fredag 29. april 2011

Spisende figurant og andre "finurligheter"

Onsdag kveld var lag 2 i Skjævelandskogene. Der delte vi skogbunnen med omtrent en million maur.... det er ca 20-30 digre maurtuer der. Så nå utover våren blir det mye stående figuranter der tenker jeg.... eller om vi må finne et annet område?  Hva synes dere andre?

Jeg ville ha fokus på "rare" og "vanskelige" figuranter, dvs noen jeg regnet med ville være en utfordring for Isi.
Den ene skulle være "spisende figurant". Det er jo alltid en utfordring for en matgal hund.... Så ønsket jeg figurant oppe i et tre, hvis de fant et og til slutt ville jeg ha en figurant helt i nærheten av vann/elva, som jo kan være fristende å bade/drikke i nå i varmen. Og det var en god og varm kveld. Herlig med sol og sommertemperaturer nå i omtrent 14 dager :-))

Den eneste jeg visste hvor var, var "vannfiguranten" Krissi. Jeg ville finne henne sist, når jeg regnet med at Isi var varmest og tørst. Resten spredte seg utover i området fra bilene og ned mot elva og skogen samt gjerdet.

Isi startet med å løpe utover i skogen på andre siden av grusveien (ut av teigen), men det gjør jo ikke noe, så lenge jeg står og venter og ser til at hun også dekker teigen på rett side.

Vi har akkuratt startet:


Det gjør hun også og etter kun få minutter forsvinner hun innover i skogen. Det var veldig lite og varierende vind og inni skogen her kom den lille trekken fra ulike retninger. Men det er faktisk ganske nyttig å trene teig/overvær også i lite vind ("dårlige forhold"). Det frister jo alltid å trene overvær når det er god vind så det er nok det vi gjør mest. Men hundene (og vi) må jo også takle å søke effektivt når det er lite trekk, så det passet fint å gjøre det i dag. Ved lite vind ser jeg at Isi ikke løper like langt fra meg som når det er mer vind, men når hun får ferten da løper hun raskt avgårde. Det er nok mer overværsvennlige søkeforhold når det er god vind, og hundene får da også vind å "jobbe med", de løper mer med hodet opp og utreder hele tiden vinden kom kommer, men  jeg tror også det kommer av at vi har trent for lite overvær i slike forhold med lite trekk, så jeg håper på lite vind og god varme framover...!!, sånn at vi får trent mer på dette  :-))

Isi kom inn med melding og det viste seg at hun hadde funnet "spisefiguranten". Gro Elin hadde med seg litt av hvert, både kjeks, skive og yoghurt. Hun hadde spist yougurten da Isi kom, men det så ut som om Isi ikke engang enset at hun spiste... !!!!  Flink jente det. Og hun er jo også vant med å gå rett i "godbitposen" innimellom, så det er bra at hun ikke bryr seg når hun ikke blir tilbudt noe, men melder fint og raskt. Jeg trener jo også på at hun faktisk får (og avogtil på at hun får stjele) mat/godbit og så etterpå må melde. Det tror jeg er en styrke å trene på, ivertfall for en slik matglad hund som Isi.

Vi fortsatte og etter en liten stund ser jeg at Isi slår nedover mot grusveien. Jeg kikker den veien og ser Ghita som står oppe i et tre. Men det er veldig vanskelige vindforhold for figurant i tre i dag... Hadde det vært en savnet i det treet, hadde vi jo funnet vedkommende. Men jeg ville prøve å se om Isi kunne få ferten litt bedre et annet sted, så jeg lot Ghita "henge" i treet og gikk en god runde rundt henne. Det er jo ofte at hundene faktisk får ferten av de som er høyt oppe, et godt stykke fra selve treet. Men selv om hun en gang til slo litt på ferten av Ghita, klarte hun ikke å følge det opp og finne Ghita. Det virket som om ferten bare steg rett til værs.... Isi ble bare mer og mer frustert og skjønte ikke hvorfor vi bare gikk rundt i det samme området, så det beste var nok bare å gå derfra

Jeg gikk derfor nedover mot elva for å finne Krissi og ba Ghita gå ned og gjemme seg et annet sted som vi kunne finne etterpå. Nede ved elva tok Isi seg et bad ved fugletittehuset og vi fortsatte mot enden av teigen. Flere ganger tror jeg hun fikk ferten av Krissi som lå utpå en liten odde. Hun løp flere ganger ned til elva men det virket som om da hun kom ned dit, så var ferten borte... Vanskelige vindforhold i dag, men flott erfaring for hundene.
Vi nærmet oss der hun lå, men trekken stod nå feil vei ift der hvor vi kom fra. Hun får noen små blaff nede ved elva og plutselig tverrsnur hun og løper bak en båt. Der sitter Krissi og Isi melder fint. Vi er bare 10 - 20 m fra henne. Men her gjør Isi jobben og hopper ikke uti elva for å bade/drikke. Nå hadde hun jo vært uti for litt siden... så hun var nok ikke så veldig varm.

Isi kommer med melding. Krissi sitter bak båten:

Belønning:

Etterpå går vi oppover grusveien. Her er det veldig lite vind og Isi løper er bare rett foran meg. Da vi kommer opp, kommer det litt trekk fra skogen og Isi, som jeg nå holder i båndet, vil gjerne ut og oppover mot skogen der vi startet. Jeg vet ikke hvor Ghita er så jeg sender Isi ut på et runderingsslag. Hun løper fint oppover og vi får noen blindslag før hun plutselig bråsnur på midtlinja og finner Ghita liggende bak en stamme rett ved midtlinja. Melder fint og får påvise. Gøy med figuranter som ligger på uvanlige steder (eller hva Krissi...? - som også fikk noen uvanlige figuranter, der en også lå utenfor teigen... Gøy å lage sånne oppgaver for andre!!).

mandag 25. april 2011

Tur til Låglia på Høgjæren

I dag, 2.påskedag, gikk turen til Låglia, på Høgjæren. Parkering ved veien mellom Ålgård og Sikvaland. Jeg har ikke vært der tidligere, men leste om turen i Stavanger aftenblad rett før påske. Det er  kjekt med nye turer der vi ikke har vært tidligere  :-)

Været var flott i dag også, et lite dislag over sola innimellom, men det var bare herlig. Her er noen bilder fra turen

Isi stupte uti det første vannet vi kom til, vi hadde bare gått noen minutter.
Og det var mange vann langs stien, så Isi hadde ingen problemer med å kjøle seg ned:

Først litt på en kjerrevei, ingen sau her. Vi så noen få litt lengre inne:

Så tar vi av fra kjerreveien og følger en sti innover mot Låglia:

Mer bading:

Over noen gjerdeklyvere:

Her er Låglia. Et nydelig sted. Det er en gammel gård, som ble fraflyttet for snart 100 år siden. Beitelaget bruker den som overnattingssted når de henter inn sauer om høsten:

Tok en liten pause ved vatnet her.Isi var uti vatnet og da hun kom opp så hun heller dårlig ut.... Som om hun ville brekke seg. Jeg tenkte med en gang på hoggorm... og sjekket om jeg så noen hevelser el lign. Men gjorde ikke det.Plutselig så spyr hun, sikkert 2 liter vann.... + litt annet. Det var nok derfor hun så dårlig ut, hun hadde svelget for mye vann. Hun var helt fin igjen etterpå... puuhhh... godt det ikke var hoggorm ivertfall :-)
Jeg ville ta en litt annen vei hjem, litt kjedelig å gå samme stien ned igjen og etter å ha studeret kartet fant jeg en alternativ vei. Det var ingen sti her, men lettgått terreng allikevel.

                                                         Her er jeg på turens høyeste punkt:

Her var nedstigningen. Stod på de øverste toppene helt i bakgrunnen. Låglia er rett bak høydene:

Noen av stedets lokale innbyggere, ei and kom flygende:

Ei slags gås:

Her traff vi på kjerreveien igjen, litt lengre borte enn sist. Fulgte denne siste stykket:

Tok en pause her også, for å nyte utsikten, før siste etappen ned.
Det er i bakgrunnen her at stien til Låglia går, litt oppi fjellsia og så over skaret helt til venstre i bildet:

Herligt å ta av fjellskoa litt, nå er det bare ca 1 km igjen til bilen:

Her er sporloggen, ca 9 km tur/retur. Var ute i 3,5 time inkl. pauser:

søndag 24. april 2011

Påsken 2011

En helt utrolig påske, rent værmessig!!!  Sol og deilige sommertemperaturer hele uka. Etter litt bypåske med strandtur, gjester på lammelår ol, så lokket finværet meg innover til hytta på Helgøy (ved Helgøysund, Finnøy kommune). Det var fullt av folk der (familie), så jeg måtte sove i stua... men det går da fint noen netter :-))

Her er bilder fra de herlige dagene.
Venter på ferja, ved Judaberg. Litt kjekt å kunne kjøre helt til Finnøy nå:

Vi venter på ferja siste stykket:

Der kommer ferja:

 Her er vi på ferja, det var så varmt at vi satt ute på dekk på hele turen:
Vind i håret:



Her er  vi på vei mot Helgø:

Her er Sandvigå, på Helgøy. Min morfar og mormor bygde hytta her på 1950 tallet.
En fantastisk flott plass, og hundene løper løse her, bader og koser seg:

Isi bader:

Våt hund:

Masse hvitveis:

Her er alle tre hundene ute og leker:


 Påskeaften dro vi over til naboøya, Kyrkjøy. Før måtte vi alltid ta båten, men nå er det ny bro og vei, så det ble litt gåing og litt biling. Her har mer familie hytte (onkel/tante).
Grovik heter det her, kjempefin ny hytte. Koselig med grilling og eggekoking:


 Gutta i røyken:
Har ikke trent hund hele påsken, bare slappa av og gått litt småturer på øynå  og til butikken på Talgje (Helgøysund) - og det er ganske deilig det og :-))

fredag 22. april 2011

Herlig påsketur på stranda

Onsdag var jeg tidlig på tur. Hadde skifta til sommerdekk kl 09.00 og dro til Hellestøstranden etterpå. Gikk sørover langs strendene, forbi Sele Havn og til Borestranda. Så tilbake samme veien...
Var ute i 3 herlige timer, sol og skikkelig varmt  :-)

Her er et knippe av dagens bilder, rart å være så tidlig på tur at ingen andre var oppe...: 

Hellestøstranden er flott:


Det ble mer og mer rullestein nedover mot Sele havn:

Isi finner stadig ting hun vil dra med seg, en taukvast er gøyal...:

 Isi bar på diverse sykkelslanger ol som hun fant

En hanske og en caps kom hun også med, strålende fornøyd:

Snart på Sele, i bakgrunnen ses Feisteins fyr:


Årets første sjøbad:


Hun rullet seg rundt i stråene og det ble sand overalt i den våte pelsen....


Borestranda

Litt senere den dagen, i 17.30 tiden, akkuratt da jeg var på vei til byen med Else, så ringte alarmtelefonen. De trengte redningshunder i Kristiansand, i Baneheia.... Jeg har ikke akkuratt gode minner fra leiting i Baneheia... 
I og med at jeg var opptatt denne kvelden, svarte jeg at jeg kunne komme torsdag morgen. Men etter en times tid kom kontrabeskjeden, den savnede var kommet tilrette, og det var jo bra!

mandag 18. april 2011

Endelig tid for et gammelt spor igjen

Det har blitt lite tid til å gå gamle spor de siste ukene, men søndag ettermiddag, etter turen, la jeg ut et spor som Isi skulle få gå på mandag etter jobben.
Det var fint vær og sol da jeg la det ut, og det fine været fortsatte utover på mandagen. Da jeg tok sporet i 14.30 tiden hadde det ligget i nesten 22 timer og det var faktisk hele 23 grader, og det var uvant varmt...., for både meg og Isi. Hun benyttet enhver anledning til å kjøle seg ned, så sporet fikk endel badepauser.


Hun kom godt igang i starten og gikk bra til vi kom til ei åpen slette. Der var vegetasjonen tørr og sola steika. Her brukte Isi lang tid på å finne sporet igjen, men hun gir seg ikke. Hun sirkler og sirkler og til slutt fant hun det igjen og rett etterpå kom det en gjenstand. Herlig når belønningen/gjenstanden for å finne igjen sporet klaffer sånn. Det er egentlig litt gøy å stå å se på henne når hun sirkler.

Jeg husket akkuratt da sånn ca hvor sporet gikk og det var artig å se da hun fant det igjen, hun reagerte med å trykke nesen nedi mosen/gresset og snuse skikkelig inn, før hun fortsatte. Da vi hadde gått ca 500 m kom vi til en bekk og Isi heiv seg uti, og ble der lenge og vel. Da hun var ferdig sleit hun med å finne sporet igjen.
Det er av og til veldig fristende å vise henne, men gjør jeg det, lurer jeg meg selv... så jeg kallet henne inn og tok en pause. Det gjorde jeg tidligere i sporet også, da vi kom til barnålbunnen. Det pleier være vanskelig på så gamle spor, og ivertfall når det er så tørt og varmt som nå.

Pausen ved elva ble ca 2 minutt og da hun startet igjen, var hun roligere og etter etpar sirklinger fant hun sporet igjen. Hun prøvde nemlig først å hoppe over bekken og finne det der, men jeg hadde gått langs bekken på samme siden og det tok litt tid før hun fant ut av det.
Jeg pleier jo innimellom kalle henne inn, når hun sirkler og jeg lurer på om hun har spor, og går hun ut igjen samme retningen, er det sannsynligvis der sporet går. Det gjorde jeg noen ganger i dag, da jeg visste at hun ikke var på spor, og ganske riktig, da gikk hun ikke tilbake dit, men fortsatte leitingen. En fin sikring dette, for å sjekke om det er sporet hun er på, eller om hun fremdeles leter. Etter at hun fant sporet ved bekken fulgte hun det til like før slutten. Vi var så nært at jeg så den, men hun mistet sporet og sirklet litt før hun fant det og da fant hun også slutten :-))  Sporet var ca 600 m og vi fant 7 gjenstander og slutten. Tror jeg la ut 8 gjenstander, men husker ikke helt...
Dette sporet, som hadde ligget i sola hele dagen og der vegetasjonen var mye tørrere enn tidligere i år, var vanskeligere og tok lengre tid enn spor på samme alder som er gått når det har vært frost eller fuktig.

Oppsummering på prosjekt gamle spor så langt:
Siden 12 februar har vi gått 12 gamle spor, de fleste 22 - 24 timer. De første sporene gikk jeg når det var frost i bakken, men uten nedbør og det gikk bra. Også ved litt fuktig vegetasjon, har det gått bra, bla to ukjente spor etter Bjørn og en gang Gro. Når det har regnet mye samt er sol/tørt, da er det definitivt vanskeligst å gå så gamle spor. Tror kanskje tørt vær/vegetasjon er hakke verre enn regn.
Erfaringer fra tidligere med Isi og med Pia, er også det samme.
Været har utrolig mye å si for hvordan disse gamle spora går. Men det er uansett veldig kjekt å gå slike spor, så jeg vil fortsette med det. Og i denne perioden har jeg omtrent ikke gått "vanlige" spor ( 1-15 timer). Jeg ønsker at Isi nå skal "tenke"/erfare, at spor - det er "denne ferten her"  = lite fert.