lørdag 31. desember 2011

En deilig romjulstur

Gro og meg planla langtur den eneste dagen i romjula uten regn/stormvær.... Og for et nydelig vær det ble.
Turen gikk til Høgjæren og planen var å gå innover til den nedlagte gården Låglia.  Vi parkerte ved Sikvaland, en liten parkeringslomme langs veien og startet turen.

Et nydelig vær:

Et oversiktskart:

Først innover en grusvei:

Første utfordring, vannet stod godt over "broa" her ved Nipetjørna:

Upps... går dette bra?


Det gikk greit, på et vis:


Over på andre siden var det greit å gå:

Vi skal over de bakerste fjella der:


 Men dette ser ikke bra ut. Elva går langt ut over sine bredder...

Vi kom oss bort til gjerdeklyveren, men på andre siden så det enda verre ut...
Vi innså til slutt at vi ville bli våte hvis vi skulle prøve å komme over, og det fristet ikke særlig

Så derfor gikk vi en annen runde oppi fjella her. Fint det og, men litt surt å ikke nå målet...

Først opp i sola litt:

Flott her oppe:


Pause


 Vi traff noen nysgjerrige sauer, ein heile haug faktisk, stimlet sammen da vi kom:


En grusvei traff vi på langt inne på heia. 
Den gikk utover mot veien og vi gikk på den et stykke:

Så gikk vi av grusveien og tilbake mot den store elva,
fra denne høyden så vi hvor stor den var blitt:


Så var det siste utfordring... Det var verre å se steinene nå siden sola var borte herfra.
Fikk en kjekk liten filmsnutt fra Gro`s ferd over elva:
video


Nesten nede ved bilene. Mørket kom snikende når sola forsvant bak toppene:


Utsikt mot veien:

Her var det blikk stille:






Nydelig avslutning på turen:



Nå på årets siste dag er det tid til å takke alle for året som er gått og for alle gode treninger, turer og aktiviteter i NRH sammenheng. Det har vært et begivenhetsrikt år!!!

Ønsker alle venner og bekjente et riktig godt nytt år!


onsdag 28. desember 2011

Julen 2011

Jula i år ble ivertfall annerledes, rent værmessig, enn de to forrige åra. Her har vi hatt mange plussgrader og null snø... masse regn og endel vind, dog ikke så mye som lengre nord, heldigvis.


Den snøen vi hadde før jul kom rundt 20 desember og forsvant 2 dager etterpå. 
Gikk tur forbi det nye huset mitt oppå haugen her. 
Det nye gjerdet ble fint. Glede meg te å flytte inn her 10 januar:

Snø på Forus før jul

 Isi fanger snøballer:

Gal hund...?

Vi har vært i flere koselige juleselskaper og spist mye god mat. Isi har lekt med familiens andre hunder, boxeren Safi og goldenen Maja.

 Julaften, ribbe med tilbehør:

Isi fikk noen presanger fra de andre hundene:

Kjekkest med andre sine leker:

2 juledag feirtes på Hestnes hos mine foreldre:

 



Isi hjelper nissen med å finne hundepresangene... :


Jeg har ikke vært på trening på en god stund. Men i jula fikk Isi to spor ivertfall. La de bare ut her hjemme, oppi luftehaugen "vår". Det ene ble tatt 1 juledag i et forrykende regnvær.... Det var blitt ca 4 timer gammelt og var ca 5-600 m. Jeg glemte å gå ned i bilen og hente sporlina... så jeg brukte bare flexilina som jeg pleier å bruke på tur her som hun må gå i bånd. Det var ikke særlig lurt...
Samtidig så så jeg at Isi, før vi startet var helt i turmodus, ikke i spormodus. Her hadde hun overhodet ingen indikasjoner på at vi skulle gå spor. Vi var der vi pleier å gå tur, ingen sporline og kun den vanlige turselen var på. Da jeg sa "søk spor" tittet hun på meg, liksom litt sånn: "Hæ...."???
Men i og med at sporet var såpass ferskt så fikk hun nok ferten av det her og da skjønte hun hva det var hun skulle gjøre - full fart og jeg flaksende bak, i flexilina... sikkert et rart syn...
Sporet krysset endel stier og gikk oppom noen rasteplasser med bord osv, men tror ikke noen hadde rastet her denne ufyselige dagen... Isi for ivertfall rett forbi uten å sjekke hverken bord eller benker (og hun pleier ivertfall sjekke om det kan være noen smuler under (eller oppå) bordet.
På vei tilbake gikk jeg opp på neste haug og la et spor som skulle få ligge til dagen etterpå.

2 juledag og før selskapelighetene startet fikk Isi gå sporet. Det hadde nå ligget i ca 21 timer i et forrykende regnvær...
Også i dag hadde jeg bare tatt flexilina på, tenkte at på et så gammelt spor, går det jo mye saktere og da går det nok fint... Vel, vel.. særlig lurt var det nok fremdeles ikke... Da jeg kom fram til sløyfa og sa "Søk spor" kikket hun bare på meg... "Hæ..." "Hva sa du, liksom...".. he..he.. det var egentlig litt artig å se. I går hadde hun hjelp av at sporet var så ferskt, her kjente hun nok ikke ummiddelbart noen sporlukt.
Da jeg tok hånda ned mot bakken og sa "Søk spor" en gang til tok hun ivertfall nesen ned og dro framover, men ikke der jeg hadde gått, tror jeg... glemmer jo fort. Plutselig oppdaget jeg den første gjenstanden som lå kun få meter etter starten. Jeg sendte Isi mot den og hun plukket den opp og etter det var hun på sporet.
Klart at på så gamle spor er det viktig å sette hunden i rett modus (spormodus) før man prøver å finne sporet.  I og med at jeg hadde lagt sporet selv syntes jeg imidlertid at det var viktig å se hva Isi gjorde og hvordan hun taklet oppgavene (begge dagene), uten å være i spormodus. Litt utfordringer (eksprimenteringer)  må man ha når man legger egne spor.

Sporet gikk bra, bortsett fra at flexilina skapte litt krøll... jeg koblet henne av lina og lot henne søke fritt, og nå satte hun opp tempoet. Det var litt artig. Hun forsvant og kom tilbake to ganger, med ulike gjenstander, så hun var på spor. Men her var så tett med trær at jeg ikke så hvor hun fant dem. Da vi nærmet oss slutten, ropte jeg på henne og tok på lina igjen. Her var åpent og vi nærmet oss veien... Og nå gikk hun rett på slutten :-)

Nå blir det masse å gjøre med flytting framover, så jeg kommer meg kanskje ikke på NRH trening før i slutten av januar eller starten av februar... ??  Får se om vi får gjort noen småting innimellom. Heldigvis er Isi rolig og fattet, hun er tross alt snart 9 år. Hun takler fint at hun ikke får den mengden tur eller trening hun er vant til.

søndag 18. desember 2011

Juletrening, julekos og gammelt spor

Lørdag 17 desember var det klart for nok en juletrening for de aktive i dio Sør Rogaland. Det var endel av de godkjente hundeførerne + noen til, som hadde laget ulike poster som deltakerne skulle gjennom.
Det var 9 stk som gikk postene og til sammen var vi ca 20 stk denne dagen :-)

På postene prøver vi å få med flere ulike momenter som er viktige i NRH sammenheng, altså ikke bare hundetrening, men også det man som hundefører må lære seg for å bli godkjent, som f.eks førstehjelp, orientering, sambandsbruk ol.

Isi og jeg var ikke med på dette, for jeg var administrator, skulle sette på grillen, gå et gammelt spor (som jeg la ut fredag ettermiddag), så det ble rett og slett ikke tid til å gå selv... Og alle de andre hundeførerne stod på poster, og det er greiere at vi trener utenom/etterpå at "postrunden" er ferdig!

Alle deltakerne ble delt inn i lag på to og to (og et var tre). Samarbeid med andre er viktig, derfor går ingen alene.
Så rullerte laga mellom postene, ca 15 minutt pr post og ca 5 min forflyttningstid. 4 lag og 4 poster, greit at hvert lag starter på en post og at ingen poster må stå over/for mye ventetid. Hadde vi hatt flere poster enn lag, ville man ha brukt mye tid på å venting... Derfor er det greit å få vite, i god tid, hvor mange som kommer, for da kan vi ha rett antall poster :-))

Alsvik er et flott sted å arrangere dette, fordi det er en grusvei som går i sirkel  (postrunden) og ikke minst, det er et grillhus der med tak over bordene og store griller - perfekt!

Her er noen av deltakerne på vei for å starte:


Postene var
1. Sambandstrening og førstehjelp. Ansvar her var Gro Elin og Paul (BA og vara BA). Deltakerne måtte stalle opp hundene i trærne (greit å kunne gjøre uten at hundene bråker) og de fikk øve seg på "Anne Dokka" under Gro Elins kyndige "røde kors øyne" og de fikk også øve seg på korrekt bruk av sambandet "over" - "slutt".

Her er Hugo`s Max stallet opp:

Otto, Paul nye håp, ligger fint på bordet:

Hugo er dreven på HLR:
 Post 1


2. Her var det feltsøk med 10 gjenstander utlagt. Lagene valgte selv hvordan de ville løse oppgaven og de fikk 10 minutt på å finne flest mulig. Ansvaret hadde Aud og Kaare.

Her venter Ghita og Ficus på tur

Sonja og Xilly i farta på feltsøk:
Xilly er en ungarsk vizla som er ruintrent i Tyskland.
Sonja er nettopp flyttet til Norge.

Funn av en gjenstand:

Det var mørkt inni skogen her, selv midt på lyse dagen:

3. Her var det lydighet, med en artig vri. Et rutenett var laget og deltakerne skulle få hundene inn i ruta (man kunne sende el bruke hjelp/lokke me godbit ol.), hunden skulle sitte, ligge eller stå i 5 sekund. Det var laget ulike spørsmål alt etter som hvilken rute man fikk hunden inn i. I tillegg skulle hundene apportere en hanske som hang i et tre og ei lita flaske brus (halvfull med vann), som stod på en stein.       
Synd jeg ikke fikk sett denne posten, for den hørtes skikkelig gøyal ut.

4. Orientering. Helen og Ola hadde ansvaret for at deltakerne fikk prøvd seg på litt orientering. Det var lagt ut to poster i nærområdet og fant man den første fikk man opplysninger som førte til at man fant den andre (slik tror jeg det var... fikk dessverre ikke sett så mye her heller).

Alt er klart:

Helen informerer Ghita og Sonja:

Det tas ut kompasskurs:
Ghita og Sonja




Da alle var vel avgårde og grillkull mm var båret opp til grillplassen, var det Isi sin tur til å få et spor jeg la ut fredag. Det var blitt 21 timer siden jeg gikk ut og fra å gå ut i oppholdsvær og bar mark, var det i løpet av natta blitt frost og det var snødd et tynt lite lag, eller slaps er vel rette ordet. Lenge siden Isi har gått spor som er frosset og snødekt så jeg var litt spent på hvor mye fert hun ville kjenne.
Hadde lagt ut en jakke i starten og jeg dekket henne oppå/ved den, slik at hun kunne få tak i ferten hun skulle følge. Da hun var rolig, sa jeg søk spor og hun valgte rett vei med en gang. Raskt fant hun et par solbriller som lå bare 15 - 20 m fra starten. Så bar det i vei og med et godt drag i lina. Her var det ikke tvil nei, her var det fremdeles god fert. Oppover mot fjellet og over noen steiner som var blitt glasert av frost i løpet av natta. Videre nedover og ned på ein traktorvei. Her trodde jeg hun ville slite litt mer for det var lite vegetasjon her, men Isi drog i lina og det var bare å henge på. Fikk filmet litt her og man ser tydelig at der jeg vinklet vekk fra traktorveien, der stoppa Isi, og tok rett vei vekk fra denne, veldig bra!
 Hun fant 3 av 4 gjenstander og slutten, og sporet var ca 700 m langt.

Isi i starten, rett etter funn av første gjenstand, hun drar godt i vei oppover:

Langs traktorveien:

En liten filmsnutt:
video

Her er sporloggen:

Da var det tid for grilling. Deltakerne var nå ferdige med runden sin og de skulle da hjelpe de som stod på postene med en liten treningsøkt. Det gikk veldig bra og alle fikk gjort noe med hundene sine.

Grillen ble fyrt opp og det var allerede tent opp et bål i en av grillene. Etterhvert kom alle og ville grille og vi koste oss under taket, for ute pøsregnet det....
Flere hadde også med seg mann/kone/barn og det er koselig :-)

Isi fikk øve seg på å sitte inni varmeposen sin:
  
Kommer visst ingen vei jeg....

Grillingen har startet:

Gro Elin var fin i nisselua si:

Julekos, en kjekk avslutning på året:

Noe varmt i koppen er godt for det var råkaldt denne dagen,
men under taket var det lunere og litt varme fra bål og grill:

Gro Elin og Hugo likte godt den tyske sjokoladen Sonja hadde med seg:

Lys og duk (papirduk) på bordet var koselig:

Bål, ungene likte bålet best. Der kunne de ha pølse på pinne:


Jeg hadde også lagt et annet spor fredag, på vei tilbake mot bilene. Helen fikk prøve seg på det, men det hadde gått andre folk i starten på dette sporet, selv om jeg la det et godt stykke fra stien... Helen så fotspor i snøen. Hun kom seg derfor ikke avgårde på det sporet. Jeg møtte noen vedhoggere på vei tilbake fra mitt spor og det var vel kanskje de som hadde rota seg ned der sporet lå...?

Da alt var ferdig for dagen, ville jeg hente ballen som lå i slutten på det sporet Helen skulle gått, og tok med Isi. Tenkte hun kunne få gå fra der sporet krysset grusveien og til slutten. Sporet hadde nå ligget i 24 timer. Jeg satte henne direkte på der jeg visste jeg hadde gått og hun hadde ingen problem med å finne det. Gikk raskt avgårde, og etter ca 100 m fant hun ballen :-))