Veien videre... etter godkjenningen!

Ja, hva nå?

Når første mål er nådd, Emma er blitt en A godkjent redningshund, så begynner en "ny" epoke!
Ny, i anførselstegn, for det er ikke nytt for meg. Men det er nytt for Emma. Og det er nytt for meg sammen med Emma. Hun er min tredje redningshund og det er ikke fritt for at minnene om de andre to, nå plutselig gjør seg mer gjeldene.
Pia var min andre flat, men den første som ble trent og godkjent i NRH. Hun var over 2 år da vi startet treningen og ble godkjent i 1999. Hun ble pensjonist, etter å ha fått slag, i november 2003. Pia var min "prøveklut" ift brukstrening, vi prøvde "mye rart" og jeg lærte utrolig mye! Vi deltok på mange leteaksjoner og gjorde mange erfaringer sammen.Les mer om Pia her (under minner).
Så var det Isi, som nå er over 13 år. Hun ble godkjent i 2007 og gikk av med pensjon fra 1.1.2014. Med Isi gjorde jeg mitt første funn, i 2008, en utrolig opplevelse. Og noen år etterpå (i 2012) gjorde hun et funn til. Det er en utrolig følelse, som nesten ikke kan beskrives.

Yea... Emma er klar for nye eventyr!

Nå skal Emma ut i virkeligheten! Jeg har jo trent endel praktisk med henne allerede. Det er kanskje lettere å tenke på og trene på dette, når man har deltatt på leteaksjoner med hunder tidligere. Men nå kan jeg konsentrere meg om å gi Emma mer erfaringer i det vi kan oppleve på leteaksjoner. Det gjelder å se andre muligheter i de terrengene vi bruker og samtidig få erfaringer/få trent på helt nye steder.

Jeg tenker det er viktig å:
* Vedlikeholde meldingen, også bruke "rare" figuranter, på "rare" steder.
* Kunne sende henne opp/ned/hit/dit... Funn på "rare" steder og steder vi vanligvis ikke har funn/trener søk
* Urbane søk
* Trene mer på vannsøk og båtsøk
* Få mer erfaring i lange oppsøk, gamle spor, få gått flere lange spor, samt spor med forstyrrelser

Første onsdagstreningen etter godkjenningen, var lag 2 på Sviland. Jeg ville trene på å sende Emma opp på hauger/steder det kan være greit å få søkt med hund. Vi var i sandtaket, og først var Cecilie figurant nede ved den gjødseltanken. Jeg skulle sende Emma oppover grusveien som går der, og vi passet på at vinden ikke kom derfra. Nå var det ikke overvær hun skulle få erfaring i, men det å gå ut og søke der jeg sier/viser, og så gjøre funn. Grusveier er jo noe vi vanligvis ikke sender hundene opp langs.
Men Emma ville det annerledes. Hun ble sluppet nede ved marka og jeg skulle gå en liten runde før jeg kom til grusveien og tanken. Emma løp lengre enn jeg trodde, og plutselig var hun på egenhånd på vei opp grusveien mot gjødseltanken. Jeg var ennå nede på marka. Etterhvert så hun Cecilie inni skogen, hun var stående/filmende figurant og Emma meldte ikke med en gang, ble stående litt å se på henne, som oppførte seg litt annerledes enn figuranter flest (noe som også er greit å få trent på). Hun tok bittet etter at hun hadde snudd for å finne meg. Godt hun husker at hun skal ha med melding til meg når hun har funnet noen, selv om hun ble litt "satt ut" ved selve funnet... Flink jente som kom til meg med melding og full fart på påvisning!

Så gikk jeg en ny runde opp i høye skogen, mens Cecilie gikk til avtalt sted. Hun gikk slik at Emma ikke kunne få sporet hennes.
Etter at jeg var ferdig med å søke i skogen, startet jeg å gå mot der Cecilie nå var. Hun skulle heller ikke nå få ferten av henne, men bli sendt opp en bratt skråning av sand og rullestein, like ved bilene våre.
Jeg tok faktisk line på henne nå, slik at hun ikke skulle få løpt på eget iniativ. Hun ble så sendt opp den bratte skråningen, noe som gikk fint. Fant Cecilie, tittet ned mot meg, som stod like nedenfor, så tok hun bittet og kom ned. Veldig kjekt å trene på slike små, men veldig nyttige momenter!

Lørdag 9 april var vi på sportrening ved Holmavann. Jeg var ikke helt i form, så det ble kun noen korte oppsøk for min del, samt et slags "urbant" søk (midt på Høgjæren...).

Alexandra la ut to oppsøk til meg på markene langs veien inn mot parkeringen. Det var kommet opp noen nye gjerder, så det ble ikke riktig så lange oppsøk som jeg hadde tenkt meg.

Mens spora lå og godgjorde seg, ville jeg sjekke om det var mulig å søke inne på området til Holmavann ungdoms- og misjonssenter.
Tanken var å søke med Emma i line og håpe at det ville være folk ute, samt at vi fant et gjemmested i nærheten av de folka. Jeg ville trene på forstyrrelser som Emma ser/hører, men at hun allikevel må ha nesa på og få med seg om det er en annen fert i nærheten.
Vi så det var folk på senteret, det stod en buss på parkeringen. Og vi var heldige, det satt folk ute ved et bord, og like i nærheten var et gjemmested. Alexandra gjemte seg der, etter at vi hadde fortalt folka hva vi dreiv på med...

Emma søkte i line, og jeg glemte å ta på selen, så hun dro kratig i båndet/bringkobbelet, hun harket og hostet fordi det strammet rundt halsen... Hun så folka ved bordet og vi gikk forbi dem og akuratt da, fikk hun ferten inn fra venstrsiden. Alexandra lå bare 1 m fra gangstien jeg gikk på, hun lå bak en slags rutsjebane. Emma fant henne, jeg bare slapp påvisningslina. Da hun prøvde å melde så jeg at bringkobbelet lå med bittdelen oppe på nakken...Arg... Det var nok fordi påvisningslina var festet i den, enda en god grunn til å bruke sele i situasjoner der vi søker i line. Jeg bare ropte på henne, fikset bittet på plass og da løp hun bort igjen og meldte, selv om jeg bare stod 1 m fra henne. Veldig fornøyd med den!

Her belønner Alexandra. Gangstien vi gikk på ses rett ved siden av denne "renna".. :

En liten videosnutt fra søket:

Neste funn. Figuranten hadde flyttet seg bort på en terrasse. Her var det ingen folk som vi kunne se. Emma søkte i line og da jeg så hun fikk ferten av noe, slapp jeg henne løs:

Etter ca 3 timer gikk vi sporoppsøkene. På det første, kom sporet etter ca 100 m. Emma fant greit sporet og durte avgårde i kjent stil. Jeg hadde med meg sporleggeren, for hun hadde nemlig plumpa uti et sted her, og jeg ville helst unngå det... Emma fant første gjenstand etter kort tid, 15 m fra der hun fant sporet. Greit å få belønning raskt når hun finner sporet og velger rett vei. Videre bar det og etter andre gjenstand nærmet vi oss hullet... Ved andre gjenstand tok jeg derfor Emma av sporet, tok en bue rundt hullet, og på sporleggers anvisning, gikk vi mot sporet igjen. Emma fant det greit og etter få meter kom slutten!

Tok neste oppsøk med en gang. Først litt oppover asfaltveien, og da gjerdet tok slutt, startet jeg oppsøket paralellt med veien/i grøfta/kanten av marka liksom. Her hadde jeg sagt at jeg gjerne ville ha så langt oppsøk som mulig, før vi traff på sporet. Visste at vi dermed kunne gå helt til der skogen begynte og marka tok slutt, ca 3-400 m. Så jeg regnet med et langt oppsøk. Etter kun 100 - 150 m slo imidlertid Emma på et spor... Hæææ... her...? Hadde jeg forklart meg dårlig mtp langt oppsøk, eller var det et annet spor??
Vel, jeg måtte bare følge på, Emma hadde ivertfall spor, så fikk jeg se hvilket det var. Og plutselig fant hun en gjenstand. Og selv da tenkte jeg at hun kunne ha funnet andre gjenstand og at hun hadde fått ferten av sporet fra veien... Men nei, litt etterpå fant hun andre gjenstand og vi gikk videre rett på slutten! Stol på hunden har jeg alltid sagt og gjort, og her var det virkelig på sin plass! Takk og pris at jeg gjorde det. Alexandra hadde nemlig gått akuratt der Emma fant sporet, det var nemlig en bekk/vått område som hun ikke ville ha kommet forbi hvis hun gjorde slik jeg beskrev. Heldigvis hadde hun ikke sagt noe til meg, og dermed fikk jeg en flott bekreftelse på at det er riktig å stole på Emma!!


Lørdag 16 april var det praktisk trening (OL trening, som det står på terminlista vår). Strandsøk stod på programmet denne gangen og vi møttes på Tungenes. Det var 6 godkjente ekvipasjer som møttes.
3 figuranter ble lagt ut og 3 hundeførere gikk i ene enden, lengst fra bilene, for å søke mot bilene. Det var ca 600 m å søke, langs svaberget. I det flotte været var det en fornøyelse å søke langs stranda slik, selv om det blåste en kald nordavind.

Herman starter først: 

 Vi venter på tur og tar en liten fotosession imens:

Kjedelig...

 Morten, Snusken, Emma og jeg venter:

Området er markert med svart og ca der funna var er røde kryss:

 Flott område og et nydelig vårvær. Det var endel folk ute og gikk tur i området, og det er jo veldig reelt og greit å få trent på. Akuratt da Emma søkte traff vi ingen... Men det var folk i nærheten av siste figurant, jeg både så og hørte folk oppe ved bilene/husene, men vindretningen var fra sjøen og mot oss:

Vi var andre hund ut, og da vi startet var Emma raskt oppe for å sjekke spora der førstemann var gått ut. Hun kom tilbake etterhvert, jeg valgte å gå litt nedenfor, nettopp for at Emma ikke bare skulle løpe etter spora til Herman.
Etter å ha gått etpar hundre meter ser jeg at Emma, som løper ganske langt foran meg, får ferten av noe nede ved vannkanten lengre borte. Så forsvinner hun, men etter etpar minutt dukker hun opp med melding. Hun viser meg så hvor Ronny gjemte seg:

Vi søker videre og finner etter nye etpar hundremeter Ghita, som lå i en sprekk:

Fortsetter mot bilene og da vi nærmer oss dem, finner Emma Gry som ligger ytterst ute på en liten brygge, midt blandt noen store steiner:

Helt til slutt finner hun også fotograf Herman, som lå på ei brygge for å ta bilder da hundene fant Gry. Fin melding også på ham. Et kjekt strandsøk, veldig fornøyd med hvordan Emma, på selvstendig vis, løser alle oppgavene (finner figurantene). Hun er en drøm å trene med!!!

Så spiser vi lunsj i sola, og kjører deretter til Mekjarvik. Der er et område langs en sti, med litt svaberg og en lang molo vi kan søke oppå.

Det røde området er søkeområdet vårt og de røde kryssa er der figurantene lå. Emma jobba knallbra:

Første funn, her belønnes hun av Ghita:

Hun lå i starten på moloen, litt "trikky" vindforhold, men Emma løste oppgaven med glans:

Titt tei, Ghita:

Neste funn var utpå selve moloen, Gry lå bak noen store steiner:

 

Sistemann Ronny lå helt ytterst og vinden var slik at hun ikke kunne få den på land, det blåste fra Ronny og ut på sjøen. Men Emma løp helt ut til tuppen på moloen og deretter dreide hun mot høyre og da så hun Ronny. Hun fikk nok ikke ferten av ham: 

Noen der...?

Godt med et bad da vi var tilbake ved bilene:

Endel spor i det siste

Lørdag 12 mars var vi ved Flassavannet for å gå spor. Morten la et spor på ca 1 km til oss.
Det vi ikke visste, var at det hadde gått to folk + en hund der sporet startet... så vi fant ikke Morten sitt spor.
Emma fulgte et annet spor og da vi kom til noen snøflekker og jeg så to eller tre par sko i sporet... forstod jeg at det ikke var Morten sitt. Jeg ringte ham og vi fikk dirigeringer om hvor jeg kunne ta nytt sporoppsøk. Da gikk det fint og hun fulgte sporet, fant en gjenstand og en fant jeg og Morten lå i slutten. Han hadde kommet inn i terrenget for å geleide meg til rett plass til nytt oppsøk, og da vi nærmet oss slutten fikk nok Emma ferten av det ferske sporet hans. Hun dro megbort dit, like før slutten. Jeg tok henne med litt tilbake og da fant hun sporet (det gamle) og fulgte til der Morten lå!

Lørdag 19 mars var vi på operativ trening. Der trenes det på ulike ting etter hvor treningen er. Denne dagen var det på Dale, og ddet ble et søk rundt noen bygninger vi ikke har søkt rundt tidligere, såkalt urbane søk (selv om det her var ingen vanlige folk som forstyrrelse). Det var de rekkehusa og lavblokkene (tidligere asylmottak) som ligger nede ved sjøen, i nærheten av brygga. 3 figuranter gikk og gjemte seg, og vi visste ikke hvor de var.
Emma søker bra, løper og sjekker ift vinden. Ganske raskt fikk hun ferten av første figurant, hun løp i sirkel nede ved et bygg og plutselig gikk nesen veldig høyt og jeg skjønte at det måtte ligge en figurant oppe i "andre etasje". Emma fant ei trapp, løp opp og der, i "gangen"  fant hun Helen og den ene sønnen!
Da vi påviste var det bare Helen som var der, for sønnen hadde "stukket" av... Jeg sendte Emma bortover gangen der han hadde løpt. Hun løp rett forbi ham og ned og søkte videre på utsiden, hun hadde jo allerede funnet ham... Da hun kom tilbake til meg sendte jeg på nytt og vi ba gutten sette seg ned, han stod tidligere. Da meldte hun fint og fikk påvise.

Så gikk vi videre og på baksiden av neste blokk ser jeg at Emma får ferten av noen. Hun sirkler litt rundt og snuser oppetter ytterveggen, før hun løper rundt huset til framsiden og blir borte. Så kommer hun med melding. Ny figurant som lå oppe i andre "etasje" (utvendig trapp og gang). Ferten hadde faktisk gått over taket og ned på andre siden, der Emma først merket at det var noen her. Da hun skulle påvise klarte hun ikke å finne rette trappa opp. Her var flere trapper og hun hadde i søket løpt opp en trapp og gått ned en annen... Jeg så figuranten som tittet opp fra kanten, og prøvde å kaste grisen opp til henne slik at hun kunne belønne Emma når hun fant utav det med trappene. Men jeg er ikke spesielt god til å kaste så den deiset i bakken og da fant Emma den... Da gtok jeg rett og slett og sa at hun skulle melde på nytt, jeg fant ei trapp og sendte henne opp, og da glemte hun grisen, løp opp fant Gro Elin og meldte. Nå klarte hun å løpe opp rett trapp og påvise!

Siste figurant satt på trappa på det siste huset. Emma løp fint oppover mot huset og etter kort tid kom hun med melding. Der satt Ronny på trappa og solte seg :-)

Etter lunsj la Ronny og jeg spor for hverandre. Emmas var vel på ca 6 - 700 m og hun fant noen gjenstander, ikke alle, og slutten. Sporet ble vel ca 2 timer. Det krysset den beferda stien opp til Dalevann og her kan folk gå litt utenom stiene også, men det gikk bra, følte Emma hadde god kontroll på sporet.

Så var det påske og vi har gått noe spor da også.
Jeg la selv ut et spor onsdagen, etter at vi hadde vært på tur fra Sviland til Tjessheim først, sporet lå på Sviland.
Det gikk jeg og Emma torsdagen, da hadde det ligget i 19 timer. Hun brukte litt tid i starten på å finne ferten, men da det var gjort, holdt hun seg godt på sporet. Det var vel ca 300 m lang og krysset grusveien/kjøreveien.

Her er sporloggen, gult der Emma er med:

En liten videosnutt, ikke tvil om at "tuttå" er på sporet! :

Langfredag var vi på tur ved Homslandsvatnet utenfor Ålgård. Gro og Maja la et kilometer spor til oss, før de traff Emma og meg lengre inne og vi fortsatte på turen. 

Sporet ble liggende ca 4 timer og jeg ville gå det umiddelbart etter at vi kom tilbake. Da var både Emma og jeg litt trøtte, men det må også fungere med spor når vi er slitne. I tillegg var Maja med Gro da sporet ble lagt, og hund med i sporet trener vi ikke mye på. 

Emma startet bra og fulgte sporet fint i 3-400 m, vi fant første gjenstand og deretter en til. Så skar hun plutselig ut mot venstre og dro bortover mot haugen, fulgte litt kanten oppi der og så ble hun bare gående og surre...  Jeg skjønte hun var av sporet og jeg krysset oppover og tilbake igjen, slik at vi ville dekke mesteparten av terrenget mellom haugen og et gjerde. Hun måtte ha gått her et sted. Emma fant igjen sporet like før den bratte bakken oppover og ikke lenge etterpå var tredje gjenstand funnet. Det er alltid godt når en finner gjenstand etter et sportap! 

Så fortsatte vi oppover og bortover og kom helt oppå fjellet og det begynte å gå bratt nedover. Så så jeg siste gjenstand og plukket den med, og like etterpå var slutten også funnet, heldigvis, for det gikk bratt nedover etterpå! Kjekt spor :-)

Sporlogg, Gro rød og jeg gul:

Det blåste godt og sola var framme store deler av dagen, så jeg ser at ferten fra sporet nok forsvinner litt innimellom. Det blir endel sirkling fordi hun mister litt taket i sporet og får små sportap..

Det jeg også gjør her på filmen under, det er en slags dobbelkontroll om hun har funnet sporet igjen etter et sportap/sirkling, eller ei.
Jeg slipper henne løs og lar hun jobbe/sirkle/lete etter sporet i fred. 

Når det ser ut til at hun har funnet sporet igjen, roper jeg henne inn til meg, belønner litt og lar henne gå igjen, uten å peke ut en retning eller noe, jeg sier bare ok, man kan også passe på at ikke kroppen alltid er vendt mot der hun kom fra. Hvis hun da atter en gang går dit jeg ropte henne fra, har jeg stor tro på at da var det spor der. Ivertfall større sjanse enn om hun bare går i oppsøksmodus, og ikke har funnet spor. Jeg har prøvd det også, ropt henne inn, og når jeg da lar henne gå igjen, går hun en helt annen retning... da er det sannsynligvis ikke noe spor der hun kom ifra. Noen ganger ser oppsøk/lete etter spor og det å gå selve sporet, ganske likt ut, begge deler med nesen i bakken, så jeg synes det er greit å få sjekket det ut på denne måten. Det gjorde jeg også med Isi når hun hadde sportap.
Men de må lære at selv om vi roper inn, så betyr det ikke at det er feil vei (hvis sporet er der), så dette læres først i kontrollerte former der jeg selv har lagt ut sporet. 

Påskeaften/lørdag 26 mars: Trening på Eikeland. Jeg ville gå noen korte spor! Morten la ut to spor med oppsøk og en gjenstand ganske raskt etter oppsøket, samt at sporene skulle være ca 200 m lange.

Det gikk veldig bra! Hun finner begge spora og drar avgårde. Også her var det kort, kort beitegress og MYE vind, men sporene er bare 1.5 time gamle. Emma finner alle gjenstander (2 i hver spor) og begge sluttene! Flink jente!
Endel av terrenget var sprayet med "vårlukta"... så føler det sitter i både klær og hår... :-P 

Slutten. Mat i boks og grisen, som lekes med etterpå:

Meldingstrening på rare steder og med rare figuranter...

Noen økter nå har jeg fokusert på å ha figuranter på litt rare steder, altså ikke i en runderingsløype eller i terreng. Dette er også noe som må fungere før man drar ut på leteaksjoner.

Gikk litt tilbake i bloggen og så at vi faktisk ikke har trent på dette siden i februar, da vi trente ved flytebryggene på Hundvåg ved Trollskogen... Så dette var på tide å trene litt på igjen.
Emma har hatt noen få søk med figuranter i "urbane strøk", men de har da vært i terreng (busker ol langs turveier). Det har gått fint. Vi har hatt endel sittende figuranter i runderingen, senest for to uker siden, i Vigreskogen. 

Onsdag var vi på Sviland og brukte sandtak-området. Første figurant fant hun oppi en container. Fin melding med fastbittet her.

Deretter lå neste figurant oppå en container. Hun løp rundt og rundt, over altslags skrot, før hun fant rett sted, tittet opp, også her tok hun fastbittet fint og kom inn.

Så fikk hun en figurant "i en stol" (gammel/dumpet stol) like ved grusveien/marka i sandtaket. Sendte henne fra den nesderste veien, opp skrenten, over grusveien og hun hadde først løpt bak figuranten, så fått ferten av henne. Fin melding m fastbitttet.

Så var det en figurant nede i et lite bekkefar. Emma ble sendt over en åpen asfaltplass og i ene hjørnet fikk hun ferten og dro ned i bekken. Fin melding. Her har Cecilie kommet opp fra bekken som ligger nedenfor steinene på bildet.

Neste funn var opp på en haug med tett, tett vegetasjon. Jeg var ikke helt sikker på hvor figuranten var. På første sendingen fant hun henne ikke, så vi fikk lokalisert hvor hun var og da måtte vi sende et helt annet sted.
Figuranten lå rett på/ved noe kvist/kvast der Emma stod og balanserte, og denne gangen tok bun ikke bittet. Ble sendt på nytt og nå gikk det bra.

Siste funn var opp den bratte skrenten i nærheten av bilene. Her er sand og masse rullesteiner. Emma ble litt overasket over å finne en der, like ved grusveien, men tok fastbittet etter litt betenkningstid.

Lørdag ville jeg trene mer av det samme. Kjørte til Alsvik, for det var så mange påmeldte på Dale, der det skulle være rundering. Og jeg skulle ikke ha funna i en runderingsløype.

Startet med en figurant som satt på et stativ ved kanoene, kun få meter fra veien vi gikk. Her skjønte ikke Emma at hun skulle melde. Og på flere av de utlagte funna ble det vanskelige å melde, både det at de var på helt andre steder enn i skogen/runderingsløypen og det at de satt/stod på merkelige måter. I runderingsløypa har hun meldt på alt mulig rart, også spisende figuranter, gående,oppe i trær og master osv, men da er hun i runderingsmodus. Det var hun ikke nå.
Andre økt brukte vi løsbitt, siden det ble vanskelig/for mye hjelp. Da falt poletten ned, hun vet jo hva hun skal når løsbittet ligger der... Fikk funn på flere av de samme stedene som var vrine sist. Alt gikk bra. Skal fortsette litt med løsbitt på slike uvanlige steder, før jeg igjen tester om hun tar fastbittet! Godt jeg fikk testet dette, slik at vi får trent mer på dette. Det har nok gått litt i glemmeboka, det å trene slike steder/utypiske figuranter, siden runderingen og meldingene i skogen går så bra.

Sommertrening, urbane søk og spisende figuranter

Det har blitt litt sporadisk trening i løpet av sommeren. Da vi var 3 uker på hytta, fikk Emma gått endel spor. Prøvde å la de bli ivertfall overnattagamle. Hun fikk i gjennomsnitt 3 spor i uka, så det ble litt trening. Men det er jo også herlig, for både hunder og folk, å ha litt helt fri, bade, gå turer, bade mer (hundene altså...) og mer tur. Området rundt hytta, der vi kan ha hundene løse, trene osv, er ikke så stort, så det blir flere mindre turer pr dag. Og når jeg legger ut spor, gjør jeg det på "morgenturen"/kveldsturen med 3-4 hunder som går sammen med meg! Man utnytter terrenget best mulig.
Emma fikk også et overværssøk/teigsøk. Gro, min søster, gikk og gjemte seg på ukjent sted. Etter 10 minutt forsvinner Emma og dukker opp igjen langt borte ved en odde. Der var Gro og Emma returnerer fint med meldingen!

Her hjemme har vi trent litt forskjellig. Vi har vært på Tjørn og hatt overværssøk, bl.a over et vann. Emma slo fint på figuranten, løp helt ned til vannkanten, før hun løp rundt. Hun måtte da ut av fertssonen og jobbet endel på andre siden for å klare å lokalisere figuranten. Men hun jobber på, veldig bra! Hun fant figuranten og meldte, hoppet i vannet og startet å svømme over i det kalde vannet.... Ca halveis snudde hun og da hun kom på land, var fastbittet ute... Hun kom løpende til meg, men måtte tilbake for å melde på nytt, nå gikk det fint.  Ser det er lurt å trene på slike oppgaver vi vanligvis ikke trener, og det at hun er såpass ung ennå, setter henne litt ut i uvante situasjoner. Det er bare å trene mer og hun modnes jo også. Det å få figuranter på lang avstand/over vann, skal trenes mer på, på Dyranut! Dette må være på plass før vi godkjenner!
Og på Dyranut fikk vi trent mye på dette, laaang avstand til figurantene og Emma holdt bittet fint inn til meg på alle funna. Jeg prøvde også å gjemme meg litt for henne slik at hun ikke så meg med en gang, men det er ikke så lett på flate vidda!

Vi har også vært på Dale og rundert litt en onsdag. Ca 300 m ukjent oppgave som gikk flott.
En søndag var vi på Ålgård, i et turområde med grusvei og ei elv. Urbane/halvurbane søk er viktig å trene på siden mange av leteaksjonene er i slike områder.
Hundene må lære å takle forstyrrelser og mye fert i området, men allikevel fange opp fert som kommer fra "terrenget" og ikke grusveien/lekeplasser ol.
To figuranter og ukjent oppgave. Det første jeg gjorde da vi ankom området, var å stå litt helt stille og la Emma få inn alle lyder, inntrykk osv. Det var bl.a. barn som lekte i et uteområde ved barnehagen kun 40 m vekk.
Da vi startet var hun i ei litt lang line. Vi gikk rolig langs grusveien. Trekken kom litt fra begge sider, så jeg prøvde å gå slik at når det kom vind fra ene siden, da gikk jeg i kanten på andre sifen (for om mulig ta spor der), så jeg gikk litt "sikksakk". Plutselig løftet hun hodet og ville oppover mot barnehagen. Jeg regnet allikevel med at det var fert fra en figurant i det høye gresset der og slapp henne. Og ganske riktig, der lå John gjemt!

En liten videosnutt fra starten og første funn:

Og her fra siste funn. Her fikk hun først ferten av der vi stod ved strømhuset lengst borte når vi befarte området. Så fikk hun plutselig litt fert og det virket som om det kom fra elva. Hun jobbet i noen minutter før hun klarte å lokalisere denne! Veldig bra jobbet, hun gir seg ikke!

Hadde også en rundering i Vigreskogen, der  fokuset var melding og uvanlige figuranter. Vi startet med en helt vanlig figurant, deretter en i ei mast. Emma måtte lete litt ekstra, som de ofte må når det er figuranter høyt oppe. Ble stående og titte opp en liten stund før hun kom tilbake med melding. 

På neste side var det nå en spisende figurant. Cecilie fikk med seg kjekser og på første spisende funn, skulle hun bare spise selv. Emma registrerte visst ikke dette, så meldingen gikk helt fint! Neste funn på Cecilie da skulle hun "tilfeldigvis" miste litt kjeks på bakken. Jeg ville se om Emma meldte etter at hun eventuelt hadde spist litt kjeks her. Men hun la ikke merke til at kjeksen datt ned... hehehe.. det hadde jeg faktisk trodd at hun ville få med seg.Men flott melding da!

Hadde to til funn høyt oppe, en i et tre og i ei mast igjen. Det gikk raskere og raskere og på siste funn, i masta, tok Emma bittet etter kun få sekunder!