fredag 28. februar 2014

Blindslag

Onsdag kveld var det rundering på programmet. Lag 2 var på Dale og en fin kveld var det.

Jeg var tidlig ute og fikk trent litt gjenstandapportering i både spor og felt før vi startet treningen. Har litt treningsabstinenser siden jeg ikke har trent så mye mens jeg var syk/slakk i 2-3 uker...

Jeg trente på å apportere gjenstander på mandagen også, eller var det tirsdagen...  :-P
Først etpar 2-3 meters spor med en ggjenstand i slutten og ikke spor videre, 
så et på ca 50 m og med 8-9 gjenstander:

Her finner hun omsider en "vanskelig" gjenstand, som jeg la oppå en stein:


Og her er onsdagens gjenstandsapportering i sporet:

Samt et feltsøk/korridor med 2 gjenstander + (med forstyrrelser (Gry og Silja) men det gikk fint - hun ville heller søke enn å leke:


Det var blitt mørkt da det var vår tur, men mørket har aldri vært noe problem. Vi har rundert i mørket hele høsten...I dag ville jeg ha to planlagte blindslag. Emma har hatt blindslag tidligere også, både planlagte og selvfølgelig uplanlagte. Denne gangen ville jeg ha blindslag på første slaget og så et "lett" funn på andre siden.  Det er første gang hun har et blindslag på første slag. ivertfall et planlagt et... det kan hende at hun tidligere ikke har funnet noen på første... det husker jeg faktisk ikke :-/

Emma fikk blindslaget på den siden med gjerde på 50 m, så hun kom ikke lengre så langt ut. Hun trakk fint framover og kom inn mot midtlinja og fòr over på andre siden og fant Gry! Ikke noe nøling eller slikt, bare rett over - herlig!

Så ble det funn, funn,funn, funn og så et nytt blindslag og så avsluttet vi med to funn!
Det gikk veldig bra! Hun hadde noen supre slag og har virkelig fått dreisen på runderingen, det er skikkelig artig! Jeg gikk ut og hentet henne hver gang denne økta. Både fordi det er greit å variere dette også og slik at figuranten på andre siden kom skikkelig på plass. Etpar ganger fikk jeg figuranten hun hadde fått belønning hos, til å bli med halveis inn, holde henne mens jeg fortsatte inn til midtlinja. Dermed ble det noen passeringer. Det ble jo også passeringer etter de to blindslaga.

Når jeg runderer nå framover, så blir det fokus på å sakte men sikkert øke antall blindslag. Påvirkning har vi slutta med forlengst. Det var kun i starten at figurantene var synlige - gradvis mer og mer i skjul  (da hun var valp og de første månedene). Nå blir det kun påvirkning hvis det er noe spesielt, et spesielt vanskelig parti/terreng, forstyrrelser eller lignende.

Litt artig å se hvordan det var da hun var valp og dette er første økta med "rundering" i mai 2013 - ca 3 mnd:
Hun hadde 10 - 12 repetisjoner/slag her. Noe som er mulig fordi hun ikke løper så mange m pr slag
video

Og her er en til helt fra starten:

I juni så det slik ut:

Her er hun i januar 2014, 10 måneder:


Tiilbake til nåtiden...
Men for at hun ikke skal miste troen på at det er noen der ute, er det viktig å variere hvor blindslaga kommer. Dvs at det ikke alltid er på andre slaget, eller ifm et spesielt sted i løypene. Jeg vil også variere mellom å ha blindslag og ikke, og så jevnlig øke, samtidig som jeg "går tilbake" og tar færre/ingen. Feks kan en fremdriftsplan se slik ut:
- 2 blindslag
- Kun funn
- 3 blindslag
- 1 blindslag
- 4 blindslag
- Kun funn
- 2 blindslag
- 1 blindslag
- 5 blindslag     osv - dvs øke jevnt og trutt! Blir spennende  tider framover.

Jeg har ikke tenkt så mye på når meldingen skal inn i søket. Jeg trener jo på melding utenom. Kanskje jeg vil trene på blindslag først, slik at hun lett kan rundere f.eks 400 m med kun få funn - før jeg setter melding inn i søket? Får se litt framover hvordan det blir.

søndag 23. februar 2014

Gjenstander.... gjenstander.... gjenstander!

Den siste uke er det gjenstander jeg har fokusert på i treningen med Emma. Greit å trene på slike ting når man ikke har vært i form pga forkjølelse i flere uker...

Og det var nødvendig å trene på nå, mest pga sporsøket. Emme er rask og drar mye i lina når hun sporer. Hun kobler inn firhjultrekket og har en motivasjon som ikke "ligner grisen"...
Kjekt med motivasjon, men greit hvis jeg kan gå bak i sporet uten å risikere "liv og lemmer" også...

Gjenstander i sporet, som hun synes det er gøy å apportere, vil forhåpentligvis gjøre at hun ikke bare raser avgårde. Jeg har til nå brukt godbiter i sporet (i hvert fotspor tidligere, men også depoer innimellom, like før vinkler oa vanskeligheter).
Gjenstandsapportering utenom sporet har vi trent på lenge, men ikke gjort så mye mer enn at hun apporterer alle slags gjenstander fra min hånd, fra bakken, fra gress, gjemt i gress/lyng osv. Har også trent på å komme inn til meg med dem (fra kort avstand).
Før jul testet jeg og la en gjenstand i sporet, etpar ganger. Ene gangen tror jeg hun tok den, men den andre gangen (og tredje) stoppet hun bare såvidt før hun durte videre.... Da la jeg ikke flere gjenstander i sporet. Fikk jobbe med dem utenfor sporet. Og nå i februar har jeg satt inn giret og fått trent mye på akkuratt dette.

Alle disse (ca 40 stk) har Emma apportert i ulike spor og felt denne helga:


Som jeg skrev i forrige innlegg, så har jeg jobbet med å legge ut små "minispor" som stopper opp og i slutten ligger en gjenstand. Herfra går det ikke noe spor videre. De første gangene lette hun etter spor videre, jeg kortet inn lina slik at hun ikke raste rundt i skogen...  og ventet til hun tok gjenstanden og belønnet umiddelbart. Dvs jeg krevde ikke at hun kom inn med den, bare at hun tok den i munnen. Etterhvert drøyet jeg belønningen og da kom hun inn. Hun har trent mye på å komme inn med gjenstander utenfor sporet, men i selve sporet var dette utrolig vanskelig for henne...  lysten til å ville spore videre er STOR - VELDIG STOR!!!
Jeg tror ikke det er lysten på å finne en slutt/belønning som  driver henne. Vi har nesten ikke hatt belønninger i sporene, kun i noen få litt lengre skoggspor. I de fleste spora har belønningen kommet fra meg og nå i det siste, kun små gjenstander som slutt, som belønnes max!

Feltsøket er jo også gjenstander som skal inn. Her opplever jeg ikke at det er en like stor utfordring for henne, som det er i sporet. I feltet er det jo ikke noe videre fert, annet enn innenfor feltet. Her har jeg nå de siste dagene lagt ut korridorer på ca 10 x 30 m med to små gjenstander. Hun kommer direkte inn med gjenstandene hun finner og er lett å få ut igjen, uten påvirknng. Har ikke brukt påvirkning overhode. Hun har aldri sett at jeg har gått ut og gjemt gjenstandene. Lysten og evnen til å søke felt "ligger der" bare. Slik det er med gode jaktretrievere!
Da hun var liten valp så hun etpar ganger at jeg gjemte en tennisball. Det er det eneste hun har "sett". Hun var da så ivrig at jeg faktisk ble litt "redd" for at hun bare ville søke etter tennisballer og ikke etter små gjenstander...
Derfor har jeg ikke trent feltsøk siden da, kun jobbet med å gjøre små gjenstander kjekke, bære dem, finne dem, komme inn med dem, men alt i nærheten av meg og med bra belønning. Nå bruker jeg godbit og tennisballer og det funker bra! Hun leter ikke lengre etter tennisballene ute i feltet - hun vet hun får dem når hun kommer inn med gjenstandene.

Lørdag la jeg to korridorer, og for første gang med tre gjenstander i hver. To gjenstander langt ute og en nærmere, ca 10 - 15 m ut. Jeg henger små sløyfer der gjenstandene er, slik at jeg skal kunne se om hun går over dem/ikke vil ta dem. Men sannelig tok hun alle. Og når hun finner en, tverrsnur hun og  kommer i full fart inn. Så all "terpingen" på å forstå hva hun skal gjøre med gjenstander hun finner, har virkelig vært gull verd, selv om vi ikke har trent felt. Det viktigste er grunnlaget, ikke å få ferdig øvelse fortest mulig! Grunnmuren må bygges solid nok ellers er faren stor for at  "huset" raser sammen senere.

I sporet derimot.... I spor har hun bare lyst å gå...gå...gå... Har ikke tid til gjenstander må vite, vil videre...videre...
Lørdag, etter ei uke med mye trening på 2-3 m "inn/ut spor" m gjenstand i slutten og ikke noe spor etter den, ville jeg teste om hun hadde lært noe.

La totalt 2 spor på ca 50 m. Det var ca 8 gjenstander i hvert spor. Det lå en gjenstand helt i starten og hun fikk ikke gå før hun apporterte den... så da var det bare å vente... Og det måtte jeg, men ikke så lenge som jeg hadde trodd! Belønning! Så videre, 5-6 m så ny gjenstand. Samme skjedde, jeg måtte vente - dvs holde igjen, men heller ikke så mye/lenge som jeg var redd for. Hun har tydeligvis fått med seg noe i de småsporene der det kun var en gjenstand og ikke spor videre. Noen dager hadde hun 4-6 slike småspor.
Andre forsøket lørdag, på 50 m spor m mange gjenstander gikk bedre enn det første, så læring pågår!

Søndag, etter 2 timers tur og lek i Hundeskogen, tenkte jeg at intensiteten ville være litt lavere. Men neida, her er motivasjonen på topp, når man skal jobbe! En herlig innstilling!

Søndagstur med Bente og Elliot. 
Tjolahopp en herlig goldengutt med mye fart og futt:


Og i dag så jeg virkelig at treningen bærer frukter. Vi startet med etpar apporter like utenfor bilen, bare for å minne henne på at små gjenstander som finnes og bringes til meg, er superkult!
Så hadde hun to 4 m spor, med en gjenstand, uten spor videre. Disse to gikk veldig bra! Dermed prøvde vi oss på et 50 m langt med 9 gjenstander i! Det gikk over all forventning. Dette var spor 3 (av denne typen) og hun tok opp hver gjenstand uten at jeg måtte holde henne igjen! Kun en gang måtte jeg vente litt før hun kom inn. Og om hun ikke akkuratt tverrsnudde på alle (hun ville nok aller helst bare gå videre...), så kom hun inn og fikk SUPERBELØNNING med tennisball og godbiter! Nå er jeg sikker på at dette går bra! Hun er så lærevillig at når vi bare får repetert dette en 8 - 10 spor (50 m med maaaaaaange gjenstander), så vil dette være "i boks".

Jeg skal også trene på såkalte "plukkepauser" i lengre spor. Da tar vi en pause midt i sporet, der vi øver apportering av gjenstander. Det gir hunden erfaring i at det er helt ok, ja faktisk ganske gøy å apportere selv om det ligger et spor og frister.  

Vi fortsetter med dette en ukes tid eller to og ser så hvor vi er da :-) Det gøyeste med å trene Emma er at hun er så utrolig lettlært! Etpar gode repetisjoner og hun tar poenget! Herlig! Men viktig å ikke gå for fort fram. Ferdige øvelser er ikke viktig for meg, det kommer når det kommer - har ikke laget en tidsplan engang...  :-P   Det viktigste er at grunnmuren bygges sakte men sikkert, stein på stein.




lørdag 15. februar 2014

Apportering av gjenstander i sporet

Pga forkjølelse blir det ikke så mye trening akkuratt for tiden, været innbyr ikke akkuratt til det...
Men litt klarer jeg. I dag trente jeg først litt lydighet nede i garasjen. Den er supergod når det er drittvær... og det har det vært i månedsvis nå.
Trente på frivillig utgangstilling, fri ved foten med vendinger og holdter, frivillig utgangsstilling med løsbitt fra ulike vinkler. Trente også litt dekk og bli, samt brukte godbitskål (istedenfor figurant) og trente løsbittmelding. Emma er blitt ordentlig flink til å vente på kommando "vis" nå, og bittet holdes fast helt til "vis"kommando er gitt, selv om jeg prøver å forstyrre henne med *host*, *kremt* og diverse håndbevegelser.

Kjørte så opp i Sørmarka for en liten tur. Tenkte å gå litt asfaltspor før turen (fint når man er syk, for hunden jobber mye og jeg lite...  :-P). Men det blåste for mye, så det ble vraket. Da ble det til at jeg ville teste ut en ide om hvordan trene på gjenstander i sporet.

Emma har trent på å plukke opp gjenstander fra bakken siden hun var liten valp. Men sporsugen som hun er, så er det alltid en fare for at det å gå spor, blir kjekkere enn å stoppe ved gjenstander og levere de til meg.

Jeg har jobbet mye med at belønningen ved funn av gjenstander skal være best mulig. Og at hun ved funn av gjenstander i sporet skal huske hvor kjekt det er å levere dem til meg. Dette kan man videre jobbe med parallelt til selve apport- treningen i sporet.
Nå vil jeg framover teste ut det å legge ut en liten gjenstand i et slags "lurespor".
Jeg går ut fra vei, ca 2-5 m (kanskje lengre etterhvert?), legger ned en liten sporgjenstand og går samme vei tilbake igjen. Man kan jo variere liggetiden, i dag lå det 4 slike "spor" med gjenstand i, i 10 minutt før jeg gikk dem. Viktig at vinden er i ryggen, så hun ikke får ferten av gjenstandene før hun er ved dem i "sporet".

En liten snutt som viser første forsøk:

Siste forsøk:


Ser at farten tilbake til meg er mye lavere enn når hun finner gjenstander utenom sporet. Ser også at hun ikke er like gira på biteskinnet som ellers (uten forstyrrende sporlyst i systemet)... skal prøve tennisballene neste gang!
Men jeg tror farten vil ta seg opp når hun får mer erfaring på dette, men det viktigste er at hun apporterer, så hvis jeg ikke får full fart inn her, så skal jeg kunne leve med det :-)  Hun vil jo helst finne sporet videre og følge det, men her er det jo faktisk heller ikke noe spor videre, og det tror jeg gjør at vi lykkes rimelig bra. Vil jo helst ikke holde henne igjen ved gjenstander, for det tror jeg ikke hun lærer særlig mye av. Så det at hun virkelig ønsker å finne og levere meg gjenstander, blir viktig å få fram.
Jeg belønner ganske raskt nå i starten, når hun er i rimelig nærhet av meg. Så får jeg trene på "på plass" etterhvert. Er usikker på om jeg ønsker en "på plass" i sporet... Det er ikke alltid terrenget er hensiktsmessig ift å komme inn på plass. Det viktiste for meg er at hun apporterer og forholdsvis raskt kommer inn til meg. Hun kan godt stoppe/sette seg foran meg, og holde fast til jeg gir "slippkommando". Vi får se, det er kanskje lettest å lære inn på plass her også, slik at det blir likt som med løsbitt, apportøvelsen i appellen og i feltet. Så kan jeg jo "kjøpe" en sitt foran meg, de gangene terrenget tilsier det.

Mine egne kasteferdigheter er dårlige ser dere... Hahaha... det er ikke få leker jeg har "hengt" opp rundt om i skogene her i løpet av mine år i NRH.

onsdag 12. februar 2014

Lydighetstrening

Joda, vi trener litt lydighet også...



I det siste har jeg intensivert noen av de grunnleggemde ferdighetene ifm apporten/bringkobbelmeldingen. Det er en stor fordel at hunden kan godt diverse øvelser før man begynner å finpusse og få øvelsen apport og melding ferdig. Og jeg så på meldingstreningen i sist uke, at vi nok hadde slurvet litt med noen småting. På tide å justere litt ivertfall.
Når jeg bare tar meg selv i nakken... og trener litt hver dag (10 - 30 minutt), går det utrolig raskt. Siden søndag har Emma virkelig fått inn "under huden" disse øvelsene:
* Komme frivillig inn i utgangstilling. Fra rett foran meg og fra ulike vinkler. Når jeg stiller meg opp, så "smakk" der sitter hun og titter forventningsfullt opp på meg. For å få litt avstand, kaster jeg godbiten et stykke fra meg og stiller meg opp. Hun er raskt tilbake for mer...
* Så gjør hun det samme med løsbittet. Gir henne det foran meg, smakk- inn på plass og venter på "klikk" - belønning! Mye raskere enn i sist uke! Jeg legger bittet til høyre/venstre/foran og bak meg slik at hun henter det og kommer inn på plass med det fra ulike vinkler.

Vi har foreløpig trent mest på dette i rolige omgivelser i garasjen, så om litt skal det generaliseres på steder med mer og mer forstyrrelser. Den eneste forstyrrelsen vi har hatt er litt biler/folk inn/ut av garasjon, samt en skål etpar meter vekk. Skåla er tom... Jeg bruker den når vi trener på melding, men hun tror det er godis oppi. Kanskje jeg også skal belønne med å la henne løpe til skåla og spise godis, vi får se. Foreløpig fungerer det fint å belønne ved min side, og hun er da i rett posisjon for neste repetisjon.

Vi holder også på med dekk og bli. Jeg går ifra, ikke så langt ennå, ca 2-3 m. Belønner (klikk og godbit) variert, dvs noen ganger etter 5 sekund andre ganger etter 30 sekund (første belønning). Går innimellom lengre ifra, bla har jeg vært ute av syne i 10 sekund... Ikke så mye, ennå, men har nettopp begynt å trene ordentlig på dette :-P

Har også startet treningen med å bli sittende "på plass" og se på meg over lengre tid, også etter klikk/belønning. Tidligere når jeg klikket og gav henne en godbit, så var hun på beina raskere enn svint... Så da jeg begynte å bli raskere enn "min egen skygge"... gikk det raskt framover. Jeg fikk klikket ila de 0,5 sekundene hun satt etter å ha svelget godbiten, og etter 2-3 repetisjoner slik, satt hun der som klistert - kult!

Trener også litt på å komme på plass med flere ulike, små gjenstander. Dette er en forberedelse til feltsøk og gjenstandsapportering i sporet. Her har jeg bestemt meg for å bruke skinnfilla som belønning. Hun blir skikkelig gira når jeg drar fram den. Og jeg tror at for å få henne til å komme inn med gjenstander i sporet, MÅ jeg ha en SUPERBELØNNING! Ellers vil hun kanskje bare dure videre i sporet...?
Hun er jo ekstremt gira på å spore, så jeg ser for meg at det kan bli en utfordring. Så derfor tror jeg ikke at godbit er nok her. Og jo tidligere hun forbinder gjenstand med SUPERBELØNNING, jo bedre. Da har jeg en sjanse til å få det til i sporet :-)

 Kjekt biteskinn:


Det som var litt "artig", var at da jeg en gang belønnet med tennisballene, som hun også er gira på, så i søket etter andre gjenstand, lette hun etter ballen som jeg hadde i lommen... Hvordan vet jeg det...? Jo hun fòr rett bort mellom bildekk ol, der jeg gjemte tennisballer, når hun var valp - for over 6 mnd siden! Det kaller jeg markeringsevne og god hukommelse...hahaha   :-) Derfor blir det her i garasjen, kun brukt biteskinnet.

Hun ser på når jeg legger 3 små gjenstander (feks dropseske, del av en sokk og ei klokke), ca 20 m vekk. Hun sitrer av forventning, men må sitte rolig før jeg slipper og sier "søk". Når hun har funnet den ene, hun tar alltid den jeg legger ut først...! Snur hun på en femøring og kommer inn i full fart! Nå kommer hun også fint inn på plass, siden vi har trent mye på det utenom. Så FULL BELØNNING!

Jeg gleder meg til å starte med gjenstandsplukking i sporet. Til nå ute, har det blitt at hun søker etter små gjenstander i gresset og så kommer inn og på plass. Jeg har en lur plan, noe jeg ikke har prøvd tidligere....  og det er spennende, for meg også!!!



søndag 9. februar 2014

Rundering i regnvær

Lørdag var vi i Vigreskogen for å rundere. Det er en stund siden jeg har trent rundering her. Ville i dag trene på systemet (eller flying eller speedrundering - kjært barn har mange navn...), jeg ville la henne gå forholdsvis langt og at det ble en bra flyt. Ville legge inn etpar blindslag også.
Det ble løypa i storskogen og det var et skikkelig regnvær denne dagen og det ble også en kald og sur vind etterhvert... Jeg sliter fremdeles med forkjølelse, men med mye og gode klær, skulle det vel gå bra, uten å fryse.

Emma trenger ikke påvirkning lengre, det har hun ikke gjort på lang tid. Men hun får innimellom en lyd/syn, hvis det er noe spesielt vanskelig. Det er det ikke her i dag, så jeg startet uten. Figurantene er også ute på 50 m og er i skjul.Hun fikk ferten av figuranten på  venstre siden, da hun var på vei ut på høyre siden og dro rett over midtlinja og fant John først. Helt flott, jeg ønsker jo at hunden skal følge opp fert, her skiller nok NRH trening seg ift brukskonkurranse-trening?

Da hun er klar der ute hos figuranten, etter tennisball-lek med John, ropte jeg henne inn og hun kommer og løper fint ut og finner neste figurant. Slik fortsatte vi helt til "rådyrplassen".
Stemmen min var hes i dag og det var vanskelig å rope på henne... det ble noen hese kråkeskrik... *kra...kra...*, men jeg fikk det jo til på et vis. Slik fortsatte vi. Det gikk som "på skinner". Hun løp og løp og det er gøy å se! Fine slag og fremdrift. Noen ganger kom hun inn bak meg når jeg ropte. Men det er litt tett her og krattet med trær og greiner som ligger på bakken, slik at hundene velger letteste vei inn, og når stemmen min heller ikke er optimal, så tror jeg ikke hun fikk med seg hvor jeg var, før hun nærmet seg midtlinja. Kanskje prøve klapping neste gang...? 

Det ble en god økt, hun hadde 12 - 14 funn og to blindslag. Planen ift runderingen er å  gradvis trene inn flere blindslag. Ivertfall i de løypene der vi kan gå litt. Flere av terrengene våre er korte og "krøkkete" og der tror jeg det er lurt å trene momenter, som feks finne figurant i tett terreng, legge figuranter på uvanlige steder ol. Og nå når vinden ser ut til å ha gitt seg, har jeg lyst til å fortsette videre med sportreningen. Sportrening lar seg også lettere kombinere med feks meldigstrening, apport av ulike gjenstander (forberedelser/grunnferdigheter til feltsøk og til gjenstander i spor). Så tror det vil bli en blanding av både rundering og spor framover.

Litt video, men ikke spesielt vellykka pga regn på linsa og jeg hadde kamera for høyt:


Isi fikk et lite spor før pausen og gamla henger ennå med! Hun liker så godt når det er hennes tur, alene ute med "mor", og få trene/gå spor... Det lyser av øynene hennes.

Emma fikk en liten økt meldingstrening før jeg måtte kaste inn håndkleet og reise hjem før jeg ble for kald.
Jeg startet med trinn 1, der hun sitter i utgangsstilling hos meg og jeg gir henne bittet og hun må så vente på kommandoen "vis". Da kan hun løpe ut og få belønningen. Tok dette to ganger og det gikk bra. Så neste trinn, inn fra John med bittet, mot meg men så ble det noe krøll, hun tyvstartet. Fikk ingen belønning. Såvidt jeg husker ble første og andre repitisjon bra, men så begynte hun å tyvstarte. Jeg gjorde det litt enklere ved å sette henne litt foran meg med bitttet og så måtte hun inn og så ut til John. Prøvde så igjen fra John og etter 1-2 tyvstarter til = ingen belønning, hadde hun to repetisjoner på rad som var bra! Stoppet der. Må trene mer på noen grunnferdigheter/momenter, før jeg tar meldingen videre. Vil helst ikke ha slike feil som i dag, så da må jeg bli flinkere til å få ting på plass, før jeg tar det ut i meldingstreningen...

Her er noen bilder, tatt av Cecilie Sperre Jørgensen:
Får bitte av John:

På vei inn:

På plass (og med litt "kniksehjelp"  fra meg ser jeg... den hjelpen må jeg få trent bort...):

"Vis":

Jeg skal i ukene som kommer få terpet litt mer på noen ferdigheter som må bli bedre. Jeg har ikke fått trent noe særlig meldingstrening på ei stund, pga at jeg har vært syk. Og ser at når det er litt forstyrrelser så blir hun ukonsentrert. Derfor tror jeg at hun trenger mer trening på noen moment i apporttreningen, før vi igjen tar opp meldingstreningen. Jeg tror det er viktig å gjøre dette grundig nå, enn å gå for fort fram med meldingstreningen. Det har vi god tid til å få på plass ila våren.

Så, på søndag trente jeg i garasjen. Først repetisjon av å komme frivillig inn i utgangstilling. Det tok litt tid, gitt, og jeg tror jeg har trent for lite på dette tidligere. Eller så har jeg ivertfall glemt å repetere dette... Men to små økter, en før og en etter tur, så ble det en klar bedring. Prøvde også med løsbittet og hun holder veldig bra, og kom frivillig inn og satte seg i utgangstilling.Jeg fortstyrrer henne når hun sitter og holder fast, lokker med godbiter, klapper henne, tar hendene mot bittet osv. Dette har vi trent mye på, så f.eks når gobitene lokkes med rett foran nesa hennes, så klemmer hun enda hardere på bittet og ser litt vekk ("jeg VIL ikke bli fristet"...).

Det er lett å glemme å trene nok på det mest grunnleggende, samt å repetere dette med jevne mellomrom, for det er så motiverende for oss mennesker å gå videre i øvelsen/få full øvelse.

En liten snutt av Emma, ca 3 mnd:
video

Her er en film fra Canis, om apporteringstrening  og om meldingstrening.



lørdag 1. februar 2014

Rundering i krattskogen...

Onsdag var lag 2 i Hålandskogen utenfor Ålgård. Tidligere var det ganske "krattete" her, men nå, etter all vinden som har ødelagt masse trær, var det omtrent ufremkommelig i enkelte partier.
Men det så vi jo ikke før vi begynte, så jeg startet med "speedrundering" i god tro :-D

Emma fikk ikke påvirkning på første slag, men jeg sendte henne litt for langt fra figuranten så hun kom ned til midtlinja uten å finne noen. Da sendte jeg henne litt nærmere og da fant hun Gry. Hun fikk påvirkning på andre slaget fordi det gikk noen spor rett i nærheten etter to som hadde hatt overværssøk, og hun har tendenser til å ville løpe langt for å sjekke ut om det kan være noe spennende i sporet... :-P
Påvirkning var forresten også litt vanskelig. Pga den sterke vinden hørte vi omtrent ikke noenting. tror John måtte ta et skikkelig "gaul" før Emma reagerte.

Det var vanskelig for figurantene å trekke raskt nok fram i dette terrenget, så Emma ble værende lenge hos figurantene. Hun måtte holdes og jeg hørte at hun klynket og ville inn etpar ganger, når det tok litt tid å få plassert figurantene. Men hun søkte villig vekk, selv om hun også tok ut på de sporene allikevel, på andre slaget på den siden. Hun var lenge borte og hadde nok løpt de til endes (ca 2-300 m).
Harde oppoverbakker og mye hopping over kvister gjorde at hun faktisk var ganske sliten på slutten. Vi runderte helt til endes, ikke så langt, ca 300 m, men det tok lang tid, fordi det var krattet og vanskelig å ta seg fram, både for hund og ikke minst for figurantene. Men hun jobbet allikevel bra og fant siste figurant etter en bra jobb pga at vinden var ustabil. Godt fornøyd med Emmas jobb, og ikke minst med de to figurantene, John og Gry, som virkelig fikk "kjørt seg"!!! Dette er ikke noe bra terreng å drive "speedrundering" i (funn på hvert utslag). Så når vi er her neste gang må det bli momenttrening eller spor (hvis det er blitt lyst). For min del kan vi godt droppe dette terrenget til det ev blir gjort noe med all kvistene og trærne på bakken....

Isi fikk et lite spor som jeg la da jeg luftet hundene, det gjelder å slå flere fluer i en smekk når man har med pensjonister å gjøre! Isi elsker fremdeles å få komme ut å søke litt, og det skal hun få gjøre så lenge hun orker. Bare ikke like ofte/mye som tidligere.

Emma kosejente: Man blir trøtt av å søke, og da er det godt å hvile i armkroken: