søndag 31. juli 2011

Ferie på Helgøy og fjelltur til Stranddalshytta i Suldal

Vi var på hytta på Helgøy, i Finnøy kommune. Her har vi hatt lange, late dager, båtliv, turer på øynå og til Helgøysund, både sol og styrtregn...



Isi tar morgenbad:

Mye regn også... rett før det renner ned kjellertrappa:

Varme dager, her hopper Eirik:

Og her stuper Simon:

Isi koser seg med alle guttene, men spesielt med Kasper:

Pølser og pinnebrød:

 En deilig og varm kveld ved bålet:

Gro og jeg hadde snakket om å ta en tur til fjells mens vi var på Helgøy. Litt ferjer først og så kjøring til Suldal og gå inn til Stranddalshytta.

Men så kom 22 juli.... og all tiltakslyst og motivasjon forsvant...  Vi satt som lammet og fulgte nyhetssendingene på tv og nett. For en forferdelig tragedie, det var ufattelig.

Etter noen dager fikk vi imidlertid lyst til å komme oss litt vekk fra alt... og fra nyhetssendingene...

Vi bestemte oss for å reise opp i fjellheimen, vekk fra tv, nett og mobildekning. Onsdag morgen var vi klare, men det var ikke bilen til Gro... den var helt tom for strøm....

Nå var gode råd dyre. Ferja, til Jelsa, gikk om 15 minutt så den måtte vi bare glemme. Min bil stod ved butikken en kilometer herfra og nøkklene var i hytta. Roald sin bil stod på ferjekaien og hans nøkler var og i hytta. Det ble litt ringing og springing, og vi vekte dem i hytta og i "Båden". Vi visste at neste båt til Jelsa gikk om ettermiddagen, så det var ikke aktuelt.
Men vi kunne kanskje ta ferja til Ombo og videre derfra? Den ferja gikk fra Helgøy kl 09.30 men den korresponderte dårlig med ferja i "andre enden" av Ombo, som gikk kl 10.00.

Men det var den eneste muligheten vi hadde. Jeg var allerede på fullt firsprang tilbake til hytta for å hente mine nøkler, da vi kom på at Roald sin bil var nærmere. Via tlf fikk vi Roald, mor og far til å stå klar med nøkler og båt og jeg og Isi ble fraktet til der Roalds bil stod. Kjørte så (med automatgir for første gang...) for å hente Gro, Maja og sekkene våre, som stod der bilen hennes var. Heiv inni alt og kjørte full fart mot ferjekaien. Vi var framme 1,5 minutt før ferja gikk... Puuhhh... for et styr...

Vel ombord fant vi jo ut at når denne ferja la til kai på Ombo, hadde vi dårlig tid til å nå neste ferje til Nesvik (Hjelmeland). Det tok 15 minutt å kjøre over dit og vi hadde bare 10 minutt på oss...
Jeg ringte ferja til Hjelmeland/Nesvik og sa at vi kom, men at vi ikke ville klare å være der kl 10.00 - kunne de vente? Ellers måtte vi vente i 3 timer på neste ferje til Nesvik. Han jeg snakket med var veldig nølende og likte ikke å holde igjen ferja... vi fikk nå bare kjøre, så kunne de vente 3-4 minutt sa han, ikke mer. Gro kjørte raskt avgårde da vi var på land, men smale og svingete veier var det. OG vi nådde ikke ferja.... Det var SURT!!!
Hadde de ventet 4 minutt til hadde vi nådd det, og de visste vi kom OG de visste at vi måtte vente 3 timer på neste ferje...!!!!   Er ikke akkuratt imponert over servicen til Tidè...

Men, men, her var vi, og vi måtte fint vente i 3 timer.... Det var ganske så kjedelige timer...

Og vi fant ut at når vi nå blei så forsinka, så ville vi ikke kunne ta den ruta vi hadde tenkt inn til hytta, fra Kvilldal og opp til Stranddalen. Det fantes en raskere rute, opp fra Øvre Moen, tok det en time raskere, og det var raskere å kjøre dit.

Men bilen til Roald hadde ikke mye bensin, så vi måtte finne en bensinstasjon. Vi spurte på ferja og den nærmeste var i Erfjord. Da måtte vi kjøre forbi avkjørselen opp til fjellet, ei mil eller to til Erfjord og tilbake igjen... Godt vi allerede hadde bestemt oss for å ta den korteste ruta til hytta.

Puhh... for en start!  Men kl 15.30 var vi klare for avgang mot hytta og derfra og resten av turen, var det helt fantastisk. Været var bra, sol og lite vind, hytta med egne hunderom, var veldig bra, maten var bra, kjekke folk og fint vær også på vei tilbake igjen torsdagen.

Noen bilder fra turen:

 Vi har startet. Først skal vi opp en lang og bratt bakke:

Gro tar en pust i bakken, det er varmt..
Bilene i bakgrunnen

Flott utsikt oppover:

Langt borte (foto med zoom) ligger en av demningene i Blåsjømagasinet
Norges største magasin:

Snart oppe den første kneika:

Her er vi kommet opp:

Vi kan skimte Stranddalshytta langt der framme:

Nydelig:

Vi nærmer oss:

Siste veikryss:

Her er Stranddalshytta:



Deilig med en hvil da vi var kommet fram, nå venter en 3 retters middag
(spekeskinke, laks og eplekake)

Det var godt å se et flagg som ikke var på halv stang:

Her var nydelig:

Et koselig tun mellom de ulike husa:

Kvelds:

Tåka kom litt om kvelden:

Her er et av hunderommene, med egen inngang:

Hunderom. Innerst der vi sov og ytterst en gang til hundene:

Kjekt:

Så søte sammen:

Torsdag morgen startet med litt tåke, men den var nesten forsvunnet da vi startet på hjemturen:

Været var fint på vei hjem:

Det var varmt og Isi tok seg en tur ned for å bade:

"Stranddalsgubben"  var stilig:

Monstermaster er ikke fint, selv om dette ikke er Hardanger:


Nesten nede:

Vi var vel nede ved bilene torsdag ettermiddag, etter en flott tur nedover igjen. 

Nå en times kjøretur til Jelsa og videre derfra med ferje til Helgøy, en ca to timers ferjetur:


Flere bilder her.

Her er profilen på tur/retur, bratt opp i starten ja:

Her er sporloggen:

Det har ikke blitt noe trening og det er også herlig! To utkallinger/forhåndsvarslinger til leteaksjoner har det imidlertid vært.  DEn første utkallingen kom jeg var på hytta og jeg kunne reise med ferja dagen etter hvis nødvendig, men den savnede ble raskt funnet. Den andre forhåndsvarslingen kom da vi var på Stranddalshytta og jeg fikk ikke meldingen før vi var på vei hjem. Også denne aksjonen endte bra, da mannen kom tilrette/eller var på ei hytte uten mobildekning.
Nå er ferien over, men snart skal vi og andre NRH folk herfra, reise til Hardangervidda  (Dyranut) for trening i 3 dager - det blir gøy!  Samt at jeg skal til Voss, som instruktør på hovedkurs, så føler jeg har litt ferie igjen også.

fredag 15. juli 2011

Leiteaksjon natt til torsdag

Jeg var akkuratt kjørt hjem fra fjellferien på Tjørn, da alarmtelefonen ringte ca 23.40. Det var en leteaksjon på Ualand. Så da var det bare å hive seg i bilen og kjøre sørover igjen.
Vi var 4 hundeførere som stilte opp denne natta. Ola, Bjørn, John og meg. Gro Elin var med som BA.

Etter ca 2 timers søk fant Bjørn og Krimp den savnedes sykkel i et tett kratt langs veien, like i nærheten av E 39.
Etter politiets taktiske vurderinger ble vi så dimmitert. De var meget fornøyde med at sykkelen var funnet, så det var kjempebra jobba av Bjørn og Krimp!!!  Det viser hvor viktig det er å være nøye og heller bruke litt ekstra tid - BRA Bjørn!



Vi var hjemme igjen i 05 tia og jeg var slettes ikke trøtt.... Ordnet litt forskjellig, bla en klesvask jeg måtte kjøre ifra tidligere, hentet inn avisa og gikk så å la meg i 6.30 tia... Sovnet etterhvert og sov til ca 13.00.

Så langt i ferien min (2 uker) har det vært hele 4 leiteaksjoner. Det er vel ny rekord, tror jeg. Det er jo ikke akkuratt rett å si at vi håper på flere, men det er jo ivertfall greit å bli kalt ut og bli brukt når det først er så galt at vi trenges. Vi legger tross alt ned nesten all vår fritid i dette arbeidet og det er motiverende å bli utkalt og det er motiverende for de som er under utdanning og for alle som hjelper til slik at vi får utdannet ekvipasjer til bruk i redningstjenesten.

Her er en artikkel fra lederen i vestfold distrikt!

mandag 11. juli 2011

Sol og sau til (spor) besvær...

Har gått noen gamle spor i løpet av uka her oppå fjellet.

Det startet jo bra med de to jeg la ut selv som ble 1 og 2 døgn gamle før jeg gikk dem (se tidligere blogginnlegg). Da var det tåke og fuktig vær.

Da uka begynte, kom også sol og varme. Og jeg regnet med at sporene ville bli verre å følge da, og det stemte godt...

Gro la ut 3 spor til meg onsdagen. De var ikke så lange (ca 2-300 m), men de skulle ligge noen døgn.
Allerede samme dag hun la dem ut, så vi sau i det ene området der hun hadde gått. Og også dagen etter var det sau der. Derfor bestemte jeg meg for å ta dette sporet allerede etter 1 døgn (24 timer).
I tillegg var det jo fint vær og sol hadde det vært siden sporet ble lagt ut.

Det gikk ikke så veldig bra. Hun fant sporet og fulgte det et stykke, men så kom vi nok inn der sauene hadde vært og Isi sirklet og sirklet. Hun sleit skikkelig og fikk ikke satt seg skikkelig på sporet igjen. Jeg gikk litt bortover for å se om hun fikk noe fert, gikk litt framover først så litt på skrå. Plutselig så jeg hun ble litt mer interessert og da var vi få meter fra slutten. Så den fant hun, men hun har ikke vært mye på sporet.

Bilde av sporloggen:
Gro blå og jeg gul.



For å sjekke om det var det at sauene hadde vært her, eller om det var sola som gjorde at dette ikke gikk særlig bra, ville jeg ta et spor til. Her hadde vi ikke sett at det var sau... men man kan jo aldri være sikker her oppe. Det var også Gro som hadde lagt ut dette.
Dette sporet gikk veldig bra. Det er spennende når man ikke vet hvor sporet går.

Hun brukte litt tid i starten men når hun først var igang, gikk hun bra. Litt sirkling rundt ein stein der vi kom inn på baksiden og der Gro hadde gått på oppsiden (det så vi etterpå da vi studerte sporloggene). Hun fant 2 gjenstander og slutten.
Da var det nok sauene som var vanskeligst på det første sporet.

Bilde av sporloggen:
Gro rosa og jeg gul



Det siste ville jeg vente enda et døgn før jeg gikk.... + at jeg hadde et jeg hadde gått ut selv som også skulle få bli to døgn...

Neste dag, fredag, gikk jeg for å ta de to spora som nå hadde ligget i to døgn (48 timer). To døgn med mye SOL... Jeg var veldig usikker på om det ville gå pga det fine og varme været vi hadde hatt og om det hadde vært sau også her, ville det vel bli umulig. Her oppå fjellet er nok sporene mer utsatt for vær og vind, det er jo ingen trær som tar av for hverken regn eller sol.

Startet med det jeg gikk ut selv. Fant ut at da kunne jeg hjelpe henne litt igang og at hun da kunne bruke den erfaringen (med den gamle ferten) på Gro sitt spor etterpå.
Hun fant ikke særlig fert i starten og jeg gikk litt i rett retning til jeg så første gjenstand. Sendte henne i den retningen og da hun fant den, var det lettere å sette seg på sporet etterpå. Det gikk utrolig trått... hun brukte lang, lang tid og kom kun få meter framover før hun måtte sirkle.
Jeg stod mye i ro og gikk kun når hun var i rett retning. Det hjalp jo selvsagt at jeg visste retningen på sporet, selv om jeg ikke husker akkuratt hvor jeg gikk to døgn tidligere. Men Isi fant 1 av 3 gjenstander (de i plast er tydeligvis ikke lette å finne) og hun fant slutten. Mot slutten jobbet hun kjempebra og det var vel fortjent at hun fant belønningen (pølse som hadde ligget to døgn i en boks... lukta nok herligt...)!!! Da jeg la ut sporet brukte jeg 8 minutt, da Isi gikk det, brukte vi 20 minutt. Sporet var bare 250 m.

Bilde av sporloggen:

 Så skulle jeg prøve det 2 døgn gamle sporet som Gro la ut. Fant sløyfa og Isi sleit med å komme igang. Hun kom hele tiden tilbake til meg og det gjør hun når hun ikke finner fert. Jeg gikk litt fremover, der jeg antok Gro hadde gått, men Isi bare sirklet og sirklet. Jeg gikk lengre framover men det var ikke noe særlig sporgåing her nei, kun sirkling. Sporloggen viste at Gro hadde gått en litt annen retning fra starten av, så vi kom galt ut allerede der....
Men jeg liker ikke å gi meg, så jeg tenkte at vi kanskje ville treffe sporet lengre framme, så vi fortsatte litt oppover nå. Plutselig forandre Isi litt retning og begynner å gå nedover. Det virker som om hun har fått ferten av sporet. Hun sirkler litt enda men holder en retning bedre nå. Litt sirkling igjen og plutselig kommer hun med slutten (grisen) i munnen :-))
Isi hadde funnet sporet ca 100 m fra slutten og fulgt det nedover. Så sirklet hun rundt der slutten lå og fikk den på overvær... men det var ihvertfall litt spor på slutten her. Tydelig at sol og varmt vær i to dager ikke akkurat er bra når det gjelder spor. Vi brukte over 30 minutt på ca 300 m...

Bilde av sporloggen:
Gro grønn og jeg rød.


Lørdag la vi igjen spor til Isi. Gro og Maja gikk et og jeg (med Isi) gikk ut et, før vi møttes og tok en tur. Denne dagen regna det noe helt forferdelig. Det bøtta ned omtrent hele dagen og jeg formelig så hvordan spora ble mer og mer utvaska.... Hva er vanskeligst: sau, sol eller styrtregn i et døgn... Vel, tror jeg fikk svaret i løpet av disse to spora.
Siden det regna så mye ville jeg gå dem etter kun 1 døgn. Regnet med at 24 timers liggetid var mer enn nok etter så mye regn. 

Søndagen kom og jeg ville ta sporene før tur. Startet med det ukjente sporet som Gro og Maja gikk ut. Fant sløyfa og Isi brukte litt tid her i starten, men da hun først fant det gikk det mye bedre enn jeg trodde etter det regnfallet. Hun fant en gjenstand og gikk over en (den fant jeg, også en plastboks). Slutten fikk hun overvær av på 20 m. Vinden hadde snudd og kom nå mer vestfra. Den var sørlig i går da vi gikk ut spora. Men 20 m overvær er helt ok og man kan jo ikke vite om vinden snur eller ei. Veldig fornøyd med dette sporet, både at det var ukjent for meg og at Isi faktisk fulgte det bra, på tross av alt regnet...

Bilde av sporloggen:
Gro rød og jeg gul.

Her er også en liten videosnutt av dette sporet som Gro la ut:

Det sporet jeg hadde gått ut selv 24 timer tidligere, gikk også veldig bra og Isi fant en gjenstand (gikk over to i plast) og slutten.

Bilde av sporloggen:


Tror jeg kan konkludere med at regn, selv i bøtter og spann, er enklere å takle enn sol og sau...!!!


La også ut et spor søndag i 12 tia. Tenkte å vente og se hvordan været ble det neste døgnet før jeg bestemte meg for når det skulle tas.
Det regnet mye natt til mandag og på mandag fram til ca 16 var det også mye regn...
Da sporet var blitt 31 timer, bestemte jeg meg for å ta det. Det «sviver» også mer sau ute i terrenget nå og jeg er nok litt pysete.... «turde» ikke vente lengre. Så mandag kveld kl 18 tok vi det.

Det gikk veldig bra. Hun fant sporet rett under sløyfa og gjennom myra gikk det «på skinner».... der hun sleit litt og sirklet var i vinkelen, i den høye lyngen. Men hun fant det igjen og fortsatte.
Men hun fant ingen gjenstander. Ser det er noe som skjer på de gamle spora. Går ut fra at det er vanskelig å følge akkuratt i fotspora siden ferten nok er «vekk» i partier. Da sirkler hun rundt og jeg regner også med at det er mindre fert i gjenstander som har ligget ute så lenge?
Slutten fant hun greit – det lukter nok litt av godbiter som har ligget ute lenge ( i en boks).

Bilde av sporloggen:


Oversikt over spor siste uka – sted: På fjellet (på Tjørn):



Alder på sporet Sporlegger Vær/forhold Lengde Resultat
1 24 timer Meg Tåke/regn 2 km Bra, fant noen gjenstander og slutten
2 48 timer Meg Tåke/regn 200 m Bra, fant begge gjenstander og slutten
3 24 timer Gro Sol , varmt og sau 250 m Startet bra, gikk av, ingen gjenstander men slutten
4 24 timer Gro Sol og varmt 200 m Bra, fant 2 gjenstander og slutten
5 48 timer Meg Sol og varmt 250 m Bra, fikk hjelp i starten, 1 gj.st. Og slutt
6 48 timer Gro Sol og varmt 300 m Fant ikke spor i starten/gikk av, fant sporet de siste 100 m og fant slutten. Ingen gj.st.
7 24 timer Gro Masse regn 200 m Bra, fant 1 gjenstand og slutten
8 24 timer Meg Masse regn 400 m Bra, fant 2 gj.st. Og slutten
9 31 timer Meg Opphold/regn 600 m Bra, fant ingen gjenstander, men fant slutten


fredag 8. juli 2011

Flere fjellturer i Bjerkreim

Vi leier ei hytte på Tjørn/Lauperak i Bjerkreim kommune. Her er det herlig fjellterreng like utenfor døra.
Mandag kom Gro og de opp hit til hytta. Vi gikk en liten tur opp til Merstadvatnet så hundene fikk bade litt.

Her er Maja:

 Isi på vei uti:

Det var en varm og fin kveld og vi spiste raclette på terrassen:

Tirsdag gikk vi på tur innover på Stemmeheia. Været var bra, det var varmt og lett skydekke. Vi gikk i shorts og t-skjorte, herlig!

Her er Trollarinda i bakgrunnen, sett fra Stemmeheia:

Plutselig kom det noen tåkedotter flyvende. Det var rart, egentlig, det ble ikke kaldere og tåka forsvant og kom igjen med jevne mellomrom i en times tid.

Her kom den plutselig opp skaret:

Gro og Isi:

Pausetid:

Isi koser seg på tur:

Her ser vi Folafjellet i det fjerne. Et mål en annen dag kanskje?

Onsdag var ganske bra vær. Men de meldte også muligheter for regn og tordenbyger og dermed ville vi ikke gå på en ny topptur. Vi gikk oppover Merstadvatna og tuslet litt rundt der. Ganske greit å ta det litt roligere en dag.

Isi skuer utover Merstadvatnet:

 Torsdag var en nydelig dag. Det var varmt og sola var framme nesten hele dagen.
Vi hadde bestemt oss for en langtur og tidligere så vi en topp vi ikke hadde vært på før. Den het Folafjellet og ligger helt på kanten ned mot Gyadalen.

På vei nedover i dalsøkket mot Kaldbergstølen hørte vi plutselig en rar lyd.... Møøøøø...???
Og der, oppi lia, beitet ca 40 kyr (ungdyr). Det har vi ikke sett her oppi tidligere, men det forklarer jo de store rukene vi så både her og opp mot Skrivarstoppen tidligere i år:

Her er saltstein mm til kyra:

På vei mot toppen:

Isi i høyden:

Her er varden på Folafjellet:

Fantastisk utsikt:



Vi var alle litt trøtte etterpå:

Profil fra terrenget:

Sporloggen fra turen:

Flere bilder her.