lørdag 23. august 2014

Mer feltsøk og meldingstrening

Litt småtrening har det blitt sist uke. På onsdagens NRH trening fikk Emma søke to felt, lagt ut av andre enn meg. Det var tilnærmet full størrelse, 30 x 30 m og det var 4 gjenstander lagt ut i hvert felt. De ble vel liggende  ca 1.5 time før vi tok dem.

I det første feltet fant hun alle fire gjenstandene ila 7 minutt. Hun jobbet bra i ganske mye høyt gress.
Det som er gøy å se er at når hun finner en gjenstand er det FULL fart inn til meg for å få belønning -  "rusballen"!
Den eneste gjenstanden hun ikke kom rett inn med, var en tynn hanske. Det var den hun fant først, den luktet nok mest, og man skulle kanskje tro at den var "lett". Men jeg har bevisst ikke trent på slike store gjenstander i feltet. På prøven får vi jo små fyrstikkeskestørrelse, og hansker er jo 3-4 ganger for store.
Hun tok den opp, slapp den, men tok den opp igjen etter litt "tenking"...
Glemte å si til feltleggerne at jeg ikke ville ha store gjenstander, får nok huske på det.
Og man ser jo at det man trener på (små gjenstander), det er det som fungerer best.
De andre 3 gjenstandene var små, en var veldig liten og her kom hun løpende rett inn. Jeg brukte to sider av feltet og det er også ganske nytt for Emma. Når jeg tidligere har hatt korridorer, 5 - 15m x 30m så sender jeg som regel alltid ut 30 m og bruker da mest kun ene grunnlinja.

Så tok vi en liten pause før vi tok neste felt. Hun jobbet bra her også, bruker lengre tid på å lokalisere gjenstandene i terreng der det er mye vegetasjon.
Her stoppet jeg etter at hun hadde funnet tre gjenstander. Da hadde hun brukt ca 8-9 minutt og det så ut som hun begynte å bli sliten.
Da jeg tok ned sløyfene, oppdaget jeg den siste gjenstanden. Det var et sted hun hadde vært flere ganger. Oppå gjenstanden, som var et plastarmbånd, lå det 2-3 brunsnegler og koste seg... vet ikke om det var grunnen til at hun ikke tok den/ikke fikk ferten av den, eller at hun rett og slett ikke fikk ferten av den. Men lurer jo litt på hva det var som gjorde at brunsneglene lå oppå dette armbåndet...kanskje de liker gummi..?

Fra tidligere i år, rundering med melding i Vigreskogen:

Vi har også "terpet"/trent litt på tyvstarter siden Dyranutsamlingen. Ser det er greit å "stramme inn litt" der innimellom, og da liker jeg å ta momentet ut av selve runderingen.

Onsdag hadde hun 3 veldig gode påvisninger, dvs hun ventet lenge før jeg sa vis. De to første repetisjonene løp hun fera figuranten og inn til meg med løsbittet. Jeg venter minst 5 sekund, prøver å variere mellom 5 - 10 sekunder. Det høres lite ut, men når du står der, føler jeg at det er leeeenge...hehehe...
Avstanden er kort, 10-20 m. Men varierer dette også.
Lørdag etter en liten tur, fikk jeg Gro til å sitte og da sendte jeg alle tre gangene fra meg. Da satt hun kjempefint og ventet helt til jeg sa "vis". Trening hjelper :-)
Snart på tide å teste det ut i runderingsløypa!

Emma har fått en ørebetendelse, og skal ta det litt med ro, men hun er pigg så det varer nok ikke lenge før vi er i full gang igjen!

Hun fikk litt beroligene, for å få skyllet/renset ut av øret:

zzzzzz.... 
Men skal si hun kviknet til da det ble "spylt" i øret... :-P

søndag 17. august 2014

Feltsøk

Lørdagens trening startet litt sent for min del... var litt uggen i kroppen fredagskveld og stilte ikke vekkerklokka. Tenkte det var lurt å sove lengst mulig.
Så jeg var ikke på Sviland før i 12 tiden.
I sandtaket var det ledig terreng så jeg og Morten tråkket to felt til Emma. Jeg har lagt de fleste felta ut selv, så når jeg har mulighet for å bruke andre, er det veldig greit. Da får man andres gjenstander og andres fertsbilde i marka. En viktig del av generaliseringen.
Jeg har trent mye på å holde fast, ikke tygge og holde til jeg "klikker"/sier takk/bra. Dette ble gjort utenom selve søket, kun lagt dem på bakken, ev gitt dem til henne. Det er her jeg har lagt inn mengdetreningen. Det å løpe rundt og søke ligger så latent i henne, at det trengtes ikke mye trening på!

Litt mimring. 
Her er Emma, 14 mai i fjor, 2.5 mnd gammel og har en av sine første erfaringer med at 
kjekke ting (ballen) kan gjemme seg i gresset. Hun leter faktisk i nesten 2 minutt:
 

Jeg turde ikke bruke ball i feltet særlig mye, heller ikke i valpetiden.  Jeg var redd for at hun ville assosiere feltsøk med å kun lete etter ball. Har heller aldri gjemt større ting eller leker, heller ikke dummier ol. 
Og hun hadde trent mye på å plukke opp gjenstander rett foran meg, ev litt gjemt i gresset, at da jeg la en gjenstand langt ute, på 30 m, visste hun godt at hvis hun løp inn med den, DA kom ballen! Momenttrening og ikke "fulle felt" har vært hovedingrediensen i vår felttrening.

 Feltene denne dagen skulle være ca 10 x 30 m. Tror knapt hun har gått et helt felt, dvs 30x30 m. Alt til sin tid, vi går for kvalitet (solig grunnarbeid), ikke raskest mulig ferdig øvelse!

Morten  la ut 4 gjenstander og jeg visste ikke hvor de ble lagt.
Selv la jeg også et felt på 10x30 m også der 4 gjenstander. Jeg varierer hva type gjenstander jeg bruker, og etter en gangs bruk, legges de i en pose og brukes ikke på nytt før det har gått lang tid. Dette for at gjenstandene ikke skal "stinke" for mye, slik at de blir for lette å finne... Farten til Emma kan være litt høy, og da lærer hun ikke å søke roligere hvis hun finner gjenstandene ved å rase rundt i feltet...

Nå ble feltene liggende i 1.5 time, noe som også fikk ned farten.
Startet med Mortens felt og hun fant alle gjenstandene ila 4-5 minutt! Hun jobbet knallbra, fint tempo, og når hun fant en gjenstand var det full fart rett inn til meg. Et av de beste felta ever, selv om vi ikke har trent mye på dette.
Også mitt felt gikk bra. Vi er absolutt i rute ift feltsøket, bare mengdetrening som gjenstår, spesielt det at andre tråkker feltet.

Fikk også trent litt melding. Må innimellom terpe litt på tyvstarting. Det ser jeg kan være lurt og jeg foretrekker å gjøre dette utenom selve runderingen.
 Da starter jeg med at Emma er hos figuranten som gir henne løsbittet. Så løper hun inn til meg som bruker god tid før jeg sier "vis". Noen ganger tyvstarter hun og løper ut til figurant som da reiser seg og blir passiv. Hun holder bittet i munnen hele tiden og løper derfor inn til meg igjen. Da får hun en ny sjanse til å vente. En gang startet hun for tidlig, men etter et skritt/byks, kom hun visst på at hun ikke hadde hørt meg si "vis", så da satte hun seg ned, da fikk hun "vis"! Det var flest vellykka repetisjoner og spesielt gangen rett etter en tyvsart, da satt hun veldig rolig og ventet.
Vet at andre belønner selv, slik at hunden ikke løper ut til figuranten. Det fungerer også.
Jeg vil imidlertid helst ikke belønne selv, både ift feilmeldinger senere og jeg vet at figuranten, også for de som belønner selv, jo etterhvert skal belønne hunden, og da kan problemet med tyvstarting fort komme tilbake. Jeg tar heller "ondte ved roten"...så å si... For hvis figuranten ikke er synlig, feks på 50 m i tett terreng, da tyvstarter hun sjelden. Så det vanskeligste er når figuranten er nært/synlig. Men når vi trener på dette, som er vanskeligst, blir det jo lett når det tas ut i runderingsløypa - det er ivertfall min "teori"/erfaring!

Avsluttet dagen med en liten tur på Bråstein, vi gikk til et lite tjern slik at hundene fikk bade.


lørdag 16. august 2014

Dyranutsamlingen 2014

For 18 året arrangerte vi trening på Dyranut! Dette er en veldig kjekk tradisjon i distriktet vårt!
Terrenget er helt fantastisk. Man har så mange muligheter her, og det er noe spesielt å trene på Nord-Europas største høyfjellsplatå!

Vi bor alltid på Dyranut Fjellstova. En super plass å bo, vertskapet er veldig hyggelige (friluftsfolk/med i røde kors), det er fine rom, maten er fantastisk, og i år var den om mulig enda bedre!

Torsdag kveld startet vi med en sen middag og treningen er fredag, lørdag og søndag! I år var det i tillegg lemen år, så vi var litt spent på hvordan hundene ville reagere. Isi visste jeg jo ville spise lemen hun kom over, og så også i år... Emma var litt mer forsiktig, hun var interessert i dem, men tok dem ikke i munnen såvidt jeg kunne se (ivertfall ikke de første dagene).



Endelig framme. Tur torsdag kveld:

 Middag torsdag kveld:

  
Fredag var været veldig bra. Det var varmt, opp mot 19 - 20 grader og lite vind. Jeg var på sporlaget denne dagen, og målet var å la Emma få gå et langt spor. Morten gikk ut et 2 km spor med 5 gjenstander. Det er det lengste sporet Emma noengang har gått!

Helen la også ut et kort spor, som skulle få ligge til slutten av dagen.

Det lange sporet ble ikke så gammelt, det var ikke poenget heller. Det skulle være ukjent og langt... Så både jeg og Emma skulle bli satt "på prøve". Tok oppsøk ca 50 m fra der sporet startet og Emma valgte rett vei med en gang. Så starten ble veldig bra!
Vi hadde sett to turgåere i terrenget, så det var litt spennende faktisk, også fordi jeg ikke visste hvor sporet gikk. Da Emma kom dit jeg regnet med at turfolka hadde vært (så dem jo på lang avstand, så var ikke sikker...), så hadde hun litt utsjekking, slik jeg tolket det. Jeg stod bare rolig og lot hun sjekke ut. Dette gjorde hun på begge de to turgåernes spor. Men hun durte videre og jeg var jo litt spent på om det var Mortens spor eller en av turfolka.
Da hun fant en gjenstand ca 100 m etter krysningene, ble jeg veldig glad!!! Vi var på rett vei!

Videre gikk sporet utrolig bra. Emma jobbet på og holdt seg på sporet såvidt jeg kunne se av adferden hennes. Det gikk over sletter, tett kratt, over bekker og over fjellpartier (stein). Vinkler og slikt var det også.
Hun fant og apporterte 4 av 5 gjenstander, veldig bra!
Hun hadde også et kort bad underveis, sporet gikk like i kanten på en bekk/kulp og hun var nedi og kjølte seg litt. Jeg bare stod rolig og sa ingenting og hun staret sporet selv da hun var ferdig :-)
Hun brydde seg heller ikke om å jage lemen, noe hun gjorde på de småturene vi gikk morgen og kveld. Og lemen krydde det av i år... de pilte mellom hver en stein og tue.

Slik så sporloggen ut, Mortens spor er rødt og mitt er gult:

Her stemningsbilde fra sporet:

Ferdig. Hun fant en boks godbiter og etter å ha spist opp dem, fikk hun den nye "rus"ballen, lykke på jord:


 Det var varmt, men tempoet holdt seg likt fra start til mål:

Vi fant litt vann på vei tilbake:

Fikk trent litt på melding på gjenstander mens vi ventet på flere spor. Emma har imidlertid funnet ut at ballen kan trekkes opp med tennene, ut av ballutkasteren, før man melder... så da satte jeg den vekk og kastet ballen til henne. Dette fant hun ut hjemme en gangen ballutløseren ikke virket... Hun fant gjenstanden, tok med løsbittet og løp på påvisning. Men så spratt ikke ballen opp da jeg trykket på utløseren... batteriene var gått.. arrrgg... Da belønte hun seg selv med ballen, fisket den opp med tennene.. Tips til andre som skal bruke den: Husk å teste den FØR man setter den ut! Nå tar jeg en pause fra å bruke den, så får vi se om hun glemmer hva hun kan gjøre med den...

To filmsnutter fra denne meldingstreningen:



Senere på dagen gikk hun det sporet som hadde ligget i ca 6 timer. I sol og vind og den korte vegetasjonen, gjør nok at et spor her under disse forholda er litt vanskeligere enn feks på fuktg skogsbunn. Men syntes hun klarte det bra. Størstedelen av sporet var ukjent,  jeg visste kun hvor starten var, og litt av retningen i starten.
 Sporet gikk bra, hun jobber selvstendig og motivert. Hun hadde et lite sportap mot slutten, men vi kom oss igang igjen og hun fant slutten. Hun fant også 2 eller 3 gjenstander. Her er litt film fra dette sporet:


Så fikk begge hundene gå og bade i elva:


Så var det tilbake til Fjellstova, slappe litt av, dusje og så spiste vi den beste laksemiddagen jeg har smakt!


Lørdag var det overskyet og mye mer vind. Det var rett og slett litt kaldt... og etter denne flotte og varme sommeren og våren, så husker jeg ikke sist jeg var kald...
Rundering stod på programmet denne dagen. Emma runderte ca 400 m begge øktene. Første økta gikk 3 figuranter og gjemte seg, jeg visste ikke hvor. Men jeg bestemte at to skulle ha med seg løsbitt, mens den i midten skulle belønne direkte. 
Det gikk veldig bra! Emma hadde noen blindslag mellom hvert funn. Første slag  fant hun figuranten på høyresiden. Her tror jeg hun meldte og såvidt jeg husker gikk det bra! Neste slag var på vindsiden. Da løp Emma laaaaangt avgårde, så langt at vi ikke kunne se henne. Hun kom ikke tilbake med en gang heller. Grusveien innover er ikke så langt vekk og her er det innimellom både folk, syklister og ikke minst biler...  Etter å ha ropt og ventet et minutt eller var det mer...? Jeg begynte ivertfall å løpe utover for å se om jeg så henne. Da kom hun plutselig tilbake litt lengre nede. Puhh... Hun var ganske pest og har nok løpt helt opp til grusveien og kanskje litt rundtomkring der oppe...? Vel, vel, fikk henne igang igjen. Det ble noen fine blindslag, før neste funn som var rett i belønning. 
Deretter blindslag igjen ned mot 400 m. Siste figurant hadde med løsbitt. Nå rolset hun litt. Tror ikke vi har trent melding så langt uti løypa. Hun slapp nemlig bittet litt foran meg. Kan ikke huske om hun tok det opp, men uansett så måtte hun løpe ut og melde på nytt. Når hun så fikk det til ble det belønning. Deretter tok jeg litt meldingstrening - eller var det andre økta... hahaha... så fort man glemmer. Men greit å få trent litt på kun melding når hun er sliten. Og hun hadde jo løpt endel ekstra for å si det sånn...

Andre økta ville jeg ha mer styring på henne og dermed ble det plassert ut to figuranter som flyttet seg framover. Det ble en blanding av melding med løsbitt og rett i lek, samt noen blindslag, tror jeg.. Og kanskje det var nå jeg la inn litt meldingstrening på slutten, ved ca 400 m.
Men lemen var hun ikke interessert i, og det var jo bra!

Runder:

Middagen lørdagskvelden var komler med alt tenkelig tilbehør! De beste komlene jeg har smakt, så myke, ferske og knallgode. Mmmm... Gjett om mange var trøtte denne kvelden. Først ute i mange timer i vind og vær (mye vind...), og så spise seg god og mett på komle... mange avsluttet kvelden kl 23.00, noen før og noen sikkert litt etterpå. Jeg køyet ivertfall da!

Søndag var det overskyet og mindre vind. utover dagen bedret været seg. Denne dagen ville jeg trene overvær med Emma.
Nå slo lemenjakten ut for fullt! Hun freste rundt etter lemen... og glemte at nesen skulle opp... Da hun fikk ferten av figuranten, glemte hun heldigvis lemenen og løp direkte til funnet. Men jeg tror hun hadde fått ferten av ham tidligere hvis nesen hadde vært i overværssøk-modus. Nå ble det nesen ned fra stein til stein og helt tydelig på lemenjakt! Hørte at lemen peip  også, men om hun beit dem eller om den skreik for å få henne vekk, vet jeg ikke. Hun hadde litt blod på seg, men det så ut som om en lemen beit henne også...? Hun skvatt tilbake en gang og hadde også blod på tunga....
Vi tok en omgang til etterpå, da gav figuranten lyd og da glemte hun lemenene. Dette får vi jo ikke trent noe mer på heller, for i våre fjellstrøk har vi ikke lemen, så det vil ikke bli et stort problem her hos oss. Og heldigvis er det ikke lemenår hvert år på Hardangervidda heller!
Trente litt melding også, der fokuset var å vente til jeg sa "vis".

Om to år er det 20 årsjubileum på Dyranut! Noen som har gode ideer til hvordan vi kan feire/markere dette gi meg et lite "vink"!

Litt flere bilder:






Gratulerer

Hugo og Fox II, med bestått B godkjenning:

torsdag 14. august 2014

Bittelitt sommertrening

I juli, etter kurset på Finnskogen, har det blitt lite trening. Det har vært varmt, så vi har badet, gått turer og slumret i skyggen. Det vi har trent litt på er asfaltspor, grusspor og litt dekk/bli/lydighet.


Hadde et overnatta spor som John la ut. Det lå i 15 timer. Rett før starten slo Emma foten sin på vei over gjerdeklyveren, men etter en pause så vi at hun trødde fint på den igjen. Sporet gikk på beitemark (med dyr) og i myr. Der hvor dyra var/hadde vært var det vanskelig for henne å finne fert av sporleggeren. men plutselig da vi kom ned i myrområdet gikk det veldig bra og hun fant slutten :-)
Den dagen gikk hun også et ferskt grusspor, som jeg la selv og søkte etter 2 figuranter i et industriområde. Denne gang med løsbittmelding. Det gikk fint.

Grusspor med svinger og noen vinkler:

På vei inn med melding:

"Vis"

Her finner hun første figurant:

søndag 3. august 2014

Emmas mamma er blitt Svensk jaktchampion!

Gratulerer så masse til Emmas mamma, dyktige "Pingla" 
(SE JCH Flatterhaft Fay Crocker) og oppdretter Camilla Jakobsen!