønner. Jeg ber Johannes bli passiv og da kommer hun inn uten melding. Hun hadde nok optattet det som påvisning, fordi hun hadde meldt på ham rett før, under knausen.
Isi kommer ned til meg og ser frustrert ut. Hun tar bittet ved meg. Ser tydelig på henne at hun vil ut igjen... Jeg sier hun skal melde på ny og sender henne opp. Hun får en godbit og melder.
Så er det påvisning (igjen) og jeg går oppover mot dem.

Markerer funnet på gps èn og ser at det ligger på linje med der hun hadde de to andre markeringene.
Vinden har stått andre veien, sier Johannes. Men vinden vekslet og varierte litt, så jeg tror hun har fått littegrann fert men det var altfor lite, og i og med at vinden snudde så klarte hun ikke å følge det opp tidligere.

Johannes visste heldigvis hvor de andre var. Og etter en liten stund ser jeg at hun på nytt slår på fert. Kanskje pga den sterke vinden er det vanskeligere å følge opp. har sett før at når det blåser så mye så er det vanskeligere enn hvis det er en liten jevn trekk.

Jeg krysser litt på kryss og tvers og ser at utifra den retningen hun slo, så må de være et stykke høyere opp enn der vi er.
Går så oppover og etter en liten stund er det ikke tvil. Her er folk!!! Isi fyker oppover. Der oppe er Ronny og Nina. Vet ikke om hun først ser bare Ronny, for etter å ha meldt på Ronny ved steinen, stopper hun plutselig og "stuper" ned i lyngen. Så kommer hun inn med melding.
Godbitbelønning av to figuranter på en gang...det er vel himmelrike på jord for en flat

Det blir bare med den ene økta. Var jo ute i nesten 2 timer. Alle ble etterhvert så kalde og våte at vi bestemte oss for å reise hjem litt før kl 15.

Plutselig oppdager Ronny at bildørene hans, foran, er låst. Han kommer ikke inn i bilen
Hva og hvordan... ??? og nøklene står i tenningen...

Johannes finner en stålstreng og prøver å få opp låsen. Visste ikke at han hadde slike "innbruddstendenser"...
Ronny begynner å skru ned gitteret og må tilslutt ødelegge pakningen og ta vinduet ut. Vinduet inni lasterommet altså..som fører frem til kupeen.
Jammen godt det var litt verktøy i guttas biler...

Typisk at slike ting skjer når det er stygt vær og kaldt...(jeg stod engang, utelåst fra bilen, på Orrestranda, i snøstorm!!!)

Men vi kom oss da hjemover, til slutt