torsdag 26. februar 2015

800 m rundering i måneskinn

Onsdag var lag 2 i Vigreskogen. Jeg benytter sjansen til å rundere langt når vi er i løyper der det er mulig...
Viktig at Emma får erfaring i dette nå!

La ut alle tre figurantene på forhånd. Emma startet knallbra og avsluttet i samme stil! Veldig fornøyd og begynner å ane konturene av en A prøverundering nå gitt, og hun er ikke 2 år ennå!

Første figurant gikk hun over dog, men det var bare uflaks, for hun jobbet bra. Figuranten trakk fram slik at hun fikk funn. Det var på ca 300 m. Direkte belønning var det på alle funna, og vi hadde et fjerde funn etter at vi var kommet til 800 m, der hun skulle melde med fastbittet. Det gikk bra det og! Viktig at Emma erfarer at man må melde selv om man er slitnen/på slutten av løypa, samt etter at hun har hatt 3 funn med direkte belønning!

Funn to lå på ca 400 m. Så var det blindslag til  800 m. Så mange blindslag etterhverandre har hun ikke hatt tidligere og hun gikk som ei kule. Flinke lille snuppa mi. Vi brukte ca 30 minutter.
Jobbet med å få henne inntil meg på midtlinja hvis hun kommer inn for langt framme, og det gikk veldig bra. Belønte på midtlinja flere ganger, med den kjekkeste ballen... Det er jo en balansegang det der med å belønne selv vs figurantene, men så lenge hun holder trøkket oppe i runderingen virker det veldig bra å gjøre det nå.

Det var en nydelig kveld, med lite vind, ingen nedbør og måneskinn:

tirsdag 24. februar 2015

Lange runderinger

Lørdag, etter å ha dømt A prøver, fikk Emma en lang rundering også. Vi var på Bue, ved Røyslandsvatnet.
Den første lange runderingen (800 m), med bare 3 figuranter, akkuratt slik som en A prøve. Hun "bestod" testen med glans!

Runderte tomt til ca 3- 400 m, rett før funnet, forsvant hun en stund... jeg ropte og ropte, og figuranten hadde sett henne fyke rundt der ute i skogen. Det var jo endel spor der, samt også nedover midtlinja...
Etter noen minutter, var hun imidlertid på plass der hun skulle være, dvs hos figuranten! Hun meldte med fastbittet og kom inn. Full fart ut igjen. Hun melder veldig bra nå, når figuranten ikke belønner henne!

Deretter var det vel ca 200 m til neste funn, som var direkte belønning. Hun fant Gry på et megabra slag, lang ute var hun og trakk framover fra der jeg sendte henne. Mens Gry belønte sa jeg til Kjell Ove at han kunne gå framover, helt til 800 m og legge seg ut der.
Jeg visste at Emma ville kjenne sporet hans framover langs midtlinja... så jeg fulgte veldig godt med, småløp langs midtlinja slik at hun ikke skulle komme inn for langt foran meg, finne sporet på midtlinja og dra avgårde på egenhånd...
Og denne gangen lyktes jeg, takket være pipeballen. Jeg ropte og klemte på pipeballen når jeg så hun kom inn foran meg. Da kom hun inn til meg og jeg belønte flere ganger på midtlinja.
Det gikk veldig bra og hun fant siste figurant på 800 m. Direkte belønning også her! Veldig formøyd. Hun jobber som en HELT! Løper og løper, ingenting å si på motivasjonen. Hun vil virkelig finne folk, det er veldig gøy å rundere med henne!!!

Bilder fra tidligere, fotograf Trude Hell:

Emma har et årvåkent blikk utover i skogen!


Søndag var vi noen i Vigreskogen for å trene litt. Ville ta en litt kortere rundering enn lørdagens. Nå runderte vi fram til "krysset" i Storskogen, ca 450 m. La ut tre figuranter på forhånd, der en fikk beskjed om å være gående og her skulle hun melde med fastbittet. Byttet om på når hun skulle melde/direkte belønnes ift lørdagen. Så det ble funn på andre slaget, direkte belønning, og siste figurant skulle det være fastbittmelding på, og han skulle være gående.
Andre og tredje figurant visste jeg ikke hvor var. Hun gikk i direkte belønning på andre figurant også. Som hun fant etter et veldig bra slag, noen ganger klaffer det veldig fint altså!

Så noen blindslag til før hun forsvant på høyresiden, da var vi omtrent på 350 m. Da hadde hun tatt et kjempeslag ut og fram og kommet inn i "krysset" der hun fikk ferten av figuranten som gikk ute i "trekanten" på venstre siden. Da løper hun selvsagt ut til ham. Han gikk så hun fulgte etter ham 5-10 sekunder, før hun meldte fint med fastbittet - flink jente det  :-)

Hun kom også inn med melding en gang, uten at det var figurant. Hun stod bare stille når hun kom inn til meg på midtlinja, så jeg skjønte at det ikke var funnet noen.... Det var i et område der en annen figurant hadde vært, for hunden før henne. Sannsynligvis meldte hun på fert der han hadde ligget... Uansett, feilmelding var det, og hun må bare erfare at det å melde på fert slik, ikke fører til noe.
Samt forteller det meg at det å bruke endel direkte belønning nå, sannsynligvis er riktig "medisin". Jeg er ikke veldig bekymra for dette, for det skjer svært sjelden (andre gang) og det virker ikke som om hun er opphengt i det å ta bittet uten at det er noen figurant. Både blindslaga før og etterpå var perfekte. Så jeg tror (og håper) det er prosess hun går igjennom. Ofte ser vi jo at hunder begynner med dette etter at de har lært å melde på gjenstander (ikke folk det heller...). Jeg har ikke trent veldig mye med fastbitt på gjenstander, bare nok til at jeg vet hun kan melde på dem og nok til å bestå teigsøket.

fredag 20. februar 2015

Meldingsmomenter i båthavna på Hundvåg

Onsdag var vi i Trollskogen på Hundvåg. Det var faktisk ganske lyst i 18 tiden, så det var endel folk ute og gikk. Derfor begynte vi med momenter i båthavna. jeg ville ha figuranter utpå de gyngende flytebryggende og at Emma skulle melde med fastbittet. Hun hadde tre funn på 3 ulike brygger og det gikk fint. Gyngende flytebrygger var ikke noe problem, heller ikke innpåslitne svaner som duppet rundt i vannet på jakt etter  mat... Artig med funn og ikke minst melding på ukjente og litt rare steder.

Vi var bare 3 stk så vi fikk to korte økter hver. Andre økta mi, ønsket jeg en liten rundering innover i skogen. Nå var det helt mørkt. Nyttig for Emma og rundere i en skog hun ikke har rundert i tidligere. Tur har vi imidlertid gått endel av her, når vi er på Hundvåg med Gro og Maja.
Først ble det 3 blindslag som gikk veldig fint. Var redd hun skulle ta sporene på midtlinja, men jeg fikk jobbet henne inntil meg og belønnet med godbiter. Så fant hun Cecilie oppå bordet i en gapahuk. Her gikk hun rett i belønning.
Så ble det etpar blindslag til før Stig ble funnet, han lå i skogen like nedenfor marka. Hun tok ut på det siste slaget før hun fant ham, fant spor på midtlinja tror jeg. Men hun løp først forbi ham og var på vei mot oss, men så snudde hun da hun fikk ferten av ham. Her meldte hun fint med fastbittet.
Vi så endel folk med lommelykter oppå marka, så dette er nok siste gang vi er her for nå blir det lysere kvelder og mer folk ute.

Fikk ikke tatt bilder i mørket, men her er noen fra Trollskogen og havna fra tidligere.
Emma så på svanene i båthavna som liten valp:

Liten valp inni ei av de mange "hyttene" i Trollskogen:

Ute på flytebrygga som liten valp. Her på metallbrygga lå den ene figuranten onsdag kveld:

Tur lags båthavna:

Et nyere bilde (januar)  langs sjøen, på nedsiden av Trollskogen, det er fint her:


mandag 16. februar 2015

Endelig spor igjen...

Lørdag var sporgjengen på Høgjæren, nærmere bestemt ved Holmavatnet. Dette er starten på flere populære turer på Høgjæren, og parkeringsplassen ble etterhvert fylt med flere og flere biler. For oss gjør det ikke så mye om det kommer folk, for de aller fleste går på de oppmerka stiene i området. Sporene våre går i utmarka, over mo og myr... mye myr...
Det var deilig med sol men en kald vind gjorde det litt guffent de første timene... Etterhvert varmet sola ganske godt og det ble litt vårstemning!

Det er lenge siden Emma har fått gå "ordentlig" spor. Jeg har innimellom lagt småspor selv, for på NRH treningene har jeg siden i høst prioritert rundering og meldingstrening. Siden det nå begynner å bli ordentlig bra, så jeg fram til en spordag!

Jeg ville ha et langt spor, over 1,5 km. Gry la et spor på 1.7 km til oss. Mens vi ventet på at sporet skulle få litt liggetid, benyttet jeg sjansen til å trene fastbittmelding på utilgjengelige figuranter.
Først la Gry seg oppå et tak på ei lita "bu". Emma fikk raskt ferten av henne og føyk avgårde. Først sirklet hun litt rundt "bua", men så klarte hun å hoppe opp på taket og meldte der. Så utilgjengelig figurant ble det ikke, men et artig funn! Dermed gikk Gry litt videre for å plassere seg oppi et tre. Emma slo også her fint på henne på lang avstand og dro avgårde. Hun kan ikke klatre i trær, så her ble det en flott fastbittmelding!

Sporene hadde ligget i ca 3 timer da vi gikk for å ta dem. Gry viste meg oppsøket (100 m mellom to punkter). Har ikke hatt mange slike oppsøk, men Emma fikset biffen. Siden jeg ble med for å se på Gry`s oppsøk og få henne avgårde på hennes spor, fikk jeg vite retningen på mitt spor, men ikke hvor det gikk.
Vi startet ved sløyfa og etter ca 40 m hadde hun et utslag mot venstre. Jeg fulgte på noen meter for hun dro i lina. Men så stoppet hun opp og sirklet... jeg stod bare stille og avventet men hun dro ikke videre. Da tok jeg henne med tilbake til oppsøket. Etter kun få meter slo hun igjen på noe og nå dro hun ordentlig på. Da var sporet funnet. Mulig det første hun dro på var ferten av sporet, det kunne stemme med vindretningen. Vi ser det også på sporloggen, en liten avstikker i oppsøket.
Deretter gikk det så det kostet. Innimellom, i myrene, sirklet hun litt før hun igjen fant nok info til å holde retningen. Hun apporterte 4 av 6 gjenstander og slutten gikk hun rett på! Veldig godt fornøyd, for med så lite sportrening som vi har hatt i det siste, så ser dette lovende ut!

Gry er "grønn" og mitt er gult:

Slutten er funnet, godbiter i boksen og pipegrisen:

Jippi!



Herlig sporterreng og fint å kunne gå spor her i midten av februar:


torsdag 12. februar 2015

Litt oppdatering

Det har blitt litt sporadisk trening i det siste, etter at far døde...

Vi har stort sett rundert litt. To lørdager i Vigreskogen og en onsdag i Hålandskogen.


For å forebygge feilmelding veksler jeg på å la henne gå i direkte belønning og bruke fast - eller løsbittet.
Det har gått fint, selv om hun en gang kom inn med fastbittet og det var ingen der... Da jeg gikk ut, for hun ville på påvisning, så jeg at det var nedtrampa i snøen og tittet etter menneskespor... Det har vært endel o-løpere i denne skogen i det siste. Vanskelig å si om det var menneskespor, litt lite snø og bare flekkvis, men det er ikke usannsynlig at det har vært "noen/noe" der.
Uansett, det er ikke et problem, for det har bare skjedd den ene gangen og hun har hatt flere økter etterpå og ingen tendenser til dette. Det er bare å fortsette å veksle, nå også mellom fastbitt og løsbitt/direkte belønning, noe jeg tror forebygger feilmeldinger.

Lørdag hadde hun først flere funn med direkte belønning, samt noen blindslag mellom funna. Så et funn med løsbitt og deretter etpar funn med fastbittet, og vi avsluttet med direkte belønning tror jeg.
Vi har rundert ganske langt, ca 800 m, men med flere funn enn på en prøve. Så planen framover er å minke ned på funna. Må også få gått noen spor.

Teea belønner Emma med ny pipeball, den falt i smak:


Teea og lagottoen Hilma!

Hilma i farta! Artig med uvanlige raser og Hilma er det mye fart og futt i:
 

 "Runder":


søndag 1. februar 2015

Bestått teigsøk

 Forrige lørdag bestod Emma og jeg teigsøket. Nå har vi bestått alle 4 "småprøvene" vi må (appell, feltsøk, mørkerundering og teigsøk). Jeg har også tatt fysisk test, så nå kan vi gå opp til A prøver, hun må bare bli 2 år først, noe hun blir i mars!

Men jeg har endel igjen å trene på, bl.a. strekke runderingen mer og mer sportrening. Så noe bråhast med å få det på plass på 2 årsdagen har jeg ikke, men forhåpentligvis ila våren/sommeren!

Teigsøket startet jeg med å gå langs ytterkanten/grusvei/sti, inn mot der jeg ville gå inn i terrenget. Pga vindretningen ville jeg starte i øst/nordenden og tråkle oss mot vinden sør/vestover. Vi gikk først på en grusvei så på en sti langs Edlandsvatnet.

Emma jobbet bra, løp godt ut i terrenget mens jeg gikk behagelig på stien... Og hun var rask, som vanlig - gjorde første funn av en jakke, ca 10 minutt etter at vi begynte. Hun dro nemlig litt oppover i en skråning, kom ned igjen, ville opp igjen. Jeg fulgte på og hun dro lengre oppover. Vi møtte en hund og jeg lurte på om det var den/ andre mennesker som skapte interessen oppover der. Men hun løp enda lengre opp, vinden var ikke fra den retningen, og veldig laber og varierende her, men jeg fulgte på allikevel, det var noe der oppe som hun reagerte på. Så kommer hun med melding. Jakken var funnet!!! 
Melder inn funnet, men får beskjed om at jakken ikke er den savnedes sin. Så da droppes spor. Men siden jeg er kommet ganske langt inn i teigen min, her i denne enden, så benytter jeg sjansen til å ta et lite, kort grovsøk der oppe, før jeg går nedover igjen til stien, og tilbake til min opprinnelige plan. Sender henne ut på to runderingsslag, og på det siste blir hun lenge borte... Så lenge at jeg går for å se etter henne... 
I etterkant viste det seg at hun hadde fulgt sporet til John, som la ut jakken. Så hun har nok løpt over hele fjellet, ned til grusveien og opp igjen...
 Så fortsatte vi. Kom ned på stien og gikk så mot ene ytterpunktet. Det var litt hauger her og jeg så ikke hvor det ble av henne. Plutselig ser jeg henne på andre siden av en haug og jeg får ropt henne mot meg. Da ser jeg hun kommer med melding. På med lina og det blir en lang påvisning. Så da var figuranten Tom Christian også funnet i ei steinrøys... og vi har vært i søk i ca 30 minutter.  Flinke lille Emma :-)
Bildet er fra en runderingsøkt tidligere,
Fotograf er Trude Hell:


 Jeg er selvsagt glad for at vi bestod, men gleden ble overskygget av at far var lagt inn på sykehuset.... Han hadde hatt en kreftdiagnose i nesten et år, og var blitt stadig svakere. Jeg var veldig i tvil, helt til lørdag morgen, om jeg orket å gjennomføre prøven, men fikk bestemt meg for at det ville være kjekt å kunne fortelle far at vi klarte det, for det var jeg temmelig sikker på.
Siden Emma var så raskt ferdig med teigsøket, fikk vi kommet oss dit raskere, så det var jo veldig greit. Da jeg kom  på lørdagen var han så svak at vi ikke fikk kontakt med ham.



Og på søndag sovnet han stille inn. Det var jeg som var der med ham da han døde... det var vanskelig, men på samme tid var det en "fin" opplevelse å se at det skjedde så rolig. Han bare sovnet stille inn.

Så det ble ikke anledning til å glede seg over teigsøket. Jeg fikk fortalt ham at vi bestod det, og jeg hadde jo håpet at vi kunne godkjenne også før han døde, men slik gikk det ikke...

Hvil i fred far!

Noen bilder fra mor og far`s 70 årsdag som ble feiret på "Flor og fjære" for 2 år siden.
Det er slik vi vil huske deg:

Slik vil vi huske deg, med glimt i øyet


Og på hytta vår på Helgøy/Sjernarøy: