onsdag 31. desember 2008

Siste dagen i 2008

Vil takke alle sammen for året som er gått og ønsker dere et godt nytt år!!!


Fredsduen flyr fra side til side
gjennom så mange land som mulig.

Vær snill, hjelp den å fly i en linje rundt hele vår klode.

Gjennom å ta den med deg til din side,
gjennom å gi den til noen til deres side.

Gjennom å sende den videre
til en annen verdensdel,
eller til konfliktfylte områder i verden...


Hør Celine Dion!



ÅRETS SISTE LANGTUR:

I dag gikk turen til Øykjafjell. Gro og Maja var også med. Været var overskyet og ca 0 grader ved bilene. Det var vindstille her ved bilene, men vi regnet med litt vind oppå fjellet.
Vi startet fra parkeringsplassen på Alsvik og gikk rett opp en bratt bakke østover. Vi fant ikke noe skilt til Øykjafjell før vi var gått over 1 km... men vi visste heldigvis hvor vi skulle, i starten ivertfall...


Etter ca 2-3 km kom vi til et åpent område med beitemark, gjerder (som lå nede da..) og traktorveier flere retninger. Skiltet mot Øykjafjell pekte liksom nedover ene traktorveien, men vi så ingen røde merker. Frem til da var stien merket med rødt. Vi var usikre, men gikk litt nedover traktorveien. Etter ca 100 m stoppet vi, så fremdeles ingen røde merker og Gro gikk tilbake for å se etter sti/røde merker oppe ved skiltet. Jeg fant frem kartet for å se om vi ble noe klokere... Men på kartet var ikke stien opp tegnet inn og Gro fant heller ingen røde merker der hun lette. Ja,ja, vi gikk nedover traktorveien sikkert 3-400 m men syntes vi kom lengre og lengre fra fjellet og her var det også brattere opp... Hmm.. vi studerte også kartet på gps ene og fant ut at ned der vi var på vei, ville det være omtrent umulig å komme opp på fjellet. Var virkelig stien der...? Vi fant ut at sti fikk være sti og at vi ville gå opp, igjen, til skiltkrysset og heller gå opp fjellet den veien, selv om vi ikke hadde sett noen sti der oppe.
Da vi kom opp dit igjen, og gikk litt bortover lyngen hørte jeg plutselig Gro rope at hun så røde merker...!!!


Der var altså stien allikevel... Ikke lett å se den og vi så overhode ingen røde merker i den retningen før vi var et stykke borte.
Men det var nok bra at det var en sti her for det var en lang og bratt tur oppover og oppover mot toppen.

To spreke hunder:


Men strevet lønte seg til slutt. En fantastisk utsikt der oppe på 372 m.o.h.

Gro titter opp fra Varden:



Vi koste oss og tok masse bilder. Men tror bilder av utsikt kommer bedre til sin rett i solskinn?


Etter å ha funnet ly bak noen knauser, samt tatt på oss det vi hadde av ekstraklær... tok vi en ny deilig lunsj. Hvorfor smaker skiver så godt ute...og når en er litt sliten...? Mmmm... deilig var det også med varm kakao!
Etter en god pause gikk vi nedover igjen. Det var litt kaldt der oppe, sikkert 3-4 minusgrader som lett blir til 10 - 15 minus med litt vind...brrr...

Gro har pakka seg godt inn:


Vel nede av fjellet hang vi opp noen sløyfer som kanskje gjør det enklere for andre å finne veien opp. Så fortsatte vi de siste kilometrene mot Alsvik og bilene. Vi var ute i ca 4 timer også i dag og hadde da gått ca 9 km. Da vi kom bort til bilene studerte vi infotavla litt og der ser vi tydelig at stien gikk opp der vi tilslutt fant den... Synd vi ikke så på tavla før vi gikk :-)


Nå kan både hundene og vi ta en velfortjent pause til neste år!!!
Flere bilder her.

Oppsummering juleturer. Fra og med 1 juledag t.o.m. 31.12 har vi vært på 4 lengre turer i området rundt Sandnes. Det var Dale/Lifjell, Bjørndalsfjellet, Skrussfjell og Øykjafjellet.
Vi har gått ca 32 km og hvis man legger sammen alle høydemetrene på de høyeste toppene, blir det hele 1293 m.o.h. Det har vært strålende solskinn på halvparten av turene og to turer med overskyet. Det har falt 0 mm nedbør...noe som i seg selv er bemerkelsesverdig...





mandag 29. desember 2008

Tur til Skrussfjell


Jeg har fremdeles juleferie, og hva er vel herligere enn enda en deilig langtur. Det er bedre det enn å stå i kø på Kvadrat ol.... Selv om jeg skulle ha vært innom der også og brukt noen gavekort ol... Men det får nå vente :-)
I dag gikk turen til Skrussfjell, ved Alsvik. Denne toppen, samt den andre store her, Jøstolen, har jeg aldri vært oppå tidligere. Kjekt å gå i helt nytt terreng. Det var merket en løype opp til Skrussfjellet, så det var bare å gå i vei.
Gro var også med og ca 11.30 la vi i vei ned mot Kyllesvatnet. Det var overskyet i dag, ca 1 -2 plussgrader og en liten bris. Det blåste noe mer oppe på toppene. Men det var et fint turvær!
Vi fortsatte langs Kyllesvatnet nede langs den ene store toppen, Jøstolen.

Her ses den i bakgrunnen. Dit opp skal vi...:


Så opp på baksiden av denne og så opp mellom Jøstolen og Skrussfjell. Vi tok en avstikker opp til Jøstoltoppen. Her var en flott utsikt!

Isi på toppen av Jøstolen:


Så gikk vi videre mot Skrussfjell. Gro fikk trening i å løfte Maja over gjerder...


Her er vi oppe på toppen av Skrussfjellet, like ved masta:


Oppe ved masta hadde vi lunsjpause. Det blåste her, så vi måtte finne ly bak noen knauser. Men det var litt kaldt, så vi måtte på med både skjerf, ekstra jumper og vanter...


Vi tok en annen vei ned og gikk først på en traktorvei. Etterhvert ville vi ta en liten "snarvei" utenom traktorveien...men vet ikke hvor snar den var???
Havnet først midt i ei stor ur og til slutt nede ved et gjerde der vi måtte løfte begge hundene over piggtråden...
Ja..ja.. det hele ble jo litt mer "utfordrende" enn om vi bare hadde fulgt traktorstien, det blir for lett :-P
Vi fant etterhvert stien som tok oss greit ned til Alsvik igjen. Da var klokka blitt 16.00 og vi hadde vært ute i 4,5 time og gått ca 9 km. En deilig, lang tur!

Flere bilder her.

Her er sporloggen:

søndag 28. desember 2008

Fantastisk romjulsvær!!

2 juledag ble det bare en liten tur på ca 1,5 time på Bråstein. Været er fremdeles helt fantastisk, men det var vel litt mer skyet og tror det dryppet littegrann senere på dagen. På Bråstein tok jeg "langerunden", dvs opp på Helgelandsfjell, ned igjennom skogen og ned til Figgjoelva. Derfra opp igjen i skogen og opp til tjernet. Der var en familie på tur, med to goldenretrievere. Noen unger dreiv å heiv isklumper ut på isen på tjernet. Heldigvis så jeg dette før Isi... og fikk tatt henne i bånd. Det er skummelt med islagte tjern når isen er så tynn som nå. Fort gjort å gå igjennom og jeg vet med 110% sikkerhet at Isi hadde kastet seg med "dødsforakt" etter alt som kastes, selv ut på tynn is...

Så var det å "hive seg" i finstasen igjen og kjøre til 2 juledagsselskap på Hommersåk.

Lørdag (3 juledag) sov jeg helt til 9.30 og droppet da NRH treningen... Stiller av prinsipp ikke vekkerklokka når jeg har ferie. Jeg skulle også i ettermiddasg/kveld ut med en masse damer (dvs. kjente fra min tid på lærerskolen, jobben osv). Så det måtte bli en tidlig tur. Sendte melding til Gro om hun ville være med, men fikk ikke svar og regnet med at hun sov enda...

Kjørte til den store parkeringsplassen ved Dalsnuten og var fremme der litt over kl 11. Da stod det kun to andre biler der. Jeg ville ta turen opp til Bjørndalsfjellet (368 m.o.h.). Det er en flott tur og en høy topp, faktisk høyere enn både Lifjell og Dalsnuten. Jeg har bare vært der oppe en gang tidligere og det er noen år siden.
Været var helt fantastisk, i dag også. Sol, sol og sol og så omtrent vindstille - helt utrolig, og veldig kjekt å ha mange fridager i slikt et vær!!

Tok den lange løypa innover mot Kubbetjønn, før jeg dreide til venstre opp, mot først Lutsifjellet, så videre til Bjørndalsfjellet.

Gikk først lenge i skyggen av fjella, men da jeg nærmet meg en liten topp, kom sola tittende frem over kanten - herlig:


Utsikten opp mot Lutsifjellet som ses i bakgrunnen her. Det er bratt opp dit ja:



Vel oppe på Lutsifjellet og man ser nå Bjørndalsfjellet langt borte. Den store varden skimtes på det store fjellet lengs vekk:



Så var vi fremme ved varden på Bjørndalsfjellet:



Fantastisk utsikt fra toppen. Her mot Lutsivannet:


Tok en annen vei ned mot bilen. Her er toppen foreviget da jeg var på vei ned igjen:



Fulgte en merket løype et stykke men tok så av og gikk de siste km på gpsèn. Turen tok 3 timer inkludert en liten pause på toppen av varden. Det var så vindstille at jeg kunne sitte i bare jumper på toppen i pausen. Da jeg kom til parkeringsplassen, var det sikkert 70 biler der. De fleste er nok på Dalsnutensiden, for jeg traff ikke mange oppe på Bjørndalsfjellet. Men det er også en mer krevende tur og en ikke fullt så kjent tur.

Her er sporloggen:



Og her er profilen over turen. Det går nesten rett opp et stykke her og det er opp til Lutsifjellet. Den bakken kjentes i beina ja:


Flere bilder her.

torsdag 25. desember 2008

1.juledagstur i flott vær


I dag dro jeg og søstrera mi, Gro, samt hundene Isi og Maja, på tur til Dalevann/Lifjellområdet. Det var nydelig vær, sol og blikk stille. Vi var ute i 3,5 time og kunne gå mye av turen uten jakke (dog ikke i bare "undertøyet"...).

Vi startet fra Dale og gikk opp til Dalevann. Det er mange høye topper og fjell i dette området. Derfor var det skygge der vi gikk oppover mot Dalevann.
Der oppe kom sola inn over toppen og Dalevann lå badet i sollys. Vi gikk videre på stien opp mot Lifjell, og hadde en liten pause på en topp i nærheten av masta og radaren.

Høye topper, mektige fjell og alt dette like i nærheten av byen:



På vei ned tok vi kortetste veien/merket løype, ned mot fjorden og langs denne et stykke før vi igjen var på Dale. En flott dag!
Flere bilder her.

Julaften


Etter en god tur var det tid for å gjøre seg klar til julefeiring. Vi feiret på Hestnes i år, hjemme hos mine foreldre. Vi var 10 folk der samt 3 hunder, så det ble livat i leiren i perioder. Men koselig å treffe alle sammen og spise god julemat.
Takk for alle de flotte presangene!

Og så kom nissen i år også:



Flere bilder her.
Videoene jeg tok da vi gikk rundt juletreet og sang og når Torild fortalte fiskehistorier...har jeg ikke fått lastet inn her (kanskje jeg får det til senere.. he..he.., eller kanskje jeg bør la være...?).

mandag 22. desember 2008

GOD JUL

Jeg og Isi ønsker alle venner og kjente en riktig god jul!!!
Takker også for alle koselige julekort :-)

Det er ikke så mye julestemning her (ute ivertfall) med 7 grader og regn...
Men litt julemusikk får opp stemningen:

George Michael

Celine Dion

Celine Dion

Nå tennes tusen julelys

søndag 21. desember 2008

23 timers gammelt spor

Det ble ikke noe NRH trening på meg på lørdag. Men jeg var en liten luftetur på Sviland, før jeg måtte inn på HHK ("handlehelvete" Kvadrat) og kom på at jeg kunne legge ut et spor til meg selv på søndagen. Isi har ikke fått mye, verken av tur eller trening, den siste uka, så litt sportrening gjør nok godt for en ellevill flatkropp...
Hadde verken gjenstander eller slutt, men hang opp ei sløyfe og gikk ca 2-300 m ut mot grusveien. Underveis hang jeg opp to små sløyfer, ei midt i skogen og ei der jeg krysset bekken. La også ut en bæsjepose, som gjenstand, som var alt jeg hadde å legge ut. Ved slutten hang jeg opp ei ny sløyfe, og tenkte at hvis jeg tar sporet i morgen, stopper jeg bilen på vei opp og legger ut slutten før sporet gåes.

I dag, søndag, var jeg på Sviland for å ta sporet. Det hadde nå ligget i 23 timer, og det hadde både blåst og regnet en god del det siste døgnet.
Vi gikk bortover for å finne startsløyfa. Isi startet bra og dro meg avcgårde inn i skogen. Jeg synes farten var litt høy for slikt et gammelt spor, men fulgte på. Inne blandt trærne hadde jeg ikke en sjanse til å huske hvor jeg hadde gått. Isi sirklet og gikk, sirklet og gikk... og slik fortsatte vi. Jeg fulgte på, men var i tvil om det var sporet... Plutselig ser jeg at Isi går like under den ene av sløyfene jeg hang opp - YES! Da er hun jammen på spor gitt...
Vi kom videre, dvs det var "rundt i ring og litt frem". Fant ingen pose, den hadde kanskje blåst vekk i stormen...? Vi kom til elva og jammen krysser hun den akuratt under der jeg hang opp sløyfa :-) Hun er på spor, tenkte jeg fornøyd.
Slik fortsatte vi opp til slutten :-)
Jeg var litt imponert, må innrømme det, for underveis var jeg i tvil om hvor jeg hadde gått.



Og tenk, nå er "sola snudd"!!! Det går mot LYSERE tider og det er deilig!!!
Det er koselig med jul og julefeiring, men det er mørkt nå og bare det å vite at det går mot lysere tider gjør "noe" med meg... :-)

Nytt SARDA redningsteam

Litt julemorro, mest for å se om jeg får til å legge ut videosnutter her...
(egentlig var det vel mai-morro...)


lørdag 20. desember 2008

Julestemning


Her er noen flotte julesanger som jeg fant på YOUTUBE. Noen kjente og noen mer ukjente:



Happy Christmas


An Angel
(Er vel ikke en julesang, men den handler om en engel og gutten synger aldeles nyyyydelig...)

Tenn lys:




tirsdag 16. desember 2008

Snikende ulumskheter i lufta...?



Jeg er angrepet av noen snikende bakterier eller viruser.... Er blitt "helt sylta" som vi sier her borte.
Den eneste treningen jeg får de neste dagene er vel å strekke armene ut etter papir, samt litt kastetrening mot bossbøtta etterpå...
Ja, også litt "hostetrening" da... Det føles som en "maraton økt" etterpå... :-(

Men det var tross alt bedre dette kom denne uka, enn neste, så nå må jeg bare holde ut etpar dager, så er vel snart alt bra igjen tenker jeg :-)

lørdag 13. desember 2008

Masse B - gratulasjoner

Fra venstre: Kai Erik, Sylvelin, Ghita og John

I dag bestod ALLE, fra Sør Rogaland, som var oppe til B prøver i Vigreskogen.
Sylvelin var dommer.
(Bildet er "stjålet" fra Sylvelin sin hjemmeside).

Så nå har vi 3 nye B GODKJENNINGER i dioet vårt:
Ghita og Tara bestod sporet og er dermed B godkjent, Kai Erik og Umi bestod runderingen og er dermed B godkjent, John og Odin bestod både spor og rundering og er dermed B godkjent - Kjempegratulasjoner - dere er flinke!!!!
Dessverre ble det ikke full utttelling for Bente som kom fra Ølen/Hordaland.

Nå har vi en skikkelig god B GJENG igjen, som skal jobbe mot A godkjenning neste år.
Det er Krissi, Kai Erik, Ghita og John.
Dere skal få noen kjekke øvelser å "bryne" dere på - gled dere... :-D

Litt søk på Sviland og en 1.RE prøve

I dag skulle vi arrangere en sporprøve for Sonja Hansen, som kommer fra Hokksund. Der borte er det mye snø så der kan man ikke arr. sporprøver. Hun var oppe til 1.RE med flatten Freia.
Først hentet jeg dem på hotellet før jeg kjørte med dem til Dale, der de kunne hilse litt på de andre der og ev trene litt. Selv kjørte jeg så til Sviland for å møte Krissi Sporlegger. Da sporet var lagt ut trente vi litt.

Her er jeg figurant for Snuppa i ura på Sviland. Fotograf er Krissi:


Etterhvert ankom Sonja til Sviland, godt ledsaget av Aud og Kaare, samt meddommer Sylvelin, og vi "skjeinet" og sklei oss oppover grusveien mot sporstarten ved den høye skogen.
Etter et bra oppsøk, der Freia ikke gav seg (heldigvis).... så kom de fint avgårde på sporet (Bra jobba Freia!)
Dessverre gikk de av et eller annet sted og kom derfor ikke til slutten :-(
Men det var hyggelig å hilse på Sonja og Freia, som vi bare har "snakket med" via bloggene våre tidligere.
Her er et bilde som Kaare tok av Sonja og Freia:


I dag var det skikkelig kaldt...brrr.. Oppholdsvær og fint, men med en isende kald, sterk vind fra øst. Det var ca 2-3 plussgrader, men med den sterke vinden var det nok nede i 7 -8 minusgrader.
Så det var på med de varme "ullmammelukkene", ullnettingtrøye i skikkelig "bestefarstil +tykk ullfrottè, fleecejumper, norrønajakken og mammutbuksa... Vi så ut litt sånn som "Teletubbi" eller som Krissi sa: " Michellinmannen" (dekk på dekk..).
Og i tillegg var det så sinnsykt glatt på Sviland, på grusveien. Det var ren holke og et spill med liv og helse å bevege seg. Godt med piggsåler, da gikk det greit. Men ser at den typen jeg har lett kan gli av når man går i litt ulendt terreng, så jeg må nok få tak i en annen type også.
mens vi ventet på at A prøve sporet skulle bli klart, trente vi litt.
Jeg ville at Krissi skulle være inni tett, tett kratt/skog der ferten ofte oppfører seg litt ustabilt og "rart".
Gikk med Isi i frittsøk, iblandet noen runderingslag. Visste sånn ca hvor Krissi var og tok dermed en liten ekstra runde slik at Isi skulle få løpe litt før hun fant Krissi.
Da vi hadde gått ca 15 minutt nærmet jeg meg der jeg trodde hun var. Vinden kom i gode kast litt fra alle retninger. Krissi hadde gitt beskjed om at vinden stort sett var gunstig ift den siden jeg kom inn fra.
Hvis Isi ikke fikk overværet av Krissi, ville jeg sende henne inn i det tette området på flere runderingslag for å få dekket dette skikkelig.
Plutselig forsvinner Isi nedover mot grusveien som går mot gården. Hun blir lenge vekke... Jeg kjenner litt sånn "bondelukt" fra noe "silogreier" og er litt redd hun er på vei bort mot gården. Sylvelin hadde jo en meget ubehagelig opplevelse der borte tidligere i år, med en mann som var skikkelig forbannet....
Jeg begynte å plystre litt og syntes det var rart Isi ikke kom. Da får jeg beskjed på sambandet at hun hadde funnet Krissi. Hun gikk rett i lek, så da måtte jeg prøve å finne dem... Ikke like lett nei. Det viste seg også at Krissi var et stykke lengre unna enn jeg trodde. Godt jobba av Isi å få tak i ferten på så lang avstand inni dette tette, tette krattet. Der pleier jo vinden også være noe ustabil... Det var nok derfor hun var borte såpass lenge, det vtar tid å lokalisere figurantene inni slik tett, tett skog.
Godt fornøyd med at hun jobber så bra, med lite fert :-) En kjekk, kjapp økt!

torsdag 11. desember 2008

Månelyst på Dale



Onsdag kveld var det trening på Dale.
Jeg sluttet tidlig på jobb og siden været var såååå nydelig, bestemte jeg meg for å dra til Dale rett etter jobb, kunne kombinere tur/sporlegging og litt julehandling.... Var fremme ca 14.30. Det var sol og flott, et par plussgrader kanskje, men frost og kaldt i bakken og vindstille. Jeg skulle legge ut to spor som skulle tas senere, et til Kristin T og et til meg selv.
Jeg tok Isi med, så fikk hun seg en god tur også. Vi brukte vel ca 1,5 time på å legge ut de to sporene.

En fin ettermiddag. Sola lyser på toppene:

Da jeg var ferdig med sporene var klokka blitt 16.00. Jeg kjørte til Maxi og handlet litt julegaver og slikt en times tid og var tilbake på Dale igjen litt over 17.00. Hadde da snakket med Kristin T og avtalt at jeg skulle gå til en topp et stykke borte og sitte en stund på lyttepost før hun kom, sånn litt over 18.00.
Pakket med meg jervenduken og Isi sin "pose". Tenkte å prøve denne ute i et søk denne gangen, det har jeg ikke prøvde før.

Jeg startet opp nedover grusveien mot stranda. Isi fikk rundere tomt nedover, ca 300 m. Da vi kom fram til toppen "stappet" jeg Isi oppi posen og satte meg selv oppi jervenduken... Isi var veldig rolig, og hun satt og fulgte med ut i terrenget. Jeg visste ikke helt hvor Kristin ville komme inn fra, men jeg satte meg litt til høyre for der jeg regnet med at hun ville komme inn. Området bortover her bruker vi lite til trening, så vi er ikke så godt kjent her.

Isi sitter på post:



Så satt vi der da.... Isi klynket litt, men roet seg fort når jeg bare satt stille og så utover. Jeg satt ganske nært henne , slik at jeg ville oppdage når hun reagerte på ev lyder. Innimellom blåste jeg i fløyta. Så at da ble Isi ekstra oppmerksom. Har jo prøvd tidligere å blåse og like etterpå kommer det et rop. Tror nok det har gjort at hun skjærper sansene nå, når jeg blåste.
Etter å ha sittet i ca 45 minutter får Isi en sterk markering mot venstre. Jeg ser hun reagerer og nistirrer mot venstre. Da oppdager jeg også et lys et stykke borte. Nå var jo saken den at vi satt godt og varmt inni jervenposene, så vi måtte først ut av disse. Det er jo en veldig reell situasjon, at vi sitter inni disse når det er kaldt.Fint å få prøvd slik det sannsynligvis vil være på en reell aksjon. Isi hadde nå mistet fokus utover. Jeg stilte henne opp med en gang vi var ute av posene. Kunne ikke se noen markering nå, så ingen lys, hørte ingenting... Da blåste jeg i fløyta og et svakt rop om hjelp hørtes. Da ville Isi avgårde ja...Hun for som en rakett nedover i mørket.
Jeg ventet, og begynte så smått å rydde jervendukene nedi sekken. Da Isi kom tilbake med melding, ville jeg at hun måtte vente litt før hun fikk gå på påvisning.
Man må jo passe på å få med seg alt "pikkpakk" før man forlater stedet... Brukte litt tid på å få dukene nedi sekken, vanter på, og så var vi klar.
Isi dro meg nedover glatte berg (takk og pris for piggsålene...) og over/under nedblåste trær. Jeg "trynte" en gang og sekken for av og rett på Isi... "konk"..hørte jeg. Heldigvis er skallen til Isi ganske tykk..Hun ville bare løpe videre, men nå holdt jeg godt igjen - vi får ta dette i mitt tempo ja.
Til slutt kom vi frem til Kristin og Isi fikk spise og leke med grisen ("øøøhhh grisen" eller "oink grisen" som noen kaller den..), som hun nå har begynt å synes er skikkelig KUL. Det er den rosa tingen hun har i munnen:


Litt senere skulle sporet gåes. Det hadde da ligget i nesten 5 timer. Det var blitt mye kaldere nå og da er det et styr med vanter, belønning, gjenstander osv... Det går alltid litt tid å ta av vantene, belønne, ta på vantene igjen...alt mens Isi helst bare vil "koste" avgårde.
Men fint for Isi å få trene på å vente litt etter belønningen, før hun igjen får gå. Sporet var ca 1.7 km langt og det gikk veldig bra.
Det var endel terrengskifter, bla høyt gress, barnåler, marker der det går dyr om sommeren, over/langs grusveier, krøtterveien, bekker og gjerder. Hun fant 5 av 6 gjenstander og slutten.
Flere bilder her og her.

Her er sporloggen:



søndag 7. desember 2008

Sporloggen fra lørdagens spor

Her er sporloggen fra sporet på Tjessheim i går. Sporlegger er rød farge, jeg og Isi er lilla.
Ser ut til at hun har gått litt sekundært noen steder, men det kan like gjerne være jeg som går sekundært... Går jo et stykke bak Isi og tar gjerne snarveier når jeg kan :-)


Dessuten mener endel at det er i sekundærsporet at det ligger mest egenlukt fra sporleggeren.
I primærsporet ligger mest gasser fra prosessen når planter knuses, samt lukt av skoene.
Spennende tanker egentlig. Hvorfor stresser vi sånn med å få hunden til å gå primærsporet hvis det er slik at mest egenlukt av fig. ligger i sekundærsporet???
Kan det ha sammenheng med at vi på prøver må finne gjenstander for å bestå, og at det er lettere å finne dem når hunden går primærsporet?



lørdag 6. desember 2008

Spor på Tjessheim


Først : Gratulere til alle de som bestod appellen i dag! Bra jobba!!!
(Det var Steffen, Nina, Helen, Aud, Kaare og Ola. Håper jeg ikke har glemt noen...)

I dag var vi 4 stk som ville gå spor oppe på Tjessheim. Det var ganske fint vær, ca 0 grader og lite vind. Det lå et fint hvitt dryss over terrenget.
Jeg la først et spor til Paul. Da vi var ferdige med å legge ut sporene hadde vi pause en stund. Det ble litt kaldt, og litt kjedelig å vente, så jeg og Paul tok litt "oppvisning" i appelløvelsene..HA..HA..HA... Det startet med at Paul, på spøk, sa han ville sjekke lydigheten til meg og Isi... Vi kjedet oss litt ja...
Jeg tok Isi ut og sa jeg var klar. Har vel ikke trent lydighet siden jeg bestod appellen i 2006....
Isi hoppet og spratt og viste en "hoppende god, fri ved foten". Apporten var bra, innkallingen også. Paul tok ut Dino også og ga ham apporten. Han spyttet den "foraktelig" ut...ha...ha.. morsomt. men apportøvelsen gikk bra. Dino hadde heller ikke glemt gamle kunster. Tror vi fremdeles har nok lydighet til å "klare" oss :-)
Hadde også lagt ut noen gjenstander og tok et lite feltsøk mens vi ventet og ventet...og ventet på at sporene skulle bli ivertfall noen timer.

Da vi gikk sporene hadde de ligget i ca 3 timer. Mitt spor startet innerst mot vannet. Vi gikk over en gjerdeklyver og der så jeg sløyfa som markerte starten. Jeg gikk med Isi løs. Ville se om hun slo på sporet og fulgte det opp, uten sporutstyret på. Hun dro rett ned mot sløyfa, hadde nok allerede funnet sporet, for Paul hadde også gått over gjerdeklyveren. Hun snuste en gang eller to på sløyfa som hang lavt i lyngen, og så durte hun avgårde. Jeg roste henne og ropte henne inn, slik at jeg fikk satt på sporselen og lina. Så bar det avgårde i stort tempo. 3 timer er ferskt spor og farten er deretter....
Isi har godt drag i lina, og durer i vei:


Sporet gikk over markene, over knauser, myr og steiner/steinurer. Når hun holder så høyt tempo kan det være litt risikabelt å henge bak i lina...så den måtte jeg bare slippe flere ganger. Isi fortsetter på sporet selv om jeg slipper lina, men det går heldigvis greit å rope henne inn igjen og fortsette etterpå.
Her er vi på vei opp i øverste ende på området. Tror jeg har sluppet lina her:


Vi kom opp til et steingjerde med ståltråder/piggtråd, ved en stor, tett skog. Dette er yttergrensa på området vårt. Isi ville over gjerdet og inn i skogen. Jeg har tidligere sett at hvis figuranten har gått langs gjerdet så har Isi også gått over gjerdet og så fulgt ferten på andre siden. Over gjerdet og den høye skogen er jo egentlig ikke med i vårt område, så jeg ville først undersøke om Paul kunne ha gått langs gjerdet på den siden vi kom. Søkte langs gjerdet litt og så rundt myra like ved. Hun fant ikke noe sporutgang og da jeg snudde for å gå tilbake til gjerdet løp Isi opp til samme sted og ville igjen over. Da var jeg ikke i tvil lengre, Paul hadde nok tatt "en spansk en" (les: ville prøve å lure oss... HA..HA.. liksom...det gikk ikke! :-)
Isi dro på oppover skogen og fant en gjenstand der. Fortsatte og ned på myra, over en ny gjerdeklyver og nedover mot vannet igjen. Det gikk på kryss og tvers for å utnytte terrenget best mulig...? (eller for å prøve å lure meg, eller Isi...). Paul sa han hadde prøvd å gå der jeg skulle trodd han ikke ville gått. Vel, vel.. Det gjorde jeg også, da jeg la ut hans spor. Litt "feller" og "smålureri" må til! Kjekt med litt utfordringer. Bare slik blir vi bedre :-)

Her er Isi på vei inn med en gjenstand:


Etter ca 1.9 km fant vi slutten. Får legge ut sporloggen i morgen, når jeg får sporleggers logg.

onsdag 3. desember 2008

Nydelig vinterkveld på Orrestranden

Det var ca 0 grader og nesten vindstille (igjen) på Orrestranden i kveld. En nydelig stjernehimmel lyste over oss og månen så vi også.
Jeg og Kristin T var "på lag". Det andre "laget" var 3 stk som søkte på andre siden av "pallestien".

Kristin la seg ut for Isi. Vi gikk først på yttergrensen/"kammen"/toppen ovenfor stranda. Vinden kom fra øst/sør-øst. På vei bort slo ikke Isi på Kristin. Isi var også veldig opptatt av å løpe nedover mot stranda. Det har sikkert vært mye folk ute i sanddynene i dag, for det har vært flott vær.
Vi snudde og gikk tilbake litt inni teigen. Nå skiftet trekken og vi måtte ned mot og utpå marka før Isi fikk ferten av figuranten. Da var det full fart avgårde og rett i lek. Hun slo vel på ca 150 - 200 m fra figuranten. "Øøhh -Grisen" ble også prøvd i dag. Jeg har lekt litt med henne utenom treningene og i dag syntes hun den var gøyal, etter å ha spist selvsagt...
Vi fikk to økter hver i dag, så på vei tilbake la Kristin seg på kammen/toppen i kanten på stranda. Jeg tok en liten omvei og gikk ned på stranda for å søke tilbake mot bilene.
Jeg gikk helt nede i vannkanten. Isi løp her opp på toppene som nå lå til høyre for oss. Hun var skikkelig gira, for hun oppfattet jo at figuranten tok en annen vei enn oss... Hun fikk ferten av Kristin "et eller annet" sted og løp opp til toppen der hun lå. "Griselek" igjen...
En deilig treningskveld!