søndag 14. januar 2018

Sporlørdag

På lørdag var vi ved Flassavann for å trene spor. Tom Christian la ut to spor til oss.
Først et som skulle krysses rett før vi skulle gå det, og deretter et på ca 1 km og ellers ukjent.

Det var en fin dag. Opphold og litt sol, men en sterk isende kald vind gjorde at dette ble ikke dagen vi ventet til sporene skulle bli veldig gamle.

Første sporet var det ukjente. Det hadde ligget i ca 2 timer. Tom Christian viste oss starten og vi startet ca 20 m før sløyfa. Emma plukket fint opp sporet da vi kom til sløyfa og da var det bare å henge på oppover lia. Det gikk bratt oppover et stykke, deretter bratt nedover, så oppover igjen og så nedover... Det var værst i nedoverbakkene. Jeg har ikke sjanse til å holde henne i så bratte nedoverbakker, på såpass ferske spor. Så jeg slipper lina og går forsiktig nedover. Får ivertfall trent på innkalling ifm spor en 3-4 ganger ila dette sporet. Og det er jo veldig greit å kunne kalle inn hunden for innimellom må man kanskje slippe lina, den kan jo også glippe utav hendene. Men dette må trenes på, som alt annet. Det har jeg gjort helt fra Emma var ung, så hun takler helt fint å bli kallet inn/av sporet og allikevel skjønne at det ikke var feil, og at hun skal fortsette på sporet etterpå. Her i dette åpne terrenget så så jeg hvor hun var og kunne la henne gå et stykke fra meg, før jeg kalte henne inn.
På en av de rundene hun gikk frispor (uten meg i lina bak), så fant hun slutten og kom løpende til meg med pipehøna. Så for hun ut igjen mens jeg basket meg over noen steiner i ei lita ur...
Hun fant også 3 av 5 andre gjenstander.

Her er profilen, mye opp og ned

Sporloggen. Så greit ut dette. Hun har hatt rimelig god kontroll på sporet.
Det viser også der jeg kuttet svingen litt pga at Emma endret retning når hun var løs:

En fornøyd flat

Det neste sporet måtte først få en krysning. Så ventet jeg ca 20-30 minutt før jeg gikk det. Satte Emma direkte på dette sporet. Det hadde ligget i 3,5 time. Vi fulgte sporet i godt tempo uti myra der. 
Fant 3 gjenstander og så kom vi til der krysningen var. Der hadde TC hengt opp ei sløyfe. Jeg ville dette skulle være kjent for jeg ville sjekke hvordan hun ville oppføre seg ved krysningen. Nå var krysningen rimelig fersk, og da kan det være mer fristende å sjekke ut enn eldre krysninger. 
Og det var det som skjedde, Emma sjekket ut krysningen og løp så tilbake til sporet og fortsatte. Etter 50 m fant hun slutten! 
Når jeg ser på filmen under her, så ser jeg jo at det er slik som dette Emma kan gjøre på spor innimellom. Vi vet jo ikke når det er krysninger ute i spora vi går, det kan være oftere enn vi tror. Uansett er det veldig greit å trene på og få sjekket ut hvordan hunden oppfører seg ved krysninger, slik at vi kan gjenkjenne adferden på andre ukjente spor. 
Neste gang jeg trener krysning skal det kryssende sporet gå videre et lengre stykke. Denne gang hadde figuranten gått over sporet og videre ca 10-15 m og så tilbake igjen over sporet og inn til traktorveien. 


søndag 7. januar 2018

Godt nytt år!

Rett før jul fikk Emma et lite potekutt på en trening nede i sandtaket på Sviland. Så da ble det juleferie, også fra trening og tur... Hun fikk to ganger laserbehandling og gikk med sokk både inne og ute i en ukes tid. Inne også for å hindre henne i å slikke på det.

Etter 2 uker var det grodd helt igjen, så nå er vi igang med turer og trening igjen heldigvis!

Lørdag 6 januar var vi påmeldt runderingstrening på Eikeland. Men der var grusveien opp den bratte bakken, blitt vasket vekk av alt regnværet i jula... så da ble det til at vi kjørte til Vindmølleparken på Høgjæren. Der trente vi litt for noen år siden, men terrenget er veldig hullete (pga at storfe beiter der om sommeren), så når det er mildvær er det ikke noe særlig til terreng å bruke.
Men nå når det er frost gikk det rimelig greit. Det er ennå hullet og til tider vanskelig å ta seg fram for både to - og firbeinte. Men noen steder var det greit og frosten gjorde det mye bedre enn ellers.
Det var et nydelig vær! Etpar minusgrader og strålende sol. Lite vind om formiddagen, men det økte på litt, så det ble rimelig kaldt etterhvert.  Vi delte oss i to lag, siden vi var 7 stk og vårt lag fant et helt nytt sted å trene der inni parken. Kjekt med nye steder. Der hadde vi ca 700 m grusvei å rundere langs. Nedover andre veien var det et gjerde like ved midtlinja/grusveien, så der var det lite gunstig...

Her kommer Arve og mallen Tyra inn fra et funn:

"Runder"

Menneske vs vindmølle! Venke på vei ut som figurant:
 


Emma fikk første økt en ca 5-600 m lang rundering, med 4 funn. Startet med to funn, så blindslag fram til ca 300 m, da Venke løp ut mens Emma var på andre siden. Deretter blindslag, der Emma flere ganger heller ville ned på grusveien og følge sporene til figurantene... Men til slutt gikk hun ut og sneiet kun få meter på feil side av vinden, før hun for ut på andre siden og fant figuranten der. Hun fikk nok ferten av ham når hun var ute på andre siden. Så fikk vi lokalisert siste figurant og sendte Emma avgårde. Da fant hun Lene uti ei bløt myr. Veldig fornøyd med både søket og meldingene. Emma vet hva hun vil, men jeg klarer også å få henne dit jeg vil, selv om hun heller vil følge spora...

Første funn:


Emma koser seg med figurantene:

 Funn uti myra

Venke og Dina


Ronny og Kaisa trener melding




Andre økta fikk bli litt annerledes, både fordi jeg fikk så vondt under foten (har visst noe som kalles Plantar fascitt - vondt under helen/overbelastning i et ligament...) og fordi jeg ville ta en økt med fokus på selve søket/passeringer og flere funn. Da ble figuranter plassert ut og Emma gikk i direkte belønning, jeg gikk ikke ut men kalte henne inn og så rett over på andre siden. Vi gikk ca 350 m, med kun funn.



mandag 18. desember 2017

Rundering på Eikeland

En stund siden vi var der, lørdag 2 desember. Det var en forholdsvis fin dag, opphold store deler og passe vind. Litt utpå dagen kom tåka...
Emma runderte første økta ca 500 m. Hadde fokus på systemet, så hun gikk rett i belønning og vi fikk trent mange gode passeringer. Hadde figurant ute på den åpne myra i starten og deretter fikk hun 2eller 3 funn til oppover i løypa.

Andre økt delte vi oss opp og trente moment.Tom Christian ble med meg og vi gikk opp til ca 600 m i løypa. Tom Christian gikk inni skogen som ligger på ca 40 m. Emma gikk inn i skogen, men ikke langt nok fram, og så prøvde hun et sted det var gjerde... Og hun prøvde å løpe framover og da var jeg redd hun ville finne sporet, så jeg ropte henne inn. Fikk en lyd og da fant hun et hull i gjerdet og løp inn i skogen. Direkte belønning her. Så på vei nedover fikk hun 2-3 funn der hun skulle melde.

Belønning og på vei tilbake etter endt økt. Emma er fornøyd og det er jeg også


Venter på Baloo




Trine og Baloo


mandag 27. november 2017

Rundering, strandsøk og litt anna

Lørdag var vi en god gjeng på fellestrening i Hetlandskogen ved Tengs. Dette er en fin plass til å trene alt mulig vi har behov for.
Jeg ville trene litt rundering med Emma. Vi har nettopp begynt å trene litt etter å hatt lang pause fra treningen etter at Emma ble sterilisert. Så formen/kondisen er ikke på topp. Så jeg tenkte forholdsvis korte runderinger med fokus på systemet, derfor fikk hun gå rett i belønning i dag!
Første økt startet med to funn og deretter 4-5 blindslag før neste funn. Så litt funn og blindslag om hverandre.
Det vises at vi ikke har trent mye rundering på ei stund, hun tok litt av og ville helst styre opplegget selv...
Men hun fant figurantene og jobbet bra, bare en smuuule selvstendig. Det er jo noe som ofte skjer når man har trent lite rundering og mer overvær/teig/frisøk, samt at hunene er av det selvstendige slaget...

Andre økta ville jeg prøve å få litt mer kontroll, så vi startet med 3 funn på hver side. Nå var hun mye bedre. Passerte ved meg stort sett på hvert slag. Jeg stoppet henne på midtlinja innimellom, for å belønne henne.
Etter funna ble det tomslag, ca 3-4 tror jeg og deretter funn på begge sider. Det kom litt folk oppi skogen, så vi avsluttet der.

Vi har også vært på Orrestranden og trent overværssøk i sanddynene! Det var en nydelig onsdagskveld. Emma liker veldig godt å løpe her ute i sanden, så hun stakk avgårde ved første anledning. Jeg så lyset forsvinne i det fjerne. Så kom det melding om funn, lengst borte i teigen.
Etter det funnet gikk vi en liten stund til før hun igjen forsvant og da var figurant nr 2 funnet.

Figurantbilde:


Forrige lørdag var det A prøver i et forrykende vær med mye og sterk vind, regn og haglbyger. Det ble en kald affære. Men etter prøvene fikk vi alle trent litt. Jeg ville ha fokus på meldingen, det å holde fast bittet helt til jeg får koblet på lina, og sagt vis.

Her er Gry og Silja igjang med sin 1.re rundering, som de bestod med glans!


lørdag 18. november 2017

Kameratstøtten i NRH er gull verdt!!!

I disse dager er det omtrent et år siden Emma og jeg gjorde funn på en leteaksjon. Og da kommer det igjen noen tanker om hvor viktig kameratstøtteordningen til NRH er!

Da vi gjorde funn i fjor, ble det raskt igangsatt "kameratstøtte". Like etter at vi var kommet tilbake til ko, snakket en politimann med meg om mulige reaksjoner, noe vi har kurset oss i, men som allikevel er veldig godt å få påminnelser om.

Deretter, samme kveld, tok vår egen kameratstøtte-person, Aud Gulaker Finbak, kontakt med meg for å høre hvordan det gikk. Hun tok også kontakt flere ganger i dagene/ukene som fulgte!
Det føltes den gang, og nå, veldig trygt å vite at noen ville ta kontakt uoppfordret og at jeg også kunne ta kontakt hvis jeg følte behov for det. Og nå, et år etterpå, fikk jeg igjen et spørsmål om hvordan det gikk nå.

Det har jo gått veldig greit med meg, men det å bli tatt kontakt med, og det å vite at noen er klar til å ta den viktige praten, det er virkelig gull verdt. Så tusen takk, alle dere som har tatt på dere den viktige rollen å være kameratstøtte i Norske redningshunder!


Slik var det ikke tidligere. Da Isi og jeg fant en savnet person i 2008, og en i 2012, måtte jeg selv ta kontakt med folk jeg hadde behov for å snakke med, selv om disse to ble funnet i live.

Så da NRH noe senere lanserte kameratstøtteordningen, syntes jeg det var veldig bra!

Dette er hva NRH skriver om kameratstøtten på sine nettsider:
"Norske Redningshunder har en egen kameratstøtteordning for organisasjonens operative personell ved redningsaksjoner. Ordningen skal sikre mulighet for bearbeiding og refleksjoner etter hendelser."

torsdag 16. november 2017

Øvelse i Njå skogen

Søndag 12 november arrangerte NRH Sør Rogaland distrikt en øvelse. Det var vår BA (beredskapsansvarlig) som stod for arrangementet. Med på laget var også Kverneland røde kors.

Casen var at en mann var savnet i Njåskogen. Vi fikk beskrivelse av ham og bilen han kjørte, den var ikke funnet.
I tillegg var flere familiemedlemmer ute for å lete og de var heller ikke "gjort rede for".
Operativ leder, Stig, tok kommandoen i ko, og søket startet med at 2-3 ekvipasjer tok et hurtigsøk langs noen ledelinjer/grusveier i den vestre delen av skogen.Vi andre ventet på å få teiger inn på gpsène.

Da alt var på plass, startet jeg min transportetappe mot den sørlige enden på min teig. Det var en litt vind fra nord, så jeg ville begynne sørfra.
På vei mot teigen min, så jeg plutselig en lik bil som den savnede skulle disponere. Jeg meldte fra til ko og etter å ha oppgitt kartreferanse, startet jeg å ta et sporoppsøk rundt bilen. Dvs førte Emma til førerdøren. Hun fant raskt en utgang og dro i vei mot høyre innover i skogen. Jeg måtte bare følge på og håpe at det var rett spor... Veldig spennende dette, og her finner vi ingen gjenstander som forteller oss at vi er på rett vei, slik man ofte gjør på andre spor.

Etterhvert kom vi inn på endel stier og traktorveier og Emma sleit litt med å holde seg på sporet så det ut som. Jeg mistet også gpsèn og måtte snu for å prøve å finne den... Vi brukte litt tid på det, for inni skogen er alt likt...

Fant den heldigvis og gikk for å finne igjen stedet der jeg måtte snu.Hadde heldigvis hengt opp en sløyfe, for gpsèn var jo borte... Vi fortsatte nordover.
 Vi var jo inne i Herman sin teig og jeg foreslo at han kunne gå ned og søke i min egentlige teig.
 Han hadde søkt i nordenden av sin teig og da sporet førte meg bortover dit, så jeg at det ble vanskelig for Emma å holde seg på rett spor, hun vimset hit og dit. Jeg gikk noe tilbake og tok et oppsøk på tvers gjennom teigen litt unna, enn der jeg trodde Herman hadde vært. Emma fant et spor og jeg så samme fotspor der som jeg hadde gjort tidligere. Nå var vi kommet helt øst og dreide etterhvert sørover. 

Så får vi beskjed på sambandet at Herman hadde gjort funn av den "savnede".

Jeg var jo veldig spent på om det var rett spor vi hadde gått, og da jeg etterpå snakket med BA sa han at figuranten hadde gått nordover slik vi gjorde og deretter dreid sør/østover og gått helt opp/øst i teigen, der vi også var. Veldig greit å vite at Emma sannsynligvis var på rett spor fra bilen. Og etterhvert fikk jeg vite hvor figuranten ble funnet og at vi var ca 3-400 m fra figuranten på det tidspunktet.


Emma og jeg skulle etterpå fortsette å søke i teigen, siden det fremdeles var to familiemedlemmer til den opprinnelig "savna mannen", som ikke var funnet. Så vi startet vanlig teigsøk opp mot vinden. Tok de stedene i skogen, vi ikke fikk vært i når vi var på sporet.
Måtte søke endel i bånd, fordi veien lå kloss i teigen, og der kjørte biler i 70 km... Så sporlina ble brukt også her! Etter to timer i søk var alle savnede funnet og vi returnerte til ko. Bra jobba av alle sammen.


Kjekt at både A - og B godkjente, samt nybegynnere fikk erfare hva det vil si å delta på en forhldsvis stor øvelse. Alle fikk søkt litt. Det var gøy og lærerikt, så takk til BA, Trond, for godt opplegg!

mandag 23. oktober 2017

Emma ble sterilisert

Onsdag 18 oktober ble Emma sterilisert. Dette fordi hun fikk større og større utfordringer når hun hadde innbilt svangerskap. Eneste gangene jeg ikke merket noe til hverken løpetid eller innbilt, var når hun var på trening! Da ville hun bare jobbe. Men det der jo flest hverdager... så selv om jeg hadde tenkt tanken tidligere også, så ble avgjørelsen tatt etter den siste innbilte nå i høst. Da fikk hun enda større utfordringer, den glade hunden "forsvant", på tur ville hun bare hjem til "valpen", et pipedyr (det var også nytt i år), hun jagde vekk/bjeffet på alle hunder som kom for nært og hun gravde og gravde ute og inne.

Alt har gått bra og den største utfordringen nå, fram til hun har vært jos kontroll 10-14 dager etter operasjonen, er nok å holde henne rolig. Hun er i god form og vil gjerne... men må gå små turer i bånd. Ikke leke med andre hunder, ikke bevege seg mye. Det er de indre stinga som er viktigst her. De kan også ryke og det er ikke bra. Det er ingen sting som skal tas ut, det ble brukt tråd som løser seg opp selv. Og under inngrepet fikk hun gassanestesi og selve inngrepet gjøres slik at det kun er et 5-6 cm langt sår. Mesteparten sys innvendig altså. Jeg tok fri både torsdag og fredag og mandagen etterpå var også min fridag (greit å kunne planlegge en operasjon). Så jeg har kunnet passe godt på at hun ikke slikker på såret. Hun har på seg en body inne, ja ute også, hvis det ikke er vått. Man bare bretter den opp bak/tar ut bakbeina, slik at hun kan tisse/bæsje.

Men noe må hun få gjøre så da får hun frokosten (tørrfor) servert ute i gresset i hagen. Godbitsøk gjør henne litt sliten i hodet. Det samme gjør det å søke etter bitte små "kongbiter" på murveggen i hagen. Er veldig glad for den veggen akkuratt nå. Nesearbeid blir man trøtt av. Har også frosset ned konger/baller fyllt med leverpostei eller vom og hundemat. Hun får også godbiter pakket inn i flere lag med esker. Alt for å gi henne noe å gjøre.
Balanseballen kan hun også stå på. Da må muskler jobbe, mens hun egentlig står i ro. Veldig greit med den også.

Nettopp kommet hjem fra klinikken, noen timer etter operasjonen. 
Litt fortumlet ennå, klynket litt innimellom:

En av mine gamle tskjorter på når vi gikk ut:

Slik så det ut første dagen. Plasterlapp over såret:

Bedre form dagen etter, her får hun godbiter i esker:

Klar for fryseboksen:

Sover endel også heldigvis: 



Frokost i det grønne...

Finsøk på murveggen på en nydelig søndag



 Fryst ball med v.o.h. inni





Fint vær mandag også: