lørdag 12. april 2008

Gamle spor og barnevogn

Vi var 5 stk fra lag 2 på trening på Dale i dag. Etter en stund kom John fra lag 1, fordi han stod alene i Vigreskogen kl 10.00... og etterhvert kom også Ola fra lag 1. Oppholdsvær og ca 8 grader. Lite vind i starten men det økte godt på utover dagen.

Jeg startet dagen med et innfall..dvs da jeg luftet Isi nedover grusveien før treningen startet, la jeg på vei opp igjen et spor i runderingsterrenget. La ikke fra meg gjenstander eller slutt siden folk sikkert skulle rundere nedover her. Slutten fikk jeg legge ut rett før sporet skulle gåes.

Helen la så et langt spor for meg som skulle få ligge en god stund. Imellomtiden gikk jeg ut spor for Jan Erik og var med da han gikk de. Det gikk veldig bra! Uno jobbet rolig og konsentrert på de forsåvidt ferske sporene, i motsetning til andre hunder jeg kjenner (Isi inkludert), som freser avgårde så det er med nød og neppe man henger med, i enden på lina...

Så var det litt ventetid, som ble brukt til litt feltsøk. Jan Erik la ut 4 gjenstander på marka/lekeplassen ved siden av huset/barnehagen. Det ble ikke noe liggetid, kun 5-6 minutt. Isi søkte greit ut. Det tok litt tid før hun løp oppover mot sandkassen. En gjenstand lå i sandkassen, en annen oppå en stein og en under dissene. Den siste husker jeg ikke... Hun fant 4 av 5.

Da jeg var ferdig spurte jeg om Helen ville ta med seg barnevogna, som Thomas nå sov oppi, slik at vi fikk trent melding på barnevogn.
Hun gikk ut helt i kanten på grusveien som går nedover(dvs rett fram i første krysset).
Jeg gikk et stykke nedover med Isi, slik at hun skulle få et par blindslag før hun fant Helen og Thomas.
Jeg skulle også rundere motsatt vei enn hva vi pleier, så jeg sendte henne mot de store steinblokkene som da var på venstre side. Hun løp fint ut, men dreide selvfølgelig den veien vi pleier å rundere, dvs nedover. Hvordan kunne hun vite at i dag, gikk jeg motsatt vei...
Det samme skjedde på andre siden ;-)
Men det positive var at det var ingen bittsnapp i starten. Det hjelper å få roet henne ned før starten, som jeg har jobber med hver gang jeg runderer, samt at hun har fått gå RIB (rett i belønning) på de siste runderingstreningene.
Det var litt rart å se henne så fokusert på å løpe den veien hun pleier her...men etterhvert var det som om hun skjønte at jeg gikk jo motsatt vei. Men vi burde nok vært flinkere til å "snu løypene" innimellom. Spesielt der vi runderer mye.
I nye løyper, f.eks på leteaksjonen på onsdag, var det ikke et problem for der er hun ikke forutinntatt...
Men det var jo melding på barnevogn som var fokuset, så jeg brydde meg ikke så mye om at hun trakk "feil vei" der ute.
Hun fant fint Helen med vogna, og meldte umiddelbart på dem, helt inntil - veldig fornøyd med det.

Etter lunsj gikk jeg det lange sporet. Da hadde det ligget i nesten 5 timer. Tok oppsøk fra ca midt på marka mot skogkanten. Gikk med henne løs for å se om hun da fant, og slo på sporet.
Det gjorde hun. Tok først 5-6 meter bakspor før hun snudde og gikk rett vei. Det var rimelig lett å se at det var spor hun hadde funnet, selv om hun løp løs. Etter at hun hadde gått ca 20 m, ropte jeg på henne. Hun kom tilbake og jeg fikk satt på sporselen og lina. Så bar det ivei langs marka. Gikk en god stund langsmed den før hun dreide inn i skogen. Der hang en sløyfe, så jeg visste det var rett, Helen fortalte at hun hadde hengt en sløyfe der ;-)

Så bar det inn i barnålsterrenget. Etter en stund fant hun første gjenstand, en liten umbrakonøkkel i metall. Fortsatte så bortover og så ned til en traktorvei, krysset den og fortsatte på andre siden. Møtte en dame som krysset denne like før oss.
Krysset flere stier og fant etterhvert en gjenstand til. Et tynt lite plastrør. Hun fant bare de to gjenstandene. Helen trodde det var de to som ville bli vanskeligst... men det var de andre vi ikke fant....Det var jo begynt å blåse endel når jeg gikk sporet, så hun kan ha gått noe sekundært, aner ikke...?
Etterhvert kom vi opp til et "kryss" der stien med de røde T èr er, + etpar andre stier. Her ville hun opp til stien. Jeg syntes det var litt merkelig.. her er jo gått mange turfolk hele dagen, så det var nok mye fert her...men hun dro så hardt i lina at jeg ble overbevist. Gikk over stien og opp på høyresiden før hun gikk ned på den merka stien igjen og fulgte denne et stykke. Så bar det nedover igjen og bortover mot et stort nedblåst tre. Der fant hun slutten :-) Sporet var ca 2 km.

Siste "krampetrekning" i dag, var det sporet som lå i runderingsløypa. Det ville ikke bli lett. Det hadde ligget siden halv ti og nå var klokka fem, dvs 7,5 time + at flere folk og hunder hadde løpt ut og inn der når de runderte for ca en time siden. Starten gikk ok. Hun fant sporet og durte i vei... på bakspor... :-(
Tydeligvis verre å bestemme retningen når det er såpass gammelt. Holdt litt igjen da lina nesten var brukt opp og da snudde hun og gikk rett vei uten å nøle. Etter ca 50 m kom første problem...tydelig at her var ferske spor. Hun sjekket ut begge veier og brukte lang tid, virret rundt.
Etterhvert så det ut som om hun fulgte det gamle sporet igjen, men jeg var veldig usikker. Hadde jo ikke merket sporet og det var heller ingen gjenstander som hjelp. Syntes det ble litt vingling og jeg tvilte på om hun var på sporet. Jeg tenkte at det lureste var nok bare å bryte slik at hun ikke fant "fullt" av ferske spor som jeg dro henne av. Husket jo ikke hvor jeg hadde gått, alt ser jo likt ut.. Akuratt da, kjenner jeg meg plutselig igjen. Der lå en bit av noe plastgreier som jeg husker jeg gikk forbi...
Hva... er hun på rett spor allikevel...?

Jeg fortsetter da og hun går litt fremover, sjekker mye ut det jeg antar er ferske kryss og "lekeplasser". Men jeg ser at det bærer riktig vei, så jeg lar henne bare jobbe videre.
Så ser jeg sluttsløyfa. Hun går på nedsiden/sekundært av sporet og vil ned dit hun tidligere fant Helen og vogna... så får hun overvær av slutten, og må bare la henne ta den. Ikke noe å gjøre med den vinden som snur i hytt og pine...
Ikke et optimalt spor, men hun fikk sikkert noen erfaringer og hun må ha fulgt det 7,5 timers gamle sporet innimellom, selv i en vrimmel av ferske spor på kryss og tvers, så jeg er rimelig fornøyd.

På vei hjem kl 17.30 kom regnet...

4 kommentarer:

Sonja sa...

Mens jeg leser ser jag med et smil at jeg ikke er alene om å ha en hund med høyt energinivå ;o) Jeg jobber også systematisk med oppvarming for å få ut noe av overskuddet i hunden før runderingen. På Freian har det positiv effekt samtidig som jeg "tvinges" til en fordelaktig oppvarming. Men si meg, var babyen oppe i vogna :o

Tone sa...

Sonja: Ja, oppvarming er viktig av flere grunnersom du sier, bla også å få ut overskuddsenergi/stress i starten på rundering :-)
Freia virker være en "typisk" flat i så måte.
Synes det er greit med høy aktivitet ute (ikke for høy da..) men at de kan være rolige inne :-)

Min første flat (ikke redningshund) ødela korsbåndet, rev det tvers over, da hun, uoppvarmet selvsagt, hoppet over et steingjerde og fikk foten i et hull...
Hun var ellers agilityhund og jeg varmet alltid godt opp før trening og konkurranse. Men man rår jo ikke over alle situasjoner, desverre!

Og, joda, babyen var oppi vogna. Han sov søtt...En flink liten figurant ;-)

Sonja sa...

En fordel at figurantene begynner tidlig;o) Vet ikke hvorfor, men jeg så for meg vognen helt alene i terrenget, uten mamma og med lille baby oppi:o

Joda, Freia er en typisk flat, (Vidunderlig på alle måter;o)

Tone sa...

uff da...Nei Mamma`n (Helen) var med og det var hun som belønnet Isi, ikke lille Thomas ;-)

Men Krissi satte kun ut barnevogna i løypa, da uten Thomas oppi... ;-P fordi han på det tidspunktet var "opptatt" med enten å drikke melk, eller så var han med på sporet til Mist, husker ikke helt ;-)

Enig i at flatèn er en vidunderlig hund - endelig noen som skjønner meg her :-) :-)

Og Freia er jo fra Stavanger, skjønner jeg på navnet...
Fine jenta det!