lørdag 30. januar 2010

Snøspor og bålkos på Sviland


I dag var det felles ettersøkningstrening på Sviland. Veien opp var imidlertid en smule ujevn, med høye iskanter, glatt og veldig "sporete". Den "hekkans" snøen altså... Nå vil eg ha barmark og vår!!!
De som hadde høye, 4-hjulstrekkere (+ Ola og meg = gi gass og håp det beste...) kjørte opp. De andre parkerte nede ved asfaltveien og brukte grusveien ("skjøytebanen") oppover som midtlinje.
Jeg kom litt sent. Er enda ikke helt kvitt forkjølelsen og har fremdeles vondt i halsen, men Isi må jo luftes litt og hun har vært inne nesten hele uka også pga en sprukket klo... så jeg hadde litt dårlig samvittighet for enda en innedag. Derfor dro jeg til Sviland i 12 tiden.
La først et spor til Isi og gikk en liten tur med henne. Så hadde vi en koselig lunsj med bål og pølser:






Her er en vassekte "jervensheik", nettopp ankommet fra Puerto Rico (derav den "uforskammende flotte brunfargen"):


John og Krissi fikk en forsinket A festgave av Ghita. Hver sin fleccevest med brodert bilde av hunden bakpå - nydelige var de, som alltid Ghita! De siste årene har Ghita brodert et flott bilde av hunden til de som A godkjenner ;-)

I to tiden gikk vi sporet. Isi var rimelig klar og dro som et lokomotiv... Hun har ikke gått spor siden oktober, tror jeg ;-)
Tror hun var rimelig fornøyd med å få jobbe litt, det har blitt lite trening og også denne uka lite tur... Med potesokk på var vi imidlertid klar. Kloa lukker seg fint rundt nerven og den er ikke synlig lengre. Men hun får nok gå med potesokk enda en stund så det ikke går opp igjen.


Det gikk bra frem til grusveien innover mot vassvik. Jeg hadde krysset den. Her brukte hun tid på å finne sporet igjen. Her hadde jeg gått på veien, dvs det var isdekke og det så ut til å være vanskelig å finne ferten av sporene mine. Men etter noen minutt med "hurtigsøk" i stadig større sirkler (og rett før jeg tenkte at NÅ må jeg hjelpe henne videre) var det som om hun plutselig skrudde på "roligsøk" knappen. Og da fant hun ivertfall deler av sporet mitt.
Hun gikk ikke nøyaktig her, men hun fant retningen jeg hadde gått og dro den veien. Der jeg hadde vinklet ut i skogen igjen, fant hun enkelt og så bar det videre. Hun fant 3 av 4 gjenstander og på 2 av de måtte hun virkelig jobbe for å lokalisere dem. Jeg hadde trådd dem ned i snøen og hun sirklet og sirklet før hun tilslutt klarte å lokalisere og apportere dem, bra jobba.

"Eg fant ein kork... gi meg pølse da vel..."


Slutten gikk det også fint å finne, en boks pølser og et nytt "pipe-ekorn", som så ganske naturtro ut, bortsett fra merkelappen bak:


Etter treningen kjørte jeg innom Kvadrat... skulle bare ha en liten "dings" til dekkenet til Isi. Der var så mye folk at det var vanskelig å få parkert... Usj.. eg synes ikkje det e kjekt med sånne store kjøpesenter på lørdagane. Det var ekstremt møje folk inne og. Men må man, så må man. Det var godt å komme seg ut derifra ivertfall. Skjønner ikkje at folk kan trives med å gå og "slenge" (og handle) i slike "stimar"?

onsdag 27. januar 2010

Min lille ulykkes fugl (ehund) skadet kloa si...

Isi var uheldig på en liten tur i går. Det var ikke lange turen heller, for jeg er selv syk, men jeg slapp henne litt løs på en haug oppå her. Hun fikk ikke tur på mandag heller, så hun var ganske livlig og løp mye da jeg slapp henne... (Jippi! tablettene for lavt tyroksinnivå ser ut til å virke).

Da vi kom inn igjen, merket jeg at ei av klørne så litt rar ut. Da jeg fikk undersøkt det bedre, så jeg at en del av kloa var revnet og at nerven viste. En del av kloa stod også "rett ut"... hun haltet ikke men det var tydelig vondt da jeg tok på kloa/området rundt.

Så i dag var vi hos veterinæren og fikk sett ordentlig på det. Hun slapp å trekke ut hele kloa, for selve klokapselen innerst så fin ut. Dyrlegen klippet litt "rent" rundt kanten og hun fikk foten oppi et eller annet "såpebad".
Hun må ha på sokk ute og ta det litt rolig, så det blir tur langs veiene her (i bånd) i den nærmeste fremtid.... kjedelig :-(

Så fikk jeg med medisiner, både pencillin for å holde ev betendelser unna, samt litt smertestillende.
Det er rene apoteket her på kjøkkenbenken nå... (eller sykestua).


Jeg selv har liggende hostesaft, hodepinetabletter, solhattmikstur, sugetabletter for vond hals ol, og Isi har tyroksintabletter, glucosamintabletter, dog vitality og nå også pencillin og smertestillende... ha..ha..ha.. det er jo litt komisk også :-)))
"Sykestueromanen" fortsetter "neste uke"... *ATSSSSJOOOOO........"


søndag 24. januar 2010

A FEST FOR JOHN OG KRISSI!!!

Lørdag 23 januar. Hadde i lengre tid planlagt hvordan vi skulle lure John og Krissi...Som nye hundeførere (i 2009) skulle de, tradisjonen tro, få en A fest til ære for seg og godkjenningen sin!
Dette er en tradisjon vi har hatt i dioet vårt siden 1997 el 1998 (ingen husket helt når vi startet...). Planen er å lure dem og opp igjennom åra har vi hatt mange gode lureopplegg og mange kjekke A fester! Alle som har godkjent hos oss, fra vi startet dette, har fått en A fest til sin ære :-)

I år var det to stykker som har hjulpet oss mye med luringen. Tusen takk for hjelpen, til Georg og Kari Anne! Uten deres hjelp hadde det ikke gått så bra å få lurt dem :-)

Planen var, kort fortalt. John trodde at han skulle møte Georg Grødem, en politimann som er blitt invitert til å være observatør på en B øvelse senere i år. De skulle denne lørdagen se på terrenget for øvelsen og prate litt rundt denne, TRODDE JOHN!!!

Det John ikke visste var at dette bare var tull.... he..he..
Vi andre møttes først på Statoilen på Ålgård. Der gjorde vi oss klare, tok på hatter og briller. Så kjørte vi i samla flokk der John skulle møte Georg.


John så helt himmelfallen ut da vi kom kjørende inn på parkeringsplassen.... Da skjønte han at han var lurt, rundlurt :-)

Hmmmm... Rundlurt 1:





Neste del av planen var å lure Krissi. Hun trodde at hun fikk besøk av Kari Anne til en rolig film - og kosekveld... jeg hadde hatt kontakt med Kari Anne og hun ble med på å lure Krissi til dette.
Hele gjengen (også John) møttes på klepp stasjon og derfra gikk vi bort til Krissi`s hus. Vi visste også at hun var alene hjemme... Vi listet oss inntil husveggen, men hun hadde oppfattet noen skygger på utsiden (oss..) og var litt skeptisk. Vi fikk nå ringt på og hun ble mildt sagt himmelfallen, hun med. Selv om hun kom me noen små klynk" : " Æ hadde ein mistanke..."

Vel, vi inviterte oss selv inn og det ble en koselig fest, med mye knask, god drikke, presanger, sanger, kaffi og kaker :-) Kjekk tradisjon dette!

Rundlurt 2:


Gaver:

Sanger:



Her er en musikalsk smakebit:


Snøtrening på Sviland

Første treningsdagen på en god stund, siden i fjor faktisk. Det har jo vært full vinter her og samtidig har Isi fått treningsfri mens jeg ventet på svar på blodprøver. Og svaret var at hun har sykdommen hypotyreose (lavt tyroksinnivå).

Det er fremdeles mye snø her, men litt "barmarkstrening" får man da gjort.

Dyp snø enkelte steder:


Isi har nå gått på medisin en ukes tid (tabletter for å stabilisere tyroksinnivået, som er for lavt). Jeg ville derfor ta det litt rolig i dag og bare se hvordan hun fungerte på helt enkle søk.

Vi var 4 stk som ville ha overværssøk. Jeg og Aud gikk sammen og først gjemte Aud seg oppe i den "høye skogen". Jeg og Isi startet i motsatt ende og vi basket oss fram i snøen. Inni selve skogen var det ikke så ille, der var faktisk en og annen bar flekk!!!

Dokumentert barmark:

Isi i farta mellom trærne:


Etter ca 15 minutt ser jeg at Isi får ferten av Aud som ligger høyere opp enn der vi befinner oss. Isi løper fint opp, får en godbit og skal så melde. Jeg ser hun prøver å få tatt bittet, men får det ikke til... Hun bøyer hodet flere ganger, får det ikke til og kommer til slutt inn til meg, hvorpå hun raskt løper ut igjen, men jeg får først senket bittet litt. Nå går meldingen fint.

Melding:



Belønning:



Etterpå er jeg figurant for Aud og Odin. Her er Odin i fin hals:


Morten satte seg på sekken.... Snø e no herk!!!


Etter lunsj flytter vi opplegget vårt ned til grustakområdet. Aud går og gjemmer seg og jeg skal begynne. Tar snarveien gjennom skogen og plutselig kommer Isi med melding. Jeg vet at Aud ikke er der, men jeg ser en stor pressenning henge i et tre. Er det den hun har meldt på?
Jeg sier "vis mann", men Isi løper forbi pressenningen. Da ser jeg en mann som sitter/ligger i skogkanten... Hvem f.. er det???

Men det var jo bare John... og det ser jeg etterhvert. Trodde han var ved bilene, men han er gått for å gjemme seg for Kaare, he..he.. Isi får pipedyrlek og er godt fornøyd.


Vi fortsetter raskt nedover mot sandtaket, for Kaare og Speedy er på vei for å finne John.
Nedi sandtaket er det MYE snø. Mye mer enn oppe i skogen. Jeg er glad jeg tok på trugene.
Isi virker svært pigg. Hun løper og basker mye i snøen. Opp en bratt, bratt bakke... Hun kaver på og må virkelig jobbe for å komme opp.

På vei opp:

Hun løp opp på eget iniativ, og jeg tar meg i å tenke om hun hadde gjort det hvis hun nå ikke hadde fått medisin for tyroksinmangelen...? Hadde hun hatt fert hadde hun nok løpt opp, men det så ikke slik ut, hun ville bare opp. Hun har de siste dagene virket mye sprekere på tur, galoppert mer, virket mer yr og glad. Tablettene ser ut til å virke - JIPPI!!!

Siste del av bakken var bratt og her var mye snø. Isi må virkelig kave og jobber hardt for å komme seg opp (klikk på bildene, så blir de større) :


Nesten oppe, det tar litt tid i den dype snøen:


Her er hun oppe, forsvinner så en stund:



Hun liker ofte å løpe opp på høyder for å få oversikt eller for å få bedre fert? Aner ikke, men ser ofte at litt erfarne hunder gjør det.

Etter en god stund med baling i snøen kommer vi opp på "veien" som går igjennom sandtaket og da ser vi Kaare og John komme gående på vei til bilene. Vi venter litt til de er forsvunnet. Forsvunnet er også figuranten. Hun måtte trekke inn i skogen da Kaare og Speedy kom, så ikke Speedy skulle få øye på henne. Dermed får ikke Isi heller ferten av henne i første omgang.

Når hun etter hvert får kommet seg på plass, får Isi ferten av henne utpå marka og nå må hun virkelig baske/hoppe seg vei gjennom dyp, dyp snø. Finner Aud og kommer med melding. Så ny basking frem til belønning!!!

Melding:


Belønning:


Her må John og hans 4 hjulstrekker ha hjelp for å komme løs fra snøen, flaut John...?



John skulle litt tidlig avgårde for å møte en politimann som skal være observatør på vår B øvelse.
Det immidlertid John ikke visste, var at politimannen var "bestukket" av oss for å lure John dit.... For det skulle arrangeres A fest og da blir alle nye A hundeførere lurt... Og det ble han, til de grader. Takk for hjelpen Georg - den satt!

Les mer om det i neste innlegg.

torsdag 14. januar 2010

Isi har hypotyreose....

Så var svaret på blodprøven kommet. Isi har hypotyreose :-(

Det vil si at hun produserer for lite av hormonet tyroksin i kroppen. Det fører til flere symptomer, bl.a blir hundene slakkere og orker ikke så mye. Det har jeg jo sett på Isi i løpet av 2009. De får ofte pelsforandring/håravfall og blir "varmekjære". Isi har jo hatt endel pelsforandring som vi (jeg og veterinærer) tidligere trodde var knyttet til livmoroperasjonen. Har jo sett at hun lettere fryser og liker å ligge varmt, men har tenkt at det var pga lite pels/underull. Har jo bl.a ikke villet hatt henne ute i bilen om natta... (kurs/samlinger).

Ikke rart høstens prøver og trening var av varierende kvalitet...
Det positive er at hun nå får medisin som tilfører tyroksin til kroppen og prognosene er gode for at hun blir like god som "ny" :-)

Her er noen artikkler som beskriver det fint.
Artikkel 1
Artikkel 2
Artikkel 3

søndag 10. januar 2010

En nydelig søndagstur med en "happy ending"...


I dag møtte vi Gro og Annette på Dale. Det var mye mildere enn tidligere, når begynte forresten minus 7 grader å bli mildt her...!!?
Uansett, merket godt at sprengkulden hadde sluppet taket og det var deilig å være ute i 4 timer!

Vi gikk opp bakkene til Dalevann og ble gode og varmt til tross for kuldegradene:


Dalevann var selvfølgelig helt is/snødekt. I romjula, da jeg og Gro var her, turde vi ikke gå utpå... men nå så vi flere folk her. Men det er alltid litt "skummelt" å gå på vannet... men to turgåere sa det var helt trygt. Vi var utpå vannet en stund, tok litt bilder mm.


Isi (nederst til venstre) lurer på hva jeg gjør:

Så begynte vi oppstigningen i skaret. Her var "snøstien" litt mer løs og vi balet litt med å komme oss oppover. Vel oppe var vi varme i trøya og da gjorde det ikke noe at sola var bak haugen. Vi tok en liten pause der oppe, godt med kakao og sjokolade :-)

Vi bakser oss vei oppover mot skaret, her var mye løssnø og tungt å gå:

Godt med noe varmt i kroppen:
(Synes visst Isi også, som slikker oppi koppen til Annette)


Vi traff også en famile på 4, mens vi satt der og nøt utsikten og sjokoladen. To små barn og to voksne. Vi var ganske imponert over barna, den yngste sikkert ikke mer enn 4-5 år. Det var mye snø der oppe, og "snøstien" var ikke akkuratt lett å ta seg fram på. Men de giret på opp bakken, sikkert glade for våre "heiarop" og forsvant opp på en liten topp litt utenfor stien.

Vi balet og sklei oss nedover mot myra og videre nedover mot fjorden. Nydelig utsikt her, mot både Stavanger og Sandnes:



Så startet den bratte stigningen nedover. Gikk ganske greit, selv med mye løssnø og litt småglatt her og der. Det skumleste var der snøen lå oppå huller i steinura under oss. Sank noen ganger helt til knes og vel så det.

Nedenfor bakken og utav skogen, ventet oss et nydelig syn. En flott solnedgang!!!
Alle dro frem fotoapparatene, det var rene papparratzi-stemningen der ei stund...he..he..:


Her er sola på vei ned:

To minutt senere var den forsvunnet i horisonten:

Noen steder langs fjorden er det hengt opp tau for å bedre fremkommeligheten. Her er Gro på vei oppover et "stupbratt" parti:

Så, etter nesten 4 timers deilig tur, var vi ved bilene igjen. Klokka var nå nesten 5 og det var ganske mørkt. Vi la merke til at bilen, til familien vi møtte, enda stod på parkeringsplassen.
Hmm.... det var rart at de ikke var nede enda. Vi møtte dem i 14.30 tiden rett ovenfor Dalevann, og det var nå 3 timer siden.
Vi pratet litt og drakk opp kakaoen og klokka nærmet seg 17.30. Enda ingen familie.
Vi sjekket for sikkerhetsskyld at det var en bil med barneseter og det var det. Annette hadde også sett dem da de parkerte der.
Vi gikk litt i enden av fotballmarka og lyttet og kikket etter lys. Ingenting.... Vi ble mer og mer bekymra, og vi syntes alle det var dumt å kjøre derfra uten å vite at de hadde det ok.
Jeg foreslo at vi tok bilnummeret og ringte politiet. De kunne da sikkert finne ut eier av bilen og dermed også finne mobilnummeret. Som tenkt så gjort. Politiet sjekket bilnummeret og ringte til eier av bilen, alt mens jeg ventet i andre enden. De fikk tak i dem og de var da akkuratt kommet til bilen sin... Vi stod og lytta borte ved den parkeringsplassen opp mot T-stien, og de hadde kommet langs markene uten at vi så dem, selv om vi nettopp sjekket om vi så noen på markene.
Politiet takket for at vi var årvåkne og for at vi "passer på hverandre". Vi fikk også såvidt snakket litt med familien før de dro. Turen hadde bare tatt litt lengre tid enn de hadde trodd, men de var jo glade for at vi fulgte med, man vet jo aldri....
Hadde ikke politiet kommet igjennom på mobilen, tror jeg vi alle ville ha gått opp til Dalevann igjen for å se om vi kunne lokalisere dem.
Det var ivertfall utrolig kjekt at de var kommet til bilen, hadde ikke vært ok for oss å ha kjørt derfra uten å vite....

tirsdag 5. januar 2010

Årets første leteaksjon og dyrlegebesøk

Mandag kveld i 22 tiden, ringte Paul og lurte på om jeg ville være i ko under en leteaksjon på Jåttå. Det er jo greit å kunne hjelpe til, selv om Isi ikke får være med å søke igjen før hun har bestått prøvene. Og å ha en hundefaglig i ko er viktig, men noe vi ikke alltid får til.

Det var en eldre mann på 82 år, som var savnet fra sin bolig ved Jåttåvågen/Viking stadion.
Det var møtt opp mye folk/fotmannskaper og 6 av våre ekvipasjer stilte opp :-)
Det var kaldt ute, men heldigvis var Rovernes KO brakke på plass. Der fikk jeg greie kart/gatekart i farger og politiet viste hvor de ønsket hundene ut i søk. Det ble først og fremst søkt langs sjøkanten fra Jåttå og nordover mot Vaulen, samt sørover til Frøystad gård.

Etter litt over 1 time kom mannen selv tilrette i god behold. Jeg var hjemme igjen litt før kl 01.00 så det ble en litt kortere natt enn planlagt.
Stavanger Aftenblad skriver litt.

Tirsdag hadde Isi time hos dyrlegen. Det ble tatt blodprøver for om mulig å finne ut noe om hvorfor hun fungerer dårligere på trening/prøver nå enn tidligere. De vanlige rutineblodprøvene (nyrer, lever osv) var helt fine. Det ble også sendt inn prøver for å se om det kan være tyroksinmangel. Det hadde også Pia og også på henne gikk det ut over treningskapasiteten. De orker mindre, rett og slett. Svaret får jeg ikke før om 1-2 uker.
Snakket også litt med dyrlegen om en "knikkelyd" hun har i leddene på bakbeina når hun reiser seg. Det har hun hatt lenge men det har ikke vært noe halting mm så jeg har ikke tenkt så mye på det før nå. Hun var jo uheldig i et års alderen, og falt rett ned ca 3 m... Der og da gikk det utrolig bra, kun et skrubbsår på nesa. Ikke noen halting eller andre ting. Men om det fallet kan gi noen "senvirkninger" aner jo ingen. Hun er også tidligere røntget i ryggen, nettopp for å se om det noen år etterpå var noen endring, det var det ikke. Ryggen er veldig fin uten tegn til forkalkninger. men om det kan være lite/dårlig leddveske/"smurning" av ledda, så er jo det vanskelig å finne ut av. Men jeg fikk anbefalt å gi henne glucosamin ( Seraquin). Det anbefalte dyrlegen, nesten uansett, pga forebygging, når hunder blir litt eldre og/eller jobber hardt. Isi blir jo 7 år i mars så det skader uansett ikke.

I tillegg gir jeg henne Dog vitality. En omega 3 olje og et pulver for mage/tarm/bedre opptak av næring/vitalitet og maksimal ytelse, mm.

Jeg skal uansett ikke trene rundering før jeg vet svaret på blodprøvene ang tyroksinmangel eller ei. Og spor er det nesten umulig å trene nå i all snøen, så det ser ut til å bli en litt lengre treningspause enn jeg hadde tenkt :-)

lørdag 2. januar 2010

Is... er fasinerende


Bilder fra Figgjoelva. Er det fossekallen:

Her sitter fuglen under isen: