fredag 9. desember 2016

Mere urbansøk

Lørdag 3 desember var det A hundeførertrening. Vi var på Hundvåg og trente urbansøk.
Første økt gikk rundt Lunde skole. Ukjent oppgave for oss, 3 figuranter var gjemt.

Det var flere slike strekkmetall-trapper, som lett river av hundenes klør. Derfor fikk emma på seg potesokker. Først måtte hun øve litt, skal hun satse på en karriere i balletten tro...?


Her starter vi og finner første figurant:

Andre figurant: 

3 funn glemte jeg å filme...

Andre økt gikk vi rundt kiwibutikken. Her var mer folk og her visste jeg hvor de to første figurantene lå. Den første inni bossrommet til kiwi og den andre i noen busker rett bak et buss-skur.

Her er første funn, fulgte spor inn til figuranten:



Andre funn: 

 

Her er tredje funn, der jeg ikke visste hvor figuranten var: 


Onsdag var det også urbansøk på Forus. Emma har søkt her før, så når hun skjønte vi skulle søke hadde hun rimelig høye forventninger. Artig å se forskjellen på om det er søk eller ei, for dette er gatene vi ofte er ute å rusler i på morgen- og kveldsturen. I dag var det trening her for alle nivå, og det var flere her som ikke hadde søkt i denne typen miljø tidligere. Og alle hundene var flinke og skjønte raskt hva det var de skulle gjøre.

En liten snutt av Venke og Dina:
video


Her er jeg figurant:

søndag 4. desember 2016

Gamle spor i Melsheia og melding på sykkel

Lørdag 26 november var vi i Melsheia for å gå spor. Jeg dro opp dit fredag ettermiddag. Hadde vært på sykkeltur med Emma og ville legge ut sykkelen og ei rumpetaske i terrenget. Gikk spor fra begge gjenstandene. Greit å øve på melding på slike gjenstander og ikke minst få trent på eldre spor.

Lørdag startet først med å finne sykkelen. Det gikk fint, Emma meldte og påviste. Deretter tok vi sporoppsøk. Sporet var nå blitt 19 timer. Det var ca 300 m.






Emma startet veldig bra, fulgte sporet et godt stykke, så ble det litt sirkling og litt hit og dit. Det var barnålbunn på mesteparten av sporet her, så det er virket være vanskelig å holde seg i sporkjernen. Jeg bare fulgte etter, og vi kom oss jo framover sakte men sikkert, men hun var ikke på spor hele tiden, viser sporloggen. Vi fant også bare en av tre gjenstander. Men de siste 150m av sporet fulgte hun det rimelig nøye ser jeg og slutten ble funnet.
Sporlogg fra sykkelen, start nederst: 
 
Etter å ha funnet slutten, gikk vi tilbake til grusveien. Jeg sendte ut på et runderingsslag for å finne rompetaska. Hun kom fint inn med melding her også. Og hun startet sporoppsøket veldig bra. Dette sporet gikk ikke så mye i barnålterreng, men i søkkvåt myr... Vi var veldig våte da vi kom tilbake. Hun gikk bedre her, mer nøye, det var nok lettere med mer vegetasjon, selv om den var våt. Hun fant 3 av 4 gjenstander og slutten. Sporet var 700 m langt. Rart at det ser ut som om vi gikk litt utenfor mot slutten, for der gikk hun akuratt hvor jeg hadde gått. Her var det nemlig så vått utenom stien at jeg fulgte denne, og hoppet over på noen planker og gikk til venstre for disse for å legge ned slutten. Det var enkelt å huske hvor jeg hadde gått her, for det var ikke så mange alternativer. Tror gps antennen fikk dårlige signal her inni skogen, det har jeg opplevd noen ganger tidligere også.

Her er sporloggene, den gule gikk jeg 19.5 time etter at sporet var gått ut:

Det var flere som ville trene melding på sykkel, nå når vi først hadde en tilgjengelig. Det å kunne melde på sykkel er veldig relevant ift leteaksjoner, og er noe hundene må kunne!


lørdag 26. november 2016

FORF øvelse og litt anna

Tirsdag 15 november var vi med på en øvelse sammen med de andre aktørene i den frivillige redningstjenesten.
Området var Vier, utenfor Hommersåk. Scenarioet var at ei hytte, Totembu, stod i brann. På denne hytta befant det seg en skoleklasse og noen lærere.
Som først hundefører på stedet, mottok jeg informasjon fra politiet, som også deltok med to mann.
Vi fikk beskjed om å gå innover mot denne hytta, som lå vel 5-700 m fra veien.
Herman var også kommet så vi gikk sammen innover. Vi tok utstyr på hundene og startet søk fra veien og innover. Noen kunne ha prøvd å komme seg til veien, via stien, men som kunne ha kollapset underveis/ev gått av stien hvis de var skadet, og dermed ligge i nærheten av stien vi gikk. Noen andre hjelpemannskap, og røde kors sin operative leder, var også med i denne første pulja.

Vi ble møtt av politiet og så raskt at det var flere personer i nærheten som så skadet ut, noen ropte og skrek, og det var litt kaotisk. Røde kors, politiet og de andre fikk raskt kontroll og vi klargjorde oss for søk etter de som ikke var funnet ved hytta, antallet var ennå uvisst... Herman og jeg ble enige om å søke nærområdet på nordsiden av hytta. Ved sørsiden lå et vann.
Vi gikk sammen ut, og skulle gå sammen ca 100 m og deretter dreide jeg vestover og Herman østøver. Så skulle vi gå til vannkanten og tilbake mot hytta, og ev dekke området innenfor. Da ville vi finne ev skadede som lå i nærområdet, samtidig så ville vi forhåpentligvis få en indikasjon/at hundene ville  slå på/følge opp ev spor som gikk videre ut fra dette nærområdet. Omtrent før vi begynte skar Emma ut til venstre og der så jeg ei jente inntil et tre. Jeg løp raskt dit og trodde i starten at hun måtte ha blitt sett av hjelpemannskapene ved hytta, for dette var veldig nært. Men da jeg spurte henne om andre hadde vært her, svarte hun nei. Hun var i rimelig god form, snakket, men hun var i sjokk, og "bablet" om en hun ikke kunne se... Jeg ropte på nærmeste Røde korser, og overlot henne til dem.
Gikk tilbake til søkelinja, der Herman ventet. Vi gikk sammen ca 100 m og deretter skilte vi lag.

Da Emma og jeg nærmet oss vannkanten/enden på vannet, forsvant Emma bortover en sti på andre siden av vannet. Jeg visste at ingen hjelpemannskaper hadde gått der, så da var det stor sjanse for at det var spor etter noen av de "savna". Jeg lot Emma spore løs. Da dekker hun også mer terreng, hun kom innimellom tilbake/mot meg, for å se om jeg fulgte på. Etter etpar hundremeter så jeg lyset på Emma forsvinne oppover, vekk fra stien. Stod og fulgte med lyset en stund, så var det vekk. Jeg ventet og ventet... Til slutt hørte jeg bjella komme mot meg, det føltes som om hun hadde vært vekk i minst 5 minutt, men jeg tok ikke tiden.
Og da hun nærmet seg så jeg at hun hadde bittet i munnen! Det var funn!!
Og da måtte jeg oppover den bratte bakken... Tok på sporselen, slik at jeg skulle få litt drahjelp oppover.
Og det trengte jeg, fy fader for et terreng. Bratt, nedfalne trær, bratte skrenter, jeg måtte innimellom KRYPE oppover... Det var skikkelig ulendt og i tillegg bratt!

Her ses toppen, der "den savna" ble funnet, rimelig rett opp ja...:

Det tok dermed tid å komme fram til funnet. Emma holdt imidlertid stø kurs. Og langt om lenge (ca 10 minutt tipper jeg), så vi en ung gutt sittende på en stein. Han var kald men ellers i fin form.
Jeg fikk pakket på ham lue, vanter, jervenduk og underlag. Vi satt og pratt litt, han virket være i god form, og ko ba meg følge ham ned. Da jeg spurte hvor lang tid det tok fra Emma var der første ang, til vi kom sammen opp, svarte han ca 15 minutt...
Han fikk låne ekstralykta mi, og så la vi i vei nedover. Ca halvveis fikk han et "illebefinnende", stønnet og klagde over mageverk og kvalme. Da var det å undersøke ham, se på magen, noen å se? Nei!
La ham så ned på siden, pakket på ham jervenduken og la underlag under igjen, luen og vantene mine hadde han på allerede. Kalte opp ko og bestilte bærehjelp.
Like i nærheten var Cecilie og Click, og jeg fikk henne bort for å ev hjelpe til. Hun hadde også en jervenduk, så vi tok på den også, han skulle ivertfall ikke fryse...

Det var ei gruppe fra Norsk folkehjelp som kom. De hadde med seg utstyr og båre.
Da de sa at de klarte seg, og at de var mange nok til å bære ham ned uten hjelp fra oss, så da søkte vi videre langs den stien vi hadde forlatt tidligere. Det var nå mange letemannskaper rundt omkring i skogen, dvs de gikk på stier i området, men vi så og hørte dem godt. Det virket som om Emma allikevel klarte å søke der hun skulle, uten å la seg forstyrre, omtrent som på urbansøk, der det er mye forstyrrelser.

Da vi nærmet oss hytta og stien fant Emma en sekk. Det var en beredskapssekk, og vi sjekket om noen i nærheten bare hadde lagt den fra seg. Det var ingen av disse sin, så vi tok den med oss tilbake til ko.
I mellomtiden hadde Paul funnet de to siste savna, så da ble øvelsen avblåst.

Det ble debrief på speiderhuset til Riskaspeiderne! Godt oppsummert og en kjekk øvelse, der vi i tillegg til søk og funn, også måtte "behandle" den vi fant. Det er noe som vi absolutt trenger å få trent på innimellom, derfor er slike øvelser så viktige!

Bilde av området og har fritegnet ca der vi gikk fram til funnet på toppen (hvit strek):




Her er noen fra NRH samlet:
Fra venstre: OL Ronny, BA Trond som hadde vært med på å laget til øvelsen (observatør), HF Cecilie og Click og OL Stig (observatør)


Det var litt av ei uke, sånn hundemessig. Først en bra øvelse tirsdag, der Emma gjorde en flott jobb. Deretter en kjekk trening i Sandtaket på Sviland onsdags kveld.
Og på en leteaksjon fredag, gjorde Emma og jeg funn av den savna. Dessverre var han død, men vi bidro ivertfall til at han ble funnet slik at familien fikk svar. Bra jobba av Emma hele uka, stolt av den hunden, som gjorde sitt første reelle funn.


Trening på Sviland. Nede i sandtaket kan vi få funn på rare steder, her blir Emma belønnet:


søndag 20. november 2016

Urbansøk i oktober

Det har blitt en lang bloggpause på grunn av alvorlig sykdom og dødsfall i min nære familie. Da har man ikke overskudd til så mye, så det har blitt lite trening i denne perioden.

Men før dette, lørdag 22 oktober, hadde vi lagt opp til en A hundeførertrening, der temaet var urbansøk.
Jeg hadde funnet flere gater/steder her rundt hvor jeg bor, på Forus.
Vi var 6 stk hundeførere samt en OL, Ronny. Vi hadde også eksterne figuranter, gutten til Cecilie Noah og ene gutten til Helen Finley, begge 5 år, samt en mor og datter på ca 11 år, som kjente Cecilie. Veldig fint å få sjekket ut funn og ikke minst melding på barn.
Vi hadde lagt rutene opp i et område med endel folk, det var et av hovedpoenga med treningen. At hundene ser andre folk rundt omkring, men at de allikevel skal merke seg ferten og følge opp den ferten de "ikke ser".
Vi hadde også søk langs en trafikert vei, vi gikk på gangveien.

Det var veldig gøy å  søke i andre miljøer, en kjekk forandring ift skogen. Det er også selvfølgelig nyttig for de godkjente, som vil møte dette på leteaksjoner. Dette vil vi gjøre mer av framover.

Emma meldte fint på alle utlagte figuranter, og jobbet bra med å lokalisere den ferten av de hun ikke så. Brydde seg ikke om forstyrrelser. På det siste stedet vi søkte, måtte vi gå forbi en barnebursdag på Bydelshuset. Der var det både barn som hioet, ballonger og annet som skjedde....

Litt bilder fra dagen
Her har Emma funnet Cecilie og Noah:


Cecilie og Click i søk:

Click finner en bak bilene til venstre:


Emma fant Finley inni dette "hulrommet":


Helen stod ikke langt unna, greit for Finley og forstyrrelser skulle vi jo ha:


Her lå Ronny like ved gangstien:


Gry og Silja søker

Cecilie og Click søker

Her fant Emma Morten, de er der ute i gresset...

Noen filmsnutter
Emma finner den 11 årige jenta bak noen store steiner:

Emma finner Finley bak en strøsandkasse:

Cecilie og Click:

Gry og Silja:


Dagen ble avslutta med et overaskelsesbesøk av festkomiteen! De hadde organisert A fest denne lørdagen, for alle de som hadde godkjent de siste 3 årene. De oppsøkte disse der de var denne lørdagen, med hatter, fløyter og alkoholfri champagne!
Det var artig at denne gode tradisjonen nå videreføres! Så vi ble alle invitert til A fest om kvelden og det ble en flott feiring, med artige innslag, der vi A godkjente stod for mesteparten av underholdningen! Bra opplegg, håper dette fortsetter de kommende åra!





Alkoholfri selvfølgelig, vi fikk den servert på trening...

torsdag 20. oktober 2016

Full rulle i Melshei

Onsdag var lag 2 i Melsheia. En nydelig kveld, men det blir fort mørkt nå... Emma var første hund ut i dag. To figuranter gikk for å legge seg ut. Jeg gikk oppover mot starten. Emma fikk ferten av der ene figuranten gikk ut, nede ved bilene, slik at det ikke skulle bli spor ut oppi der vi startet. Nytter ikke å lure denne frøkna... Jeg gikk forbi der, men stoppet opp da jeg merket at radioen  min var tom for strøm. Jeg stod der og knota litt for å se hvorfor den ikke ville på. Det kom en hund imot oss, og hun spurte om de kunne hilse. Jeg sa ja og slapp lina litt ut. Emma tok to sniff på den hunden, styrtet så nedover grusveien mot bilene. Fant sporet til Venke og løp til skogs... Mens jeg ropte...
 Fikk ikke gitt beskjed heller, siden sambandet mitt ikke funka. Hun kom inn med melding, lille luringen. Jeg var gått til bilen for å hente batteri, og fikk satt det inn, før jeg lot Emma påvise.

Etter dette begynte økta, liksom. Og hun løp ut og fant Stig. Direkte belønning i dag, med fokus på passeringer og en økt med futt og fart! Jeg ble gående på midtlinja (er man ikke helt i form er dette veeeeldig greit) og styrte henne ut der jeg ønsket. Noen ganger var hun litt langt fra meg på passeringene (mer enn 3 m), men stort sett innafor der jeg er fornøyd.

Deretter gikk det slag i slag, funn på funn, opp bakker og inn i tett skog. Emma løp og løp. Vi hadde forstyrrelser langs midtlinja, to hunder med eiere stod bare få meter fra oss da hun kom inn fra ene siden og hun bare føyk ut på neste side. Tror ikke hun oppdaget de hundene engang. Vi stoppet etter ca 10-12 funn, da var figurantene tomme for godbiter!

Jeg tar innimellom noen økter rundering eller frittsøk med direkte belønning, først og fremst for å forebygge feilmeldinger og avstandsmeldinger. Noe jeg heldigvis har vært forskånet for med Emma.


søndag 16. oktober 2016

Flere gamle spor og litt anna

Lørdag 8 oktober var det sportrening ved Flassavann. Vi var 3 stk som møttes fredag kveld for å legge ut spora da. Det er flott at flere blir med, viktig å gi hundene erfaring i gamle spor. Og det er viktig at de får ukjente spor innimellom, som man ikke har gått selv. Det var en strålende høstdag, med sol og lite vind. Perfekt for spor!

Min herlige Emma:

Og ikke minst Isi 
Fotograf er Trude Hell

Tenk hun er 13,5 år nå, fremdeles med glimt i øyet:


Da det gamle sporet skulle gås var det blitt 16 timer gammelt. Cecilie og Click startet like nedenfor oss. Vi startet ved sløyfa, i ei myr. Det var litt vått akuratt ved starten, så Emma brukte noen minutt på å få "tak i sporet". Jeg venter mens hun jobber, hun kom seg over det våteste, så fant hun en retning og jeg fulgte på, hun fant etter kort tid en gjenstand. Derfra gikk det veldig bra. Hun fant alle gjenstandene og slutten. Det er ingen sporlogg, for figuranten hadde ikke gps med seg. men sporet var ca 750 m langt.

Her er litt video fra starten:   


Og fra siste del. Hun tok vinkelen rett før slutten veldig bra: 


Litt senere den dagen ville jeg prøve ut noe som instruktøren på sporkurset, Peder, nevnte sist helg. Det var dette ift stimuluskontroll, at hunden gjør det den blir satt til/kommandert til, selv om andre fristelser er til stede. Så Gry la ut et felt til meg, med 4 gjenstander. Og etterpå gikk hun ut et spor fra feltet (fristelse), som bare skulle være noen hundremeter, en gjenstand og slutt. viktig at gjenstanden ikke ligger for nært feltet, i tilfelle hun blir fristet til å undersøke sporet noen meter, mens hun er løs og søker felt...  Dette ble liggende noen timer før jeg tok det. Startet i den enden sporet ikke kunne være, for der var det et gjerde... Siden dette var første gang, ville jeg at hun skulle ha sjanse til å finne gjenstand før hun ev ville få interesse for sporet. 
Og hun søkte feltet godt, og fant ivertfall en gjenstand før vi kom til de sidene der sporet kunne gå fra. Jeg visste ikke, annet enn at det ikke gikk over gjerdet. Hun var litt innpå sporet noen meter men var raskt tilbake i feltet igjen. Og fant alle gjenstandene. Da tok jeg på sporselen og sporlina, og søkte først oppover langs gjerdet. Hun fikk ferten av noe oppover bakken og jeg lot hun utrede litt, så hadde hun en retning og jeg fulgte på. Gry sa at hun nok fikk litt overvær av sporet med en gang, og gikk i den retningen, og at hun så var innpå selve sporet raskt oppi bakken. Hun fant en gjenstand og slutten, alt mens noen nysgjerrige sauer stod og så på oss på andre siden av et gjerde. 

Feltet, til de to første gjenstandene ble funnet: 
 

Litt video fra starten og letingen etter sporet, jeg går på utsiden av feltsløyfene: 


Og fra slutten, det går ganske bratt nedover, så det er vanskelig å følge henne. Hun går raskt på ferske spor. Måtte slippe lina for ikke å falle.... godt jeg har trent på innkalling fra sporet: 


Det har også blitt litt småoppgaver for Emma. Onsdagen gikk hun et 21 timer gammelt spor, som jeg la selv på tirsdagen. Det krysset grusveien på Sviland og var ca 400 m langt. Bortsett fra på selve grusveien, så var hun på sporet hele tiden. Ved grusveien hadde jeg ikke gått rett over, da fyker bare hundene over veien. Jeg hadde gått oppover veien ca 20 m før jeg gikk ut. Derfor mistet hun sporet da hun kom til grusen. Jeg latet som om jeg ikke visste hvor det gikk ut og søkte litt langs kantene nedover først, ingen tegn til å ville dra ut. Så gikk jeg oppover, først på feil side. Ønsket at hun brukte litt tid av sporet. Så på rett side på vei nedover mot sporet igjen. Hun slo momentant på det og fulgte det videre. Fant raskt gjenstanden jeg la der. Deretter videre og fant slutten etter ca 150 m. 

Hadde også lagt ut noen sporoppsøk som krysset stien fra bekken/brua og inn mot storeskogen på Sviland. Hun tok rett vei på første krysning og fant raskt ballen. Men hun ville viddere der ut som sporet gikk etterpå... Hun er ikke vant med at jeg tar henne av sporet så raskt og søker videre der det ikke er spor... Så hun klynket og ville helst dra meg ut i det krattet igjen... Så den baksporet kom fra den siden og krysset stien, føyk hun ut på bakspor og gikk til der hun nettopp fant ballen... Jeg tror på dette med å la hunden gå, selv om det er bakspor, den finner jo ikke noe. Er redd for at hvis jeg holder igjen og tar henne av, så vil hun kanskje bryte sporet hvis jeg holder igjen en annen gang, da jeg lurer på om hun er på spor. Jeg ønsker å kunne kommunisere med lina når vi sporet. Når jeg holder igjen, spør jeg "Er det den veien" ? Og da vil jeg hun skal dra på, og dermed svare "Ja her er det", eller hvis det ikke er spor, da skal hun gi etter og komme tilbake, noe som også er et svar til meg. Dette snakket også Peder om på sporkurset sist helg, og jeg er veldig enig med ham, hundene må selv erfare at bakspor ikke fører fram til noe...
Tok henne med tilbake igjen, og på de neste to krysningene valgte hun rett vei! Så hun erfarte kanskje noe da hun gikk feil.

En fredag fikk Emma og jeg en oppgave på Dale. Cecilie hadde lagt ut ei bukse om onsdagen. Jeg tenkte det var greit å la den ligge noen dager, for å se om Emma fikk ferten av den etter så lang tid. Og hun fant den! Fikk ikke sett om og ev hvor langt fra hun slo på den, for hun var ute av syne for meg... Men vil jo tro at det er endel lukt selv om den har ligget ute noen døgn. Hun fant den ivertfall og kom inn med melding! 

Lørdag 15 oktober dømte jeg B sporprøver ved Bjerkreimsenderen. Emma fikk en liten oppgave denne dagen. Det var å finne Stig som lå høyt oppi fjellsia. Jeg ønsker at Emma skal jobbe seg helt inntil figurantene, selv når de ligger litt vanskelig/at de må streve litt for å komme helt fram. Derfor får hun innimellom direkte belønning i slike situasjoner, hvis hun går helt inntil. Det fikk hun i dag. Da jeg akuratt hadde begynt, kom plutselig Ola gående nedover rett ved Stig lå. Han var på vei tilbake fra et av B spora. Jeg snudde Emma slik at hun ikke skulle se ham, og vi ventet til han var nerde på grusveien. Nå visste jeg jo også at det var ferske spor i området. Ola hadde ikke sett Stig, som lå hodt pakket inn i jervenduk. Stig hadde ikke sett/hørt Ola heller... 

Vi begynte og Emma løp oppover lia. Hun sjekket ut og fulgte litt i det ene B sporet, som Stig en times tid før hadde gått (og bestått!). Så ser jeg hun slår mot høyre og løper oppover i rett retning. Det er litt langt fra meg, men det ser ut som om hun undersøker de ferske spora etter Ola. Veldig bra at hun ikke tar bittet her, endel hunder kan gjøre det på helt fersk fert. Så fortsetter hun søket etter Stig som ligger like i nærheten. Vinden er variabel her oppunder kanten, så hun må jobbe litt før hun finner ham. Veldig bra at hun jobber og jobber og ikke melder før hun er helt borte ved ham. I dag fikk hun belønning direkte da hun fant ham!

søndag 9. oktober 2016

Sporkurs med Peder Zeiner Christiansen

Første helga i oktober arrangerte Catch hundetrening Stavanger,  sporkurs.
Jeg tror fullt og fast på at man lærer så lenge man lever og at man har godt av å delta på kurs med instruktører som ikke er i egen organisasjon.

På vei til parkeringen på Alsvik:


Det regnet til tider mye, men litt oppgløtt innimellom:


Vi var 6 deltakere, 3 fra NRH. Kurset var individuelt lagt opp. Først la alle et spor for egen hund, slik at Peder fikk sett nivå, eventuelle utfordringer osv. Alle var med å gikk bak på alles spor, og det lærer man også av. Nå var ikke alt like lett å følge med på, terrenget var tett til tider.
Videre fikk vi ulike oppgaver tilpasset den enkelte hund/fører. Mye var likt, for flere deltakere, og det er morro å se på de andre hundene så mye som vi gjorde.

Det er ikke så lett å huske alt som blir nevnt, jeg prøver i innlegget å oppsummere hva jeg husker, av det som ble snakket om og hva vi gjorde:

Hvordan man starter sporinnlæringen bør også legges opp individuelt ut fra hvordan hunden er. Man
sjekker gjerne med et "spontanspor", der man ser om hunden selv velger å følge et spor den "tilfeldigvis" snubler over, hvordan er intensiteten, utholdenheten osv. Noen hunder behøver mer påvirkning, noen behøver absolutt ikke det... Viktig å se på individet.

Vi gikk gjennom mange grunnleggende ting som sporline-føringen, hvordan komme bra avgårde helt fra starten, hvordan man som fører må bruke line til å kommunisere med hunden. Grunnleggende ting som er veldig greit å bli minnet om. Og hvordan snakker man så med hunden via sporlina, lurer du kanskje på...?

Jo, feks: la oss si du tror at hunden har mistet sporet/etter en vinkel/gjenstand eller lignende. Når

hunden kanskje har funnet sporet/viser sporadferd, kan man da holde litt igjen, ikke stoppe hunden, men gi den stram line/holde litt igjen - da sier vi: Er det spor her...? Hunden svarer da ved
1. Å dra på videre = her er det!
2. Den slakker av/bryter av/snur = her er det ikke!

Dette er det greit å få avklart før man begynner å følge etter hunden. Peder minnet oss på at hunden har lett for å gå i den retningen vi går. Så hvis vi følger for raskt på, når hunden ikke har spor, vil hunden tenke at vi skal den veien, fordi vi går bak og "pusher" den framover... På den måten kan man bevege seg lengre og lengre vekk fra sporet.

Jeg har jo i tillegg min egen variant av dette, ved at jeg noen ganger kan slippe lina helt, la hunden lete og når jeg tror hun har funnet sporet, roper jeg inn, og lar henne så gå igjen... Går hun da tilbake der hun var, har jeg fått en dobbel bekreftelse på at det sannsynligvis var spor der. Og motsatt hvis hun ikke går tilbake, da var det sannsynligvis ikke spor der. Både dette og det å holde stram line/holde litt igjen, krever at hunden har god motivasjon og at den ikke er vant med at fører holder igjen/stopper den ifm bakspor... Da er den vant med at HF vet best og at når lina strammes/holdes stram, da blir man dradd av...

Dette er viktig å tenke på ift hva man gjør hvis hunden går bakspor! Det er jo mange ideer om hvordan man skal forholde seg hvis/når hunden tar baksporet. Peder mente man må la hunden gjøre sine egne erfaringer, går den bakspor, så finner den ingenting, den kommer tilbake til en vei ol.
Men viktigst legge opp treningen slik at hunden lærer å ta rett vei fra starten av sporinnlæringen, dvs sette hunden på sporet i rett retning. Litt som SWDI også mente, legge opp "velg rett vei" treningen i små steg og med størst sjanse for at hunden lykkes. Dette har jeg gjort med Emma.  Les i et tidligere  innlegg her. 

"Dagens spor skal gjøre at neste spor blir bedre"! Hvor ofte tenker vi på akuratt dette...? 

 Sviland:


Sporlineføringen er også viktig i starten av et spor., når vi setter hunden rett på sporet, har mange det altfor travelt med å følge på hunden. Det er viktig å stå igjen og la hunden finne ut hvor sporet går, FØR man følger etter. Lange nok liner er her et must!
Jeg fikk tilbakemelding om at jeg gikk litt vel langt bak i sporet, til tider, etter Peders smak. Jeg gjør nok ofte det. Det kan være en vane, og jeg trives godt med å gå langt bak, men har kanskje også sammenheng med at Emma har hatt en veldig fart i sporet, så jeg har hatt problemer med å henge med, blir liggende lengre og lengre bak liksom... Hun går jo roligere nå, men linebruken min har kanskje ikke endret seg etter endringen til Emma. Jeg skal prøve å ha det i bakhodet og se om jeg synes det er effektivt/bedre å gå nærmere noen ganger.

Vi fikk også øvelser som gikk på å først legge ut et kort spor, 5-8 m så en vinkel og slutt. Så skulle vi stå i starten, sette hunden på sporet, så stå helt stille og LUKKE ØYNENE, og prøve å "føre"/kjenne når hunden kom til vinkelen (slakk line) og når den så fant sporet videre (stram line). Når vi trodde hunden hadde funnet vinkelen og var på vei videre, kunne vi åpne øynene og følge på. Artig å prøve noe nytt, det var rart og stå med øynene igjen, men da ble vi ivertfall stående, ingen fulgte på rett etter hunden, og det var vel hovedmålet med øvelsen, i tillegg til å bli oppmerksom på lina og hvordan hunden jobber i lina. Vi gjorde det samme med et spor rett fram og en gjenstand/slutt. Da kunne vi åpne øynene når vi trodde hunden hadde funnet gjenstanden!

 Stemningsbilder søndag morgen:

 
Vi så også litt på ulike hunders gjenstandsinteresse, i sporet og utenom. Peder var helt klar på at man skal ikke legge gjenstander i sporet, før hunden vet hva man skal gjøre med dem (apportere til hundefører/passivmarkering). Dette er jeg veldig enig i og altfor mange begynner for tidlig å legge inn gjenstander i selve sporet.
Man kan teste om hunden er klar for å få gjenstander i sporet ved å ta en liten gjenstand og kaste ut i høyt gress, la hunden lete og se hva den gjør når den finner den. Kommer den raskt inn til hundefører med den, uten at man må lokke og lure den inn/passivmarkerer? Da er den klar for gjenstander i sporet.


Litt bilder fra søndagen: 
Peder og Viggo:

Nina og Jenny:
video


Lise og Fila:

Påvirkning: Mor forsvinner i terrenget. Dette var en hund som var forsiktig og som behøvde påvirkning:

Så er mor tilbake og sporet gåes:

Eloise og Phoenix får gode råd:




Venke og Dina:




Øynene lukket, veldig bra....

Karin og Ramp (jaktspringer):





Eloise og Phoenix:



Pause:


Vi gikk også paralellspor, først på enkleste måten, start ved siden av hverandre, avstand etter hvor langt hundene er kommet. Deretter felles et stykke så vinkles ut til hver sin side. Dette prøvde jeg og Venke, med bare 5 m mellom spoa i starten. Deretter prøvde vi den vanskelige varianten, der spora krysset hverandre. Det gikk fint begge deler!

Et annet godt tips vi fikk av Peder, for bl.a. å sjekke om stimuluskontrollen sitter, er å få lagt ut et felt, tråkket og med gjenstander, og ut fra feltet går det et spor. Først skal hunden søke feltet og apportere gjenstander, for deretter å gå sporoppsøk rundt feltet og finne sporutgangen.

Et bra kurs, med hovedfokus på delmomenter, noe jeg liker svært godt! Det er via alle små delmomenter i en øvelse, at hunden blir virkelig god i øvelsen!