tirsdag 25. juli 2017

Sommeren 2017

Nesten 3 uker på hyttå, på Helgøy/Sjernarøyane, og første sommerferien uten Isi... Rart at hun ikke er her, rusler rundt, bader og tar seg en hvil i skyggen av de store trærne. Savner og tenker på henne hver dag!

Det er også andre som savnes på hytta. Det er første sommeren etter at min svoger døde i oktober i fjor. Samt tredje sommeren uten far...  Savnet er stort, så det har vært en litt rar sommer, igjen.

Men vi som er her, har også hatt mange fine dager, faktisk ganske mange soldager, bare man finner ly for nordavinden, og det gjør vi. Det har også vært 2-3 skikkelig varme dager.
Dette er jo også et riktig hundeparadis, med stor inngjerdet tomt, strand og svaberg og ei stor mark å boltre seg på. Hundene, og vi har virkelig kost oss. Hytta ble bygget i 1953, av morfar og mormor og har vært i familien siden den gang. Det er enkle kår, ikke innlagt vann (kun brønnvann i pumpe) og cinderellatoalett, ikke dusj, så vi improviserer. Men enkelheten har absolutt sin sjarm, og man setter kanskje mer pris på komforten man har hjemme, etter noen uker her!

 Mor steikte vafler den dagen vi kom:

Frokost på marka noen dager:

Eirik setter opp den nye antennen. Jippi, nå får vi inn tv2 igjen:

Fins ikke flottere sted:

Hyttå i solskinn:

En dag blåste det skikkelog fra sør-øst og da kommer vinden rett inn på vika:

Turer på øynå og i båten, mye fint å ta bilder av:









 Emma får litt aktivitet.
Her henger en ball... Emma løper rundt og leter etter den





 Emma og jeg kjører boss til "Kaien" og vi henter vann i kanner:


Gro sin tur å kjøre bosset:






Jeg har fått trent litt med Emma også. Vi har blandt annet gått 4 spor, mellom 7 - 24 timer. 
Vi har også trent vannsøk, 2 ganger. Vi var i vika vår og Gro hjalp meg.







Jeg har prøvd å padle i kajakk for første gang.
Emma svømte med meg, fin måte å trimme henne på:




Mange gode måltider på grillen og i grua ved sjøen:



Gro spiser taco






Emma, supertyven, prøver å stjele mors frokost, som står på toppen av kjøleskapet:


fredag 30. juni 2017

Vannsøk-kurs



16 – 18 juni hadde NRH Sør Rogaland distrikt invitert Ander Skarra for å holde vannsøk-kurs for B og A godkjente ekvipasjer. 

Vi opplever stadig vekk, her i Rogaland, at vann i ulike former, inngår i teigene våre på leteaksjoner. Det kan være vi har en elv, et tjern eller et større vann i teigene våre. Vi søker langs strandkanten i fjorder, langs sjø og vann, og vi søker fra båt. Vi håper jo alltid at den/de vi leter etter fremdeles er i live og at vår og de andre redningsorganisasjonenes innsats berger livet til den savna. Men av og til er det dessverre slik at den savna er omkommet. Og hvis så skulle være og at den savna er omkommet i/ved vann, så ønsker vi at vedkommende allikevel blir funnet forholdsvis raskt. Først og fremst for at familien skal få svar så raskt som mulig, men også for å forhindre at vi bruker ressurser og leter i timesvis/dagesvis på land, mens vedkommende for eksempel ligger under vann.
Derfor tenker vi at det er nyttig at våre hunder som deltar på leteaksjoner, også kan ha fokus på at det kan være folk i/ved vann.
Vi tror at hvis hunder trenes til dette, vil de sannsynligvis ha større forutsetninger for å klare dette, enn hvis vi ikke hadde trent på dette. 

Anders Skarra har jobbet mye med dette tidligere. Etter et kurs hos SWDI (Scandinavian working dog institute) for noen år siden, startet han og andre å trene på dette. Han har sågar skrevet to hefter med innlæring og tips, noe som er veldig nyttig for oss som skal trene.

Jeg var så heldig at jeg i fjor sommer fikk bli med Anders og flere andre, i Hallingdal, på vannsøk. Vi søkte da i Hallingdalselva. Dette kan du lese mer om i et blogginnlegg her.
 I løpet av høsten 2016 fikk jeg trent noen ganger her hjemme, med hjelp av min søster, men så kom vinteren og vannet ble kaldt.

I 2017 har jeg ila noen måneder deltatt på 2 aksjoner der vann har vært innvolvert. Og på den første, i mars, da vi søkte  fra båt etter en som var antatt ramlet over bord, da tenkte jeg at dette skulle vi ha trent mer på… Det hadde vært en lang vinter der vi ikke hadde fått trent i vann. Ville Emma reagere nok til at jeg så det, hvis han lå under vann her…?? Da tenkte jeg at vi MÅ trene mer på dette, for at jeg skal føle meg tryggere hvis lignende aksjoner inntreffer på nytt. Og plutselig var det en aksjon til, der vi ble bedt om å søke fra båt, det var på Sviland i starten på juni. Heldigvis ble begge disse to savnede funnet i live, på land ganske langt fra søkeområdene. Men jeg gledet meg til å gi Emma og meg selv, mer erfaring i dette. 

Vi startet allerede fredag kveld med litt info og teori ift vannsøk (søk etter savnede under vann). Vi møttes hos Aud og Kaare, der Anders bodde den helga. 

Flotte hefter, som er nyttige som oppslagsverk og fremgangsmåte:
  
Fredag hos Aud og Kaare:



Lørdag møttes vi ved Hestnes, i Hafrsfjord, altså saltvann. Like ved mitt barndomshjem, lå to fine områder vi kunne trene i. Det ville bli artig å se hvor mye Emma husket etter fjorårets søk. Og det gjorde hun, hun husket meget godt hva hun skulle. Men vi så allikevel en fin utvikling gjennom helga.
Vi la ut godt brukte sokker, stappet med menneskehår (takk Hilde!). Disse ble festet til et system med dregg og flytedobber, slik at de kunne heves og senkes av medhjelpere på land.
Vi startet med at de var litt synlige og når Emma nærmet seg dukket de under. Hun startet da å svømme i ring (markeringsformen til de fleste hundene). Da belønnet jeg, kastet leken til henne. Noen ganger fikk hun og de andre tak i gjenstanden, det gjør ikke noe i starten, det er bare motiverende. Etter hvert senkes den så mye at de ikke får tak i den/eller får beina i den, etter at de først har sett den.
Vi fikk også sett at hun får ferten av den når den ligger like i/under vannskorpa. Da må vi tenke vindretning og dekking av «terrenget». 

Det var et nydelig vær i starten lørdag, her er dagens treningsfelt:

 


Anders og Gry har vært uti vannet. Vi bruker høye vadere slik at vi kam gå uti med hundene:

Vi flyttet litt på oss etter lunsj og nå fikk vi litt brygger i området, det gikk fint:

Vi "mekker" på riggen

Emma er klar 

Her var det noe

Vi søker videre

Video fra lørdagens søk:

Ila lørdagen hadde Emma 7 søk/økter i vannet, der hun pr økt fant 2 eller 3 gjenstander. Jeg trente på to ting, det ene var å drøye belønningen, slik at hun måtte markere (svømme i sirkel/finlete) lengre og lengre tid før belønningen kom, og det andre var å tenke dekking av «terrenget» og prøve å styre henne med retningen av kroppen min. Lære henne at å svømme framfor meg i den retningen jeg står/går. Det gikk rimelig bra begge deler. Hun var oppe i ca 15-20 sekunder med markering før belønningen kom (ikke på hver repetisjon) og hun ser ut til å skjønne at hun skal svømme ut/foran meg den vei jeg går, selv om hun innimellom tar egne valg og svømmer ganske langt fra meg. Det er bare greit så lenge jeg ser hun er på jobb/leiter. Vi flyttet oss mellom to ulike strandsoner og vi gikk begge veier eller flyttet litt på riggene slik at de ikke lå på samme sted flere ganger etter hverandre.
Lørdag kveld møttes vi noen hos Aud og Kaare for å grille og kose oss! Det var riktig hyggelig.

Søndag var vi ved Bråsteinsvatnet, ferskvann. Her regnet vi med at det ville bli noen forstyrrelser, selv om det ikke var meldt særlig fint vær. Men det ble faktisk veldig mye forstyrrelser. Her var det to svaner, som ikke var redde for hverken folk eller hunder, her var mye folk og unger på land som bl.a. grillet, her var kanoer utpå, hester som badet, grill/matlukt utover vannet mm. Men det utrolige var, at når hundene søkte brydde de seg ikke om forstyrrelsene i det hele tatt! Emma, for eksempel, bjeffer ofte på svaner når hun er på tur, men nå svømte hun rundt og lette etter fert og bjeffet ikke en eneste gang på svanene. Ble faktisk litt imponert!

Video:



  Vi fikk 5 økter hver denne dagen og det lå ute to rigger i hver økt. Vi fortsatte der vi slapp lørdagen, med at gjenstandene for Emma, lå like i/under vannskorpa. Det er mørke klær/sokker, så de viser ikke godt. Noen ganger får de likevel øye på dem, men de dras under i god tid før hun nådde fram. Da sirkler hun og jeg belønner, noen ganger raskt (da svanene var i nærheten) og noen ganger ventet jeg ca 15-20 sekund. Hun fikk også denne dagen noen repetisjoner der hun fikk ferten av gjenstanden før hun så den. Så det var faktisk veldig greit med alle disse forstyrrelsene, da fikk vi bevis for at hundene jobbet og at de har motivasjon nok til å ikke la seg forstyrre, veldig bra! Det lover godt for fremtidige leteaksjoner ifm vann.
For nå føler jeg meg mye tryggere på Emma og at hun og de andre godkjente vil reagere på fert i/ved/under vann. Men vi må fortsette å trene. Vi er ikke kommet lengre enn de første skritta. Vi må videre utvikle søket og senke gjenstandene lengre og lengre ned i vannet. Og til slutt må vi få trent på dette fra båt! Hovedmålet er at hundene fra båtkanten (gummibåt som de kan ligge behagelig over), oppdager fert som ligger under vannet. Vi vil gjerne invitere Anders bort hit igjen neste vår, men i mellomtiden må vi trene mer på dette, og det skal vi få til! 

Se en kjekk film her, som Kaare har laget.