tirsdag 26. juni 2012

Spordager

Vi var ikke på trening lørdag, men Isi (og jeg...) har da fått jobbet litt allikevel.
Søndag var Gro og jeg på Sviland. Vi la ut spor for hverandres hunder og gikk så en tur mens vi ventet på spora. Turen gikk bortover mot Sviland 2 og der borte la Gro og Maja et spor til Isi og meg som vi skulle gå mandag etter jobb.

Men først var det de ferske spora. Isi sitt lå oppe i "den høye skogen". Det var ca 1 km og hadde ligget i ca 3 timer. Det startet veldig bra og Isi fant noen gjenstander. Da vi kom over gjerdet og over i barnålene, blei det litt fram og tilbake. Det går en sti her og mulig noen har vært her, ivertfall sleit Isi skikkelig her. Men til slutt fant vi sporet igjen og rett etterpå en ny gjenstand - herlig det å finne gjenstander når man er litt usikker på om det er rett spor... Så gikk det greit helt til rett før slutten. Vi nærmet oss stien og jeg tror Isi gikk litt til siden for sporet her. Sporloggen viser jo hvor jeg går og jeg kutter hjørner og tar snarveier når det er vinklinger ol. Men vi fant slutten og 5 av 7 gjenstander.

Isi bærer stolt grisen sin til bilen:

Her er sporloggen. Gro er rød og jeg gul:

Mandag dro jeg til Sviland 2 for å gå sporet Gro la søndag. Det hadde nå ligget i 27 timer... Det var et vanskelig område i starten, for her var stier på kryss og tvers... Isi hadde problem med å finne sporet helt fra starten. Jeg tok henne litt vekk fra stien og gikk for å se om vi fant noe ev noen gjenstander. Det var bare sirkling og utslag ned mot stiene. Jeg visste at Gro hadde krysset grusveien et sted, for jeg ville ikke at slutten skulle ligge der oppe som så mange går tur med hunder... På andre siden her var det tett og ingen stier/ikke noe turområde. 
Så jeg bestemte meg bare for å gå rett gjennom skogen og ned til grusveien. Jeg visste ikke akkuratt hvor hun hadde krysset over, så planen var å søke ca 150 m langs grusveien og se om hun fant sporet på den siden.
Hun fant raskt sporet og durte i vei over bekken. Fant en gjenstand og etter en stund fant hun slutten - veldig fornøyd med slutten på sporet her. Starten var tydeligvis for vanskelig, har heller ikke trent så gamle spor i et så beferdet område tidligere, det får vi jobbe med etterhvert :-)
Men da jeg gikk tilbake mot bilen, fikk jeg lyst å prøve en gang til på starten på sporet. Det var jo ingen slutt lengre, men jeg tenkte at jeg kunne gå til vi fant en gjenstand eller to (hvis vi klarte det da...).Sløyfa var jo borte, men jeg husket sånn ca hvor det var... Nå virket det som om hun var mer konsentrert og hun tok opp et spor som gikk en litt annen plass enn der vi startet sist. Jeg fulgte på og innimellom dro hun skikkelig i lina. Vi krysset stier og her sleit hun litt mer. Til slutt kom vi opp i barnålterreng. Her klarte hun ikke å følge sporet lengre. Vi sirklet litt rundtomkring og kom til slutt ned dit jeg gikk for litt siden. Da stoppet jeg bare og vi gikk til bilen. Hadde jeg brukt litt mer tid i starten første gangen, hadde hun kanskje klart å komme avgårde rett på første forsøk. Jeg var spent på hva sporloggen ville vise og da jeg fikk den tilsendt senere på kvelden, så jeg at hun hadde vært på sporet på andre forsøket, en god stund. 

Det beste sporet var fra grusveien og mot slutten i nederste kant.
Gro er grønn logg og jeg gul:

Siden dette gamle sporet gikk litt dårlig, ville jeg legge et nytt. Jeg blir motivert til å jobbe mer når noe går dårligere enn forventet... Så jeg la ut et spor selv på ca 400 m som skulle få ligge i 24 timer, til tirsdag etter jobb. Dette sporet gikk i et område jeg vil tippe at det ikke går særlig med folk. Rett over der vi parkerer på Sviland 2, en haug og noen bikuber... upps... ble passert. 
Tirsdagen kom. Jeg gikk sporoppsøk langs grusveien og Isi slo ut der sløyfa hang med skikkelig fart. Her var det ivertfall fert nok. Det gikk raskt nedover i kløfta, så bortover. Første vinkel var hun veldig nøye, den neste var hun litt for raskt. Her hadde jeg vinklet vekk fra "flaten" og rett opp en skråning. Hun gikk vel ca 10 m forbi sporet før hun startet å sirkle. Fant det igjen. Ellers gikk det veldig bra, stort drag i lina. Slutten hadde jeg lagt ut rett før jeg gikk sporet, og den fant hun uten problemer! 

Loggen. Sporlegger blå og 24 timer etterpå er loggen min gul...

søndag 17. juni 2012

Langt spor i tåkeheimen

Lørdag var det sportrening oppå fjellet i Bjerkreim (ved Tjørn). Vi hadde alle tenkt å ha litt overvær mens vi venta på spora, men siden nesten alle skulle ha lange spor, så tok det sin tid å gå dem ut. Og når regnet og vinden piske rundt oss.... vel, la oss si at det ble lunsj i skistallen og etterpå ville alle bare gå spora sine og komme seg innendørs...

Anders hadde lagt et langt spor til Isi og meg. Det ble ca 3 km, inkludert høydemeter... og de var det nok av. Sporet gikk rett opp Trollarinda... og der er det bratt.

Sporet hadde ligget i ca 3 timer da vi gikk det. Vi skulle ha en stor gjenstand (jumper) i starten, som Isi skulle finne på overvær. Men da vi gikk sporet hadde vinden snudd litt og vi måtte ha krysset sporet for at Isi skulle få den på avstand. Så jeg sendte henne på et runderingslag mot den, men hu havna på "feil" side ift vinden, men der fant hu sporet og første lille sporgjenstand. Hun apporterte den og jeg tok da oppsøk derfra. Fant 2 gjenstander til, helt i starten, som Anders hadde mista ut av lomma.
Så begynte vi å gå, oppover, oppover, oppover og oppover.... Det var hardt og gikk ikke akkuratt fort. Litt oppi lia fant Isi enda en gjenstand.

Her er det bratt:

 Da vi var kommet til toppen, og vi hadde gått rett opp på Trollarinda... fulgte vi en sti nedover, rundt et vann (Mytatjørna) og så flere bratte oppstigninger. Tåka lå tett omtrent hele tiden, og det var rart å ikke kunne se hvor vi var. Heldigvis hadde jeg gpsèn.
Plutselig stod vi ved et bratt stup... Isi sirkla rundt så jeg skjønte at her måtte Anders ha gått noe tilbake. For framover kom vi ikke... Vi gikk en runde og etter en stund (ca 5 minutt), fant Isi sporet igjen. Vi hadde nå ikke funnet flere gjenstander, siden den vi fant da vi hadde gått ca 500 m.
Jeg lurte jo litt, var det rett spor? Det stod jo en bil nede på parkeringen....
Men så fant vi jo så mange gjenstander i en "klynge" ved starten, så Anders kunne ha mistet dem tidlig.
Anders hadde lagt ut flere, men de var små, og vi har nok ikke trent nok på så små gjenstander. Det var noen tynne reimer fra en sekk (tror jeg). Men det var jo ikke noe annet å gjøre enn å følge på Isi. Hun var definitivt på spor ivertfall.

Da vi hadde gått nesten 3 km ser jeg på gpsèn at vi begynner å gå mot det vannet vi nettopp var rundt... Ser fremdeles ingenting pga tåka. Jeg lurer nå på om Anders kan ha krysset eget spor i tåka. Men plutselig, etter enda noen hundremeter, kommer Isi mot meg med GRISEN i munnen... Grisen var slutten... Er slutten her, midt oppå heia...? Eller har grisen falt ut av lommen til Anders? Det var fremdeles nesten 2 km ned til bilene...  Neida, der lå også boksen med godbiter og Isi fikk sin velfortjente belønning!!!
Vi hadde nå sporet i 1 time og 5 minutt, bra jobba det. Så var det en god halvtimes tur ned til bilene.

Her er profilen, sjekk den bratte oppstigningen i starten...

Sporloggen. Min er gul, Anders sin blå. Isi har fulgt sporet veldig nøyaktig og fint:

Gro Elin og Anders ventet på meg ved bilene. Vi hadde avtalt at ingen skulle kjøre hjem før alle var kommet tilbake fra de lange spora. Det er veldig ulendt terreng her oppe og i tillegg tåke. Det kan fort skje uhell... Så da jeg kom ned igjen var klokka ca 15 tror jeg. Det var greit, til en forandring, å avslutte litt tidligere enn vi pleier. Nå var det hjem og tørke litt klær...


lørdag 16. juni 2012

Gammelt og ferskt spor

Onsdag var det sportrening som stod på programmet. Gro Elin og jeg var på Dale tirsdag kveld for å legge spor for hverandre. De skulle vi gå ca 1 døgn etterpå.

Jeg startet med det gamle sporet da jeg kom til Dale onsdag. Det hadde ligget i ca 23 timer da jeg gikk det kl 18.00. Ved sløyfene fikk Isi helt tydelig ferten av sporet. I dette området er det jo endel turfolk, så her blir det ikke noe oppsøk. Her må man sette hunden rett på sporet, ellers kan det fort bli et annet spor de går...

Sporet startet på barnålbunn og de første hundre metrene var barnåler. Det ble endel sirkling på Isi, men jeg slipper lina og lar henne jobbe. Hun finner fert litt her og litt der, og vi fant den første gjenstanden. Da vi kom ned der det var gress/lyng/myr, gikk det mye bedre. Da var det drag i lina og ingen sirkling. Isi fant tilsammen 3 gjenstander, lurer på om der var lagt ut 4...? Og slutten ble funnet ved noen store steiner. Hun valgte faktisk å ta grisen (selv om det lå en boks godbiter) og komme til meg, som var litt bak. Veldig fornøyd med at ukjente spor som er så gamle, går så bra nå. Tydelig at vi har trent mye på dette i det siste.
Sporet var ca 400 m og vi brukte kun 13 minutt. Har tidligere brukt mye lengre tid på så "få" meter...

Her er sporloggen. 
Hadde gpsèn hengt på Isi hadde det nok vært mer "krøll" i starten. Men det er viktig at hundeføreren står i ro og lar hunden jobbe/la den gå med løs line. Går vi for raskt etter hunden motiverer vi den framover, selv om sporet ikke går der... 

Mens vi ventet på at de andre spora skulle få litt liggetid, trente vi litt inni barnehagen som ligger ved bilene. Det er flere muligheter for å gjemme seg inni klatrestativ og lekehus. 
Denne gangen ville jeg at Oddvar skulle gjemme seg inni et rør som lå nederst i hagen. 
Isi slo på ham med en gang vi rundet hjørnet og styrtet nedover og kom tilbake med melding!  

Jago finner meg i klatrestativet:

Isi finner Oddvar i røret:


Så skulle Isi få et ferskt spor i det terrenget Gro Elin og Storm gikk sitt gamle spor. Gro Elin hadde vært i store deler av området så jeg regnet med at sporkryssninger ville det bli masse av. I tillegg gikk sporet helt i kanten på grusveien, et stykke, og pga vindretningen, ble det her også mye fert fra når vi gikk opp/ned på grusveien.
Isi startet bra men da vi nærmet oss grusveien gikk det "helt i surr" for henne. Hun ble tydelig forvirret av all ferten, både fra grusen og fra terrenget der Gro Elin hadde vært noen timer tidligere. Har ikke sett henne så forvirret noen gang, tror jeg... Hun for hit og dit, spiste gress og var til tider umotivert.Men vi klarte å komme oss framover etterhvert, men det var rart å se hvordan hun sleit. Fant litt rett fert her og der. Så nærmet vi oss grillhytta og da kom det en dame med hund. Hun blir ikke distrahert av det, men klarer nå ikke å få tak i rett spor over grusplassen. Jeg velger da å gå rundt for å fine sporet igjen på andre siden. Det går fint og hun finner slutten.

Så i dag gikk det 23 timers gamle sporet bedre enn det på 1 time....! 

tirsdag 12. juni 2012

Litt gratulasjoner og en rundering i tetteste krattskogen

Har ikke blogget på ei stund, har bl.a. vært på rep.møtet til Norske redningshunder, i Oslo (Sørmarka kurs og konferansesenter).

Det ble valgt nytt hovedstyre og bl.a. ble Kaare valgt inn som vararepresentant. Gratulerer!!!

NRH fikk også tre nye æresmedlemmer. Johan Simonsen, Tove Dreierstad og Kari Egge Tvedt - GRATULERER til 3 flotte æresmedlemmer!!!

Fra venstre: Tove, Johan og Kari. 
Helt til høyre NRH sentralt sin nye leder Knut Skår.


På lørdag var det også B prøver i distriktet vårt. Gratulerer så mye til Kent og Diesel som bestod B prøvene. Nå er det bare ukas arbeid igjen før B godkjenningen er i boks!!!



Ritva og Bizzo bestod B sporet, Gratulerer!!!


Men sist onsdag var vi på trening i Hålandskogen. Jeg tok en liten rundering og ba om figuranter i de tette kratt partiene. Isi sine sting er snart grodd inn, men lot henne allikevel gå rett i lek. Hun skulle ikke apportere mens stinga var i munnen...

Startet med noen blindslag og etterhvert løper hun inn i det første tette området. Her finner hun John. Så var det et blindslag igjen, eller to...? Så finner hun en ny figurant (Cecilie? eller var det Beate....? - man glemmer fort når det er gått nesten en uke!)
Vi fortsetter og jeg får funn inni  3 tette partier. Isi løper lett igjennom slikt tett terreng, hun er jo erfaren og vet at det kan være figuranter på de "rareste" plasser. Til slutt får jeg ut to som jeg ikke vet hvor er. Det løser Isi flott. Jobber godt på den ene, må sirkle flere ganger før hun lokaliserer. På siste må hun også bruke tid, og er en tur i bekken for å kjøle seg. Det er helt ok, for hun søker igjen etterpå. Man spiller på "lag" med hunden og da er det naturlig at det er ok å kjøle seg ned litt, bare man fortsetter å jobbe etterpå  :-))

Dette er et fint moment i "sommervarmen", også for nybegynnerhunder. La dem kjøle seg ned litt og så igang igjen - gjerne med påvirkning hvis det trengs. Hvis vannet er ved midtlinja/der du er/går, la hunden kjøle seg før du sender den ut på ny.
Husk det kan være varmt for hundene å jobbe. Ta gjerne med vann til hunden "på midtlinja" eller når du går spor/teigsøk. Les mer om hva man bør være obs på i sommervarmen  her og her!

lørdag 2. juni 2012

24 timers ukjent spor

Onsdag kom jeg meg ikke på trening allikevel... Men da jeg meldte avbud, sa Gro Elin at hun kunne legge ut et spor til meg og Isi allikevel. Kanskje jeg fikk tid senere eller dagen etter. Kjekt med så greie lagkamerater!!!

Det blei torsdag før jeg fikk gått det, 24 timer siden Gro Elin og Ritva, sammen, gikk ut sporet. Visste bare hvor startsløyfa hang. Da jeg svingte inn mot Sviland, så jeg allerede i krysset der, at det hang en sånn orange orienteringspost, som indikerer at det er o-løp i området... Men, men, visste jo ikke akkuratt hvor de var å løp, så jeg parkerte i Aboretet og fant sløyfa. Ved parkeringen hang det også ein orange O-post... altså skulle de og parkere der. Det var endel biler på vei helt innderst der, så jeg satset på at de løp oppi Melshei.

Tok på utstyr og gikk bort til startsløyfa. Isi fikk ferten omtrent umiddelbart og dro avgårde. Det er litt spennende når du ikke helt vet noenting... Var det rett spor? Hadde andre gått her? Man må jo bare følge på, så får det gå som det går - det er mitt motto - og som regel er det rett, det som hunden gjør :-)
Det lå litt søppel og slikt i starten, det var like ved veien, men Isi durte forbi disse, bla. et orange plastlokk, som det viste seg var Gro Elin sitt. Har tidligere også erfart at plastgjenstander virker være vanskelige å få ferten av, når de har ligget opp mot og over døgnet.
Etter et lite stykke bråstoppet Isi og dukket opp bak et tre med en halv tennisball!!!  Det var en av gjenstandene!  Vi fortsatte med godt mot, opp mot et lite skur, så nedover igjen. Det var faktisk ganske mye granbarunderlag her, og jeg har alltid trodd at det da ble mindre fert, og det blir det nok og, men det virket som Isi hadde full kontroll på hvor hun skulle. Hun fant også et blått borrelåsbånd, som også var en av figurantenes gjenstander - veldig bra - hun følger lett 24 timers sporet.

Plutselig skjærer hun ut litt til siden og der dukket denne opp: 

Opps... hva nå..??  Isi virrer rundt, tydelig at her er mye spor. Like etterpå kommer det en o-løper forbi. Så typisk, tenker jeg. Det blir nok vanskelig for Isi å finne det gamle sporet oppi disse ferske spora.
Men jeg er ikke kjent for å gi meg, så jeg puster ut, trekker Isi litt vekk fra posten og sier "søk spor". Da fortsetter hun i en litt annen retning. Farten tyder ikke på ferske spor, så jeg blir litt optimistisk igjen :-)
Så finner hun en ny gjenstand - JIPPI!!!  Det var veldig godt for meg og, for da vet jeg at det er rett spor, sannsynligvis. Det kan jo ligge endel gamle gjenstander rundt i skogene her... Men da pleier ikke Isi å apportere de.

Så kom vi opp til der hogstfeltet begynner. Her ble det mye sirkling. I slike tørre kvisthauger er det nok vanskelig tenkte jeg, men plutselig durer hun av gårde nedover i skogen igjen... Så dukker den ene o løperen, etter den andre opp og jeg tror vi er er på villspor ift det gamle sporet. Jeg lurer på om det gamle sporet også er inni her et sted, i såfall er det vel omtrent umulig for Isi å finne det nå. Men jeg ringer Gro Elin. Hun sier at sporet ikke er inni der vi er, men at det går uti hogstfeltet der vi nettopp var. 
Det var bra, for der uti så jeg ingen o løpere, så da har vi en sjanse til å finne det igjen, kanskje. Tørre hogstfelt med masse kvister er vel ikke akkuratt lett sporterreng når sporet er 24 timer og ukjent.

Men vi rusler nå bortover for å prøve. Er uansett fornøyd for Isi har jo funnet 3 gjenstander og har fulgt sporet et ganske langt stykke. Borti hogstfeltet krysser vi nå opp og ned og plutselig slår Isi på spor...!!!
Men hvilket spor? Har O løperne vært her og? Jeg kan ikke annet enn å følge på, så får vi se. Plutselig dukker to O løpere opp litt til siden for oss. Er det deres spor?

Isi på sporet igjen i kvisthaugen:

Men Isi fortsetter forbi dem og plutselig stopper hun opp og apporterer "noe". Da jeg ser det er en boks - vet jeg at da er det SLUTTEN!!! Oppi boksen ligger det kylling... og ved siden av ligger ballen. 
Jeg ble faktisk ganske imponert! Kanskje jeg er en smule indisponibel... men jeg syntes faktisk at dette var utrolig bra jobba på dette vanskelige underlaget!!!  Jeg synes du er flink, jeg Isi :-)) 

En liten filmsnutt fra siste del. Det høres vel at jeg er en smule overasket: