Først : Gratulere til alle de som bestod appellen i dag! Bra jobba!!!
(Det var Steffen, Nina, Helen, Aud, Kaare og Ola. Håper jeg ikke har glemt noen...)
I dag var vi 4 stk som ville gå spor oppe på Tjessheim. Det var ganske fint vær, ca 0 grader og lite vind. Det lå et fint hvitt dryss over terrenget.
Jeg la først et spor til Paul. Da vi var ferdige med å legge ut sporene hadde vi pause en stund. Det ble litt kaldt, og litt kjedelig å vente, så jeg og Paul tok litt "oppvisning" i appelløvelsene..HA..HA..HA... Det startet med at Paul, på spøk, sa han ville sjekke lydigheten til meg og Isi... Vi kjedet oss litt ja...
Jeg tok Isi ut og sa jeg var klar. Har vel ikke trent lydighet siden jeg bestod appellen i 2006....
Isi hoppet og spratt og viste en "hoppende god, fri ved foten". Apporten var bra, innkallingen også. Paul tok ut Dino også og ga ham apporten. Han spyttet den "foraktelig" ut...ha...ha.. morsomt. men apportøvelsen gikk bra. Dino hadde heller ikke glemt gamle kunster. Tror vi fremdeles har nok lydighet til å "klare" oss :-)
Hadde også lagt ut noen gjenstander og tok et lite feltsøk mens vi ventet og ventet...og ventet på at sporene skulle bli ivertfall noen timer.
Da vi gikk sporene hadde de ligget i ca 3 timer. Mitt spor startet innerst mot vannet. Vi gikk over en gjerdeklyver og der så jeg sløyfa som markerte starten. Jeg gikk med Isi løs. Ville se om hun slo på sporet og fulgte det opp, uten sporutstyret på. Hun dro rett ned mot sløyfa, hadde nok allerede funnet sporet, for Paul hadde også gått over gjerdeklyveren. Hun snuste en gang eller to på sløyfa som hang lavt i lyngen, og så durte hun avgårde. Jeg roste henne og ropte henne inn, slik at jeg fikk satt på sporselen og lina. Så bar det avgårde i stort tempo. 3 timer er ferskt spor og farten er deretter....
Isi har godt drag i lina, og durer i vei:
Sporet gikk over markene, over knauser, myr og steiner/steinurer. Når hun holder så høyt tempo kan det være litt risikabelt å henge bak i lina...så den måtte jeg bare slippe flere ganger. Isi fortsetter på sporet selv om jeg slipper lina, men det går heldigvis greit å rope henne inn igjen og fortsette etterpå.
Her er vi på vei opp i øverste ende på området. Tror jeg har sluppet lina her:
Vi kom opp til et steingjerde med ståltråder/piggtråd, ved en stor, tett skog. Dette er yttergrensa på området vårt. Isi ville over gjerdet og inn i skogen. Jeg har tidligere sett at hvis figuranten har gått langs gjerdet så har Isi også gått over gjerdet og så fulgt ferten på andre siden. Over gjerdet og den høye skogen er jo egentlig ikke med i vårt område, så jeg ville først undersøke om Paul kunne ha gått langs gjerdet på den siden vi kom. Søkte langs gjerdet litt og så rundt myra like ved. Hun fant ikke noe sporutgang og da jeg snudde for å gå tilbake til gjerdet løp Isi opp til samme sted og ville igjen over. Da var jeg ikke i tvil lengre, Paul hadde nok tatt "en spansk en" (les: ville prøve å lure oss... HA..HA.. liksom...det gikk ikke! :-)
Isi dro på oppover skogen og fant en gjenstand der. Fortsatte og ned på myra, over en ny gjerdeklyver og nedover mot vannet igjen. Det gikk på kryss og tvers for å utnytte terrenget best mulig...? (eller for å prøve å lure meg, eller Isi...). Paul sa han hadde prøvd å gå der jeg skulle trodd han ikke ville gått. Vel, vel.. Det gjorde jeg også, da jeg la ut hans spor. Litt "feller" og "smålureri" må til! Kjekt med litt utfordringer. Bare slik blir vi bedre :-)
Her er Isi på vei inn med en gjenstand:
Etter ca 1.9 km fant vi slutten. Får legge ut sporloggen i morgen, når jeg får sporleggers logg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar