Vorte til besvær og oppsummering av trening

I februar fikk Emma ei lita vorte under haka. Det var slike som også Isi hadde endel av. Den vokste imidlertid på et sted som noen ganger ble klødd på... og jeg tenkte det var lurt å få den fjernet. Regnet med at det v ar en "smal" sak. Så vi fikk det gjort fredag 23 februar. Vorta hadde blitt klødd litt på de siste dagene, så den var litt blodig da den ble fjernet, og mer av vevet rundt måttes tas.
Og det jeg ikke regnet med, var at det tok laaaang tid å gro... Siden hodet ofte ligger ned, ligger haka nedpå når hun sover og hviler. Og da får såret mindre luft enn om det hadde vært et annet sted. I tillegg var det blitt litt betent av kløingen, så første uka kom det litt puss ut, noe som gjorde at det tok lengre tid.

Første dagen, det kom etterhvert litt mer puss ut, ser rimelig ok ut her:

Skjerm måtte til, i hele 3 uker

Prøvde luftkrage, men den funket dårlig... Hun kom nedi med såret og hun klarte å klø seg

I løpet av andre dagen godtok hun skjermen, og jeg tror faktisk det var verre for meg enn for henne...

Hun kunne jo gå på tur, med skjerm, etterhvert med potesokker. 

For når såret begynte å gro, klødde det, MYE!

Da var det også godt å ha mursteinveggen, der kunne hun få søke litt siden jeg stod så nært og passet på at hun ikke satte seg ned for å klø... Det ble ikke annen trening ila de 3 ukene.

Fikk også til å leke med skjermen på. Og den fikk etterhvert mange sprekker. Hun tok ikke akuratt hensyn til at den var på, så hun rullet seg i snøen, hun løp mellom trærne osv, så gaffateip var godt å ha. 

Da vi fikk svar på biopsien, om at vorta var godartet, begynte vi umiddelbart med laserbehandling hos Anita, Hund i form. Hun fikk vel 5-6 behandlinger utover de to siste ukene, noe som hjalp på groing og også på kløing. Veldig greit at Anita holder til så nært Forus, når man skal ha behandling flere ganger pr uke! Slik så såret ut da skjermen ble tatt av. Men hun gikk med potesokker på bakbeina når jeg var på jobb, siden huden var tynnere, hun hadde ikke fått så mye hår og hun kunne ha klødd seg opp.

 

Endelig kunne hun få litt vanlig trening igjen. Både svømmingen og brukstrening. Lørdag 17 mars var vi på Dale for å rundere. Emma fikk mest funn/melding, men også noen blindslag. Hun var kjempeflink og likte tydeligvis å få lov å trene igjen!

Lørdag 24 mars, palmelørdag, var vi ved Flassavannet. Det ble en lang rundering. Startet med 4-5 funn, direkte belønning. Så var det etpar blindslag før hun fant Oddvar og datteren, direkte belønning også her. Så skulle hun gå tomt et godt stykke ned mot Flassavannet, der hun fant Herman etter først å ha funnet sporet hans langt ute på motsatt side... Hun løp mye og langt på det slaget, prøvde å finne ham på sporet, men han hadde hoppet over elva. Så jeg klarte etterhvert å rope henne inn, men da jeg sendte ut på nytt, løp hun ned samme sted, hoppet over elva og var langt bak ham, før hun til slutt fikk ferten av ham. Direkte belønning også her.

Planen var å ta et funn med melding helt til slutt, når hun var sliten. Hun fant greit Trude og meldte, og holdt melding til hun kom inn, men slapp bittet da jeg skulle feste lina. Jeg har skjærpet inn hvor lenge hun må sitte å holde fast, helt til jeg har festet lina, så her måtte hun ut igjen. Tredje gangen hadde hun skjønt at det fins ingen snarveier, selv om man er trøtt, så da fikk hun belønningen sin!

Og da var det tid for påskeferie på hytta! Deilige late dager, turer i flott, men kaldt vær. Emma fikk to spor, et som lå 5-6 timer og et som lå over natta, 18 timer. Begge de to spora gikk flott! 

"Kusi" (kusymre) som det pleier være mye av på hytta rundt påsketider, men i år var det lite, det har vært for kaldt:

En overskyet dag. Lite grønt å se:

Sola kom og det ble nydelig, selv om det var ganske kaldt:

 Det blåste godt noen dager:

 Emma på 18 timers sporet:

Så var påsken slutt! Og onsdag 4 april var lag 2 i Hålandskogen. Det ble rundering, bare funn, med melding.

Lørdag 7 april var vi i Melsheia for å gå spor. Kaare la et ukjent skogsspor til oss, og selv gikk jeg et spor langs, over grusveier, grillplasser ol. Her var det mye turfolk ute, noe som var grunnen til at jeg ville legge spor der. Sporet lå i ca 1 time før jeg gikk det.

Her er en kort snutt fra mot slutten av sporet. Vi treffer Aud, Kaare og Ty, som er ute og runderer. Da fikk vi litt mer forstyrrelser, som var veldig bra:

Da skogssporet Kaare la, hadde ligget i 3 timer gikk jeg det. Visste ikke annet enn hvor jeg skulle starte. Like etter starten slo Emma fint på et spor og gikk mot høyre. Jeg fulgte på og etter ca 100 m fant hun første gjenstand. Også her er det endel små og større stier som det ofte går folk på. Kaare fortalte at han møtte folk, og jeg traff på en orienteringsløper på en av stiene. Her hadde Kaare krysset rett over stiene, tror jeg, ivertfall de mest beferda. Emma klarte sporet veldig bra. Hun fant alle 4 gjenstandene og slutten. Like i nærheten av en orienteringspost, sirklet hun litt før hun bestemte seg for å gå nedover mot veien. Det er alltid litt nervepirrende når de har hatt et sportap, er det rett spor...? Men like etterpå hørte jeg et "piiip" og da var slutten funnet (pipehøne og godbiter i boks). 

Sporformen til Emma er tydeligvis i rute!  Og selv om vi har hatt mye kulde og snø her, så får vi jevnlig gått spor, omtrent hele året. I år var det vel etpar uker der det omtrent ikke var bar mark å gå spor på.

Sporlogg, Kaare er lysblå og jeg blå:

Sportrening og di....

Det har blitt noen sporøkter i det siste. Har jo som mål nå etter godkjenningen, å la Emma få mer erfaringer ift gamle spor! Prøver å utnytte de muligheter som man har, selv om jeg innimellom da må gå egne spor!

I pinsen var vi på hytta og jeg la ut et overnattaspor selv. Det lå i ca 16 timer (sover lenge om morgenen...).
Gikk bra, jeg hadde ikke med hverken gjenstander eller gps, kom på at det kunne gås her dagen etter, da jeg var på en liten kveldsrunde. Gjør alltid noen vanskelige momenter når jeg legger egne spor. Denne gang hadde jeg gått rett fram til et steingjerde, så gått tilbake i egne spor etpar meter og vinklet. Emma gikk også rett fram til gjerdet, deretter snudde hun og gikk tilbake og fant utgangen. Det var tette stikkebusker her så hun sirklet ikke slik hun pleier. Det gikk fort til å være så gammelt spor... Slutten ble funnet like ved sjøen!

Onsdag 18 mai var vi på Sviland 2. Der var det imidlertid orienteringsløp med 500 løpere rundt omkring i skogene på Sviland... Det løp folk på kryss og tvers.
Noen av oss reiste til andre terreng, noen til Forus for asfaltspor, noen reiste hjem osv. Og noen ble igjen.... (de gale...?)
 Bjørn fikk en feltsøksprøve på haugen der ingen løp, og de bestod prøven med glans, gratulerer!

Morten og jeg, som begge har A godkjente hunder, ville utfordre skjebnen og ville gi hundene en skikkelig vanskelig oppgave... Vi gikk spor i terrenget her, våre egne vel og merke. Da har vi en sjanse til å se hva hundene gjør, hvordan de reagerer der vi har gått kontra kryssende spor. Og vi har en sjanse til å "lede dem" inn på rett spor igjen og dermed gi hundene verdifull erfaring, forhåpentligvis.
Jeg pleier være veldig striks når jeg går egne spor, lar henne heller gå av enn å stoppe og vise vei... Men dette ble litt vel ekstremt, så egne spor var nok best denne kvelden! Vi hadde ikke kommet i mål hvis jeg ikke hadde merket sporet med sløyfer underveis...Sporet var ca 500 m og lå i ca 1 time før vi gikk det. 

Sporet startet ved min gamle fjellsko, den lå ca 10 m fra grusveien. Emma fikk ferten av den da vi gikk patrulje (i line) langs grusveien, mens o-løpere løp forbi oss. Jeg bare slapp lina da hun slo på den og hun løp ut og meldte på skoen! Veldig fornøyd med det.

Gikk ut på påvisning, belønte litt på avstand, og tok deretter på sporlina. Hun undersøkte først bakspora som gikk rett fram (nok et eksempel på en vanskelighet jeg legger inn når jeg går egne spor), snudde etter 5 meter og dro rett vei/vinkel oppover mot venstre, så bar det avgårde i full fart.
Fant første gjenstand etter 20 m. Etter ca 100 m merket jeg at hun stoppet/gikk litt til begge sider og undersøkte noe, som sannsynligvis var en krysning. Videre bare det rett vei. Merket flere ganger at hun reagerte på "noe", sannsynligvis kryssende spor, jeg så jo folk rundt meg på alle kanter da sporet ble lagt ut.
Etter ca 2-300 m kom en vinkel og her fortsatte hun rett fram, hun dro godt på også, så her var det nok mange andre spor.

Jeg fulgte etter en stund, til slutt stoppet jeg henne og vi gikk tilbake der vinkelen var, den hadde jeg merket. Da slo hun på rett spor og nå kom vi bortover mot en orienteringspost. Det løp akuratt en mann rett forbi oss og bort til posten, så her var både helt ferske- og litt eldre spor... Hun dro forbi posten bedre enn jeg forventet, for her måtte det ha vært mye tråkk.
Like etterpå hadde jeg lagt inn nok en vinkel. Da jeg la ut sporet var da en dame rett bak meg, og hun fortsatte rett fram der. Emma fortsatte på hennes spor, som jo var like gammelt som mitt. Tror det er enklere for hundene når det er en viss tidsforskjell på spor og krysning. (enten ferskere eller eldre). Nå begynte hun nok å bli sliten i hodet. Det tar på å holde kontroll på rett fert i et virrvar av spor...
Men vi kom på rett vei igjen og vi fikk igjen en løper rett foran oss. Det gikk greit, Emma jobbet på, mistet sporet men jobbet og fant rett spor selv. Slutten fant hun like etterpå!!!

Jeg husket at vi "i gamle dager" innimellom møttes for å legge ut overnattaspor, og hadde tipset Herman om han kunne sette opp sportrening i et område ikke så langt vekk, slik at de som ønsket kunne møtes og legge ut spor fredag kveld og så gå dem lørdag morgen. 
Lørdag 21 mai var det lagt opp til dette, veldig gøy! Vi møttes i Melsheia kl 19.00, Morten, Cecilie og jeg.
Cecilie la et spor til Emma og meg som skulle være mellom 2-300 m og det skulle ha en startgjenstand og mange små gjenstander i selve sporet (6 stk), så la jeg også et til meg selv, som skulle være lengre.

Lørdag morgen møttes vi kl 09.00. Da var sporene blitt 14 timer. Jeg startet med å gå det Cecilie hadde lagt ut til oss. Hun hadde lagt startgjenstanden et stykke fra stien, så jeg tok på bringkobbel og gikk innover i den retningen. Men vinden var slik at Emma ikke fikk ferten av gjenstanden, men hun fant sporet til Cecilie før hun hadde lagt fra seg startgjenstanden. Hun fulgte sporet til denne og apporterte den, det var en liten "pose". Kanskje hun hadde meldt hvis hun fikk ferten av den først? Nå var den liksom bare en stor gjenstand i sporet og de pleier hun å apportere. 
Men jeg gjorde noe jeg ikke har gjort før, jeg belønte ikke, tok bare imot og sa "vis"... Og da løp hun ut og viste meg hvor hun hadde funnet den... kult og veldig nyttig! Da belønte jeg, før jeg tok på sporlina og vi startet sporet!
Hun fulgte sporet i god fart til å være gammelt. Og ørste gjenstand, en liten del av noe plast/metallgreier var det jeg som fant/gikk rett på, men alle de andre 5 gjenstandene apporterte Emma fint!

Et sted løftet hun plutselig nesen og ville i den retningen... jeg tenkte at du får ikke ferten av et 14 timers spor på den måten, men jeg gikk etter henne og hun gikk til en fuglekasse, tittet opp i treet. Mulig det var ferskere spor her eller kanskje det var noe helt annet...? Jeg lot henne søke litt i området, men det ble ikke noe utav det, så vi gikk tilbake. Da fant hun sporet igjen og fulgte det i godt tempo, jeg var aldri i tvil om at hun var på spor, vi hadde ikke flere sportap. Etter ca 250 m fant hun slutten innunder ei nedfelt gran, jubel, jubel!!! Begynner å bli en bra sporhund Emma!!!

Sporloggen:

En liten snutt fra starten:

Så ventet jeg en time og gikk så det sporet jeg la ut selv. Det hadde nå ligget i ca 15 timer. Dette gikk i et terreng med mye små stier og det var i tillegg mer åpent og "utsatt" for mer vær og vind. Mulig det var årsaken, for på dette sporet sleit hun mer med. Dvs hun fant fulgte sporet, men hun hadde mange flere sportap/sirklinger, der jeg bare måtte stå og vente. Sporet var 650 m og hun fant alle unntatt en gjenstand, den fant jeg. Slutten gikk hun rett på etter å ha sirklet litt rett før. Tydelig at her var det vanskeligere, men en god erfaring for henne det var det!

Sporloggen! 

Jeg står jo i ro når hun sirkler, så man ser ikke her at hun brukte lang tid. 

Jeg gikk ut sporet på 13 minutt, men vi brukte 30 minutt når Emma gikk foran:

Filmet litt innimellom og her er fra et sted hun sirklet ganske lenge før hun fant rett utgang. Jeg hadde lagt en gjenstand i en vinkel og fulgt en liten sti til venstre gjennom en åpning i et steingjerde. Så da vi kom dit, visste jeg hvor sporet gikk, men jeg lot som om jeg ikke visste det... Da Emma dro oppover en bakke, gjorde jeg som jeg pleier å gjøre når jeg vil sjekke om hun har funnet rett spor eller om hun bare leiter (selv om jeg nå visste at hun ikke hadde funnet sporet..). Greit å få teste dette når jeg vet... Da ropte jeg henne inn, og hvis hun går ut samme sted, er det større sjanse for at det er rett spor. Her gjorde hun ikke det, og det stemte jo bra siden sporet ikke gikk der. Like etterpå dro hun på i en annen retning. Jeg visste at ddette også var feil retning, men gjorde som jeg pleier på ukjente spor hvis jeg ønsker å dobbeltsjekke... Ropte og hun kom etterhvert inn, og heller ikke denne gangen løp hun ut igjen. Så den tredje retningen hun dto på, der var sporet. Jeg ville teste på nytt hva hun nå gjorde, og ropte. Og denne gangen dro hun tilbake dit! det er jo en god dobbeltsjekk om at sporet går der, og det visste jeg jo denne gang, men greit å se at dette faktisk fungerer hvis man har fått sportap og ønsker å dobbeltsjekke/finne rett spor! Artig!

Filmsnutt fra dette: 

Vi kom oss videre og Emma jobbet på, sirklet og gikk spor om hverandre, men vi kom i mål uten de store problemer og hun fant slutten!

Litt mer sportrening...

Onsdag var det sportrening, og siden jeg sluttet tidlig på jobb, ville jeg gå spor i dagslyset! Det var også meldt veldig sterk vind til kvelden, og det er ikke spesielt lurt når man er i innlæringsfasen på spor.

Derfor ble det spor i Sørmarka. La først ut et oppi skogen som også krysset gressplener, grusveier og stier. Det lå i en times tid mens jeg gikk tur.

Denne gang prøvde jeg noe "nytt", såkalt "spontanspor", nemlig å komme gående med hunden i "turmodus" og så gå mot sporet ca 90 grader. Tar hunden opp sporet følger man på, hvis ikke går man bare over og snur og går over igjen. Ingen påsett, ingen kommando... Dette har ikke Emma gjort tidligere. Jeg tar på både sele og line ved bilen og rusler mot sporet.
Og hun er nå mye roligere ved sporstart enn hun pleier... Hun finner sporet og velger rett vei. Finner raskt noen få tørrforkuler jeg hadde lagt ned og fortsetter.
Det er et lite snølag så jeg ser alle krysningene hun må takle. Noen reagerer hun litt på andre bare går hun over uten å sjekke. Artig med litt snø, for da ser man alt man vanligvis ikke ser av hvor mange som egentlig går i sporterrenget, av både folk og andre dyr.

En annen ting jeg gjorde annerledes var at sporlina ble festa under buken. Det ble litt "olling" med den der, for hun ble gående med den oppetter buken og på utsiden av beina en periode, og gikk liksom litt sideslengs. Vet ikke helt om hverken hun eller jeg likte det, så jeg tok den på ryggen igjen. Farten økte da merkbart... eller var det bare at vi da var kommet opp i skogen og vekk fra kryssende spor på gresset og grusveien?
Sporet var ikke langt, ca 3-400 m men det var artig å prøve en annen måte å starte på.

Så kjørte jeg bort til marka der jeg hadde gått tur. For mens jeg gikk der "la" jeg samtidig ut et spor. Det var så fin sporsnø så jeg klarte ikke å motstå fristelsen, selv om både Emma og Isi var med meg... Ingen sløyfer og ingen slutt... Også her bare gikk vi "tur" mot sporstarten og hun tok spontant opp sporet og valgte rett vei. Også her var det andre fotspor i snøen, så hun fikk noen krysninger. Mulig hun ble forstyrret av egne eller Isi`s spor også, for hun vimset mer her. Men hun fikk sluttbelønningen kastet til seg etter ca 200 m og de siste 100 m var veldig bra, med vinkel og forstyrrelse av andre fotspor.

Noen bilder fra turer siste uka. 

Fint vær, uten så mye vind på søndagen, men fra onsdag kveld har det blåst veldig mye, så det har vært skikkelig kaldt.

Søndagstur ved Bjørndalsnuten:

Oppå et stort rotvelt:

Kakaopause i sola:

Utsikt mot Sandnes:

Isi koser seg i lyngen:

3 gode venner på tur:

Mandagstur, Fugletitter`n:

Flotte Emma!!! Snart 11 måneder

Spor

Det blir mindre og mindre sportrening ettersom mørket og kulden kommer krypende... Det er min motivasjon det går på, samt at jeg har vært litt småsyk, er i full jobb og har to hunder, så motivasjonen er ikke alltid på topp... Sånn er det bare om vinteren for min del - jeg var forberedt på det...

Jeg gleder meg til lange lysere kvelde, men "akk o ve"- det er en stund til.

Men det jeg har klart å gjøre noe med den siste uka, er å (omtrent) hver dag, trene litt apport inne i garasjen. Det blir apport av ulike gjenstander, små feltgjenstander og løsbitt/apportbukklignende gjenstander.
Der er det lyst, tørt og god plass. Jeg gjør det når vi skal ut med bilen og gjerne en liten økt når vi kommer tilbake også. Stolt over egen innsats der ivertfall!!! Emma er veldig glad for disse små treningsøktene og framgangen er merkbar fra gang til gang :-)
 Jeg deler øvelsen opp i momenter og starter gjerne enkelt med å sitte foran meg med gjenstanden i munnen. Så komme inn på plass fra rett foran meg (det trener jeg også først, uten gjenstand), plukke opp gjenstanden selv fra bakken og komme mot meg og inn på plass, jeg legger fra meg gjenstanden mens jeg holder Emma og så går vi ifra et stykke (fra 5 - 15 m) og når jeg slipper skal hun frivillig løpe og hente gjenstanden og så komme inn på plass. Dette begynner å bli bra nå!
Belønner med klikk og godbit men også med sauefilla som vi har jakt- og drakamplek med. Vekslingen mellom godbit og lek liker Emma :-)


På lørdag var jeg ikke i form til å trene, var så forkjølet og slakk, men på søndag var jeg litt bedre og Emma fikk da et spor på ca 450 m i skogen på Sviland. Det lå i 1.5 time mens Gro, jeg og hundene var på tur.

Sporet gikk veldig bra, hadde bl.a. gått langs grusveien et stykke, før jeg gikk ut på andre siden. Da vi kom til grusveien, sjekket først Emma andre siden (i terrenget), og det er derfor man ikke bør gå spor tvers over veier. Da lærer ikke hundene å følge sporet på grusen, de bare fyker over og leter etter sporet på andre siden. Og selv om Emma aldri har fått et spor som går tvers over en grusvei, velger hun å sjekke der først, det er jo den enkleste løsningen!
 Tenk hvordan det ville blitt om hun også hadde erfart at det faktisk gikk der... uhhh... hun hadde fløyet over veien, tror jeg!

Her er sporloggen:

Spor i hogstfeltet:

Video fra der hun kommer til grusen. 

Dette er etter at hun sjekket andre siden først.

Hun stopper for å spise godbiter i små godbitdepoer som jeg har lagt ut.

På slutten av snutten sjekker hun ut noe i myra, før hun kom tilbake og tok sporet opp igjen. 

Jeg stoppet å filme for jeg måtte håndtere lina - det er ikke lett å filme og gå spor...

Onsdag var lag 2 på Forus for å spore på asfalt og søke i industriområder. Jeg var ikke helt i frisk fra forkjølelsen enda, men tenkte at noen asfaltspor kunne jeg vel få til...
Det var Gry og jeg som gikk asfaltspor, og etterpå hadde Frode og Gry et lite teigsøk ved "Forus private barnehage". Gøy å søke i uvante omgivelser!

Jeg la først et langt asfaltspor til Emma. Det var ca 300 m. Det blåste mye, men jeg vet ikke hvor mye det har å si for sporingen. 

Hun startet ikke bra, virret, klynket og ville bare dra i vei uten å ha nesen nedi. Det tok tid å komme igang. Og underveis i sporet sleit hun til tider med å holde seg på sporet. Om det er vinden eller det at jeg har trent for lite i det siste, vet jeg ikke. Men hun trengte mer hjelp enn jeg er vant til. 

Derfor la jeg et til spor etterpå, for å se om det var tilfeldig, men dette gikk også bare "sånn passe". 

Sannsynligvis ble det for vanskelig, for motivasjonen er STOR - hun vil gjerne og drar hardt i lina...

Noe var veldig bra. Denne vinkelen her gikk supert:

Etter vinkelen og etter sporingen ved døra, gikk vi inn i et mørkt område og da ser vi ikke mer av sporingen...

Noen som vet hvordan man kan redigere videoer...?

Da vi kjørte bort dit Frode og Gry ønsket å ha et overværssøk, ville jeg prøve å gjøre noe annerledes. Jeg ville få henne mer "på" og fokusert i starten. La derfor 4 korte spor ( 5 - 6 m), rett fram og med godbiter i starten og i slutten. Jeg er litt forsiktig med godbiter i sporet, for hun kan så lett begynne å lete etter dem og tror hver en liten stein er en godbit... men nå i mørket ser hun dem ikke. Jeg brukte kritt til å merke start og slutt, og selv det var vanskelig å se selv om det er noe gatelys. 

Dette gikk veldig mye bedre. Hun var fokusert og jeg var nok mer "med" jeg også, gikk nærmere henne, roste forsiktig og belønte med flere godbiter ved slutten. 

Så gikk jeg ut 4 små spor til, der var det også en vinkel. Dette gikk også veldig bra. Hun var med fra starten og til og med vinkelen løste hun bedre. 

Så jeg tror nok at jeg har gått litt fort fram, eller ivertfall glemt å ta små "tilbakesteg" med enklere spor innimellom. Og siden jeg ikke får gått så mye spor nå, som tidligere i høst, så  må jeg nå legge lista litt lavere på asfaltspora!  Og når jeg trener feks. vinkler, så er det DET jeg skal trene på, ikke lange spor i tillegg!!! Husker jo at Tobias sa det på kurset, men du så lett det er å glemme slikt innimellom...

Sporlørdag i Ølbergskogen

I et flott vinter - vårvær møttes noen for sportrening i Ølbergskogen på lørdag. Jeg hadde vært her fredag ettermiddag og lagt ut et spor til Isi på ca 600 meter. Det gikk i et turområde så jeg turde ikke legge ut slutten... Sporet krysset/gikk langs noen av veiene i området samt i skogen langs disse.

Startet lørdagen med å legge ut et felt for Ghitas feltsøksprøve. Så la jeg ut slutten i sporet til Isi.
Da vi startet på sporet hadde det ligget mellom 18 og 19 timer.
Jeg var litt spent for det var veldig tørt i den lille vegetasjonen som var, og store deler av sporet gikk på barnålbunn.

Men da vi kom til sløyfa startet Isi spontant på sporet i rett retning. Hun fant raskt første gjenstand.

Videre fulgte hun sporet veldig bra. Da vi kom til den første asfalt"veien" (turvei/ikke bilvei...), mistet hun naturlig nok sporet. Her visste jeg med sikkerhet at flere personer og hunder (NRH folk som lufta) hadde gått for under en time siden, så her var det mye forstyrrende fert, og det hadde jeg jo regnet med. Noen utfordringer må jeg legge opp til, ellers blir sportreningen kjedelig...!
Regnet også med at noen gikk her fredagen. Håpet bare at gjenstanden fremdeles lå der jeg la den...

Jeg stod bare i kanten og lot henne søke rundt på sidene, helt alene, for å se om hun fant det igjen. Først søkte hun i motsatt retning men kom tilbake da hun ikke fant noe. Så løp hun nedover mot der jeg hadde gått ut. Der fant hun sporet igjen og fulgte det ca 10 - 15 meter og fant en gjenstand.

Jeg hadde lagt en gjenstand der, slik at hun blir belønnet raskt for å finne og ikke minst, følge sporet et stykke, uten meg... Jeg regnet med at hun ville miste det på asfalten og ville belønne at hun selvstendig finner det og ikke minst at hun følger det litt innover i skogen. Det er mye lettere for oss å se at hunden har funnet sporet igjen hvis de følger det/holder en fast retning, før vi ber hunden komme/vente på oss. Min tanke er at hvis det ligger en gjenstand etter 10 - 15 meter og det har jo Isi opplevd mange ganger, så vil hun gå på sporet når hun finner det, også i et reelt søk etter savna personer. Det er mye tryggere for meg at hun er tydelig i sporgåinga. Og ikke minst at jeg kan kjenne igjen denne adferden, for på et reelt søk finner vi sannsynligvis ikke så mange gjenstander... Jeg bruker gjenstander, noen ganger, kun for å få fram adferd jeg ønsker, samt at hundene blir belønnet for å følge rett spor. Noen ganger går jeg spor uten gjenstander, slik at hunden også er forberedt på at det kan skje.

Neste vei kom etter kort tid, men her tok hun en bue og fant sporet igjen bak der jeg hadde lagt ned gjenstand. Her ble hun ikke belønnet med gjenstand, hun fikk bare gå videre for hun fant sporet.

Til slutt fant hun slutten :-)

Sporlogg:

Ghita hadde også lagt et fersk spor til meg om morgenen. Det la hun på andre siden av "kjøreveien" og der var det gått mange folk på tur. Bla en familie med barn, hadde vært i området der slutten var. Og flere folk hadde vært i skogen der sporet lå. Derfor tok jeg med en belønning selv og ba Ghita være med i tilfelle vi kom til et område der vi måtte ha hjelp for å komme videre. 

Sporet var 2,5 time da vi startet. Starten gikk bra og det så ikke ut til at det hadde vært andre akkuratt der. Derfor var nok de 20 - 30 første metrene "reine" dvs at Isi fikk satt seg på rett fert før vi visste at utfordringene kom...

Og Isi jobbet knallbra med alle forstyrrelsene. Jeg slipper lina når jeg ser hun trenger det, altså når hun behøver å sirkle/lete rundt etter det. Når hun så finner en retning, roper jeg henne inn. Og er det rett spor går hun videre, det skjedde nå, og er det feil spor/fert går hun ikke tilbake og det skjedde også nå.

Hun fant bare en gjenstand (en pose Ghita hadde mistet ut av lommen) og jeg fant en, så hun gikk over to, hvis de fremdeles var der. Men hun sirklet jo endel og tok noen snarveier fordi hun lette etter sporet og fant det igjen lengre uti sporet. Men jeg er veldig fornøyd. Hun er en dreven sporhund som ikke gir opp! 

Vi fant også slutten på toppen av en bunkers. Og heldigvis hadde ikke ungene som var oppå der, rørt den. Ghita fikk heldigvis informert de voksne om at de ikke måtte røre den..

Spor på og langs grusveier

Lørdag var vi igjen i Melshei for å trene spor med ulike forstyrrelser. Isi fikk to spor som gikk langs og i nærheten av grusveiene, der mange folk var på tur. Det var bedre vær enn sist, og dermed også flere folk.
Sporene lå vel ca 1 time før vi gikk dem.

Isi er ikke godt trent på grus, vi har prioritert å trene mest på bl.a gamle spor. Så når vi kommer til grusveien, bruker hun "eliminasjonsmetoden"...  Hun virrer fra side til side, framover, for å finne ut om sporet går ut i terrenget igjen... "Ikke der...Ikke der...Ikke der... Men der!!!" Når sporet går ut i terrenget er hun veldig tydelig.

Her gjør vi oss klar:

 Isi i farta:

Her er hun faktisk litt konsentrert:

Belønning funn av gjenstand:

 

Det er helt annerledes når Click går spor på grusen. Han snuser seg rolig framover, skritt for skritt.
Veldig gøy å se.

Cecilie og Click (hvit gjeterhund):

Cecilie måtte gå tidlig så hun la et skogsspor til Isi som vi kunne gå etter pausene. Der er det ikke så nødvendig å ha med sporleggeren. Sporet var ca 600 m og startet ved en sti. Jeg var litt spent på om Isi ville ta rett spor. Det kunne jo ha vært andre folk her på stien. Og sporet fulgte stien litt og litt langs/uti terrenget. Så mer og mer i terreng og jeg ser en orienteringspost... Uuppssss... Orienteringsløperspor??
Men neida, hun gikk ikke bort til posten og vi fant etterhvert 3 gjenstander og slutten :-)
Det er jo litt risikosport å gå ferske spor (ca 2 timer), så jeg er glad jeg kan slippe lina innimellom. Isi kommer selv tilbake eller jeg roper på henne, så kommer hun. Hun har skjønt at vi er sammen om dette.

Spor med forstyrrelser i Melsheia

Lørdag var det sportrening i beferda område, nemlig Melsheia. Vi var 4 stk som møttes på den øverste parkeringsplassen.
Vi måtte være ferdige til kl 14.00, for da skulle det arrangeres et orienteringsløp der oppe... Det var en veldig våt dag. Det regnet og regnet, bare mer og mer utover dagen... Men det stoppet ikke oss, og heller ikke de mange turgåerne som var ute. Så vi fikk virkelig trent på å takle forstyrrelser og alle hundene taklet det kjempebra!

Vi tok endel "forholdsregler" siden dette er et sted med mye folk og andre hunder , bl.a. var sporlegger med når spora skulle gåes. Sporleggerne måtte merke tydelig hvor man gikk ut på grusvei og inn i skogen igjen, man skulle heller ikke krysse rett over grusveien, men gå et stykke langs den før man gikk ut igjen. Start og slutt skulle merkes med sløyfer slik at man så hvis slutten var borte, da kunne hundefører selv belønne med medbrakt belønning.

 Det regnet så mye lørdag at jeg ikke turde å ta opp mobilen for å ta bilder...

Bildet er fra mandagens spor i samme område:

Cecilie la ut to spor til Isi. Hun søker ikke veldig nøye på grusen (for å si det mildt...), jeg har ikke prioritert dette, så det er ikke så rart. Men hun finner alle steder der Cecilie gikk ut i skogen igjen, både på samme side og på andre siden av grusveien, så kanskje hun har bedre kontroll enn jeg tror på grusen...?
Vi fant gjenstander og slutten og var godt fornøyde.
Spor to gikk fra der vi avsluttet spor 1. Cecilie gikk tilbake mot bilene mens jeg la ut et feltsøk for Ghita. Da jeg var ferdig gikk vi sporet tilbake (uten sporlegger med). Det gikk veldig fint, først i skogen, så ut på grusen og langs denne et stykke så inn i skogen igjen. Så kom vi ut på grusen igjen, jeg så merket Cecilie hadde laget.Men dette var samme område som Cecilie hadde gått spor med hunden sin rett før. Isi slo veldig på sporet etter den økta, der hadde Cecilie og jeg gått opp i skogen. Derfor stoppet jeg henne der, og gikk tilbake til bilen. Cecilie ble med tilbake og hun hadde krysset det området vi var i tidligere og gått ut i skogen litt bortenfor. Da ble Isi satt på sporet igjen og fortsatte et lite stykke til vi fant slutten.

Til slutt skulle Isi gå et spor som Ghita hadde lagt. Det startet i skogen og gikk deretter ut i kanten på asfaltveien. Isi fulgte godt på her, og der Ghita hadde krysset på skrå over asfalten, der stoppet Isi opp. Det var tydelig at hun merket at sporet ikke var i gresskanten lengre.
Hun fulgte ikke sporet over asfalten (slik jeg tolker det...) men jeg skjønte jo at Ghita måtte ha krysset over og fulgte etter Isi til andre siden. Der fortsatte sporet langs sykkelstien. Det gikk fint, det kom endel folk tett forbi oss her, men Isi enser dem ikke.
Et stykke lengre borte virret hun på begge sider av sykkelstien. Det gjorde hun et godt stykke bortover, før hun stoppet opp. Det viste seg at Ghita hadde gått på ene siden bort, så snudd og gått på andre siden tilbake igjen. Det ble dermed bare 1-2 meters mellomrom mellom sporet og baksporet. Det ble for tett, for Isi kjente fert på begge sider og virret der mellom "begge" spora og mellom folk og "fe" som kom gående.

Men hun stoppet der Ghita hadde snudd da, og ville over i skogen på andre siden. Det var ivertfall bra, hun jobber ivertfall. Her var nå ganske mye folk og vi måtte nærmest sno oss mellom dem.

Der oppe i skogen hadde Ghita vært, men Ghita viste meg sånn ca hvor hun hadde gått ut, litt lengre tilbake,  og Isi fant da enkelt sporet igjen. Så gikk det litt oppi skogen før vi igjen kom ned langs asfaltveien og bortover mot SI hytta.
Der borte krydde det imidlertid av folk... Orienteringsløp og tutgåere/heiagjenger strømmet i hopetall mot oss og Isi mistet ferten til Ghita her på asfalten. Hun hadde gått opp til SI hytta og gått rundt den.Selv om Ghita hadde trødd på noen gresstuster mellom hellene, så fant ikke Isi ferten hennes med all den ferten fra folka her.
Men Ghita geleidet oss opp mot baksiden av hytta, der vi igjen kunne finne ferten hennes. Isi sjekket først ut et par spor som gikk på stier bak hytta. Her dro hun på, men siden jeg visste at Ghita ikke hadde gått der, ropte jeg henne tilbake. Hun hadde jo vært av sporet til Ghita en stund nå, og da var det tydelig at hun hadde "glemt" hvilken fert hun skulle følge. Jeg ba henne søke i gresset der Ghita hadde gått, og da fant hun det igjen der. Det var enklere å følge sporet på baksiden for her var det ikke folk. Isi fant en gjenstand på asfalten her og dro etterpå inn i skogen på rett sted og fant slutten!
Fin erfaring dette, selv om det er vanskelig utfra hva vi har prioritert tidligere (gamle spor bla.). Det er nyttig for hundene (og hundeførerne) å kunne takle forstyrrelser og allikevel jobbe seg videre.

Det er gøy med spor!

Litt sportrening på en mandag

Hadde fri mandag og siden det også var flott vær, reiste jeg opp til Melsheia for å gå spor og tur.

La først ut sporet. Gikk rundt omkring der folk var. Gikk langs grusveier, over rasteplasser og gikk over - og langs asfaltveien.
Så gikk vi en deilig tur i sola før sporet ble gått. Sporet var ikke mer enn ca 45 minutt da vi startet og det var ca 900 m langt.


Da satt det en barnehage omtrent der sporet startet... Men det gikk fint, de lurte fælt på hva "vovven" gjorde...

Her er vi igang:

Det gikk fint omtrent hele veien. En gang sleit Isi litt med å følge grusveien, kanskje barnehagen hadde gått der? Men hun fant greit der jeg vinklet ut i terrenget. Vi nærmet oss asfalten og biler kjørte forbi der. Gikk med kort line over veien og sporet fortsatte i kanten på andre siden og så ut i kanten på parkeringsplassen der bilen min stod. En fin ettermiddagsøkt.

Mot slutten krysset vi asfaltveien:

Og fortsatte langs den ca 100 m:

Sporloggen. 

Det er mye flere stier og grusveier enn det er på kartet her gitt:

Her er etpar små videosnutter:

Isi hadde jammen ikke tid til å sjekke borda 

og bakken for mat nå, som hun pleier...:

Langs veien mot slutten: