mandag 22. desember 2014

Trening med 330 skvadronen på Sola flystasjon

Lørdag var vi på trening på Sola flystasjon. Tilvenning til helikopter er viktig å gjøre for en kommende redningshund!
John stod for et glimrende opplegg, og vi var vel ca 25 ekvipasjer på alle nivå, alt fra pensjonerte redningshunder, A godkjente, B godkjente, nybegynnere og den yngste var en valp på 4 mnd. Det var også folk fra Haugesundområdet og fra Hordaland/Bergen. Man gjør selv det man ser hunden takler og de som ønsket skulle også få bli firet ned sammen med hunden. Været var vått, det blåste og regnet, haglet og sluddet. I tillegg var det tordenvær litt rundtforbi... ikke så nært heldigvis, da tror jeg ikke vi kunne ha gjennomført alt vi hadde planer om.
 

 Jeg har jo tidligere vært med på dette med både redningshunden Pia og redningshunden Isi, både heising/firing og flyving under leteaksjoner. Men Emma hadde kun vært i helikopteret en gang, og da var hun liten, ca 3 mnd, så for henne var det greit å prøve igjen. For da hun var liten var vi bare inni med motor og rotor avslått, og vi satt dengang på avstand da de startet og lettet.



 Vi fikk en kort briefing inni hallen, der sikkerheten ble gjennomgått! Viktig å vite hvordan man oppfører seg utenfor og inni helikopteret. Vi fikk streng beskjed om å bruke hørselvern/ørepropper, da det er ca 135 (tror jeg det var...) desibel inni helikopteret...
Også hundene må "sikres", dvs de må bruke munnkurs ifm heising/firing og selve flyvingen. Tror de fleste hadde fått trent på dette på forhånd. Noen hunder liker overhode ikke å få noe over snuten, så det kan kreve endel tid på å tilvennes dette. Det å ha på munnkurv er jo også en ekstra stressfaktor i tillegg til støyen og det fremmede fartøyet som er mørkt og vibrerer når det flyr. Veldig greit å venne hundene til dette før de en dag står der og skal ut å fly til et ekte søkeområde. Da må hunden takle både flyturen og ikke minst å klare å søke etterpå. Noen hunder blir så stressa av flyturen at de ikke fungerer i søk etterpå...  Derfor hadde vi også lagt opp til at hundene kunne få et funn av en figurant etter firing/mot slutten av opplegget.

Emma takla fint å ha på munnkurven. Jeg har en type som kan justeres rundt snuten også. Den er egentlig kjøpt til Isi, så den er litt stor for Emmas mindre snute, men den fungerte fint. Siden den kan justeres kan man starte med den litt slakk og så ta den strammere på etterhvert som hunden vennes til den:

Vi venter i spenning:

Seakingen kommer inn for landing:


Først gikk alle gjennom mens den stod helt i ro ute på gresset utenfor hangaren. Vi gikk gjennom 2 ganger.
Emma hoppet raskt opp trappa og viste ingen reservasjoner. Jeg satte meg ned på setet der vi sitter under flygning. Holdt Emma i båndet sånn at hun måtte være rolig, litt godbit gjorde susen! Så gikk vi til luka bak og hoppet ut.



 

Etterhvert startet motoren og da blir det mye lyd.På med øreproppene, det hjalp. To ganger igjennom igjen og det gikk veldig fint. Ingen reservasjoner, hoppet rett opp trappene.
Til slutt startet også selve rotoren og da kom det enda mer lyd, mye "vind" og mer risting inni helikopteret.
Men det taklet Emma fint. Gikk gjennom helikopteret to ganger til samt satt oss på benkene og trente på å være i ro.

En liten filmsnutt:


 


Så var det tid for firing. To og to skulle få på hundeseler og helikopteret gikk opp noen titallsmeter. Det som var dumt for min del, var at man skulle fires med såkalt slynge rundt armene/bak på ryggen... Jeg har et sår og 4 sting på ryggen (har fjernet en snill føflekk), og det var akuratt der selen ville bli liggende. Dermed fikk vi ikke testet selve firingen, men vi som ikke gjorde det, fikk etterpå heises inni hallen og der kunne jeg få bruke Johns klatresele som jeg kunne sitte i. Det gikk veldig fint, Emma hang helt rolig og avslappet og taklet fint å miste bakkekontakten.

 



Da vi stod og så på de andre ble heiset, hoppa Emma plutselig opp på bordet...
Hehehe... hun er en liten "hoppetussa" :-)


Ute gjorde vi noen øvelser til. Jeg la ut et feltsøk like i nærheten når de andre ble firet. For det jeg vet ift helikopter og leteaksjoner, er at de ofte "henger"/søker over og rundt omkring oss, der vi også søker. Jeg ville sjekke om Emma søker i slike omgivelser. Det bråkte og hun var nok ekstra stressa i kroppen etter gjennomgangen tidligere. Men feltsøket gikk veldig bra. Hun søkte fint og apporterte fint, holdt fast til jeg klikket/belønte.
Vi fikk også et søk etter figuranten som lå ute i et lite skogholdt i nærheten. Hun løp og etterhvert fikk hun ferten av figuranten. Jeg hadde gitt et løsbitt til figuranten, da jeg tenkte at hodet til Emma nok ville være fullt av nye og stressende inntrykk, og siden fastbittet ikke er helt på plass ennå, så var det greiest med størst mulig sjanse for at det skulle bli vellykka, å bruke løsbitt. Hun fant figuranten, men så ikke løsbittet og løp deretter tilbake til meg, før hun for ut igjen og denne gangen holdt figuranten det i hånda slik at hun så det. Da fikk vi en fin melding!


Vi hadde også en pause innendørs, med deilige julekaker og 
det var godt å få varmen i oss igjen. Koselig juleavslutning.



Avsluttet dagen med en vindfull, våt og sørpete tur på Ølbergstranden med John, Stig og Bodil. Hundene løp og koste seg og heldigvis fikk vi de uti bølgene før vi gikk til bilen...




fredag 19. desember 2014

Onsdagskveldsrundering

Rundering på Dale sist onsdag. Alle funn skulle i dag være med fastbittet! Første funn litt nært/synlig (lykt på i mørket), slik at jeg ev fikk justert hvis hun slapp før viskommando eller annet "tull"... Det skjedde ikke, men første figurant på andre siden var også nært. Deretter ble figurantene på ca 50 m, både liggende og sittende (regner jeg med, glemte å spørre...).

Det gikk så det suste. Fine meldinger, brukte litt tid hos Cecilie en gang. I alt 7 meldinger, ingen blindslag.
Hun har stor fart inn også og lysten til å fyke ut i rakettfart er stor...  Men så lenge hun kommer rundt meg er det ok, for da har jeg kontroll på henne og ikke minst på at hun holder bittet fast helt inntil meg. Hun er min lille rakett.... !

Noen av de andre dagene i uka trener vi litt på melding på gjenstand. Med både løsbitt og fastbitt. Både inne i garasjen (hvis dårlig vær/tid...) og ute i skogen. Hun tar fastbittet ute i skogen også de få gangene jeg har prøvd. I dag gikk vi et lite "teigsøk" ( 5-10 minutt) før hun fant sekken. Stod en liten stund men tok så fastbittet og kom inn!


Bilder fra Cecilie og Click sin rundering
Inn med figuranten:

Click er ikke vanskelig å be..., ut i mørket løper han:

søndag 14. desember 2014

Melding på gjenstander og juletrening

Onsdag var jeg ikke på NRH trening. Skulle hente min søster på flyplassen. Fikk allikevel trent litt i Ølbergskogen som ligger like ved flyplassen :-)

Jeg la ut 3 stk gjenstander i skogen, slik at hun sannsynligvis ville  få ferten av dem når vi gikk langs midtlinja. Det blåste veldig godt, så godt at jeg var redd for at skumgummiløsbitta ville blåse avgårde... Så jeg la dem litt under gjenstandene og la dem på lesiden. Så fikk jeg bare håpe det beste.
Fra den siste gjenstanden fortsatte jeg og la et spor. Det gikk i skogen, langs asfaltveier, inn i skogen igjen og langs nye veier. Det er mange muligheter her.
Hadde ikke tid å vente, så startet omtrent med en gang jeg var tilbake ved bilen.

Emma fikk ferten av første gjenstand, en sekk, rett etter at jeg slapp henne. Hun fòr som en virvelvind utover, fant gjenstanden og løsbittet og kom inn. Fin avlevering og løp ut på påvisning i full fart! Neste gjenstand var et liggeunderlag, det gikk fint der også, og den siste gjenstanden var en jakke, som jeg for pga vinden, bandt fast i et tre, så den ikke skulle blåse av... Fin melding her også og etter belønningen, tok jeg på sporselen og lina.
Det er første gang jeg har trent oppsøk fra gjenstand etter først å ha "rundert". Hun visste hva hun skulle og satte nesa i bakken, fant sporet og durte avgårde i rett retning. Det gikk styggfort, for sporet var ferskt... Da hun kom fra skogen og over til asfalten, hadde hun altfor stor fart og løp rundt som "en gal" for å finne sporet igjen. Jeg holdt litt stramt i lina, slik at hun roet seg, kortet inn, og da fant hun sporet rett før det igjen vinklet ut i skogen, deretter bånn gass!!! Hun fant alle gjenstandene og slutten :-)
Jeg får fundere litt på hvor jeg skal legge "lista" ift asfaltspor, spesielt det å følge sporet rolig på asfalt etter først å ha sporet i skogen. Den overgangen er den vanskeligste for Emma, selvfølgelig fordi jeg trener for lite på det. Det er jo tuuuusen andre ting også, som skal læres, og det har blitt mye rundering og melding de siste månedene og veeeeldig lite sporing. Mulig jeg bare lar det bero litt, for det viktigste for meg nå, er å få på plass meldingen med fastbittet, både på figuranter i alle varianter og posisjoner, samt melding på mange typer gjenstander.

Lørdag var det juleavslutning på Alsvik, med konkurranser og grilling. Været var vel ikke det aller beste, ivertfall regnet/sluddet og blåste det godt. Utover dagen lettet det opp og også vinden ble mindre etterhvert.

Vi ble delt inn i to lag. Det ene laget startet søk, det andre var figuranter. Vi tok utgangspunkt i grillhytta og skulle søke 250 m i omkrets rundt denne. Vi hadde en time på oss, og det gjalt å finne flest mulig figuranter.
Jeg var på det laget som startet. Vi fordelte terrenget mellom oss 6 ekvipasjer.
Jeg delte ut løsbitt til alle som var figuranter, for jeg visste jo ikke hvem Emma fant, eller om vi i det hele tatt ville ha figuranter i vår teig.
Gry og jeg gikk med hundene oppover mot huset og våre søkeområder. Tar alltid på bringkobbel og gjør hunden klar når vi forlater bilen. Også transportstrekninger skal "søkes".
Og Emma viste at hun er en prima søkshund!!!
Mens vi gikk og snakket, fikk hun ferten av en figurant høyt oppe i et tre, rett bak marka på vei opp mot husene. Jeg oppdaget det ikke med en gang... så bare plutselig at Emma ikke var foran meg og snudde meg mot andre siden for å se om hun var løpt opp til gapahuken (det gjør hun ofte, for der kan det være matrester...). Der var hun ikke. Da sier Gry at hun er inni skogen på andre siden av marka. Jeg ser tydelig at hun har ferten av noen, for hun sirkler rundt et stort tre, så setter hun beina opp etter treet og da var jeg ikke lenger i tvil. Her var det noen!!!  Jeg roper "Slipp løsbittet" og hun snapper det opp og kommer til meg! Snakk om å være våken og flink - hipp hurra for rekrutten, som løser oppgaver helt på egenhånd, uten verken kommando eller at vi har startet søket!
Vi hadde gjort det første funnet, til og med før vi startet i teigen vår. Figuranten satt høyt oppe i et tre, ca 3 m oppi. Nesen er alltid på, det er tydelig. Og forrige lørdag trente vi på figurant i tre for første gang, godt tima!

Og det beste av alt var, at rett før vi kom oppover, hadde John og Morten, med hunder, gått forbi på samme grusvei, på vei til sine teiger. Men de hundene var for opptatt med å leke med hverandre, at de ikke enset ferten fra figuranten som satt i treet... hehehe... Tisper er gode søkshunder ja, de kan sine saker, de kaster ikke vekk tiden på tøys og tull...  :-)

Etter lek med Cecilie, som kom seg ned på bakken etterhvert, gikk vi til vår egentlige teig og startet søket. Emma tok helt av og runderte på eget iniativ på begge sider av grusveien. Jeg gikk først innover denne, i ene ytterkant og Emma dekket her begge sidene. Deretter gikk jeg inn i selve teigen og Emma løp skikkelig bra, fort og langt foran meg. Her var tett som bare fy... så jeg hadde litt problemer med å se hvor hun løp - og ikke... Men med så god vind så regnet jeg det som sannsynlig at hun hadde funnet dem som eventuelt satt inni her, for teigen var ikke stor. ( ca 100 brei og  250 m lang).
 Det var også endel små men temmelig våte myrområder og noen grøfter med mye vann i, i tillegg til masse nedfallstrær, så det var en kronglete teig. Emma hoppet elegant over både grøfter og trær, det gjorde ikke jeg... (say no more...).


Emma i søk langs veien, en av de få gangene hun var innom grusveien
 og jeg fikk sjansen til å ta et bilde:

Da vi nærmet oss slutten på teigen, og vi nærmet oss grillhytta (ko), så sjekket jeg om folka i ko hadde løsbitt tilgjengelig. Det ante meg at Emma ville løpe opp dit fordi vindretningen varierte stort, og hun kunne like godt få ferten av folka der oppe.
Og joda, hun gjorde det. Løp opp dit, det var vel en 3-4 stykker som satt der oppe. Hun tok løsbittet, men gikk litt rundt blandt folka, før de "husjet" henne avgårde. Hun løp tilbake til meg, som ikke hadde sett hvor hun ble av. Jeg var ca 100 - 150 m fra ko, men med tett vegetasjon mellom. Det ble en lang påvisning, i line, noe Emma ikke er vant til. Over våt myr og grøfter fulle av vann, ble enda litt våtere på beina... Oppe i ko, fikk hun leke med en tennisball.
Like etterpå var alle funnet og vi kunne avslutte. Laget vårt brukte ca 40 minutt fra førstemann startet til alle de andre var funnet.Og da vi litt senere gjemte oss og det andre laget søkte, klarte John å unngå å bli funnet og dermed vant laget vårt og fikk premie!!!

Så var det tid for grilling og julekos! 

Emma får trene på å bli stallet opp, hun tar det med stor ro:

 

Stolen til Tom Christian må jo holdes varm...:

Fine bilder tatt av Trude:
Isi

Emma:

Etter grillingen ble det også arrangert et A spor og en full B prøve og en B rundering. Gratulerer til TRUDE og ESSA som bestod runderingen og som dermed ble B godkjent!!! 

Jeg fikk også øvd litt mer på melding på gjenstander. La ut 3 gjenstander, de to første lå det løsbitt ved, den siste ikke. Da håpet jeg hun ville ta fastbittet. Jeg har trent mye med løsbitt (på gjenstander) i det siste. 
De to første gikk bra og da vi kom til tredje, så jeg hun stod litt, lette litt, men da hun ikke fant løsbitt bøyde hun nakken og tok fastbittet!! Veldig bra! Da begynner hun å skjønne dette også. Men må nok ha enda litt mer trening på dette, før det er flyt i øvelsen/momentet. Det er ikke lært, selv om hun nå gjorde rett for første gang ute i skogen. Jeg har trent mye i garasjen ( lite forstyrrende miljø), og her har hun tatt fastbittet flere ganger ved gjenstander.
Jeg ser imidlertid at hun nå begynner å skjønne at ballen kommer fra meg, så jeg må prøve med ballutkasteren igjen, og håpe at hun har glemt at hun tidligere klarte å lirke ballen utav, helt på egenhånd... Ev henge den opp i et tre. 
Prøver også å få trent endel med andres gjenstander, først og fremst med løsbitt men nå også etterhvert med fastbittet.
Så gikk Ola og satte seg i gapahuken. Emma skulle melde med fastbittet. Det gikk fint, hun sjekket om det var noen godsaker i grua (ifølge Ola var hun kjapt oppi og utav igjen ila 1-2 sekund), før hun meldte flott på ham med fastbittet!

søndag 7. desember 2014

Mere fastbittmelding og figurant i høyden

Lørdag var vi i Vigreskogen for å rundere og øve mer på fastbittmeldingen. Det var en fin dag, sola tittet fram også, men det var kaldt, bare 1 grad fra morgenen. Selv var jeg litt "snufsete",  tror jeg brygger på en forkjølelse....

Første økta i storeskogen. Vi var 3 stk der, de 4 andre var i lilleskogen. Det gikk greit å administrere midtlinja selv. Da Emma var på vei til påvisning, lokaliserte jeg figuranten på motsatt side og hang opp et merkebånd der jeg skulle sende. Deretter gikk jeg ut og hentet Emma.

Startet med funn, liggende figurant med løsbitt, deretter stående/gående figurant med løsbitt, som ble sluppet ned når hun var foran figuranten og tok øyenkontakt med denne.
Så var det funn av sittende med fastbittet, samme på andre siden. Det gikk flott! Tar fastbittet raskt og kommer raskt inn. Holder til jeg sier "vis". Deretter to - tre funn med liggende figuranter og fastbittet. Gikk flott det også.
Avsluttet med løsbittet, en figurant som gikk, den siste var liggende og fastbittet. Endret i siste liten fra  løsbitt til fastbittet. Grunnen var at hun nesten tok fastbittet på den gående, hun var på vei ned med hodet for å ta det, da figuranten slapp bittet. Da tenkte jeg at hun ville klare en fastbittmelding til, og det gjorde hun, flinke jenta det!

Etter lunsj i sola, var det tid for andre økt. Nå var vi bare to, så det ble til at jeg da ville gjøre litt forskjellige momenter. Ville prøve fastbittmelding etter blindslag, bl.a. Startet med funn av liggende figurant, med fastbittet. Deretter et blindslag så funn igjen, gående, melding med løsbitt. Så blindslag igjen og nå var det liggende og melding med fastbittet. Nå stod hun ca 5 sek før melding, veldig bra!

En liten filmsnutt der hun kommer fra blindslag og tar fastbittet på neste slag. Man ser jo også selvstendigheten her..., hun kommer inn foran meg og vil bare ut, men jeg fikk henne inntil meg først:

Inspirert av Gry og Silja i forrige økt, som hadde figurant i høyden, så ville jeg at Emma også skulle erfare dette. Så Bjørn Erik stod oppe i "masta", dvs han stod på noen fundamenter ca 1 m opp i lufta, rett under masta. Mastene var veldig glatte (islagte faktisk) i dag så de egnet seg ikke for klatring. Jeg startet ved huset og Emma for avgårde. Like etter start fikk hun ferten av ham, sirklet fint inn oh rundt ham. Hun løftet raskt hodet og så ham, og da slapp han bittet, veldig bra! Det jeg glemte var å ta av fastbittet, hadde tenkt det, hadde til og med det vanlige båndet i lommen... Grunnen til dette er at jeg ønsker ikke melding på "ferten" som  kan ligge flere meter, ja opptil 10 - 30 m fra figuranten, hvis den er høyt oppe... Jeg ønsker at hun ser opp/finner/lokaliserer og deretter melder. Det gikk heldigvis bra, hun er jo ikke så dreven på fastbittet enda, så hun så figuranten (hun er jo vant til å gå helt inntil), og da slapp han løsbittet.

Her var åpent så jeg prøvde å filme litt:
Neste funn var oppi et tre. Jeg og Emma gikk litt vekk og Bjørn Erik gikk inn i skogen. Emma var veldig klar og prøvde å få med seg hvor han gikk...

Vi venter på klarsignal:

Da vi var klare, var Emma veldig fokusert på sporet/den veien Bjørn Erik gikk. Jeg ønsket at hun skulle få ferten av ham, g derfor ba jeg om en lyd. Emma fòr avgårde, jeg prøvde å filme, men det var så tett skog her, så det var ingen vits i...
Jeg fikk desverre ikke se hva som skjedde, fikk bare beskjed om melding. Men Bjørn Erik fortalte at hun hadde sirklet rundt fordi hun kjente ferten av ham. Men siden hun ikke fant ham på bakken, stoppet hun opp litt (kanskje hun tenkte...)? Deretter satte hun nesen i bakken, fant sporet og fulgte det fram til treet, satte nesen på stammen/rota der han hadde gått opp, løftet blikket og så ham. Da kastet han løsbittet ned til henne! Utrolig at hun tok dette så raskt, altså at hun først prøvde overvær, men når det ikke førte fram, prøvde hun sporløsning! Veldig bra - hun er veldig smart denne lille "røveren" min :-)

Helt til slutt, borte ved huset/garasjene, fikk hun melde på to nye gjenstander. Bruker løsbitt her også og Bjørn Erik la ut først en stor rumpetaske, deretter et "tøystykke" på luestørrelse. Først rumpetaska, det gikk fint, hun fikk ferten og tok løsbittet. Så la han ut tøyet, gikk bra det også. Jeg var superfornøyd med dagen og meldingene - alt var 100% vellykka, og vel så det!  Hun er virkelig på god vei nå, og ila neste år er hun nok klar for A godkjenning!!!

mandag 1. desember 2014

Melding og di, samt et spor...

Det går mye i meldingstrening for tiden. Fastbittmelding på figuranter og løsbittmelding på gjenstander.

Sist onsdag i Ølbergskogen ble det en forholdsvis lang økt, kanskje for lang... Startet med to funn rett i lek, så en figurant inni et bygg, med løsbitt. Gikk flott. Deretter fastbitt på flere sittende/liggende figuranter. På den ene brukte hun veldig lang tid på lokalisering og da hun fant ham, stod hun en stund før hun tok bittet. Da var hun nok litt trøtt i hodet... Veldig bra at hun her tok det til slutt, uten hjelp. Det tok kanskje 10 - 20 sekund før meldingen, mot normalt 2-4 sekund.
Jeg burde stoppet der eller ivertfall tatt løsbittmelding på neste figurant. For på neste slag meldte hun ikke, og kom inn. Sendte på nytt og da meldte hun, men slapp bittet bak meg, og hun skal holde til jeg sier "vis", så hun måtte ut igjen, lurer på om hun slapp på samme måte en gang til, og da koblet hjernen min seg på (på tide...) og jeg gav beskjed om at hun fikk ta løsbittet. Det skulle jeg ha gjort før hun ble sendt, siden forrige slag tydet på at hun var "trøtt i hodet/satt ut" pga lang tid før hun fant figuranten (vanskelige vindforhold) og noe lang tid før hun tok fastbittet.
Deretter et funn på andre siden med fastbittet, nå gikk det bra og vi avsluttet med et funn inni en bygning, med fastbittet og det gikk også bra, hun tok fastbittet raskt og hadde fin avlevering. 

Lørdag ble det ikke NRH trening, campingvogna skulle inn i vinterlagringsplassen. Men det ble litt egentrening. På vei ut dit v ogna står, la jeg et spor på ca 1 km, i Skjævelandskogen. faktisk var begge hundene med da jeg la ut sporet, det var lufterunden vår den formiddagen...  smyger gjenstander ned uten at de ser det, så går jeg sporet med Emma senere. Effektivt ivertfall, to fluer i en smekk!
Trente også litt melding på gjenstand (sekk og jakke). På disse meldingene bruker jeg foreløpig løsbittet og hadde synlige gjenstander.

Etter at campingvogna var ordnet på plass i garasjen, og jeg hadde kjøpt hundemat, bar det avgårde for å gå sporet. Har trent lite spor i det siste, så jeg gledet meg. Sporet var blitt nesten 3 timer gammelt.
Emma fant sporet greit og det bar avgårde i kjent stil (drasåfortjegkanframover...). Hun fant alle 5 gjenstandene og slutten. Et lite avhopp der hun dro litt av sporet, før hun dro seg innpå igjen, jeg merket ikke at vi var av engang, før jeg så på sporloggen, for alt er jo likt inni slike barnålskoger... Ellers gikk sporet litt langs grusvei/sti og på steder hvor folk ofte går.

Sporloggen:



Godbiter i boks, ballen legger jeg ikke ut (den er for dyr...), 
men jeg kaster den til henne så hun får lekt litt med den også her i slutten

Emma sporer og finner en gjenstand:
video


Etterpå fikk Emma hvile litt i bilen og Isi fikk et lite feltsøk med to griser i. Hun ble så glad da hun skjønte det var hennes tur, får litt dårlig samvittighet for at hun ikke får jobbet mer, men hun får jo ivertfall et godbitsøk hver dag, det vet jeg også at hun liker... :-)

video


Til slutt la jeg ut en sekk og jakke, med løsbitt oppå. Ville at Emma skulle få ferten av dem og melde med løsbittet. Det gikk veldig bra, og jeg er spesielt fornøyd med farten på påvisningen. Det kan være vanskelig å få full fart ut igjen, fordi hundene ofte lærer seg at belønningen kommer fra oss, når de finner gjenstander. Men det jeg har gjort med Emma tidligere, er å bruke ballutkasteren! Da fikk hun full fart ut igjen, og ballen kom fykende i lufta. Har ikke brukt den nå på en stund, for en gang jeg skulle bruke den, så virket ikke batteriene, og dermed kom ballen ikke opp på påvisningen... Da tok hun ballen med tennene selv, og da var det gjort... Etterpå tok hun ikke løsbittet, men gikk rett på ballen, som hun nå visste hun fikk tak i... Dette var i august. Bruker ikke ballutløseren nå, noen andre har den, men allikevel er farten ut, like stor som tidligere!
Så jeg beinflyr etter og kaster ballen til henne! 
Har tenkt å prøve med ballutkasteren igjen om litt, for å se om hun har glemt at hun kan hente ut ballen, kanskje henge den og gjenstanden opp i et tre...?

På filmen her ser man tydelig når hun får ferten av sekken - da løper hun fort...
og like fort ut igjen:
video