Øvelse i Sandnes sentrum

Cecilie laget til en øvelse for A godkjente og de som skal ta A i år. Også distriktets BA stilte. Scenarioet utspant seg i Sandnes sentrum. Der var 6 barn savnet/forsvunnet fra et arr ved Vågen videregående skole tidlig om morgenen. De var i 6 års alderen, og en var 11 år. Vi fikk melding om dette kl 10.00.

Etterhvert som hundeførerne ankom ko, fikk vi utdelt områder.Jeg brukte sporlina og sele,men hadde på bringkobbel. Sele pga at hun drar og den lange lina fordi den gir Emma litt mer spillerom der det går an, og jeg kunne ta henne nærmere meg ved trafikken.
 Emma og jeg søkte først rundt bygget barna var savnet fra. Deretter tok vi for oss kvartal for kvartal. Emma viste tydelig at dette skjønte hun. Hun søkte inn mot alle vegger, portrom og andre "gjemmesteder" langs ruta vår. Treningen vi har hatt tidligere har fungert.

Et sted, på vei opp til en parkeringsplass, fikk hun tydelig et eller annet i nesa. Hun virret litt rundt og søkte seg så nedover og i etasjen under, inni et hjørne, stod en tilhenger. Her viste hun tydelig at noe var interessant. Det kom plutselig ut en mann fra ei dør like bak. Han holdt på å fylle tilhengeren med noe og hadde gått inn/ut der. Så det var nok han hun kjente ferten av, for etter grundige undersøkelser av tilhengeren og området rundt, var det ingen andre der.

Vi fikk etterhvert tips om å søke på rutebilstasjonen etter at noen barn var sett der. Vi satte kursen dit, og fikk øye på 3 gutter som drev å skeitet med sparkesyklene sine. De passet til beskrivelsen, jeg sjekket hva jeg hadde skrevet ned ift påkledning osv. Gikk så bort og spurte hva de het. Og det stemte med våre "savnede". Så her var det oss som hundeførere som ble satt på "prøve". Godt jeg skrev ned alle opplysninger om farge på jakker, bukser osv, for det er jo endel folk og barn ute på "Ruten" en søndag formiddag.
Resten av de savna ble også funnet. En regnbukse simulerte en/to av guttene. Som siste oppgave fikk alle søke langs sjøen etter buksa. Vi konsentrerte oss om vannet/vannkanten og gikk først forbi, siden det ikke kom fert fra den der vi gikk. Så gikk vi tilbake, og den lå like ved ei svane som stod vakt... Da vi var rett ved buksa, slo Emma på den, og apporterte den :-P

Veldig fornøyd med at Emma så tydelig er på jobb, selv om vi er midt i byen. Hun leter etter folk/fert hun kjenner, men ikke ser, så får jeg brukt mine øyne og se om jeg ser noen som passer til beskrivelsen. Et reelt søk og reell oppgave! Takk for innsatsen Cecilie og ikke minst til guttene som deltok.

A hundeførertrening - urbansøk og Isi sin 14 årsdag!

Lørdag 25 februar hadde vi en ny trening i urbane søk. Denne gang i hager på Hundvåg samt i Hundvåg sentrum. Min søster bor på Hundvåg og hadde skaffet oss tillatelse til å søke i flere av naboenes hager, veldig bra og viktig at vi også får trent på dette. Det er jo noe vi gjør innimellom på reelle leteaksjoner.
Vi fikk to eksterne figuranter, min søster og min mor. Tusen takk for innsatsen!!!
Det er viktig at vi innimellom får figuranter som ikke er de vi vanligvis finner på trening. Emma kjenner jo begge disse godt, så jeg lurte litt på om hun ville melde på dem, eller bare gjøre som hun pleier når hun hilser på dem... Men det gikk fint, hun skjønner forskjell på jobb og fritid!
Vi skulle også søke to hunder sammen, så vi delte området i to. Det var en figurant i hvert område. Etter at begge hadde gjort funn i sitt område, byttet man område. Dette funket veldig bra og var en fin erfaring for hundene, og oss.

Her er Emmas første funn:

Og andre funn:

Så hadde vi lunsj i en gapahuk, det regnet litt nå, så det var fint å sitte under tak. Etter lunsj kjørte vi ned til Hundvåg sentrum, ved et handlesenter. Også her søkte to hunder på likt i to ulike områder. Nå var vi selv figuranter for hverandre. 

Emmas andre funn. På det første glemte jeg å ta med kamera:

Onsdag 15 februar fikk Isi sannsynligvis et slag. Plutselig rett før hun fikk maten, datt hun i golvet... Jeg trodde hun sklei i noe vann, for hun stod å trippet da jeg holdt matskålene i hendene. Men reagerte på at hun stod å spiste med halen omtrent mellom beina (men spise gjorde hun...). Etterpå sjanglet hun veldig mot terrassedøra og fikk gå ut og tisse. Hun var skikkelig ustødig, så jeg skjønte jo at noe var galt. hun kom inn og la seg. Hun hvilte godt da jeg gikk på jobb, selv om jeg var i tvil om jeg kunne gå... hadde heldigvis tidligvakt og var bare borte 6 timer. 

 Tok denne videoen den morgenen. Ikke så lett her å se noe, hun hun viser noe ustødighet her, det ble verre senere den første dagen. Etter veterinærbesøket faktisk, som nok var utmattende:

Da jeg kom hjem var hun ennå sjanglete og da ringte jeg til Hinna dyreklinikk. Fikk raskt time. Det var full sjekk, ultralyd mm. Optimister var vi ikke, hverken veterinærene eller jeg. Jeg sa jeg skulle få tak i kiropraktoren til Isi, veterinær Marit Brevik. Det var de på Hinna enige i kunne prøves. Jeg kjørte trist hjemover og det var en sterkt redusert Isi som sjanglet inn. Jeg var nesten helt sikker på at nå måtte jeg avlive henne, for slik som dette kunne hun ikke ha det. Hun hadde alle symptomer på slag: ustødig gange, gikk i sirkel, hodet tippet i en retning og hun kastet opp etpar ganger.

Fikk time hos Marit torsdag morgen, tok fri fra jobb og reiste til Vikeså. På vei dit rant tårene og jeg vinglet fra håp til håpløshet... Skulle jeg bare "ta henne" nå i dag, for å slippe den siste grusomme reisen en gang til...

Da vi kom fram og Isi kom ut av bilen, var det som om hun viste et glimt av håp! Hun virket mer våken og jeg bestemte meg der og da for å prøve å se om kiropraktikken kunne ha noe å si på tilstanden. Marit var enig og sa at hvis hun ikke ble bedre, da hadde jeg ivertfall prøvd alt. Hun hadde jo uansett ikke vondt, mente hun, smertestillende har hun gått på i 2 år allerede. 

Så i løpet av den kommende uka fikk Isi 3 kiropraktokkbehandlinger. Og for hver gang ble hun bedre og bedre. Allerede etter første behandling var det mye mindre sjangling og hun gikk opp trappa!!!

Allerede etter første behandling var hun mye bedre:

Jeg begynte å øyne et håp og innen uka var omme var hun blitt nesten seg selv igjen. Hun var nok trøttere enn vanlig, og fikk ikke mye tur, kun små lufteturer. Men nå som det har gått nesten 4 uker, er hun med på sine vanlige "Isiturer". I dag feks gikk hun nesten 1 km. Vi går jo seint og tar pauser, men hun viser glede og livslyst, det er det viktigste! Tusen takk for god behandling av Isi, Marit!!!

Og 7 mars ble hun 14 år!!! Det hadde jeg ikke trodd for få uker siden. Nå får vi ta dag for dag, uke for uke, hun er jo en gammel dame og de lever ikke evig. Men så lenge hun klarer seg som nå og viser glede over livet og å være ute, så får hun leve!

14 år!

Bursdagspresangen var nytt ulltrekk fra Canelana til biabedden:

Videosnutt fra 14 årsdagen:

Mere urbansøk

Lørdag 3 desember var det A hundeførertrening. Vi var på Hundvåg og trente urbansøk.
Første økt gikk rundt Lunde skole. Ukjent oppgave for oss, 3 figuranter var gjemt.

Det var flere slike strekkmetall-trapper, som lett river av hundenes klør. Derfor fikk emma på seg potesokker. Først måtte hun øve litt, skal hun satse på en karriere i balletten tro...?

Her starter vi og finner første figurant:

Andre figurant: 

3 funn glemte jeg å filme...

Andre økt gikk vi rundt kiwibutikken. Her var mer folk og her visste jeg hvor de to første figurantene lå. Den første inni bossrommet til kiwi og den andre i noen busker rett bak et buss-skur.

Her er første funn, fulgte spor inn til figuranten:

Andre funn: 

 

Her er tredje funn, der jeg ikke visste hvor figuranten var: 

Onsdag var det også urbansøk på Forus. Emma har søkt her før, så når hun skjønte vi skulle søke hadde hun rimelig høye forventninger. Artig å se forskjellen på om det er søk eller ei, for dette er gatene vi ofte er ute å rusler i på morgen- og kveldsturen. I dag var det trening her for alle nivå, og det var flere her som ikke hadde søkt i denne typen miljø tidligere. Og alle hundene var flinke og skjønte raskt hva det var de skulle gjøre.

En liten snutt av Venke og Dina:

Her er jeg figurant:

Urbansøk i oktober

Det har blitt en lang bloggpause på grunn av alvorlig sykdom og dødsfall i min nære familie. Da har man ikke overskudd til så mye, så det har blitt lite trening i denne perioden.

Men før dette, lørdag 22 oktober, hadde vi lagt opp til en A hundeførertrening, der temaet var urbansøk.
Jeg hadde funnet flere gater/steder her rundt hvor jeg bor, på Forus.
Vi var 6 stk hundeførere samt en OL, Ronny. Vi hadde også eksterne figuranter, gutten til Cecilie Noah og ene gutten til Helen Finley, begge 5 år, samt en mor og datter på ca 11 år, som kjente Cecilie. Veldig fint å få sjekket ut funn og ikke minst melding på barn.
Vi hadde lagt rutene opp i et område med endel folk, det var et av hovedpoenga med treningen. At hundene ser andre folk rundt omkring, men at de allikevel skal merke seg ferten og følge opp den ferten de "ikke ser".
Vi hadde også søk langs en trafikert vei, vi gikk på gangveien.

Det var veldig gøy å  søke i andre miljøer, en kjekk forandring ift skogen. Det er også selvfølgelig nyttig for de godkjente, som vil møte dette på leteaksjoner. Dette vil vi gjøre mer av framover.

Emma meldte fint på alle utlagte figuranter, og jobbet bra med å lokalisere den ferten av de hun ikke så. Brydde seg ikke om forstyrrelser. På det siste stedet vi søkte, måtte vi gå forbi en barnebursdag på Bydelshuset. Der var det både barn som hioet, ballonger og annet som skjedde....

Litt bilder fra dagen

Her har Emma funnet Cecilie og Noah:

Cecilie og Click i søk:

Click finner en bak bilene til venstre:

Emma fant Finley inni dette "hulrommet":

Helen stod ikke langt unna, greit for Finley og forstyrrelser skulle vi jo ha:

Her lå Ronny like ved gangstien:

Gry og Silja søker

Cecilie og Click søker

Her fant Emma Morten, de er der ute i gresset...

Noen filmsnutter
Emma finner den 11 årige jenta bak noen store steiner:

Emma finner Finley bak en strøsandkasse:

Cecilie og Click:

Gry og Silja:

Dagen ble avslutta med et overaskelsesbesøk av festkomiteen! De hadde organisert A fest denne lørdagen, for alle de som hadde godkjent de siste 3 årene. De oppsøkte disse der de var denne lørdagen, med hatter, fløyter og alkoholfri champagne!

Det var artig at denne gode tradisjonen nå videreføres! Så vi ble alle invitert til A fest om kvelden og det ble en flott feiring, med artige innslag, der vi A godkjente stod for mesteparten av underholdningen! Bra opplegg, håper dette fortsetter de kommende åra!

Alkoholfri selvfølgelig, vi fikk den servert på trening...